De mest synlige forandringene på snl.no siden den nye redaksjonen overtok, har så langt gått på tekniske og formelle ting. Vi skårer høyere på Google, vi har fjernet «kvalitetssikret»-merket, vi flytter metainformasjon rundt på sidene. Og snart kommer den mest iøyenfallende forandringen av alle – i form av splitter ny nettsidedesign. Men parallelt, og mindre synlig, foregår en like viktig jobb: vi jobber med leksikonets innhold og struktur.

Leksikonets 220 000 artikler utgjør samlet sett snl.no sitt innhold. Det er en enorm base med tekst (og en del bilder, litt lyd, pluss én video), med mengder av fantastisk informasjon og flotte fakta. Basen er akkumulert over flere år og er et resultat av at noen av Norges flinkeste fagfolk har delt av sin kunnskap om et helt spekter av emner, fra Adelsvesen til Åsnes i Hedmark.

Men ingen kunnskap er statisk og det finnes store variasjoner i kvaliteten på innholdet, hos oss som i alle andre databaser. Leksikonet er dermed avhengig av dyktige folk som kan rette opp i feil, skrive nye artikler og følge opp brukeres spørsmål og kommentarer. Dette er den desidert mest tid- og ressurskrevende delen av leksikonjobben. Å produsere og revidere innhold i en så stor artikkelbase er også en mer langsom prosess enn for eksempel teknisk utvikling, og forbedringer kommer ikke så brått eller merkes så klart som når noe skjer på designsiden. Det er også derfor det ikke har vært stort å lese om denne siden av jobben på bloggen så langt. Resultatene og erfaringene kommer rett slett ikke til oss like fort her som på andre områder!

Fordi vi er en liten redaksjon er vi ikke i nærheten av å ha tid eller bred nok faglig kompetanse til å gjøre skrivejobben selv, og sjefen har, som en konsekvens, gitt oss skriveforbud. Store Norske Leksikon lener seg derfor på en modell hvor fagansvarlige med ulike former for ekspertkompetanse  har redaksjonelt ansvar for en avgrenset artikkelbase. De fagansvarlige må ha en oversikt over hva som skjer på ett eller flere spesifikke kunnskapsfelt, og sørge for at dette er dekket på en god måte. Mangler informasjon er det de fagansvarlige som må sørge for at den kommer på plass, og de må til enhver tid ha så god oversikt over et felt at de kan rette opp informasjon når den som ligger i basen er utdatert.

Størstedelen av jobben til oss i redaksjonen går dermed ut på å finne flinke folk som kan ta på seg denne oppgaven for hvert enkelt fagområde, og vi må motivere og støtte dem i jobben å forvalte dette ansvaret på en så god måte som mulig. Det vi har oppdaget så langt er at de ulike sidene av denne jobben tar mange former, og innebærer mange ulike oppgaver, avhengig av våre fagansvarliges bakgrunn og utgangspunkt.

Noen fagansvarlige, gjerne de som har vært i systemet og kjenner det fra før, er selvdrevne og skriver gode nettleksikonartikler uten at de behøver å tenke mye over det. For andre er leksikonsjangeren ny, og de trenger dermed tilbakemelding på hva slags informasjon som skal med i en tekst, hva som er riktig tone, og så videre. For noen garvede leksikonskribenter er det kanskje tilbakemelding rundt hva som er en god nettleksikonartikkel som behøves først, da det er mye som skiller artikler på internett og de som de har vært vant til å skrive på papir. Hva skal lenkes til hvor, hvilke andre ressurser kan man henvise til, og hvor lang kan en tekst være?

De fleste av spørsmålene vi får fra fagansvarlige har vi ikke ferdig utformede svar på, og mye av veien blir dermed til mens vi trasker av gårde. Når vi skal avgjøre fra hvor og hvordan man henter data for innbyggertall og landareal (og hvorvidt dette skal inkludere vannmasse eller ikke) må vi diskutere dette over tid med de fagansvarlige, hente inn kunnskap og få råd fra andre som jobber med tilsvarende problemstillinger. Hvilke transkripsjonsnormer vi følger fra kinesisk og arabisk, hva som skal være kriteriet for at vi skal prioritere omtale av en komponist, eller hvor tett vi skal være på aktuelle hendelser, er spørsmål vi må avgjøre dels når de dukker opp, og dels uavhengig og prinsipielt.

Så: fra hvilket hull i jorda dukker disse flotte fagansvarlige opp? Det er nesten like mange måter fagansvarlige kommer til SNL på som det er fagansvarlige. Noen var i systemet fra før, og jobbet iherdig med innhold og utvikling selv i tiden da leksikonets skjebne var høyst uavklart. Disse har fortsatt å jobbe like flittig i ettertid, og har vært en enormt viktig ressurs for oss på dager hvor veien fram mot visjonen om et åpent, gjennomsiktig, oppdatert, redigert leksikon har føltes lang.

Andre har ligget i skjul i systemet, og våknet til live når de har skjønt at det finnes en aktiv redaksjon og andre engasjerte mennesker i og rundt leksikonet. Dette kan enten være fagansvarlige som i sin tid har sagt ja til å være med, og siden ikke blitt fulgt opp, eller det kan være folk som skrev to brukerartikler i 2009, for ikke å høre noe igjen før to år etterpå. Noen har også dukket opp som vanlige brukere i nyere tid, og når det har vist seg at deres kompetanse er etterspurt har de gått inn i oppgaven som fagansvarlig med liv og lyst. Enkelte fagansvarlige har meldt seg til tjeneste etter å ha lest om oss i media, eller skjønt at vi trenger hjelp med et gitt område.

Redaksjonen har også rekruttert via nettverk, eller vi har gjort målrettede søk fordi vi vet at en person eller institusjon er den beste i Norge til å formidle kunnskap på et gitt område.

Alle sider ved innholdsjobbingen på leksikonet har sine egne utfordringer, og vi lærer noe nytt om hvordan dette kan gjøres bedre hver eneste dag. En stor hindring for å gjøre dette arbeidet godt har så langt vært at en del av fagene ikke har vært strukturert i oversiktlige og håndterlige kategorier. Vi har dermed brukt mye tid på å få på plass et bedre kategorisystemet en del steder i leksikonet. Men utfordringene og gledene ved dette arbeidet er verdt sin egen bloggpost, så kategorisering kommer dere til å høre mer om senere.