Vil du hjelpe oss å pusse opp leksikonet?

Jeg har jobbet med oppussingen av leksikonet i hele sommer, og med på laget har jeg hatt med meg Netlife Research og Wilhelm Joys Andersen. Vi nærmer oss lanseringsdato med stormskritt, og trenger hjelp av fagansvarlige, feiljegere og venner av leksikonet med å pusse opp innholdet vårt, mens datafolkene gjør sin side av jobben.

Vi må forbedre søket

Statistikken viser at 1 av 2 som søker på noe i leksikonet, kommer ikke frem til artikkelen de lette etter – selv om vi har artikkelen de lette etter. Det er flere grunner til at søket fungerer dårlig, som at vi har flere leksikon i samme søk, og at søket ikke skjønner at folk som søker etter «sol» leter etter den samme artikkelen som de som søker etter «solen». En av de viktigste grunnene er imidlertid at leksikonet er altfor grundig. Vi har for presist språk og for mange fremmedord folk ikke søker etter.

Vi må forenkle overskriftene

Du søker etter «Bjørnstjerne Bjørnson», men det hjelper deg ikke noe når oppføringen vår er på «Bjørnstjerne Martinius Bjørnson». Selv om det er spennende å lære Bjørnsons ukjente mellomnavn, gjør det artikkelen vanskeligere å finne. Heldigvis finnes det en enkel fiks: Å flytte «Martinius» fra overskriften og inn i selve brødtektsen på artikkelen. Du lærer fortsatt det artige mellomnavnet hans, men skoleelevene finner den Bjørnstjernen de er bedt om å søke i leksikonet etter.

Du er fagansvarlig i leksikonet, kan hjelpe oss med dette. Fjern alle mellomnavn fra overskriftene. I tillegg kan det være at «Unge Høyre» er et mer etablert navn for Høyres ungdomsorganiasjon enn «Unge Høyres Landsforbund», som Knut A Rosvold påpekte i en kommentar i leksikonet. Ergo: Erstatt alle overskrifter innenfor fagområdet ditt med noe du faktisk ville sagt eller søkt på, og legg inn det lange, komplette navnet i brødteksten i artikkelen. Om noen skulle komme til å søke på «Vladimir Iljitsj Uljanov», vil de fortsatt finne mannen de leter etter, men vi er nødt til å prioritere de brukerne som bare søker etter «Lenin.»

Fjern alle unødvendige presiseringer

Vi har et felt under tittelfeltet i leksikonet der du kan fylle inn noe som upresist nok kalles «presisiering». Presiseringsfeltet er ment som en løsning på problemet «Artikler med samme navn». Du vil skrive en artikkel om byen Paris, men det finnes allerede en artikkel om Paris fra historien om Trojanerkrigen. Dermed kan du skrive «by» eller «i Frankrike» i presiseringsfeltet, for å skille Paris, personen og Paris, byen. Problemet er at mange har brukt presiseringsfeltet upresist. De har brukt det til å beskrive hva artikkelen handler om, slik at artikkelen om antipsykotisk medisin har presiseringen «medisin», selv omd et bare finnes en artikkel om antipsykotiske stoffer i leksikonet. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig spør deg selv: «Finnes det to av denne artikkelen, eller kan jeg bare slette denne presiseringen?» All forklaring kan gjøres i brødteksten. Det gir oss enklere og penere overskrifter.

Har denne artikkelen riktig fagansvar?

En av de fineste tingene med leksikonet, er det presise og oversiktlige kategorisystemet. Alle artikler har en kategori, og alle kategorier har en del overkategorier. Det betyr at du kan bla deg fra «brunskogsnegl» via «virvelløse dyr» til «zoologi», og derfra til «naturfag». Intill vi overtok, har fagtreet bare vært synlig for to grupper: Oss redaktører, og deg som legger inn en artikkel og bestemmer hvilken kategori den hører til i. Fra og med lansering av nytt design, vil det imidlertid være mulig å navigere leksikonet via kategoritreet. Du kan begynne å prøve ut hvordan det fungerer ved å gå inn her, selv om løsningen ikke er ferdig ennå. Problemet med å navigere via kategoritreet, er om en artikkel er feilkategorisert. Derfor trenger vi at du som fagansvarlig ser hardt på artiklene du har ansvar for og spør deg selv om noen av dem burde tilhørt noen andre.

Vi har funnet en artikkel om «kampestein» i kategorien «Humanistiske fag og litteratur» og en artikkel om Bislett på «Steder i verden utenom Norge». Det er garantert mange flere, så her trenger vi at du leker detektiv. Gå gjennom strukturen på fagområdet ditt via den midlertidige visningen av fagtreet og spør deg selv hvordan det ser ut for en person som ser dette for første gang. Er det ryddig? Finner du frem selv?

En kategori pr artikkel

Det er mulig å legge til ubegrenset med kategorier på en artikkel, men en artikkel kan bare ha én fagansvarlig og vises i én kategori. Den artikkelkategorien du legger til først, blir hovedkategorien. Vi kommer til å fjerne muligheten for å legge en artikkel i flere kategorier fordi det ikke tjener noen funksjon, utover å forvirre oss når vi ser hvor mange artikler som ligger i en kategori. Om det står at det er 20 artikler i «Matematikk generelt», mens det bare vises fem artikler, blir det rotete. Det er vanskelig å skjønne at de 15 andre artiklene egentlig er artikler på andre fagfelt med dobbeltkategori. Ergo: Fjern alle ekstrakategoriene på artiklene dine. Ryddigere for oss, ryddigere for deg. Og så fjerner vi muligheten til å legge til mer enn en kategori i oppussingen.

Høres dette greit ut? Har dere invendinger? Kommer dere på andre ting folk bør fikse? Slå dere løs i kommentarfeltet, og hvis du har lyst til å fikse tekster, men ikke har fagansvar: Mail jackson@nettleksikon.no om feiljegerstatus.

6 svar til “Vil du hjelpe oss å pusse opp leksikonet?”

  1. Synes dette ser bra ut, men lurer litt på tankegangen bak kategori-oppsettet. Det kan være greit å være seg bevisst hvordan artikler kategoriseres, men slik dere ser ut til å tenke om kategorier tror jeg blir feil. Enten vil det bli et sant villniss av veldig spesifikke kategorier, med kategoritrær av mammut-størrelse, eller så kan det ende med kategorier med så mange artikler at en mister oversikten. Jeg tror at en mellomting kanskje kan fungere bedre? Kan du/dere ikke komme med noen mer spesifikke eksempler?

    Undervurder heller ikke kategorienes rolle som navigasjonsverktøy som er egnet til å utvide horisonter (-: Jeg vet om mennesker som bruker wikipedias kategorier til å manøvrere mellom artikler, de klikker rundt for å finne spennende ting. Bare en kategori vil da begrense også dette.

    1. Hei, Siri!

      Jeg tror at jeg bør skrive et eget innlegg om det kategorisystemet. Det som er tingen, er at det har blitt brukt til å avgrense fagansvar. Det betyr at én underkategori har vært et fagansvar. Dermed kan ting se ekstra ulogisk ut, siden kategoriene har oppstått på bakgrunn av hva en enkeltperson har påtatt seg å skrive om.

      Ellers er jeg enig i at det ser uoversiktlig ut nå. Vi driver og rydder og språkvasker kategorisystemet, og tenker at vi skal dele opp et par av de største i mindre og mer håndterbare biter.

      Poenget med å vise det frem er delvis for at folk skal kunne «gå seg bort» og utvide horisonten, som du sier – men det er også en måte å vise folk hvor vi er faglig svake. Det er et slags åpenhetsprosjekt. Har vi fire artikler i «Mengdelære», så har vi fire artikler i mengdelære – helt til noen skriver flere og fagområdet blir bedre oppdatert.

      Grunnen til at vi bare har én kategori, er fordi en artikkel bare kan ha en fagansvarlig. Det betyr at faggruppene våre ikke fungerer som vanlige merkelapper eller emneord, men som en markør som knytter sammen en artikkel til et fagområde, til en fagansvarlig og til en redaktør. Noe av tanken er dermed at du skal kunne se hvem det er som holder dette fagområdet i god eller dårlig stand, også.

  2. Det skal bli spennende å lese et dedikert innlegg om dette (:

    For meg virker dette som en slags misforstått bruk av kategorisystemet, om jeg skal være ærlig. Det viktigste er ikke artikkelen, dens innhold og relasjoner til andre artikler, men hvem som er ansvarlig – det lukter vedlikeholdskategori for meg (:

    …Hadde det ikke da vært bedre å adoptere wikipedias system med skjulte kategorier når de skal tjene til å knytte artikler opp mot fagansvarlige? Eventuelt gi selve kategorien et navn ala «Fagkrets Norgeshistorie» eller «Ansvarlig – Ida Jackson»? Da blir det et tydelig skille mellom det jeg vil kalle en vedlikeholdskategori, og emnekategoriene, kanskje spesielt og siden du sier at

    «Dermed kan ting se ekstra ulogisk ut, siden kategoriene har oppstått på bakgrunn av hva en enkeltperson har påtatt seg å skrive om. »

    Og jeg vil tro at med emnekategorier, vil også svakheter vises like tydelig, samt at bruken av kategoriene kan være litt mer forutsigbar for de av oss som har «vokst opp» på et bibliotek (;

    1. Ja, det er vedlikeholdskategorier – til en viss grad. Ta Svein Askheim som også svarte deg. Han er fagansvarlig for både hanggliding og Sogn og fjordane. Det gjør imidlertid ikke at vi putter «hanggliding» og «Sogn og fjordane» i samme kategori. Svein er fagansvarlig for to kategorier.

      Alle idéene dine over til et forbedret kategorisystem er gode. Men nå er det sånn at det er dette kategorisystemet vi har, og vi har valget mellom å bare ha det synlig for redaktørene og å vise det frem sånn som det er pr. idag. Vi velger å gjøre det siste, fordi vi tror det er lettere å forholde seg til at du befinner deg i kategorien «virvelløse dyr», som ligger under «zoologi», enn at du bare har funnet en artikkel uten noen kategori.

      Dessuten er jeg litt uenig i at det overhodet ikke er emnekategorier som fagtreet består av. Vi har «bønnerop» under «islam» som ligger under religion». Det er ikke mulig å putte «islam» i en kategori til, som gir en emnebegrensning, men det er ikke som om ting utelukkende er fordelt utfra vedlikehold.

      Da kunne vi hatt en kategori som het «Ida», der alt fra botanikk til husdyrhold lå hultert i bulter. Og det har vi jo ikke. Vi har en slags hybrid mellom emne og vedlikehold.

      Og vi har ikke ressurser til å endre kategorisystem med det første. Ergo – vise frem det vi har, få innspill på bedre måter å vise det frem og forbedre det etter hvert.

      Det er ikke som om vi viser frem den perfekte løsningen her (c:

  3. Ambisjonen vår har hele tiden vært at alle kategorier skal ha aktive fagansvarlige som tar ansvar innenfor sine fag. Foreløpig er ikke alle fagområder dekket og mange fagområder står nesten tomme. Vi får håpe veien lenger fram vil bli bredere og at det bygges flere veier frem til målet.

  4. Om overskrifter og presiseringer: Biografier benevnes som regel med fullt navn. Kallenavn nevnes oftest i en bisetning dersom personen ikke er godt kjent. Søkeproblemet løses ved å starte alle artikler med en ingress der hovedinnholdet refereres. Første avsnitt deretter starter med det navnet som er mest brukt. Søk f. eks. på Bjørnstjerne Bjørnson vil da gå greit.

Legg att eit svar til Siri Avbryt svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *