Google-revolusjonen

«Jeg bare googler noe og så går jeg på nettsiden som er øverst på google. Og det er jo aldri dere.»

Når vi spør folk om de bruker Store norske leksikon, er dette det vanligste svaret vi får. Folk bruker ikke leksikonet fordi de ikke finner leksikonet. Da jeg begynte i jobben, var spørsmålet alle stilte meg: «Men hvordan skal du løse Google-problemet?» Og de spurte på en måte som gjorde det tydelig at de trodde det ville være et umulig problem å løse.

Men nå har vi faktisk løst det – i hvertfall nesten. Vi har forbedret googlerangeringen vår enormt på noen få uker. Vi havner fortsatt langt nede på søkeord som enten er mye skrevet om på blogger og forum, søkeord det er mye Google-ads på og søkeord som betyr det samme på engelsk, men bortsett fra disse untakene, kommer artiklene til Store norske leksikon som regel på første, andre eller tredje plass.

Du kan for eksempel forsøke å søke på:

  1. Katti Anker Møller
  2. Narsissisme
  3. Solidaritet
  4. Bjørnstjerne Bjørnson

Eller alle andre ord som måtte falle deg inn.

Slik fikk vi det til

En av de som jobber med nettsidene våre heter Wilhelm Joys Andersen. Det første Wilhelm gjorde da han begynte, var å sammenligne artikkelstrukturen i Store norske leksikon og artikkelstrukturen til norsk Wikipedia. Hva var forskjellen? Hvorfor lå Store norske så langt bak på Google?

Her er det han fant ut – forenkelt slik at det skal være lesbart for alle. Det første Wilhelm gjorde, var å skru av CSS’en på en av artikkelsidene våre for å kunne se hvordan leksikonet ser ut for Google. Google ser hverken hvilke farger du bruker på nettsiden din eller hvilken skrifttype du bruker. Google ser HTML’en din, og tenker at «Hm. Det som ligger øverst, er nok viktigst.»

På Wikipedia, var det som lå øverst i HTML’en til en artikkel begynnelsen på selve artikkelen. På Store norske var det dermot vanvittig mye rot. Tomme reklamebokser, menyelementer, bildetekster – you name it. Du måtte scrolle mange skjermlengder for å komme til selve artikkelen.

«Ok», sa jeg til Wilhelm. «Da er det bare å begynne å slette.»

Og Wilhelm slettet. Og slettet. Og slettet. Og slettet. Han røsket ut flere hundre linjer drit bare han og Google kunne se, elementer som var usynlige for brukerne. Alt det han ikke slettet, puttet han under selve artikkelen, slik at det ikke lå i veien.

Det andre Wilhelm påpekte da han begynte i jobben, var at vi alltid hadde «Store norske» foran alt. Det betydde at overskriftene våre på Google var «Store norske leksikon – Katti Anker Møller», mens Wikipedia hadde «Katti Anker Møller – Wikipedia.» Denne lille, semantiske forskjellen var en av grunnene til at du ikke fikk opp Store norskes artikkel om du bare søkte på Katti Anker Møller. Om du derimot søkte på «Leksikon Katti Anker Møller», kom artikkelen vår opp på toppen. Løsningen var enkel: Bytte plass på ordene og få Google til å indeksere oss på nytt.

Nå begynner vi å se resultatene av denne jobben. Vi har fortsatt en stor jobb å gjøre med å lenke mer, og å lage bra innhold folk får lyst til å lenke til, men nå har vi hvertfall ikke et teknisk hinder mellom oss og Google mer. Og å fjerne det tekniske hinderet har faktisk gitt veldig konkrete resultater.

Hurra!

8 svar til “Google-revolusjonen”

  1. Jeg har merket stor forskjell i det siste når jeg søker via google. Jeg er historiker og når jeg sjekker til tider ganske uvanlige søkeord, har jeg fått forbausende mange wiki-treff og inntil nylig nesten ingen snl-treff. Ikke lenger så. Nå er stadig snl høyt oppe. Bra jobba.

  2. Treff på søkemotorer er en forutsetning for å eksistere i dagens medieverden. Men Norge er et lite land og et godt oppslagsverk skal være brukervennlig i seg selv uavhengig av Google. Med bedre intern organisering av artiklene og bedre teknologi skal Norsk nettleksikon være førstevalget.

  3. Søker du på virvelløse dyr, eller krassere kommer SNL som nummer to etter wikipedia. Moro!

  4. Det er også en kjent sak at om du følger WAI-kravene så blir sidene dine ikke bare «synlige» for blinde og svaksynte, men også google. Så med denne oppryddingen har dere gjort snl hakket mer tilgjenglig for andre grupper også og ikke bare søkemotorer.

    Godt jobbet!

  5. Et Google-søk returnerer ikke bare selve treffet, men også de første linjene i artikkelen. Det er viktig at åpningsordene gir folk lyst til å oppsøke linken og lese mer. I SNL-artikler med bilder ser det ut til at bildeteksten til det første bildet kommer øverst hos Google. Inntrykket kan bli forvirrende. Prøv f.eks. å søke på «Norge befolkning».

    1. Hei Lars! Så stas å se deg her i kommentarfeltet!

      Det at billedteksten dukker opp som «ingress» i treffene våre på Google er noe av det vi jobber med nå. Det handler både om å få plassert bildene på en annen måte i det nye stilsettet, samt jobbe med å få de fagansvarlige til å skrive skikkelige ingresser.

Stengt for kommentarar.