Vi har arvet en gammel villa med en overgrodd hage. En smijernsport og uflidde hekker omkranser eiendommen. Frukttrærnes skudd har blitt lange stranter som vikler seg i hverandre. Gresset gjemmer gjenglemte, rustne arbeidsredskaper. Så her skal vi bo..
Trappetrinnene som fører ned til bakhagen er skjøvet ut av posisjon og knapt synlige under gress og planter. Klematisen vokser inn over balkongen og noen gule buskvekster, med et imponerende latinsk navn, har lagt nye områder under seg. Men bak det hele er en nøye planlagt orden med stier bedd, rekker og soner, og mangfoldet er mildt sagt overveldende. Doronicum og løytnantshjerte, pioner og rosebusker, en karpedam med flere virvelløse dyr enn fiskearter, for ikke å glemme en mer eller mindre organisert arme trost og stær.
Til alles overraskelse har noen lekekamerater fra nabolaget bygget hytte i trærne. De dukker opp hver dag med malerpensel, snekkerbelte og niste. Vi serverer kaffe og dekker til lunsj i vinterhagen.
Utenfra ser det ut som en stor villa, men forlater du vinterhagen og følger korridorene innover fra sør mot nord bør du pakke for langtur. Du kan gå i dagevis før du når den andre siden, og i rommene til høyre og venstre har folk slått seg ned. Han i tårnværelset er spesielt hyggelig. Under trappen bor et gruvekkende monster.
De første forbedringene blir fort synlige. Det grøvste tar du med ljå, så kjører du en runde med gressklipperen. En klam arbeidsdress fra det falleferdige skjulet duger som uniform. Noen bord i huset er råtne og må skiftes ut. Og overhalt med hvitmaling skinner det raskt. Taket tekkes på nytt. Inne renoverer fagfolk kjøkken og bad. Nye møbler skal passe inn blant gamle lysekroner og lenestoler. Klart vi skal ha trampoline.
Epletrærne må beskjæres, man skal kunne kaste hatten sin gjennom dem, men det må vi vente med til senvinteren før sevja stiger. Inntil videre får vi se hva de bærer – Rød Torstein, Åkerø, Cox Pomona? Plommetrærne kan vi ta allerede på senhøsten. Og i kjelleren står nedstøvede flasker eplemost og noe annet årgangsbrygg på tønne som det kanskje er tryggest å la stå til pynt, eller kanskje ikke.
Til og begynne med tenkte jeg at «Vår umulige hage» var et bilde på SNL. Med litt fantasi kan mye av det du skriver tolkes som utfordringer SNL står overfor.
Jeps. Var litt usikker på om jeg skulle legge ut denne. Det kan hjelpe å bruke bilder av og til, men det kan jo også skape en hel masse forvirring og usikkerhet. Tanken var at leksikonet er en godt planlagt kunnskapshage, anlagt i 1906, som kan trenge litt stell og oppgradering. Med godt mannskap på laget blir det en lærerik og artig dugnad skulle en tro. Starten lover godt.
Det var bra at jeg ikke var helt på villstrå. Jeg synes det er en vakkert tekst som umiddelbart lager bilder i mitt indre. Det er hyggelig at arvingene har takket ja til å ta i mot en håndsrekning fra naboene. De håper vel på et eple eller på å få være med ned i kjelleren for å finne ut om noen av de støvete flaskene inneholder noe godt.
Det er veldig hyggelig å høre.