…som forfattere og fagansvarlige, vel og merke.
Da vi overtok SNL, stusset vi over at så mange artikler hadde «Redaksjone for ditt og datt» som fagansvarlig. Hvem var «Redaksjonen for vannlære», «Redaksjonen for medisinske fag» og «Redaksjonen for sport og spill»?
Etter å ha snakket med Petter Henriksen, tidligere redaktør av Store norske, viste det seg at det var vi som var redaksjonen for alt mulig rart. Kunnskapsforlaget hadde konstruert en rekke «redaksjoner» de satte som fagansvarlige der det ikke fantes noen fagansvarlig.
I tillegg viste det seg at alle artiklene der «Redaksjonen» sto oppført som forfatter, i realiteten betydde at opphavspersonen til artikkelen var ukjent, ikke at det var Store norske leksikons redaksjon som hadde skrevet artikkelen.
Problemet med denne løsningen, var at det ga inntrykk av at vi i leksikonredaksjonen er flere og mer kompetente enn vi egentlig er. At det finnes en stor redaksjon som utelukkende jobber med realfag og skriver leksikonartikler, mens det i realiteten mangler en fagansvarlig.
Dermed har vi bestemt oss for å kalle en spade en spade. Vi har byttet ut teksten:
Redaksjonen for geografi er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).
med teksten:
Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen er ansvarlig for denne artikkelen og fagansvarlig for alle artikler i fagkategorien Tyskland (Europas geografi).
Og ja, vi gjorde det med å omdøpe kontoen «Redaksjonen for geografi» til «Vi trenger hjelp med geografi, fordi ingen». Det er en midlertidig hack, mens vi jobber med å finne en måte der leksikonet godkjenner at man publiserer artikler uten fagansvarlige.
Vi har også skiftet navn på «Redaksjonen» til «Ingen opphavsperson», fordi at det skal stå:
«Forfatter: Ingen opphavsperson»
der det tidligere stod
«Forfatter: Redaksjonen»
Og dermed var vi to skritt på veien et mer åpent og gjennomsiktig leksikon.
Samtidig bør redaksjonen etterhvert også bruke pisken slik at fagansvar forplikter til både skrive og redigere. Dette arbeidet medfører også kontakt med andre fagansvarlige og redigering av hverandres artikler. Sånn sett er Norsk nettleksikon et sosialt medium
Vi driver og finner frem både pisk og gulrot, vi!
Det ser ut som om en god del av de gamle fagansvarlige ikke helt har visst hva jobben deres var, punktum. Så det vi gjør nå er å ta kontakt med alle, spørre dem ut og dra dem i gang, samt rekrutere nye. Og de som tror de bare kan levere artikler og dra, må desverre dra selv. Vi er definitivt et sosialt medium, ja.
Noen ganger trenger vi tante Sofie.
Bastian og frua kom vel eigentleg litt lengre med å gjere røverne til sjølvstendige borgarar med krefter og evne til å bidra? Nok om det; det eg prøver seie er at gamle SNL har vori ganske strengt i tonen. Som når folk får melding om at artikkelen deira er «funnet upassende for leksikonet». Samtidig har redaksjonen vori litt for «snille» i form av å gjere jobben sjølv i staden for å aktivisere andre. Kanskje ikkje så rart med tanke på at dei ikkje visste kor skuta bar. Vel, vel: No veit vi kor vi skal seile. Og redaksjonen satsar på å vere greie, opne, tydlege og til stades i samspelet med fagansvarlege.
Joda – en spade er en spade, men det er definitivt feil når du skriver at ingen er eller har vært ansvarlig for geografiartiklene om Tyskland. Ikke vet jeg hva som har ekspedert bidragsyterne ut av systemet, men uansett – i de siste utgavene av Store norske leksikon samarbeidet 3 professorer på Universitetet i Oslo om disse artiklene, og de la ned et betydelig arbeid i dette.
Her bør nok noen grave litt i historikken og få på plass personene. Dokumentasjon på dette finnes i bøtter og spann.
Ja, men skal vi ha historikk for fagansvar også? Historikken for bidragsytere går nå tilbake til den siste papirutgaven og historikk kan hentes der.
Jeg synes retorikken er ufin, og jeg blir personlig flau fordi jeg var en av disse redaktørene i det gamle Kunnskapsforlaget som fikk den ene etter den andre eksterne til å levere artikkel etter artikkel til leksikonet – for en svært lav betaling, og å se disse artiklene stå oppført uendret – med «Ingen opphavsperson» er ubehagelig.
Jeg har etter at jeg skrev forrige kommentar blitt klar over at det er av datatekniske løsninger: Hvis man ikke vil være med i leksikonet må artikkelen enten slettes eller oppføres med «Ingen opphavsperson». Det synes jeg dere kunne opplyse om, det gir i det minste en forklaring.
Men, nå sletter jeg koblingen til leksikonet – og denne bloggen – så slipper jeg å irritere meg.
Jeg synes «Forfatter: uten opphavsperson» ser litt rart ut. Hva med «Forfatter: Store Norske Leksikon» eller «Forfatter: Norsk nettleksikon»? Hovedsaken er vel å få fram at artikkelen ikke er en enkelt persons verk, men et kollektivt arbeid.
Tak for innspel! Eg er samd i at vi må få fram det kollektive. Men det kommuniserer ikkje klart nok å setje sjølve leksikonet som forfattar. Då vi skifta ut «redaksjonen» var det jo for å unngå forventning om at redaksjonen kan alt innhaldet. No har det seg slik at vi ikkje vil få dette problemet med nytt artikkelinnhald. Kan hende «spaden» her er å melde at dette skjedde i «gamledagar». Kva med «Forfatter: fra Kunnskapsforlagets papirleksikon». Med lenke til nærare forklaring av kva det betyr (slik det også er lagt inn i dag).
OM FAGANSVAR: Då Kunnskapsforlaget laga nettsida hadde dei ein god del fagredaktørar som hadde fagleg oversikt over eigne felt og som hadde tid til å setje seg inn i spørsmål og evt. finne svar hos spesialistar. Då kunne det vere forsvarleg å setje «Redaksjonen for … » som fagansvarlege. Norsk nettleksikon har ikkje så mange redaktørar. Og vi har langt dårlegare tid. Derfor må vi i staden BERRE satse på å finne dei flinke fagfolka. Og derfor må vi endre ordbruken. Det har blitt stadig tydlegare etterkvart som innhaldsspørsmål renn inn til «redaksjonen» med same forventing om svar som på felta der vi har faktiske fagansvarlege. Det er det vi fikser ved å skrive «ingen har fagansvaret» der dette er tilfellet.
OM FORFATTARROLLA: Mange spesialistar skreiv for papirleksikonet utan av signaturen deira stod under teksten (særleg dersom artiklen var kort). Den gamle redaksjonen hadde likevel god intern oversikt over kven som hadde skrivi kva. Men: Då alt blei lagt inn på nett, blei ikkje alle desse forfattarnamna med inn på nettsida, men «redaksjonen» sto som forfattar. Av same grunn som over, er ikkje dette noko vi kan ta med oss inn i framtida. Og eg lurer på om løysinga er å skrive «fra Kunnskapsforlagets papirleksikon». Så kan vi samtidig sjå om vi kan finne gamle oversikter og leggje det inn manuelt, men det er ein STOR jobb … Er det leveleg utan at vi gjer denne jobben?
Jeg synes «Kunnskapsforlagets papirleksikon» er tungt og ikke spesielt opplysende for nye brukere. Hvorfor ikke sette bare «SNL», da vil folk forstå at det dreier seg om en tekst uten noen bestemt opphavsperson.
Ellers er jeg helt enig i at dere må bruke tida på å finne fagansvarlige, og ikke på å skrive sjøl eller svare på alle mulige spørsmål og innspill. For å unngå at folk blir sure når de spør og ikke får svar, kan dere jo lage en automatisk svarmelding der dere forklarer hvorfor dere ikke har kapasitet til å svare på henvendelser.
Dersom opphavspersonen har bedt om det, kan navnet og/eller artikkelen slettes. Dette må det ryddes opp i.
Artikkel kan bli sletta. Forfattarstatusen kan bli endra frå namnet til vedkommande til «Uten opphavsperson» / «fra Kunnskapsforlagets papirleksikon». Den saka er grei. Men: Ein brukar kan ikkje bli sletta dersom dei står som forfattarar. Omvend: Står du som forfattar må du også vere registrert som «brukar» i ein eller annan form. Heldigvis kan ein brukar skifte frå å vere aktiv til å bli det som i dag blir kalt «forfattar/inaktiv bruker». Denne modusen er det kan hende heldigare å kalle «forfatter uten aktiv profil» eller «forfatter som ikke lenger er aktiv i leksikonet». Eg meiner lesarane fortener å finne klar informasjon anten forfattaren er aktiv eller ikkje. Samde?
Så er kritikken tatt til etterretning. Vi endra frå «uten opphavsperson» til «Kunnskapsforlagets papirleksikon».
Lars: No prøver vi ein varianten som forsøksvis signaliserer a) at det er eit fellesprodukt, b) at det ikkje er skrivi av «ingen» og som 3) gir eit hint om at vi i nye SNL på nett ikkje opererer med leksikonet per se som kjelde utan forfattarnamn. Puh – mange signal som skal fangast med få ord.
Og vi kjem til å lage eit «halvautomatisk» svar når folk spør i fag vi ikkje har fagansvarlege til. Når det er sagt, så går det så langt strålande å finne nye fagansvarlege!
Så bra! Nettleksikonet er et dynamisk kunnskapsverk, og mange av artiklene har mange forfattere og fagansvarlige. Historikken vil likevel spore tilbake alle bidragsytere.
Interessen for dette prosjektet brer om seg.
Hei. Dere har en interessant prosess pågående. Et innspill fra meg: Det viktigste fortrinnet SNL har (har hatt) er at man kan stole på det. At brukerne blir inkludert er nok nødvendig, og en god ting når dette skal utvikles videre. Men: Jeg håper at det fremgår krystallklart på hvert enkelt søketreff hvordan en artikkel er utarbeidet. Jeg bruker leksikonet på jobb (juss), og må kunne stole på det.
Eksempel: «Ingen opphavsmann» betyr for meg: Dette må du finne ut på en annen måte.
Eksempel 2: «Fra papirleksikonet» betyr for meg: Dette er ordentlig vare (ikke nødvendigvis oppdatert, men du kan bruke dette som et utgangspunkt.
Eksempel 3: Fra papirleksikon, men oppdatert av brukere.
Kanskje kunne man også fått muligheten til å se hva som er endret fra brukere med å klikke på en lenke og få opp endringer i en annen farge el.l?
Oppsummert: Gjem ikke informasjonen om at dette er kvalitetsarbeid, i så fall: Hvordan skal jeg forklare mine barn hvorfor og hvordan de skal bruke SNL fremfor Wikipedia?
Fint innspel! Nett no står t.d. dette som sist oppdatert på forsida (slik du føreslår):
* Vibeke Falk av Kunnskapsforlagets papirleksikon
* El Hierro av Kunnskapsforlagets papirleksikon / Knut A Rosvold
* Alf Hageler av Knut Feilberg
Du kan allereie i dag sjå nøyaktig kva som er endra etter at det blei lagt på nett, og kven som har gjort det. Funksjonen heiter «Historikk» og ligg under artiklen. Den blir verande tydeleg i det nye designet. I nytt design får vi også betre høve til personlege profilar på alle leksikonfolk som foreslår og oppdaterer.
Kvifor kan ikkje barna få velja kjelde til kunnskap. Ein krig mellom Wikipedia og SNL treng ein ikkje. Alle må vurdera tekstane ein les. Det held ikkje å seia Wikipedia er eit kommunistisk prosjekt der alle veit like mykje – eller like lite, men hjå SNL der er folka av høg byrd. Her finn ein sanninga.
Eg trur, Svein, Ida og Anne Marit ynskjer at SNL skal vera ein levande nettstad der alle kan lesa og i tillegg koma med innspel. Eg finn terskelen lågare for å koma med innspel enn å koma med forslag til forbetring. Eg synest det bak tanken om nye forbetringar ligg eit ynskje om det perfekte. Noko ein arbeider mot, men ikkje kan nå. Når alle tekstane skin som gullet på skinninnbindiga, då er leksikonet lett å selja. Men den tida er forbi. Det er vel ikkje turvande seia det.
Men attende til innspela. Kva ynskjer redaksjonen? Mange ulike innspel frå mange ulike folk eller berre innspel med høg kvalitet? Kan nokon sletta innspel? Skal innspela vera ein diskusjon eller kun opplysning om nye fakta?
Du har jo så rett, Kjell Arild Welde, det er klart de må velge sin kilde til kunnskap selv, og lære kildekritikk på egen hånd.
La meg omformulere: Det jeg opplever, er at det er lettere faktisk å ta stilling til en kilde via SNL. Det fortrinnet håper jeg bevares og videreforedles. Innspill fra brukere er likevel bra, og ønskelig.
Fagartikler foretrekker jeg likevel at utarbeides av fagfolk (men; det er ut fra mitt bruksmønster). Innen realfag, medisin, juss etc tror jeg at nøkkelen til suksess er å knytte til seg fagfolk. Men jeg gjentar at dette er ut fra mitt bruksmønster, og ikke nødvendigvis representativt.
Tanken din om innspill fremfor et «formelt» endringsforlslag liker jeg. Kanskje kan det være en mellomting? En del kvalitetssikrede artikler, men rom for kommentarer hvor brukere kan vise evt. uenighet, evt. info om behov for oppdatering?