Hva leksikon betyr for meg

Vi kommer til å publisere en del tekster om vårt personlige forhold til leksikon på bloggen fremover. Første ansatte ut er Ida Jackson.

Hjemme hos Hr. og Fru Leksikon

Fetterne og kusinene mine pleide å kalle foreldrene mine for Tante Eventyr og Onkel Leksikon, men strengt tatt er de Hr. og Fru. Leksikon. Det er noen eventyrbøker i barndomshjemmet mitt, men det er den enorme samlingen av leksikon som ser ut som om den holder taket opp.

Foreldrene mine har ikke skjønt dette med modernisering: De er dypt rystet over at alle biblioteksfilialene i Østfold har kastet leksikon over en lav sko de siste årene. De har gjort det til et personlig prosjekt å redde hver eneste gamle, skinninnbundede oppslagsverk fra de siste hundre årene. Da jeg vokste opp slo vi ikke opp i «leksikon»: Vi slo opp i leksikonene. Du vet ikke hva Bulgaria er før du har lest om det i fem leksikon og to oppslagsverk, to atlas og et historisk atlas. Denne tendensen til å ville slå opp i alt, gjør at foreldrene mine er blant de få som fremdeles bruker leksikonene sine: De slår opp på nett, og de slår opp på ark. Datamaskinen bidrar bare med litt flere leksikon til hjemmet. More is more.

Postmoderne

Jeg har ikke vokst opp med leksikon som en kilde til «fakta», jeg har vokst opp med leksikon som en serie med kikkehull til samme tema. Vi har oppslagsverk fra 50-tallet som viser likheten mellom «australneger» og «bavian» i kapittelet om menneskeraser. Vi har oppslagsverk fra 20-tallet der Adolf Hitler er «tysk politiker» og vi har oppslagsverk som forteller at Norges viktigste inntekstkilde er lofottorsken.

Sammenligning mellom mennesker og aper
Bilde av lågstående menneskeraser og aper.

Men om jeg ikke lærte å tenke at noe var «sant» fordi det stod i leksikon, lærte jeg å tenke på leksikon som en kilde til noe vidunderlig. Her kunne du lese om ting du ikke visste at eksisterte. Leksikon var synonymt med verdensutvidelse. Favoritten i bokhylla? Salomonsens Salmonsens konversasjonsleksikon, selvfølgelig.

Om du slo opp på «knappenål», fikk du ikke bare en definisjon på sy-redskapet: Du fikk knappenålens historie og en oppskrift på hvordan smi din egen knappenål om du skulle være så uheldig å befinne deg i knappenålsfrie omgivelser.

Arv og miljø

Jeg besøkte foreldrene mine i påsken for å tafse litt på noen av de gamle barndomsfavorittene. I tillegg til Familieboka, Aschehougs konversasjonsleksikon og Salomonsen Salmonsen, stod selvsagt førsteutgaven av Store norske leksikon der, også. Samt en mengde oppslagsverk som har gått i glemmeboka for lengst. Snart var spisebordet fullt av tunge bøker i stivt lær.

Det var en liten oppvekker. Jeg har ingen leksikon i hylla hjemme hos meg selv. Jeg har Internett, og det holder i massevis. Men det er ikke så rart at jeg har brukt så mye tid på Wikipedia som jeg har – eller har endt opp med å jobbe med gamle Store norske.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som hadde en leksikonoppvekst. Selv om de færreste av oss har de enorme papirmonumentene i hylla mer, pleide de å være viktig i enhver nerdeoppvekst. Hva er ditt favorittleksikon?

Hvis du blir inspirert til å skrive ditt eget blogginnlegg om leksikon, blir vi glade om du lenker oss så vi får vite om det og kan lenke til deg.

16 svar til “Hva leksikon betyr for meg”

    1. Jeg trodde jeg hadde latt den gå i en opprydning, men sannelig, fremdeles i hylla: ett bind av Jorden og dens Beboere, En geografisk familiebog af Friedrich von Hellwald (autorisert oversatt til norsk), Kristiania 1879.

      Her finnes de flotteste illustrasjoner (graveringer?) som gjengir datidens verden med datidens øyne. Og datidens verden var annerledes. Her er New York:
      http://dl.dropbox.com/u/2703881/Ny-York.jpg
      Og skal man reise med toget:
      http://dl.dropbox.com/u/2703881/Jernbanecoupe.jpg

      Særlig morsomme er beskrivelsene av folketyper. Om du klarer den gotiske skriften, kan du her lære om forkjellen på «tyskeren» og «amerikaneren», den siste illustrert med et bilde av en «Sprade i Ny-York»
      http://dl.dropbox.com/u/2703881/sprade.jpg

      1. Jada, Ida, bare bruk. Profilen til han med flossen er for forskjellig fra min til at noen tror det er meg som er ute og går.

        (BTW, Jeg fant ikke en åpning for «reply» til ditt svar til mitt innlegg, så jeg sender et reply til mitt eget innlegg.)

    1. Famileboken, var den egentlig et leksikon? Jeg har den (litt usikker om det var arv eller Fretex), og kan nå og da gå tilbake til sånne vesentligheter som tidene på 15 km i Holmenkollen da n var tenåring.

      Og, som voksen og utdanna i faget, lese om IQ-testing. Til det siste knytter det seg en anekdote som ikke har med leksikon å gjøre, men kunnskapshungrige unger som ikke kunne få nok av informasjon utover det banale.

      n hadde altså lest om testing av IQ, med eksempler på oppgaver. Nå hadde det seg sånn at n i et år eller to hadde en ordentlig lærer, ikke bare utdanna som lærer, men også en kunnskapsrik og interessant en. (Blant de 21 som var innom i løpet av en 7-årig landsfolkeskole.)

      Han deltok i en etterutdanning som innebar at vi ble «utsatt» for en tidlig, ennå ikke ferdig standardisert utgave av Sandvens modenhetsprøve.

      La oss si at oppstanden i foreldregrupperingene var … sånn at ikke navngitte lærer måtte stille opp og forklare hva som hadde skjedd.

      Alle de andre, som ikke hadde lest Familieboken fra første side i bind en til siste side i siste bind, forsto ikke hva som foregikk den gangen.

      Også at en av dem svarte slik på en oppgave at de ble endra. Saken er den, at det var et bilde av en krakk med tre bein, med spørsmål om hva som var feil. Denne yngre bror av en av n’s venner svarte at det var ingen feil; en trebeint krakk = en fjøskrakk.

      Sånt er selvfølgelig, for den som har et bedriftsøkonomisk forhold til kunnskap, helt uvesentlig.

      For oss leksikofile – hva kan være viktigere enn å vite at en trebeint krakk er en fjøskrakk?

      Det måtte i tilfelle å være å vite hvorfor fjøskrakken hadde bare tre bein. 😉

    1. Takk, og velkommen til jobb-bloggen! Det er ganske imponerende at jeg greide å skrive det feil når jeg hadde et bilde av tittelen i innlegget.

  1. Jeg vokste også opp med leksikon, kilde til kunnskap og underholdning, og ikke så helt sjeldent litt maktbruk når en i familien hardnakket mente den har rett (kremt, vi er «velsignet» med stahetsgen hele gjengen). En par leksikon måtte det nok til, men så kunne far momlende innrømme at han kanskje ikke hadde rett, denne gangen…

    Nå bruker jeg ikke papirleksikon lenger, tror jeg. Hva er forresten forskjellen mellom et leksikon og en faktabok? Kan en oppslagsbok om et bestemt tema kalle seg et leksikon?

    1. Haha, ja. Leksikon som fasit når man krangler om noe er ganske velkjent.

      I følge Kjell-Olav på kontoret er leksikon og oppslagsverk synonymt (slik at du kan ha et bunadsleksikon og et medisinsk leksikon), mens en encylopedi skal inneholde «alt i hele verden».

  2. Jeg har også vokst opp mellom leksikon og kronisk vitebegjærlige foreldre. Favorittleksikon fra barndommen: Norsk Allkunnebok. Jeg var lykkelig da jeg kom over et sett på loppemarked, selv om det mangler et bind.

  3. Åh, som jeg savner Store Norskes 15-bindsutgave. Da jeg var 10, og kunne lese sånn passe, pleide jeg å slå meg ned på stuegölvet med et tilfeldig valgt bind og bla opp papirmursteinen. Den sida som kom opp begynt jeg bare og lese, og så bladde jeg fram og tilbake og gikk til andre bind om det var referenser noe sted.

    Liker idéen om å kunne sammenstille ulike kilder og trykke artikler fra ulike tidsepoker etterhverandre, slik at man kan se utviklinga (i hvordan vi/leksikonene ser på ting). Å lese om Hitler i ulike leksikon fra 1920-2011, gjerne fra leksikon med ulik ideologi i bunnen. Mobiltelefon i et leksikon fra 1989 og 2011 hadde også värt morsomt sammenstilling 🙂

    Veldig bra skrevet Ida, morsomt å lese. Mer sånt på bloggen! 😀

    1. Så kult å se deg på bloggen, Jon! Velkommen skal du være!

      Og ja, leksikonlesning er genialt. Vi pleide å ha leksikon på do en periode, men problemet er jo at du aldri bare leser én artikkel…

      Ja, vi jobber med å kunne lage en leksikon-way-back-mascine av typen du skriver om. Det var opprinnelig Kjell-Olav sin idé, og jeg tror det spiller ganske mye opp til hvordan de av oss som likte å ha _mange_ leksikon bruker leksikon. Kanskje vi kunne hatt en mobil-app også? Å lese om et tema i Arbeidernes leksikon vs et konservativt leksikon fra samme tid er jo kjempespennende i seg selv, og å hoppe noen tiår frem i tid blir enda bedre.

Stengt for kommentarar.