Om å snu kuer

Vi får mange henvendelser fra folk som har funnet feil i leksikonartikler, både på mail, på telefon og i kommentarfeltene under artiklene. Og det er ingen overraskelse: Vi har 220 000 artikler bare i det som pleide å være Store norske leksikon, i tillegg til alle artiklene fra Store medisinske og Norsk biografisk.

Vi har rett og slett ikke oversikt over alt innholdet vårt, og alle feil som folk gjør oss oppmerksomme på, er utrolig nyttige. Å følge med på sure, krasse tilbakemeldinger er den beste måten å bli kjent med innholdet vårt på.

Selv om de som skal ta det store innholdsmessige spataket ikke er på jobb før 1. juli, forsøker vi å fikse alt som kommer opp.

Idag har det handlet mest om melkefeber hos kyr. Vet du noe om melkefeber? Antageligvis ikke. Det gjorde hvertfall ikke vi. Og om vi hadde snublet over artiklene om melkefeber og ketose (veterinærvitenskap) ville vi ikke sett at noe var i veien med dem. Heldigvis kommer det lesere innom og påpeker at vi er på tur. Melkefeber og ketose er ikke det samme.

Noen googlesøk viste at både Helsetjenesten for storfe, Bondevennen og Norsk Landbruks spørrespalte var enig med kommentatoren: Ketose og melkefeber er to av de vanligste sykdommene hos melkekyr, men de kommer av svært forskjellige ting.

Mens vi satt og leste oss opp på melkefeber, viste det seg at melkefeber-artikkelen vår også var misvisende. Mens alle ku-sidene handlet om å forebygge med sol, D-vitamin og mineraltilskudd, skrev vi bare om en måte å behandle melkefeberen på som tydeligvis var gått ut av veterinærmedisinen. Derimot skrev alle om hvor viktig det var å få snudd kua så hun ikke skadet musklene sine mens hun lå og var dårlig og at det ville være en god ide å gi henne en større bås. Et kjapt youtube-søk gjorde at vi fant videoer som viste hvordan man faktisk snur en ku som ikke vil reise seg (og som det er slemt å jage opp på en brutal måte, i følge Bondevennen.)

Dermed fikset vi melkefeberartikkelen, og la ut lenker til landbrukssidene og ku-snu-filmen.

Resultatet? En litt bedre artikkel, takket være at noen var sur og vrang. Fortsett med det!

36 svar til “Om å snu kuer”

  1. Det mest interessante spørsmålet er hvem er vi. Vi er nok redaksjonen den gamle eller nye – uansett en formidabel jobb for få. Går det å gjøre enklere å rette opp artikler?

    1. Vel, foreløbig er vi ikke så veldig mange som er interesserte i å diskutere, men jeg er åpen for å ha et forum etterhvert. Er det forumfunksjonaliteten som mangler for å gjøre det enklere å bidra til leksikonet?

  2. Et forum vil fort bli en arena for krangling og usakligheter, og skape et dårligere miljø. Se bare på diskusjonssidene knyttet opp mot de mer kontroversielle artiklene på Wikipedia.

    Det er egentlig ganske lett å rette opp eller utdype artikler som det er, det er bare å trykke på rediger så er du i gang. Du må regne med å vente, kanskje flere dager før forslaget ditt blir vurdert, men hvorfor er det et problem? Det er selvfølgelig et problem at mange fagansvarlige er svært trege med å svare, eller ikke aktive lenger i det hele tatt, men dette er noe jeg har forstått at redaksjonen jobber med, selve systemet funger utmerket.

    1. Jeg tror at et forum blir så bra som man har gode forummoderatorer. Problemet på Wikipedia er jo ikke bare at det er vill vest – det er vill vest med en gjeng som er veldig elitistisk anlagt og har lite tålmodighet med folk som ikke kan diskusjonsstilen fra før.

      Jevnt over oppfører brukerne av leksikonet seg veldig bra, så jeg tror ikke det ville kunne sammenlignes om vi opprettet et forum.

      Ellers: Jeg tror at det er vanskeligere å redigere artikler enn vi som «har lært teken» tror. Mange av dem vi har forsøkt å lære opp, sliter med brukergrensesnittet og gjør helt elementære feil. Så noe av det viktigste vi kan gjøre i prosessen med å få nytt design, er å gjøre det enklere. Og så må vi kvitte oss med fagansvarlige som ikke gjør jobben sin.

  3. Et par dager har de fleste tid til å vente, og jeg er ikke til henger av hyppige forandringer på nettsteder så jeg ser ikke kommentar feltene som noe problem bortsett fra det er litt krøkkete for en nybegynner. Det der ut som en må lagre en kladd før en publiserer, men en venner seg til det meste etter hver.

  4. Kommentarfeltene brukes litt for ofte istedetfor å levere inn et brukerforslag, man vil bare påpeke feilen (som ofte ikke er feil heller) ser det ut som. Fakta kan ikke avgjøres ved konsensus, et eksempel er vedkommende som påpekte at det korrekte navnet på invasjonen av Normandie var «Neptune», ikke «Overlord» som artikkelen bruker. Jeg svarte at «Neptune» var navnet på marinens operasjoner, en del av «Overlord» med andre ord, og at artikkelen var korrekt, men skulle man avgjøre etter stemmene kommentarene fikk så kunne man bare droppe fakta.

    Kommentarfelten burde egentlig bare brukes når man har spørsmål til artikkelen som er av allmenn interesse, andre spørsmål og rettelser man ikke er helt sikre på burde man heller sende direkte til fagansvarlig.

    Når du sender inn et forbedringsforslag blir det lagret en kladd på din side umiddelbart, denne forsvinner så snart forslaget er vurdert. Det gir deg muligheten til å finpusse forslaget, rette opp eventuelle skrivefeil og andre småtterier, noe i hvertfall jeg finner praktisk.

    1. Jeg tror at grunnen til at folk foreslår endringer i kommentarfeltet, er fordi de ikke skjønner at de kan foreslå direkte endringer. Det er noe av det viktigste for oss å tydeliggjøre.

      Ellers så synes jeg du beskriver hvordan det å være en god fagansvarlig skal fungere i eksempelet ditt over. Noen påpeker noe de mener er feil, du vet mer enn dem og forklarer hvorfor det ikke er feil, og artikkelen blir stående uforandret. Det er derfor du er fagansvarlig osv.

      At folk kan komme med kritikk og spørsmål i kommentarfeltet, rakker ikke ned på autoriteten til en fagansvarlig, så lenge den fagansvarlige svarer på kommentarene. Når du forklarer hvorfor du skriver som du skriver i kommentarfeltet, «nuller» det kritikken når nye lesere kommer og oppdater artikkelen og kommentarfeltet for første gang.

      Jeg var ikke klar over hele kladde-funksjonen når du kommer med forbedringsforslag. Sånn går det når man bare har vært logget inn som redaktør hele veien. Det høres jo ut som en praktisk funksjon?

  5. Kampen mot skivefeil er tar aldri slutt, og et er ikke skadelig med en kladd selv om jeg føler meg hensatt til skoletiden. Jeg finner dialogen «vil du forlate siden endringene blir kanskje ikke lagret» litt ulogisk, men har vendt meg til det nå.

    Det går kanskje an å si at fakta er flertallets oppfatning. Noen kan være uenig. Diskusjonen om temaet kan være like interessant som sannheten. I eksempler om navnet på Invasjonen av Normandie resulterte innvendingen i utdyping, og det må en da være glad for.

    Jeg er nysgjerrig på å finne ut hvordan SNL blir. Vi trender da ikke to parallelle leksikon. Skal vi ønske at SNL bllr (som det har vært) steder får knallharde, kvalitets fakta og Wikipedia stedet for diskusjon og plattform ut til nettets vidunderlige verden?.

    1. Den dialogen skal bort, Kjell Arild. Det er ikke meningen at vi skal ha et system folk skal «bli vant til», det må være intuitivt.

      Jeg tror at SNL kan kombinere det å ha fakta i orden med det å være et sted for diskusjon på en bedre måte enn Wikipeda. Folk er mer vant med å navigere kommentarfelt enn de er med å navigere historikken i en wiki, f.eks.

  6. Helt enig i at vi ikke trenger to Wikipedia, men kvalitet og fakta er ikke inkompatibelt med internett og interaktivitet. Jeg håper at SNL vil fortsette å være et «gammeldags» konversasjonsleksikon med navngitte fagansvarlige. Dette utelukker ikke diskusjon om artiklene, men krever en annen form og andre krav til underbyggelse av påstander.

  7. Det er klart en vil ha kvalitet i et leksikon. Det bør være til å stole på. Det vil si opplysningene må være riktige. Det er lett å etterprøve slike fakta når det gjelder fly og biler. Gjelder oppslagsordene derimot noe annet en fysiske ting, for eksempel ikkevold, så vil en fort finne adjektiver som avspeiler forfatterens holdninger. Holdninger som ikke alle deler.

    Du håper altså på at SNL på nett skal være så lik papirutgaven som mulig, kanskje med noen få forbedringsforslag av og til?

    Hvilken verdi har navngitte fagansvarlige når de er inaktive og derved ikke kan svare på spørsmål? Jeg ser ikke at klarspråk kommer som resultat høy utdannelse. Wikipedia har et fortrinn der. Skal SNL være for akademikerne og Wikipedia for folket, så er det greit.

    Jeg har en forestilling om hvordan konversasjonsleksikonet ble brukt i de møblerte hjem. «Hadde T-Forden firesylindret motor eller tosylindret?» Vi slår opp i leksikonet! – Ok, nå vet vi det. Den hadde firesylindret motor. Beriket av fakta, kan konversasjonen om onkels T-Ford fortsette.

    I dag foregår vel konversasjon mindre over pjolterglassene og mer i bloggenes kommentarfelt, slik som her. Og denne konversasjonen mener jeg er viktig. Den trekker nye grupper til de viktige skrive og lese-ferdighetene. Derfor har jeg ikke noe i mot om det viser seg at SNL blir lik Wikipedia.

    1. Jeg tror alle som vil lage noe på nett, blir «litt som Wikipedia».

      F.eks er det å vise til kilder i en leksikonartikkel, noe helt nytt Wikipedia fant på. På papir var det ikke nødvendig med kildehenvisninger når man skrev leksikonartikler. Det holdt med en fagpersons godkjentstempel.

      Idag er det utenkelig å lage et leksikon uten videre lenking så leserne kan sjekke påstandene selv. Osv.

      Jeg er veldig enig med invendingene dine til de fagansvarlige, Kjell Arild. Når de ikke svarer og ikke er aktive selv, hjelper det ikke å være professor. Jeg tror vi må lete etter de beste faglitterære skribentene til å oppdatere leksikonet, ikke nødvendigvis de med den høyeste utdannelsen. Det er en grunn til at ikke alle som skriver på forskning.no er forskere, f.eks

      Alt dere tar opp her er ting vi diskuterer hver dag på jobb. Tusen takk for at dere bidrar til å gjøre oss lurere – og fordi dere bidrar til leksikonet som helhet. Det hadde ikke vært noe leksikon uten de aktive brukerne, uansett hvor mange artikler som ligger der pr. idag.

      1. @Ida Jackson

        Vedrørende kilder, så var jeg aktiv på norsk Wikipedia når man begynte å innføre dette. Innføringen av kilder var et forsøk på å dempe kranglingen om hva som to eller flere mente burde/ikke burde stå i artikkelen, uten at dette hadde noen umiddelbar virkning.

        Jeg er sterkt uenig i påstanden om at det er utenkelig å lage et leksikon uten videre lenking, rett og slett fordi man ikke finner nok pålitelige kilder på internett. På internett kan man finne nettsider som underbygger enhver påstand, hvor langt ute på jordet den måtte være, noen er selvfølgelig lett å skille ut, men hvordan kan en bruker uten betydelige kunnskaper om emnet skille mellom de dårlige og gode kildene på internett?

        Jeg bruker internett svært lite, og det hadde vært utenkelig for meg å kunne arbeide uten bøker som hovedsaklig bruker primærkilder. Sentralt står allikevel de kunnskaper jeg har akkumulert om emnene jeg skriver om, forståelsen av hva som er det essensielle ved dem og hvor de hører hjemme historisk og evolusjonsmessig, og erfaringene som gjør meg i stand til å vurdere kildene jeg bruker.

  8. @Kjell Arild Welde

    Om jeg håper SNL på nett skal være så likt som papirutgaven som mulig? Nei, jeg håper SNL på nett skal videreføre konseptet som papirutgaven hadde, med den muligheten til utvidelse, flere og større mangfold av artikler og hyppigere oppdateringer, muligheter som man nå har takket være internett.

    Jeg håper og at SNL på nett kan være mer interaktivt, hvor brukere kan stille spørsmål og ønske seg mer detaljert informasjon og nye artikler.

    At Wikipedia er for folket og SNL for akademikerne er en oppkonstruert myte, og den viser til så mye fordomsfullhet at jeg finner den frastøtende. Tenk litt over den påstanden så oppdager du fort hvor mange selvmotsigelser den inneholder. Er for eksempel ikke akademikere en del av folket? Jeg er ikke akademiker, men skriver for SNL. Wikipedia skal være «av folket for folket», men har en topptung administrasjon som får selv den gamle redaksjonen til Kunnskapsforlaget til å virke liten, og et byråkrati som er tilnærmet ugjennomtrengelig.

    Jeg har forøvrig aldri sagt at navngitte fagansvarlige har noen verdi når de er inaktive, tvert i mot så mener jeg de er et problem som gjøre det vanskeligere å utdype og oppdatere artikler under deres fagansvar.

    Du nevner at artikler om mindre konkrete fenomener som antall sylindre kan gjenspeile forfatterens holdninger. Absolutt verdinøytralitet er nok mer et mål å strekke seg mot enn en realitet, men her er det etter min mening du virkelig ser forskjell på en brukerbasert informasjonstjeneste og en som fagpersoner står ansvarlig for, og jeg synes at SNL og andre informasjonstjenester basert på samme prinsipper er bedre med god margin. Igjen, sammenlign artikler om kontroversielle temaer.

    For min del foregår de aller fleste konversasjoner, om ikke over pjolterglass, så i samkvem med venner og familie, og jeg har siden jeg har vært liten opplevd at et godt gammeldags papirleksikon har blitt trukket frem uten nødvendigvis å ha blitt avgjørende for den videre diskusjon, men ihvert fall ha bidratt til den.

    @Ida Jackson

    Interessant nok brukes SNL flittig som kilde på engelsk Wikipedia, tidligere ble det (papirutgaven riktignok) og brukt som kilde på norsk Wikipedia. At norsk Wikipedia ikke lenger bruker SNL som kilde har nok mye med den innbilte konkurransen mellom Wikipedia og SNL.

  9. Ja, det er fint å bli imøtegått, Yngve, da kan jeg utdype og tenke videre (sammen?) Jeg er fascinert av Wiki-konseptet og er imponert over hva Wikipedia er i dag. Men det er riktig, som du skriver, det er kanskje noe som er myter. Grunnlaget mitt for å si at språket i Wikipedia er lettere og bedre enn SNL bygger på få oppslag og få personers meninger.

    Det er mulig det blant wikipedianerne finnes folk med stort ego som skriver og krangler seg til en plass for sine meninger. Jeg vet lite om det. Jeg har vel en litt for idealistisk holdning om nettets selvregulerende mekanismer.

    Stadig flere finner glede i å skrive på nettet. Derfor mener jeg SNL må ha flere muligheter til diskusjon og kommentarer. Det å lese en tekst og kunne skrive det en tenker etter ha lest teksten, gjør at en leser mer oppmerksomt. Synes jeg. Og blir en leksikonlesende person til en skrivende person, har leksikonet både utført folkeopplysning og pedagogisk nybrottsarbeid.

  10. Internett er sosialdarwinisme satt i praksis, det er den sterkestes, eller rettere sagt den mest hardføre ovenfor personlige angrep og mest utholdende i diskusjoner, oppfatning av hva som er riktig som blir stående igjen.

    Jeg tror ikke at det finnes selvregulerende mekanismer på nettet, med unntak av nettsteder som blir drevet som en tradisjonell publikasjon, som for eksempel SNL under Kunnskapsforlaget og forhåpentligvis under den nye redaksjonen, hvor kommer den idéen fra?

  11. Ja, som sagt jeg har lite erfaring, men frykter for at du har rett med hensyn til personangrep og utholdenhet. Jeg har lest nok viss-vass i avisenes diskusjonsfelt til at jeg ser at selvregulerende mekanismer ikke alltid går av seg selv. Ideen om selvregulerende mekanismer kommer fra meg. Jeg tror at jeg har tenkt det selv, men det kan hende jeg har leste det en plass.

    Det som er faktum er at SNL vil ha en redaksjon som forhåpentligvis vil gjøre plass for både professorer og sandkasse-lekere om ikke sølekakekastere.

    Jeg likte det du fortalte om at du bruker mye sånne bøker med mange papirsider i 🙂 Jeg kom over et par populærvitenskapelige bøker jeg skal kose meg med i sommer. Men jeg skal bruke nettet samtidig.

    En ting til: jeg er god til å holde ut. Vi får se hvem som får det siste ordet i denne tråden..

  12. Jeg har nå hørt idéen om selvregulerende mekanismer på nettet før, poenget er vel at jeg aldri har sett det i praksis. Noen diskusjonsforum fungerer, men det er gjerne fordi de har moderatorer som regulerer dem, de er med andre ord ikke selvregulerende og det ikke eksempelet mitt med SNL heller.

    Ellers er det ikke så vanskelig å være utholdende når en diskuterer med saklige mennesker, men du skal gjerne få siste ordet allikevel. 🙂

  13. Til å være en diskusjon om SNL sin framtid så vil jeg si vi to antagelig kommer til å bli veldig enig – ingen innblanding av moderatorer eller redaksjon her, nei.

    Jeg skriver SNL fordi det er kortere. Jeg sier Store Norske. Hva gjør det om en forveksler en gruve med et leksikon. En plass finner en kull en annen plass gull. 🙂

    Det har hendt at jeg har skrevet noe noen ikke liker, men er ikke overensstemmelser en erfaring verd å ta med seg? Jeg føler ikke at jeg er «kringsatt av fiender» når jeg er på nett, men det kan hende jeg stort sett befinner på kvalitetssikrede sider.

  14. Hei, folkens! Sorry at jeg svarer så sent, har vært bortreist og internettløs i helga. Jeg lurer på: Kunne dere ha lyst til å skrive et blogginnlegg hver? Et hvor dere lufter ønsker, bekymringer og utfordringer med leksikonet, slik dere ser det? Dere har veldig mange bra innspill, og jeg tror det kan være fint å få løfte dem litt frem. Alt om kilder, kvalitetssikring, fagansvar ol dere skriver om her ville vært strålende å ha med.

    Kjell-Arild: Jeg vet du har en WordPress-bruker. Skal jeg invitere deg som gjesteskribent?
    Yngve: Har du en WordPress-bruker? Hvis ikke – vil du lage en? Eller vil du sende meg en mail med tekst?

    1. Jeg vet ikke en gang hva WordPress er og er generelt litt skeptisk til alle disse … hva de nå er. Jeg er på Facebook, men skjønner egentlig ikke hvorfor, for jeg kan ikke se noen funksjon ved den som ikke kan fylles med e-post eller telefon.

      Skrive et blogginnlegg? Det vil bli mer en samling av tanker jeg har om forskjellige detaljer enn noe genial og helhetlig visjon, men hvis du sender meg e-postadressen din så kan jeg sende deg et utkast, så kan du jo se om det er noe å publisere.

    2. Supert, Yngve! Blogginnlegg er ganske lavterskel, egentlig. Forskjellen er at når du diskuterer med meg i kommentarfeltet, er du i en samtale med meg. Når du skriver et blogginnlegg, plinger du på glasset og tar ordet i forsamlingen. Det trenger ikke være et helhetlig utkast eller en stor visjon, men det kan være de tankene du har, også kan vi spille videre på dem. Mail meg på jackson@nettleksikon.no, så slenger jeg det ut 😀

  15. Jeg blir ikke for-virra av profilskifte. Ida og Virrvarr vet jeg hvem er. Redaksjonen er jeg litt mer usikker på.

    Ja, Ida jeg har en WordPressblogg så det er vel lett å la meg bli en av «multiuser-ene», så bare inviter meg. Det føles som jeg har mottatt et brev hvor det står at du er en av få som kommet inn på eliteskolen. Så jeg skulle juble gå ut og kjenne gleden over å blitt akseptert.

    Men så sniker en ny følelse seg inn og fortrenger stoltheten: prestasjonsangst.

    Vi snakkes.

    1. Så bra du ikke blir forvirra! Jeg synes også «redaksjonen» er en forvirrende aktør å forholde seg til. Derfor har jeg tatt sjølkritikk og sluttet å kommentere på bloggen som «lillenorske» og gjør det som meg selv istedet. Vi prøver å gjøre noe med «redaksjonen» som forfatter i leksikonet, også. I første omgang har vi slengt på en forklarende tekst om hvem vi er om du trykker på lenka, men det er langt fra nok.

      Uansett: Hurra! Da inviterer jeg deg. Og elite-schmelite – dere kan jo vel så mye om hvordan det er å bruke leksikonet som meg. Så skriv løs! Er du registrert i WordPress med samme epost du bruker til å kommentere her?

  16. Takk, jeg plinget på glasset og har sagt det jeg ville si i denne omgang. Men jeg har sagt det bare til deg. Du får trykke på publiserknappen. Før du gjør det kan du se igjennom og rette feil. Du får også lov til å stokke om på ord hvis du vil.

  17. «Vi beklager, det har oppstått en feil.
    Feilmeldingen er sendt til utviklerne, som vil se på den så snart som mulig.»

    Hvor mange forbedre sine artikler og rette opp feil når slike feilmeldinger dukker opp?

  18. “Vi beklager, det har oppstått en feil.
    Feilmeldingen er sendt til utviklerne, som vil se på den så snart som mulig.”

    Hvor mange vil forbedre sine artikler og rette opp feil når slike feilmeldinger dukker opp?

    (Det er ikke lettere å rette opp feil i kommentar feltet heller 🙂 )

  19. Jeg har nå hørt idéen om selvregulerende mekanismer på nettet før, poenget er vel at jeg aldri har sett det i praksis. Noen diskusjonsforum fungerer, men det er gjerne fordi de har moderatorer som regulerer dem, de er med andre ord ikke selvregulerende og det ikke eksempelet mitt med SNL heller.

    Ellers er det ikke så vanskelig å være utholdende når en diskuterer med saklige mennesker, men du skal gjerne få siste ordet allikevel.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *