Gjesteinnlegg fra Yngve Jarslett

Yngve Jarslett er fagansvarlig for områdene militære kampkjøretøyer, spesielle flytyper og spesielle krigsskip. Han er en erfaren bidragsyter til SNL og en av dem som har vært uunværelig i prosessen med å holde liv i leksikonet.

Kvalitetssikring, nettløsninger, brukervennlighet, uryddige hager, tradisjon, elitisme, fagansvarlige. Hvem er best av SNL og Wikipedia? Hva skal leksikonet hete? Bør det i det hele tatt eksistere? Spørsmål og karakteristikker som har preget debatten om SNL siden nettutgaven av leksikonet ble kjent, i den grad man kan bruke det uttrykket, for allmenheten.

Mitt møte med SNL

Før jeg går løs på disse har jeg lyst til å skrive litt om mitt møte med SNL. Jeg har tidligere bidratt med noen hundre artikler på norske Wikipedia, og jeg skal i allefall gi dem æren for at jeg ikke var helt grønn når jeg dukket opp på SNL, terskelen for å trykke på redigeringsknappen er betydelig lavere på Wikipedia enn på SNL og jeg fikk sjansen til å prøve meg frem og ikke minst fikk meg til å reflektere over hva en leksikonartikkel er. Men miljøet der ble for tøft for meg, jeg er blant disse underlige menneskene (skal man dømme etter meningen til de fleste som er aktive på forskjellige nettsteder) som mener at man skal oppføre seg på nettet som man ville oppført seg ansikt til ansikt med den man diskuterer med (på den annen side er det kanskje ikke meg som er underlig, kanskje de fleste mennesker i Norge holder seg unna diskusjoner på internett og føler mer eller mindre som meg?). Men skrivekløen var vekket, jeg vurderte faktisk å begynne å skrive igjen på Wikipedia under et nytt alias i håp om å gå under radaren, så gleden var stor da jeg i februar/mars 2009 oppdaget Store norske leksikon på nett.

Jeg begynte med å krasst kommentere alle feil jeg kunne finne, miljøskadd som jeg tydeligvis var. Jeg skylder Erik Tandberg, en mann som når det gjelder hovedfagområdet mitt jeg ikke når til knærne en gang, en stor unnskyldning for den lite høflige tonen i disse kommentarene. Etterhvert våget jeg meg på et par artikler og, som sagt er terskelen for å trykke på redigeringsknappen høyere og jeg var i et helt annet selskap nå, og underlig nok ble jeg invitert inn som fagansvarlig. Jeg var veldig bevisst hvor jeg nå var, og stilte betydelige høyere krav til meg selv når jeg skrev. Men, så skjedde det noe annet som var underlig. Jeg ble tatt i mot med med en vennlighet og en respekt jeg ikke har opplevd på internett før. Til og med spørsmålene mine ble tatt alvorlig og besvart, heller enn å bli tolket som fornærmelser med påfølgende beskjed om å holde kjeft som jeg tidligere var blitt vant med. Takk til Petter Henriksen, og en spesielt stor takk til Inger Lise Delphin som var min fagredaktør, mentor, og som med sin vennlighet og støtte motiverte meg til å bli bedre og fikk meg til å føle meg verdifull og inkludert.

Myter, kritikk og problemer

Kvalitetssikring er fjernet, jeg lurte på hvordan man skulle løse dette, det har tross alt dukket opp noen underlige brukerartikler. Jeg synes det er en god løsning, men synes og at artikkelforslagene bør merkes tydeligere.

Jeg forstår at det har blitt engasjert et firma som skal hjelpe SNL med en ny nettløsning og bedre brukervennlighet. Jeg skal ikke blande meg så mye inn i det, men jeg har reflektert over brukervennligheten med tanke på å skrive artikler, og lurer på hvorfor den skulle være så dårlig. Det tok meg en stund å finne ut av alle funksjonene på Wikipedia og, jeg er ikke så sikker på at SNL er vanskeligere. En annen sak er brukervennlighet i forhold til lesere og brukere av leksikonet som vil bidra. Jeg tror som tidligere skrevet terskelen for å trykke på redigeringsknappen er høyere for de fleste på SNL, men det er selvfølgelig et stort problem at en rekke fagansvarlige er inaktive eller av andre grunner ikke svarer, jeg har selv brukerforslag som har ligget inne ganske lenge uten å bli vurdert eller besvart, og jeg vil anta at mange rett og slett ikke gidder når man ikke en gang blir begunstiget med et svar. Ellers mangler det lenker i de fleste artiklene ennå og artiklene kunne kanskje hatt en diskusjonsside (kommentarfelt kan fort bli litt rotete).

Jeg synes man skal bevare kjernen i det tradisjonelle leksikonet og bygge videre på arven som Store norske leksikon besitter, man bør ha en redaksjon, og man bør stille krav til fagansvarliges kompetanse. Dette er ikke elitisme. Har jeg problemer med tennene går jeg til en utdannet tannlege, vil jeg ha korrekt og objektiv informasjon så vil jeg ha den fra noen som har blitt vurdert som kompetente nok til å ta ansvar for den. Utdannelse, enten den er formell eller ikke, betyr ikke at man ikke kan ta feil, men den innebærer ofte en mer ydmyk holdning til sin egen kunnskap og rettelser (noe jeg har sett gang på gang hos de aktive fagansvarlige på SNL) og derav at feilene er færre. Man må sikre seg at de som blir tatt inn som fagansvarlige forstår hva et leksikon er, hvordan man skal formidle essensen i det artikkelen handler om og at å skrive mye ikke er et mål i seg selv. Og ikke minst at de er mennesker som har høy kompetanse på sitt fagområde.

Det er mange bra artikler på SNL, uten å trekke frem noen spesielle imponerer det meg hvordan de fagansvarlige på enkelte kontroversielle temaer har greid å skrive objektive og deskriptive artikler, en imponerende balansekunst i noen tilfeller som ikke bare kommer av seg selv. SNL er ingen uryddig hage, det er litt ugress innimellom og noen planter trenger litt vann, men den er ikke uryddig.

Hva skal SNL bli?

Navnet først (har vi skiftet?), skal det hete Norsk nettleksikon? Hvorfor ikke bare la det hete Store norske leksikon? Har vi ikke nok problemer med å gjøre leksikonet mer kjent allerede?

Jeg tror vi skal være forsiktige med å «fornye» for mye, jeg synes vi skal respektere den tradisjonen SNL bygger på og bygge videre og utvide på denne. Flere artikler, lenking i alle artiklene, fjerne inaktive fagansvarlige og rekruttere nye, skape et mer interaktivt leksikon med diskusjonssider og muligheter for å stille spørsmål og ønske seg artikler, og hvis det fremdeles er mulig, interlenking med den svenske Nationalencyclopedien og Store danske. Og så må vi finne måter å vise flere folk at SNL finnes. Men, vi må passe på at vi ikke mister kjernen i SNL på veien, objektivitet, kompetanse, kvalitet og et tradisjonelt leksikon. Å skrive mye er ikke et mål i seg selv, et leksikon skal raskt gi leseren det essensielle om emnet vedkommende har søkt på og de viktigste fakta, ikke en avhandling.

11 svar til “Gjesteinnlegg fra Yngve Jarslett”

  1. Først og fremst:

    Hurra, dette var akkurat et slikt innlegg jeg ønsket meg. Dette innlegget forbedrer samtalen vi har gående her, rett og slett.

    Så til selve innlegget ditt:

    Jeg synes det er veldig interessant å lese om hvordan det har vært å være fagansvarlig under den gamle redaksjonen til Kunnskapsforlaget. Å drive aktiv forfatterpleie tror jeg kommer til å bli noe av det viktigste vi gjør i fremtiden, også. Å ha en god tone i leksikonet, tror jeg også er avgjørende for å rekrutere flere skribenter.

    Og jeg skal definitvt vise innlegget ditt til Petter Henriksen. Han jobber i redaksjonen vår i 20% stilling, og vil definitivt sette pris på å lese dette.

    Å lese innlegget ditt, gjør meg også oppmerksom på hvor jeg, som bloggens hovedforfatter, har vært uklar.

    Ved «lite brukervennlig» mener jeg «et system man må bruke tid på å lære seg». De aller fleste klarer å skrive en Facebook-oppdatering uten opplæring. Vi må gjøre noe med skriftstørrelse, utforming av knapper, plassering av metadatafelt osv som gjør at folk skjønner hva de skal intuitivt. At systemet er lite brukervennlig, betyr ikke at det er vanskelig å bruke for dem som allerede har lært seg det.

    Firmaet vi jobber sammen med, er eksperter på å observere hvordan folk bruker nettsider. Siden terskelen på å foreslå en endring allerede er høy, taper vi veldig mange potensielle bidragsytere om bare en av ti orker å lære seg hvordan man redigerer?

    Ellers tror jeg at metaforen «uryddig hage» ville vært tydeligere for deg om du hadde jobbet med nettsidene på administrasjonsnivå. HTML’en er et villniss, og det som egentlig er et stringent og imponerende fagtre er så fullt av feilkategoriseringer at det kan ta pusten fra deg. Tenk om du hadde opprettet artikler om alle temaer som interesserte deg inne i kategorien millitære kjøretøy, bare fordi det gjorde at du kunne publisere uhemmet? Du har ikke gjort det, siden du er en mønsterfagansvarlig, men etter å ha funnet artikler om Hamsun i næringslivsartiklene og artikler om Sharia i kunstfagene, må jeg innrømme at lukejobben ser ganske enorm ut fra redaktørperspektivet.

    Det er imidlertid en realitetsorientering for oss som jobber her at leksikonet ikke ser ut sånn for deg som aktiv bidragsyter og innlogget bruker.

    Og når det gjelder navnebytte, er du hjertens enig med oss i redaksjonen. Vi har ikke kalt bloggen «Lille norske» for ingenting: Store norske leksikon er en sterk merkevare. Vi ser gjerne at vi beholder navnet, men det er opp til styret vårt å bestemme det i siste instans. De har jo stiftet stiftelsen sin i navnet Norsk nettleksikon.

  2. Ja, du en underlig person Yngve, oppfører deg på nett som i virkelighet. 🙂 Hadde det ikke vært for deg og noen andre her på store og lille norske så hadde jeg vel ikke vært her. Jeg har funnet et sted på nettet der folk er folk, underlig.

    Så her har vi funnet noe som er udiskutabelt: leksikonet skal ikke være en krigsarena. Den vennligheten jeg har møt her, bør være kjennetegnet til leksikonet. Imøtekommenhet og mulighet for alle til å bidra med sine historier og spørsmål må være det vanlige.

    Jeg håper leksikonet blir plassen de fleste gjør sine første positive netterfaringer. Er det en skolegang preget av en spissrotgang for å unngå feil som gjør at vi gå gladelig kommentere andres feil. I alle fall jeg liker andres feil mye bedre enn mine egne.

    Jeg er glad for at Ida deler din oppfatning om at leksikonet fortsatt bør hete Store norske leksikon. Store norske, nå også på nett! Skriver du snl i søkefeltet, så er du der. Er ikke det greit da?

    1. «Jeg håper leksikonet blir plassen de fleste gjør sine første positive netterfaringer.»

      Det kommer jeg til å sitere deg på, det er en bedre «kommunikasjonsstrategi» enn vi kunne fått et konsulentfirma til å klekke ut.

      Og ja – vi heier jevnt over på Store norske her på jobben. Men det som blir viktig å kommunisere når vi relanserer, er at vi har Store medisinske og Norsk biografisk som en del av leksikonet, også. Jeg tror det er viktigere enn å tenke nytt navn.

  3. Jeg har omtrent de samme erfaringer som Yngve. Dessverre maktet ikke den forrige redaksjonen å favne alle slik at flere fagansvarlige gikk tilbake til Wikipedia og snl måtte tåle kritikk. Det ser ut til at den nye redaksjonen har tatt denne kritikken til seg og endret kurs deretter. Ennå er det for tidlig å se hvor veien fører oss videre, men utsikten er bedre nå. Tidligere var det fokus på størrelse – leksikonet er størst innen flere fagområder – men leksikonet kan også leve godt som liten. Vi vil aldri bli i stand til å dekke alt.

    1. Ja, det er kjipt at vi mistet folk. Egentlig burde vi finne en del av dem som har trukket seg, bare for å spørre hva det var som fikk dem til å gå.

      Jeg tror at en av hovedfordelene når vi skal kommunisere med verden fremover, er at vi ikke har en markedsavdeling mer. Og ikke trenger vi selge annonser heller. Det betyr at det er mye tøysete PR-mål vi kan legge til side, og heller fokusere på å lage et bra leksikon. Det er viktigere for meg at vi har gode artikler enn store fagområder. Og at det gode innholdet vårt blir lest og brukt.

  4. Det er ingen tvil om noe må gjøres når det gjelder å få flere til å skrive artikkelforslag. Kanskje er systemet lite brukervennlig, finne riktig fagområde sliter jeg innimellom med ennå, men jeg tror man må tenke på andre ting og som kan gjøres for å oppfordre folk til å prøve seg.

    Jeg tenkte faktisk, rett etter jeg sendte deg blogginnlegget, at selv om SNL ikke fremstår som så uryddig fra mitt perspektiv, så gjorde det kanskje det fra deres perspektiv. 🙂

    Du kommer ellers inn på noe der som har irritert meg, fagansvarlige som publiserer artikler om emner som tilhører andre fagområder enn deres egne. Det er et misbruk av den tillit man har fått, og bør tas opp med dem.

  5. Har du noen idéer til hva som ville gjøre det lettere å prøve seg? Du skriver jo over at det var høyere terskel her. Og det var det kanskje for Kjell Arild, også? Vi er i en situasjon der alle forslag til forbedringer mottas med takk.

    Morsomt at vi var synkrone på dette med ulik oppfattning av rot. Noe av det som kjennertegner den tekniske delen av leksikonet, er at man har tenkt mye mer på fagansvarlige enn på redaktører. Jeg tror det handler om at redaktørene har jobbet tett med dem som skrev systemet, og dermed kunne leve med litt ad-hoc-løsninger.

    Og ja, vi tar dem når vi finner dem. Og flytter artiklene, selvfølgelig. Men det er mye sånt som ikke ble planlagt for i det eksisterende systemet. Så andre ting dere irriterer dere over at folk gjør, er også veldig nyttig info for oss når vi planlegger nye løsninger.

  6. Det blir en del scrolling ved redigering: Spesielt for artikler under andres fagansvar blir det scrolling mellom innboksen og artikkelen for å kontrollere oppdateringen.
    Hjemmesiden kunne også vært litt mer brukervennlig og gjerne med eget rom for egne notater.

  7. Rekruttering og motivering er utfordringer for enhver bedrift. Norsk nettleksikon trenger nok en ny kickoff for å komme helt på beina igjen etter konkursen. Et bra produkt og gode rutiner vil tiltrekke skribenter. Det er mange som sitter på sidelinja.
    Konkurranser, omtale og mediaoppmerksomhet sporer til aktivitet. Angående PR så trodde jeg leksikonet skulle ha sponsorer og reklame.

    1. Vi planlegger ny kickoff til høsten, alle innspill om hvordan gjøre det på en bra måte er velkommen.

      Når det gjelder reklame og sponsing, er svaret på om hvorvidt vi skal ha annonser et rungende nei. Vi har så få besøk på hver enkelt artikkel at det ikke er lønnsomt med klikkbaserte, og det ser styggere ut enn det betaler seg. Generelt sett tror jeg at webannonsemarkedet er et fallende marked.

      Når det gjelder sponsing, er vi usikre. Sjefen min har ansvar for å finne noe vi kan leve av når prosjektmidlene tar slutt i 2012, men hva det består av ennå, er uklart. Jeg tror det viktigste vi kan gjøre er å lage et bra produkt folk vil se leve videre, sånn på innholdssiden.

Legg att eit svar til sveinask Avbryt svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *