Hvem bruker Store norske leksikon?

Noe av det første vi gjorde da vi begynte i jobben, var å skaffe oss tilgang til Google Analytics-kontoen til SNL. Hvem var det som besøkte det som nå heter Norsk nettleksikon? Vi fant ut mye interessant vi tenkte å dele med dere.

Så mange besøker:

  1. Vi har ikke kjempemange treff. Vi har ca. 120.000 sidevisninger om dagen.
  2. Vi har ikke veldig få unike brukere. Det er ca. 30.000 unike brukere innom i uka.
  3. Storparten av brukerne våre kommer til oss fra Google, ca. 75%.
  4. De kommer til oss ved å søke på Store norske leksikon eller varianter av det søkeordet.

Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevareproblem, med andre ord.

Det er svært få som kommer til http://snl.no ved å skrive inn adressen direkte i nettleseren, eller via bokmerke. Vi lurer på om dette har noe med å gjøre at veldig mange av brukerne våre kommer fra startsider, Kvasir og google.com. Vi har en mistanke om at det betyr at brukerne våre ikke er de mest tekniske folka. Bortsett fra startsidene, får vi mest trafikk fra norskspråklig wikipedia. De refererer oftere til oss en noen av de norske nettavisene.

Hvor går de besøkende?

Den mest leste siden på leksikonet er forsiden, tett etterfulgt av innloggingssiden og siden om oss. Deretter varierer de mest leste artiklene etter hva som er i «vinden» om dagen. F.eks var Tjernobyl-artikkelen ganske populær for et par uker siden. Samtidig skal det ikke mye til for at en artikkel blir «populær». Når vi har redigert en side, kommer den raskt opp på listen over «mest besøkte», og de er bare på grunn av sidevisningene fra oss og laptopene våre. Mange, mange av enkeltsidene i SNL har aldri fått besøk.

Leksikonet har en «bounce-rate» på 60%. Det betyr at storparten av de som er innom forsvinner med en gang. De som ikke forsvinner, leser som regel ikke mer enn én artikkel. Det kan vi se ved at artikkelen folk kommer inn på også er artikkelen de går ut på. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å sende folk «innover» i leksikonet.

Det positive er at de som søker på «store norske» i google, blir på siden og besøker mer enn en enkeltside. De som lette etter oss med vilje, finner det de vil ha, mens de som fant en enkeltartikkel når de søkte på et tema, forsvinner like fort som de kom.

Så godt som alle besøkende er fra Norge, og over halvparten bruker Internet Explorer.

Jevnt over forteller statistikken oss mye vi visste fra før: Det er få som lenker til oss, vi har for få lenker internt og det er mange av leksikonartiklene som aldri finnes av noen.

Det vi ikke visste fra før, var at det som av mange oppleves som et upopulært merkenavn, Store norske leksikon, er vår sikreste kilde til besøk. Noe å gruble på.

7 svar til “Hvem bruker Store norske leksikon?”

  1. No fekk de meg til å føle meg flink, med tanke på at eg nett har bokmerka dykk, at eg nyttar firefox, at eg las meir enn ein artikkel, og at eg søkte på norsk nettleksikon for å finne dykk. Way to go imot normen ^^. Forøvrig ville eg berre seie at eg har trua på leksikonet no 😀

    Og slik ps. så er det _lol_ at de linkar til wikipediaartiklar, sjølv om det jo ikkje skulle vere noko gale med det.

    1. Hey, det gjør deg til superbruker! Velkommen hit til bloggen!

      Så bra vi har noen sånne som deg. Og takk for støtten, vi håper at vi kommer til å fremstå som et litt mer troverdig prosjekt for flere i tiden fremover, også.

      Vi har faktisk fått spørsmål om vi gjør noe «feil» og har glemt oss bort når vi lenker til Wikipedia på bloggen. Jeg tror imidlertid vi har litt å gjøre opp for når det gjelder hyggelig oppførsel mot Wikipedia – dessuten har de stoff som det er verdt å henvise til når vi skal forklare et begrep vi ikke har en artikkel om 😀

  2. Tok en aldri så liten sjekk i Wikipedia-databasen, og jeg fant følgende:

    * Totalt 7951 lenker fra Wikipedia til snl.no
    * 7599 i artikler
    * 106 på diskusjonssiden til artikler
    * 176 fra Wikipedia-navnerommet (metaområde/diskusjonsområde for Wikipediaprosjektet som helhet).
    * De resterende er spredd på diverse andre områder.

  3. Overrasket over å finne ord delings feil her, men tydeligvis kan altså selv den beste unngå ikke å mislykkes med rettskrivingen. Merkevareproblem. Eller kanskje varemerkeproblem.

  4. God aften, Kjell Arild!
    Norsk nettleksikon er namnet på prosjektet. Vi er enn så lenge ingen eigen organisasjon, men har eit prosjektstyre. Oppgåva i prosjektperioden er
    a) å syne fram at redigerte leksika har livets rett også på nett, og
    b) å finne ut korleis det best bør vere organisert og forankra.
    Vi forvaltar tre ulike leksikon med kvar sine namn: Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon.

    Eg er i tvil om svaret på oppgåva er å slå dei tre i hop til eitt einaste leksikon. Og så har eg stor tru på at vi, med desse tre fantastiske leksikona som grunnlag, kan skape den tekniske og organisatoriske plattformen som skal til for å bevise at leksikon på nett trengst som gode og oppdaterte kjelder.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *