Lagt ut av Kjell Olav Hovde, redaktør i SNL

Vår umulige hage

Vi har arvet en gammel villa med en overgrodd hage. En smijernsport og uflidde hekker omkranser eiendommen. Frukttrærnes skudd har blitt lange stranter som vikler seg i hverandre. Gresset gjemmer gjenglemte, rustne arbeidsredskaper. Så her skal vi bo..

Trappetrinnene som fører ned til bakhagen er skjøvet ut av posisjon og knapt synlige under gress og planter. Klematisen vokser inn over balkongen og noen gule buskvekster, med et imponerende latinsk navn, har lagt nye områder under seg.  Men bak det hele er en nøye planlagt orden med stier bedd, rekker og soner, og mangfoldet er mildt sagt overveldende. Doronicum og løytnantshjerte, pioner og rosebusker, en karpedam med flere virvelløse dyr enn fiskearter, for ikke å glemme en mer eller mindre organisert arme trost og stær.

Til alles overraskelse har noen lekekamerater fra nabolaget bygget hytte i trærne. De dukker opp hver dag med malerpensel, snekkerbelte og niste. Vi serverer kaffe og dekker til lunsj i vinterhagen.

Utenfra ser det ut som en stor villa, men forlater du vinterhagen og følger korridorene innover fra sør mot nord bør du pakke for langtur. Du kan gå i dagevis før du når den andre siden, og i rommene til høyre og venstre har folk slått seg ned. Han i tårnværelset er spesielt hyggelig. Under trappen bor et gruvekkende monster.

De første forbedringene blir fort synlige. Det grøvste tar du med ljå, så kjører du en runde med gressklipperen. En klam arbeidsdress fra det falleferdige skjulet duger som uniform. Noen bord i huset er råtne og må skiftes ut. Og overhalt med hvitmaling skinner det raskt. Taket tekkes på nytt. Inne renoverer fagfolk kjøkken og bad. Nye møbler skal passe inn blant gamle lysekroner og lenestoler. Klart vi skal ha trampoline.

Epletrærne må beskjæres, man skal kunne kaste hatten sin gjennom dem, men det må vi vente med til senvinteren før sevja stiger. Inntil videre får vi se hva de bærer – Rød Torstein, Åkerø, Cox Pomona? Plommetrærne kan vi ta allerede på senhøsten. Og i kjelleren står nedstøvede flasker eplemost og noe annet årgangsbrygg på tønne som det kanskje er tryggest å la stå til pynt, eller kanskje ikke.

Lagt ut av Ida Jackson,

Norsk nettleksikon + Netlife Research = sant

Du har kanskje gjettet det allerede – men snl.no skal ikke fortsette å være slik den er idag. Den gamle nettsiden er ikke bare kjedelig: Den er ubrukelig. Det er vanskelig å lese teksten, vanskelig å logge inn, vanskelig å finne noe når du søker og vanskelig å finne oss via google. For å nevne noe. Alt dette kan vi løse med å endre nettsidene våre.

Derfor har vi jobbet med å finne folk som kan hjelpe oss å lage en brukelig design til leksikonet, og valget falt på Netlife Research. Nærmere bestemt kommer det til å bli Ida Aalen, Eirik Havfner Rønjum og Thord Veseth Foss. Ida er interaksjonsdesigner, Eirik er brukervennlighetsspesialist og Thord er grafisk designer. Til sammen skal de hjelpe oss med alt fra planlegging til pynt. (For ikke å snakke om skikkelig HTML5).

Netlife har jobbet med alt fra nettsidene til UIO til hvordan du kjøper billetter på NSB.no. En av hovedgrunnene til at vi har valgt dem, er fordi de har erfaring med store innholdssider. Og siden vi har mer innhold enn vi egentlig har oversikt over, virket det som en godt sted å begynne. Du kan sjekke ut alle prosjektene deres her.

Vi kommer til å holde dere løpende oppdatert om designarbeidet her på bloggen, og det er bare å stille oss spørsmål underveis. Hurra!

Lagt ut av Ida Jackson,

Om å snu kuer

Vi får mange henvendelser fra folk som har funnet feil i leksikonartikler, både på mail, på telefon og i kommentarfeltene under artiklene. Og det er ingen overraskelse: Vi har 220 000 artikler bare i det som pleide å være Store norske leksikon, i tillegg til alle artiklene fra Store medisinske og Norsk biografisk.

Vi har rett og slett ikke oversikt over alt innholdet vårt, og alle feil som folk gjør oss oppmerksomme på, er utrolig nyttige. Å følge med på sure, krasse tilbakemeldinger er den beste måten å bli kjent med innholdet vårt på.

Selv om de som skal ta det store innholdsmessige spataket ikke er på jobb før 1. juli, forsøker vi å fikse alt som kommer opp.

Idag har det handlet mest om melkefeber hos kyr. Vet du noe om melkefeber? Antageligvis ikke. Det gjorde hvertfall ikke vi. Og om vi hadde snublet over artiklene om melkefeber og ketose (veterinærvitenskap) ville vi ikke sett at noe var i veien med dem. Heldigvis kommer det lesere innom og påpeker at vi er på tur. Melkefeber og ketose er ikke det samme.

Noen googlesøk viste at både Helsetjenesten for storfe, Bondevennen og Norsk Landbruks spørrespalte var enig med kommentatoren: Ketose og melkefeber er to av de vanligste sykdommene hos melkekyr, men de kommer av svært forskjellige ting.

Mens vi satt og leste oss opp på melkefeber, viste det seg at melkefeber-artikkelen vår også var misvisende. Mens alle ku-sidene handlet om å forebygge med sol, D-vitamin og mineraltilskudd, skrev vi bare om en måte å behandle melkefeberen på som tydeligvis var gått ut av veterinærmedisinen. Derimot skrev alle om hvor viktig det var å få snudd kua så hun ikke skadet musklene sine mens hun lå og var dårlig og at det ville være en god ide å gi henne en større bås. Et kjapt youtube-søk gjorde at vi fant videoer som viste hvordan man faktisk snur en ku som ikke vil reise seg (og som det er slemt å jage opp på en brutal måte, i følge Bondevennen.)

Dermed fikset vi melkefeberartikkelen, og la ut lenker til landbrukssidene og ku-snu-filmen.

Resultatet? En litt bedre artikkel, takket være at noen var sur og vrang. Fortsett med det!

Lagt ut av Ida Jackson,

Vil du bruke bilder fra oss?

Redaksjonssekretær Kjell-Olav får to spørsmål om og om igjen:

«Hva slags bilder kan jeg bruke i leksikonet?»
og «Kan jeg bruke et bilde fra leksikonet?» Det siste spørsmålet har vi tenkt å svare på her.

Vi eier ikke alle bildene i leksikonet

…vi har bare lov til å bruke dem. Det betyr at du ikke må spørre oss om du kan bruke bildet. Du må spørre personen som står oppført som opphavsperson. Om det er «Kf», må du kontakte Kunnskapsforlaget. Om det er «iStockphoto», må du antageligvis kjøpe din egen lisens til å bruke bildet (det koster 1 dollar). Om det er «Per Persen», må du kontakte ham direkte.

Du kan gjenbruke bilder under fri lisens om du navngir opphavspersonen riktig, som vist her. 

Alle bilder du bruker uten å spørre, «stjeler» du for alle praktiske formål fra den som har vært så grei å la oss bruke bildet.
Så enkelt, og så vanskelig.

Lagt ut av Ida Jackson,

Riktig bildebruk

Noe av det som er vanskelig med å skrive sine egne leksikonartikler, er å finne bilder som er lov å bruke, og å bruke de bildene på riktig måte.

Det skjer rett som det er at det dukker opp bilder i leksikonet som folk har «funnet på Google» eller «funnet på Internett». Men Google Image Search er ikke en godtepose der alle kan forsyne seg fritt, selv om tjenesten gjør at alle kan se bilder ute av kontekst der.

Disse bildene kan du bruke:

  • Alle bilder du har tatt selv
  • Alle bilder som du har spurt fotografen om lov til å bruke
  • Alle bilder du har betalt for retten til å bruke
  • Alle bilder der opphavsretten har gått ut på dato, også kalt «falt i det fri»
  • Alle bilder som har en fri lisens, f.eks en Creative Commons-lisens, men siden leksikonet antageligvis er en kommersiell aktør (vi driver og trippelsjekker dette akkurat nå), kan du bare bruke bilder med en lisens som tillater kommersiell bruk.

Per idag har leksikonet et dårlig system der du enten må huke av på «begrenset» eller «fri» lisens. Problemet med dette er at folk huker av «begrenset» når de i realiteten har knabbet et bilde, og de huker av på «fri» uten å oppgi hvor de har bildet fra – og da er det like ulovlig som å stjele et bilde.

Creative commons og andre frie lisenser er nemlig ikke bildebyråer: Du kan ikke sette kilde: Creative Commons like lite som du kan sette kilde: Google. Bare fordi noe har fri lisens, betyr det ikke at du kan la være å si hvem som er opphavsperson. (Det er noe mange gjør feil – både Journalisten, Morgenbladet og Klassekampen har bilder på trykk der de setter kilde: Creative commons.)

Sånn skal det se ut:

Her er et bilde av noen fisk. Det er publisert under lisensen Navngivelse. Det er den frieste av alle CC-lisenser. Så lenge du navngir opphavspersonen, kan du gjøre hva du vil med bildet, inkludert å redigere det. Men for at jeg skal gjenbruke bildet på en lovlig måte, må jeg navngi riktig. Under ser du hvordan jeg gjør det.

Fish av Malias. Tilgjengelig under CC BY-2.0.

Som du ser, må du både navngi verket, altså bildet av fisken, lenke til verket, navngi opphavspersonen (selv om det er lov å bare navngi brukernavn om ikke annet er oppgitt) og lenke til nettsiden til opphavspersonen. Samt fortelle hvilken lisens bildet er tilgjengelig under og lenke til selve lisensen.

Alle andre Creative Commons bilder som ikke er navngitt på samme måte, er like mye «stjålet» som alle andre bilder. Enkelt og greit. Grunnen? Når du sprer bildene dine fritt på Internett, skal du få betaling i lenker og omtale. Det er bare rett og rimelig.

Du kan lese en lengre tekst om å navngi riktig hos Creative Commons Norge. Jeg har også skrevet et blogginnlegg om hvordan bruke CC-bilder riktig på Virrvarr.net. Du kan også lese om alle de forskjellige lisensene hos Creative Commons Norge her, og om de samme lisenstypene på Virrvarr.net. Generelt sett kan vi ikke bruke bilder som er publisert under en Ikkekommersiell-lisens.

Bilder du har fått lov til å bruke:

Det hender fotografer er greie og lar oss få lov til å bruke bildene deres om vi spør. Da holder det ikke å slenge på en «gjengitt med tillatelse» – vi må fortsatt lenke til opphavspersonen og det opprinnelige bildet. Sånn skal det se ut:

Cliché av Wilhelm Joys Andersen . Copyright © 2009 Wilhelm Joys Andersen. Brukt med tillatelse.

Steder du kan finne bilder:

Den enkleste måten å lete etter lovlige bilder å bruke, er ved å søke etter CC-lisensierte bilder på Flickr. Der kan du også huke av for at du bare søker etter bilder det er lov å bruke i en kommersiell setting. I tillegg har Wikimedia Commons en rekke bilder du kan bruke, både bilder som har gått ut i det fri og bilder under CC-lisens. Om du har andre steder du henter CC-bilder fra, er det flott om du deler i kommentarfeltet!

PS: Vi har også oppdatert artikkelen vår om å legge inn bilder i selve SNL. Tidligere var det ikke ållreit å legge inn bilder fra Wikimedia Commons. Nå er det det.

Lagt ut av Ida Jackson,

Den store programposten?

Dette innlegget er skrevet av Ida Jackson

Jan Omdahl sendte meg en mail og gjorde meg oppmerksom på at man ikke blir så mye klokere på prosjektet Norsk nettleksikon av å lese bloggen vår. Vi har skrevet litt for mye om gamle leksikon og litt for lite om nye leksikon (c;

Så istedenfor å bare forklare prosjektet vårt på epost til Omdal, skriver jeg en lengre erklæring/manifest/beskrivelse her, så alle kan lese. Den blir en god mix av praktiske og ideologiske avklaringer.

Hva vi gjør nå

Vi begynte på jobb 1. april, og siden da har vi gjort følgende:

  1. Blitt kjent med snl.no. Det betyr at vi har blitt kjent med publiseringssystemet, de tekniske begrensningene, innholdet vårt og de aktive brukerne våre.
  2. Analysert statistikken vår.
  3. Tatt opp kontakten med aktive bidragsytere, og fått en oversikt over folk som står oppført som bidragsytere, men som ikke gjør så mye.
  4. Begynt prosessen med nytt design og ny logo til nettsiden.
  5. Begynt prosessen med å finne ut om vi skal ha et nytt publiseringssystem, og i så fall hva slags.
  6. Sagt fra om at vi skal betale dem som skriver i år.
  7. Opprettet en blogg, en Facebook-side og en Twitterkonto. Samt noen ordentlige Wikipedia-brukere så vi kan diskutere på Torget.
  8. Gjort avtaler om filming av foredrag med folk på Studentersamfundet og UIO.
  9. Fått oversikt over de ulike opphavsrettslige forholdene i leksikonet
  10. Prøvd å finne ut av hvor mange av de geniale, stormannsgale planene våre vi kan sette ut i praksis.

Oppsummert: Vi har funnet ut hva vi har og prøvd å finne ut hva vi kan gjøre med det.

Utfordringer og interessante oppdagelser

Takket være de strålende leserne på bloggen min, fikk vi inn mange innspill på hva som var leksikonets problemer/utfordringer/mest irriterende sider. En del av de mest spennende oppdagelsene kom likevel etter at vi ble kjent med systemet og fikk pepret de tidligere redaktørene i Kunnskapsforlaget med dumme spørsmål.

  1. SNL.no har få «superbrukere» i vanlig nettforstand. Mens de mest aktive folka i på resten av nettet gjerne er Iphone-avhengige, hadde Twitterkonto for tre år siden og henger med i svingene på alt Facebook finner på, er mange av SNLs viktigste bidragsytere ikke aktive andre steder enn i SNL. Brukerene våre er flinke og aktive, men har ikke nødvendigvis mye erfaring med nettdebatt andre steder. Langt flere har erfaring fra tradisjonell leksikondrift
  2. Fritt Ord med venner ser kanskje helst at SNL-artikler skal være skrevet av folk med minimum mastergrad i det de uttaler seg om. Likevel er det et faktum at de aller mest aktive artikkelskriverne våre ikke er professorer, men entusiaster, og ofte pensjonerte entusiaster. Mange av de «største» navnene i leksikonet, er dem som produserer minst.
  3. Vi trodde at grunnen til at vi ligger så lavt på Google, er at det er få som lenker til oss. Vi var ikke klar over at SNL for alle praktiske formål er anti-søkemotoroptimalisert i tillegg. FML.
  4. Verktøyene både for artikkelskriving og administering er uoversiktlige og vanskelige å bruke, og mye av funksjonaliteten i leksikonet fant vi ikke før utviklerne pekte dem ut for oss. Grunnen? Dårlig interaksjonsdesign. Som ikke er en god match med brukere som i utgangspunktet er mindre techsavy enn gjennomsnittet.
  5. Den gode siden av det svake interaksjonsdesignet er at det ligger et utall skjulte skatter gjemt i systemet. Det blir gøy å vise dem fram!
  6. «Kvalitetssikret»-knappen var en kjepphest fra markedsavdelinga i Kunnskapsforlaget. Den gamle redaksjonen er enige med oss i at det ikke er sikkert at alt du leverer har høy kvalitet bare fordi du burde kunne noe om saken. Og vice versa.

Visjonene våre

For å ha sagt det en gang for alle: Vi er ikke Wikipedia, og vi konkurrerer ikke med Wikipedia. Wikipedia er et magisk dugnadsprosjekt for hele verden, på alle språk. Vi driver med en annen type innholdsproduksjon. Vi lenker gjerne til Wikipedia, vi lar oss inspirere av Wikipedia og vi bidrar gjerne til Wikipedia. Vi skal f.eks endre den frie lisensen vår på leksikonet slik at den blir kompatibel med Wikipedias lisens, og vi har bruker på Wikipedia så vi kan bidra ordentlig. Internett blir ikke fullt. Vi har plass til begge, minst.

Så hva er vi?

  1. Vi har en leksikonhistorie å ta vare på, der fagfolk til sammen prøver å fortelle i kortform om alt alle burde kunne få kunnskap om. Vi mener det er fornuftig at fagfolk formidler det de kan, også i et leksikalsk format. Vi forvalter den historien i form av 217 000 artikler fra Store norske leksikon, 14 000 artikler fra Store medisinske leksikon og ca 6000 fra Norsk biografisk leksikon. Vi skal finne gode måter å oppdatere, forbedre og spre dem på. Å ta vare på dem betyr også å forvalte opphavsretten til dem som har skrevet dem og som ikke vil slippe dem under fri lisens.
  2. Vi er et redigert leksikon. Vi har ansatte redaktører og navngitte brukere med fagansvar for leksikonet. Selv om dette er svært forskjellig fra wiki-modellen, er det ganske likt hvordan resten av nettet funker. Alle bloggere er ansvarlige redaktører, og de aller fleste utspill er signert av en navngitt skribent, enten det er under pseudonym eller fullt navn.
  3. Vi skal ikke handle om «alt». Wikipedia har plass til innholdsreferater fra hver eneste episode av The Simpson. Vi skal prioritere renere fagstoff, og drive mer aktiv forskningsformidling. Visjonen vår er å bli en bro mellom akademia og nettoffentligheten. Per idag har vi mange fantastiske fagartikler som lever et skjult liv, men vi har også artikler som er for korte og tynne. Vi vil være et sted der masterstudenter og stipendiater prøver seg på fagformidling mot offentligheten. Vi skal ha filmede forelesninger, populærforedrag osv, og vi skal prøve å vise fram skatter fra Nasjonalbiblioteket. Vi skal også være et godt filter til å finne kunnskap andre steder. Det betyr at vi vel så mye vil vise til bra innhold, som utelukkende å produsere det selv.
  4. Vi skal være enkle å bidra til. Det er både for å ta vare på de brukerne vi har idag, men også for å enklere kunne beholde folk som trodde de bare skulle fikse noe én gang. Vi skal ha en bidrags- og debattkultur der du ikke trenger høy teknisk kompetanse for å delta. Å diskutere på Wikipediatorget krever sin nerd, og å redigere en artikkel skikkelig krever at du kan skrive wiki-formatering.
  5. Vi skal forsøke å rekruttere skribenter som tilhører andre kategorier enn «menn med veldig spesifikke interesser.» Er det noe vi i dag har til felles med Wikipedia, så er det få kvinnelige bidragsytere. Vi har tenkt å løse det med aktiv rekruttering, og kanskje kan det hjelpe på livsfaseklemma kvinner stort sett befinner seg i at vi kan betale for det de gjør hos oss.
  6. Vi skal tenke utenfor boksen. Hva er et leksikon idag? Må det bare handle om å ha en god nettside? Hva om du kunne lese av fysiske statuer og fornminner med telefonen og få opp en artikkel om det du ser? Kan et leksikon ha e-bøker til nedlastning? Osv
  7. Vi skal faktisk prøve å leve opp til gamle SNLs slagord om «kvalitet», og det har vi tenkt å gjøre på flere måter enn å håndplukke artikkelforfattere og fagansvarlige. Det betyr både å endre språkbruken i artiklene, gjøre dem lettere å lese, og kreve at ting dokumenteres av eksterne lenker og henvisninger. Det betyr også å gjøre det enklere å foreslå endringer og enklere å kommentere artiklene om du ikke er i humør til å fikse ting selv. Det betyr også å rydde vekk alt som er for dårlig, for drøyt eller for dumt i dagens artikkelbase.
  8. Vi skal være åpnere og kommunisere mer med resten av nettet. Det betyr å svare på henvendelser i sosiale medier, delta selv, lenke til andre nettsider enn oss selv og være generelt tilgjengelige for spørsmål og krangling. Det skal også bli lettere å kommunisere med oss via de nye nettsidene.
  9. Være åpne om prosessen på vei mot å bli det vi ønsker å bli. Vi sitter ikke med noe ferdig produkt, og er i den spennende situasjonen at vi utvikler og endrer noe som allerede er i bruk.

Helt konkret

Det som kommer til å skje fremover, er at vi får på plass nytt design, ny teknisk funksjonalitet, de første filmene og fikser de største feilene. Vi kommer til å fjerne kvalitetssikringsknappen, og vi kommer til å åpne kommentarfeltet for ikke-innloggede brukere. Den store, innholdsmessige jobben begynner for alvor når redaktørene våre starter i jobben sin 1. juli. Og vi kommer til å fortsette å dokumentere hva vi gjør og hvorfor vi gjør det.

Noen som ble klokere? Noen som har noen spørsmål?

Lagt ut av Ida Jackson,

Lesernes leksikon 1

Bloggen er ikke gammel, men vi har allerede fått noen fantastiske lesere!

Per Ariansen har delt noen veldig fine, gamle leksikonfaksimiler med oss i kommentarfeltet vi har fått lov til å publisere her på bloggen.

De er fra Jorden og dens Beboere, En geografisk familiebog af Friedrich von Hellwald (autorisert oversatt til norsk), Kristiania 1879.

Det første bildet viser det oversetteren har kalt «Ny York», et New York før det ble ferdig utbygget, et New York med lave hus.

Per har også lagt ved et bilde av en amerikansk jernbanekupé, komplett med piano forte.

Og sist, men ikke minst: Bilde av en «sprade i Ny York», fra tiden før «sprade» kunne brukes utenom i «spradebasse.»

Tusen takk, Per! Og fortsett å dele bra ting i kommentarfeltet, folkens! Det gjør bloggen mye bedre enn vi greier på egenhånd!

Lagt ut av Ida Jackson,

Dagens SNL-skatter

Det er over 200.000 artikler i Norsk nettleksikon. Og helt ærlig – det er ikke lett å ha oversikt over alt sammen. Det tekniske systemet bak har en del begrensninger, og ofte mens vi jobber med leksikonet dukker det opp artikler om temaer vi 1. aldri har hørt om, 2. må le høyt av og 3. vi ikke finner andre steder på Google. Disse skattene har vi tenkt å dele fortløpende med deg som leser denne bloggen.

Dagens artikler

  1. Brockenspøkelse: Også kjent som Brochenspekter. Er du like klok? Det er en optisk illusjon som oppstår i tåke, som får skyggen din til å se enorm ut. Med spisst hode og rød kant. Du kan se bilde her.
  2. Lyden av storspove.Takket være et pussig, teknisk valg på leksikonets hjemmesider, får du ikke lagt ut både lydfil og leksikonartikkel på samme nettside. Derfor har vi en artikkel om storspove, og en som bare har lyden av storspove. I følge SNL er lydklippet © Sten Wahlström. Jeg er imidlertid litt usikker på om fuglekvitter har verkshøyde.
  3. Ekboms syndrom -2. Det er alltid spennende å krysslese SNL og Wikipedia. Eller, i dette tilfellet, Store medisinske leksikon og Wikipedia. I følge SML, er definerte nevrologen Ekbom to syndromer. Det ene er idag kjent som RLS – restless leg syndrom i følge Wikipedia. Det andre er derimot også kjent som dermatozoenwahn (sic) i følge SML, og får folk til å tro at de har insekter under huden.

Nei, Norsk nettleksikon skal ikke forsøke å utkonkurrere Wikipedia, men når det gjelder Brochenspøkelse, lyden av storspove og Ekboms andre syndrom så hevder vi oss som bare rakkern. Og så kan du jo gjette hvor mange besøkende disse artiklene har hatt. Når googlet du storspove sist? Nettopp. Kom igjen og gi pippen sine første besøkende 😀

Lagt ut av Ida Jackson,

Leksikonet mitt og den kulturelle kapitalen

Nummer to ut blant leksikontekstene er Anne Marit Godal:

Vi hadde leksikon i stova. Eg kan ikkje hugse kor mange av venane mine på Romsås som hadde det, men hugsar at dei aller fleste ikkje hadde meir enn eit par hyllemetre med bøker. Trass i at den økonomiske politikken og utdanningspolitikken gjer det mogleg for alle å reise mellom klassene, syner det seg at den kulturelle kapitalen du har vaksi opp med i forbausande stor grad styrer kven du «blir». Derfor sluttar eg at det er ein relativt låg andel av klassekameratane som i dag har lesi Bourdieu. Når sant skal seiast har eg ikkje lesi stort , eg heller. Men eg har han i bokhylla mi. Og då eg oppdaga omgrepet  ”kulturell kapital” sette det ord på noko som skilde meg frå dei andre på tunet: Familien min var – den gongen – ikkje rikare enn dei andre, men: vi diskuterte, drøfta og åt bøker til kvelds. Arbeidaranes leksikon var i bruk. Det har påverka meg.

Så når Kjell-Olav Hovde (kollegen min) og Helge Jordheim (som leiar dette fine forskingsprosjektet om leksikon) synst det er litt artig med artiklen om «flagg» i Arbeidaranes leksikon, må eg tenkje meg om for å forstå kva som er rart. I leksikonet står det nemleg at flagg  er «et stykke tøy som heises opp i stang eller på annen måte bringes til å vaie i vinden».  – Ja? tenkjer eg. – Det er då heilt leksikalt og logisk? Flagg er av og til på stang, men mest står dei i verandakasser eller dei er i handa i toget. Dei skal bli løfta med tøyet oppover («aldri subbe flagget i bakken – fy!»). Det er raudt 1. mai og raudt, kvitt og blått 17. mai. Og den sterkaste flaggreferansen eg har, er frå ein av godnattsongane mine:

«Når jeg ser et rødt flag smælde
på en blank og vårfrisk dag,
kan jeg høre det sælsomt fortælle
om min verden, mit folk og min sag.
Og jeg rejser mig trodsigt i vrimlen,
mens det bogler af kraft i mit mod,
thi det flag, der er smældende på himlen,
er jo rødt som mit brusende blod»

Kan du ikkje den songen? Sjekk her: Partileiar Rasmussen syng – i Euro-nederlagets time.

(Avsporing: Merk dei 53 prosenta nei. Sjølv delte eg under denne folkerøystinga ut nei-flygeblad i blokkene i Århus. Ah, så fint med nei til Euro + Rødt flag smelde at eg får gåsehud. Der har du meg.)

Jepp – eg er hardt påverka av barndomens leksikon. Vel er mesteparten av samanhengen spuriøs. Valet av nett dette leksikonet er jo ein effekt av verdiane i slekta. Men, som ryggen på Arbeidernes leksikon levande illustrerer, har eg ein innebygd trong til å vere med på ein stille revolusjon, ei sosialistisk samfunnsendring der alle får lik tilgang til kulturell kapital. Slik ein har kjempa for eit politisk og økonomisk demokrati, vil eg jobbe for eit kulturelt demokrati.

Kanskje vil det fantastiske Internettet fikse dette av seg sjølv – no kan jo alle i teorien snart finne all kulturell kapital. Men eit privat studium av folka omkring meg, tyder på at så ikkje skjer. Dei kulturelle klasseskilja lev vidare – også i det du finn fram til på nett. (Hallo sosiologar: Finst det meir reliabel forsking på dette?) Eg vil i alle fall at Store norske leksikon skal vere med på å sortere kunnskap og påverke samfunnslivet på nettet slik at flest mogleg finn fram til den kunnskapen som gir makt.

Lagt ut av Ida Jackson,

Hva leksikon betyr for meg

Vi kommer til å publisere en del tekster om vårt personlige forhold til leksikon på bloggen fremover. Første ansatte ut er Ida Jackson.

Hjemme hos Hr. og Fru Leksikon

Fetterne og kusinene mine pleide å kalle foreldrene mine for Tante Eventyr og Onkel Leksikon, men strengt tatt er de Hr. og Fru. Leksikon. Det er noen eventyrbøker i barndomshjemmet mitt, men det er den enorme samlingen av leksikon som ser ut som om den holder taket opp.

Foreldrene mine har ikke skjønt dette med modernisering: De er dypt rystet over at alle biblioteksfilialene i Østfold har kastet leksikon over en lav sko de siste årene. De har gjort det til et personlig prosjekt å redde hver eneste gamle, skinninnbundede oppslagsverk fra de siste hundre årene. Da jeg vokste opp slo vi ikke opp i «leksikon»: Vi slo opp i leksikonene. Du vet ikke hva Bulgaria er før du har lest om det i fem leksikon og to oppslagsverk, to atlas og et historisk atlas. Denne tendensen til å ville slå opp i alt, gjør at foreldrene mine er blant de få som fremdeles bruker leksikonene sine: De slår opp på nett, og de slår opp på ark. Datamaskinen bidrar bare med litt flere leksikon til hjemmet. More is more.

Postmoderne

Jeg har ikke vokst opp med leksikon som en kilde til «fakta», jeg har vokst opp med leksikon som en serie med kikkehull til samme tema. Vi har oppslagsverk fra 50-tallet som viser likheten mellom «australneger» og «bavian» i kapittelet om menneskeraser. Vi har oppslagsverk fra 20-tallet der Adolf Hitler er «tysk politiker» og vi har oppslagsverk som forteller at Norges viktigste inntekstkilde er lofottorsken.

Sammenligning mellom mennesker og aper
Bilde av lågstående menneskeraser og aper.

Men om jeg ikke lærte å tenke at noe var «sant» fordi det stod i leksikon, lærte jeg å tenke på leksikon som en kilde til noe vidunderlig. Her kunne du lese om ting du ikke visste at eksisterte. Leksikon var synonymt med verdensutvidelse. Favoritten i bokhylla? Salomonsens Salmonsens konversasjonsleksikon, selvfølgelig.

Om du slo opp på «knappenål», fikk du ikke bare en definisjon på sy-redskapet: Du fikk knappenålens historie og en oppskrift på hvordan smi din egen knappenål om du skulle være så uheldig å befinne deg i knappenålsfrie omgivelser.

Arv og miljø

Jeg besøkte foreldrene mine i påsken for å tafse litt på noen av de gamle barndomsfavorittene. I tillegg til Familieboka, Aschehougs konversasjonsleksikon og Salomonsen Salmonsen, stod selvsagt førsteutgaven av Store norske leksikon der, også. Samt en mengde oppslagsverk som har gått i glemmeboka for lengst. Snart var spisebordet fullt av tunge bøker i stivt lær.

Det var en liten oppvekker. Jeg har ingen leksikon i hylla hjemme hos meg selv. Jeg har Internett, og det holder i massevis. Men det er ikke så rart at jeg har brukt så mye tid på Wikipedia som jeg har – eller har endt opp med å jobbe med gamle Store norske.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som hadde en leksikonoppvekst. Selv om de færreste av oss har de enorme papirmonumentene i hylla mer, pleide de å være viktig i enhver nerdeoppvekst. Hva er ditt favorittleksikon?

Hvis du blir inspirert til å skrive ditt eget blogginnlegg om leksikon, blir vi glade om du lenker oss så vi får vite om det og kan lenke til deg.