Politisk dagbok, kapittel 3

For leksikonfolk er det historisk sus over kulturbudsjettet som blei handsama av Stortinget i går. Suset er ikkje enkelt å høyre, men om du spolar deg 11.44 sekund inn i filmen på denne sida, kan du sjå at Stortinget vedtar budsjettet. (At sak 3 denne dagen faktisk var kulturbudsjettet, kan du finne ut i dette referatet.)

Realitets-sjangeren egnar seg temmeleg dårleg til å formidle kor heidundrandes spennande politikk er. Men bak denne «ein-heilt-vanleg-dag-på-jobben»-filmen frå Stortinget, ligg andre sjangre som syner kva kulturpolitikk partia eigentleg har for 2013. Då må du grave deg gjennom nettsidejungelen, og fram til innstillinga med prioriteringar og merknadar frå komiteen. Og der, i «4.10 Kap. 326 Språk-, litteratur- og bibliotekformål» er det no avklart at Høgre, KrF og Fremskrittspartiet har formulert ein leksikonpolitikk! Les og bli glad:

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke betydningen av at norsk språk har fagterminologi i alle språkdomener. Kunnskapsinnhenting fra leksikale verk er her svært viktige. Disse medlemmer viser til den positive utviklingen som har vært i forbindelse med Store norske leksikons overgang til nett, og det arbeidet som nå gjøres for å samle flere leksikale verk under samme løsning. Utviklingen av en kunnskapsbase som dette er svært viktig for norske brukere og norske fagmiljøer. Disse medlemmer mener det er naturlig at samarbeid og eierskap utvikles slik at norske universitet og høyskoler involveres sterkere.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber regjeringen bidra til å sikre videre drift av Norsk nettleksikon, som utgir redaksjonelle leksikon, blant andre Store norske leksikon, Norsk biografisk leksikon og Store medisinske leksikon.

Kva så med resten av opposisjonen? Venstre sit ikkje i Kulturkomiteen, så då er det berre Framstegspartiet att. Dei er kjend for å ville kutte i dei fleste kulturtiltak. Men jaggu smeller ikkje også FrP til med svært gode analysar av kvifor leksikonet er viktig:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser at det i kjølvannet av 22. juli har blitt klart hvor viktig det er å styrke den demokratiske infrastrukturen i Norge. Dette gjelder ikke minst på Internett, som er den nyeste og minst utviklete av alle kanaler for demokratisk deltakelse. Nettet er i dag den mest brukte kilden til kunnskap for folk flest, og disse medlemmer ser det som naturlig å benytte Store norske nettleksikon mht. å spre kunnskap på Internett.

No manglar berre regjeringspartia. Det er ikkje å vente at stortingsfleirtalet skriv merknad til si eiga regjering. Men Hadja Tajik og Kristin Halvorsen kan ikkje vente mykje lenger før dei også må ta stilling: Er det smart å leggje ned kjelda der kunnskaps-Noreg (med stadig fleire fagansvarlege) formidlar kunnskap til 90 000 daglege lesarar?

Eller skal dei bruke 2013 til å lage politikk for at kunnskap på norsk skal vere mogleg å finne på toppen av Google?

Redigering og opplastning av bilder

En av de største, mest gapende hullene i den nye versjonen av snl.no har vært mangelen på funksjonalitet for å legge til nye bilder i artiklene. Etter mange måneders venting implementerer vi nå første steg av et nytt system for bildeopplastning og -redigering.

Det første, lille skrittet

Ved å bruke funksjonen «sorter bilder» kan du klikke og dra bilder for å endre deres plassering i artikkelen. Skjermdump fra artikkelen «Canada» på snl.no.

Mens mange av funksjonalitetene på de gamle nettsidene våre har blitt pusset på og videreført i ny drakt etter omlegging til nytt grensesnitt, har andre ting måttet skrotes og lages på nytt. Systemet for behandling av bilder var et av disse, og som en konsekvens har bidragsytere og redaksjonen måttet leve og jobbe med kun tekst siden lanseringen i vår. Men et godt nettleksikon er et leksikon med muligheter for mange ulike typer media, og noen artikler er rett og slett ikke fullgode uten bilder, illustrasjoner, kart og grafer.

Vi presenterer nå det første, lille skrittet på vei mot et nytt, multimedialt nettleksikon, og gir fagansvarlige fra i dag muligheten til å laste opp og redigere bilder på artikler på sine egne fagområder. Er du fagansvarlig vil du kunne gå inn på hvilken som helst av «dine» artikler, velge «last opp nytt bilde», eller gjøre endringer i tekst og rekkefølge på bildene i oppføringer som allerede er illustrerte («rediger bilde» – «sorter bilder»). Vi vil implementere forbedringer og brette ut nye funksjonaliteter stegvis, litt etter litt fra nå og inn i det nye året. På sikt skal alle brukere ha muligheten til å foreslå bilder og annen multimedia på alle artikler, og bildene vil få en penere og klarere visning i tråd med den nye designen.

Steg 2 + 3

Nå som det helt, helt teknisk grunnleggende er på plass vil neste skritt bestå i å forbedre visningen av bilder. Som mange lesere og bidragsytere har etterlyst, vil vi legge til rette for at det går an å laste opp større bilder enn den gamle maksstørrelsen på 580 piksler. I artikkelvisningen vil portrettbilder, som før hadde en maksbegrensning på 180 piksler, kunne ses på opptil 375 piksler. Landskapsbilder vil kunne være på opp til 570 piksler i vanlig artikkelvisning. I tillegg legger vi opp til at alle bilder som har stor nok originalstørrelse kan gis en full visning i flyt med teksten (slik som Ståle Solbakken gjør hvis du klikker på ham i denne artikkelen på nrk.no).

En ny visning vil legge opp til at bilder i landskapsformat kan vises med opp til 570 pikslers bredde, og fortsatt ligge i flyt med teksten (faksimile fra Netlifes tegninger).

Deretter vil selve systemet for opplastning forbedres. Dette skal fungere som en stegvis prosess hvor bildets plassering mot teksten, bildetekst og opphavsperson må spesifiseres. Vi ønsker å gjøre det så lett som mulig å velge riktig lisens på et gitt bilde, og minimere risikoen for at riktig opphavsperson ikke blir kreditert for sitt åndsverk på riktig måte.

Alle brukere skal etterhvert kunne laste opp bilder overalt, i henhold til samme prinsipp som tekstredigering fungerer etter på snl.no per i dag. Er du fagansvarlig for en artikkel hvor noen foreslår en illustrasjon, skal denne evalueres av deg, og bildet skal kvalitetssikres slik som annet innhold i artikkelen. Men på samme måte som med tekst, er målet at veien skal være kort for folk som har gode bidrag og kan forbedre leksikonets oppføringer ved å bidra med bilder.

Framtiden

En av grunnene til at det har tatt lang tid å komme dithen at det går an å laste opp bilder i leksikonet igjen, har vært at vi har villet gjøre prosessen med utvikling av nye verktøy grundig og systematisk. Vi har også ønsket å tenke bilder i sammenheng med hvordan nettsidene fungerer forøvrig, og annen type media vi ønsker at skal være en del av leksikonets innhold.

Det vil bli rom for å legge inn panoramabilder i «hodet» på enkelte artikler. Grafiske framstillinger av tabeller er også en del av konseptet designerne og utviklerne jobber med (faksimile fra Netlifes tegninger).

Våre fabelaktige designere i Netlife Research har presentert et skikkelig gjennomarbeidet konsept for hvordan bilder fungerer i samspill med andre visuelle uttrykk som kart, grafer og tidslinjer. I tillegg til å tegne den grunnleggende visningen har de også laget maler for hvordan gode panoramabilder kan gjøres til en integrert del av artikkelen, og hvordan visuelle elementer som kart og infografikk kan presenteres på en måte som gjør at godt utformede artikler kan framstå som mer av en helhet enn tilfellet har vært hos oss før.

Tanken her er å gi fagansvarlige letthåndterlige verktøy til å tilpasse visning av kart på stedsoppføringer, og gi dem et tabellverktøy som presenterer muligheter til å visualisere data på en tiltalende og pedagogisk måte.

Dette er målet vi vil jobbe mot i tiden framover, og selv om vi er nødt til å gjøre mye av utviklingsjobben parallelt med andre funksjonaliteter som ennå ikke er kommet på plass i det nye leksikonet, har vi tro på at sluttproduktet vil være vært ventetiden og tålmodigheten alle har måttet utvise.

Nå rydder vi verdens land

Satelittbilde av Afrika
Av: NASA. Tilgjengelig under: public domain (offentlig eiendom).

Store norske leksikon var kjent for gode artikler om verdens land. Men i overgangen fra papir til nett fikk artiklene seg en knekk. Landartiklene ble klippet opp og sammenhengen forsvant. Vinterens store prosjekt er å løfte artiklene fram igjen.

Vi har en solid grunnmur

Store norske leksikon har standardisert informasjon om alt fra næringsliv, historie, utdanningssektor og kultur for alle verdens land. Men mange melder tilbake om at det er vanskelig å finne fram i artiklene våre. Derfor har redaksjonen i samarbeid med Dag Leraand, leksikonarbeider gjennom mange år, utarbeidet en ny mal for artiklene.

Målet er å gi leseren mer sammenhengende informasjon om hvert enkelt land.

De nye landartiklene skal:

  • gi en oppsummerende og helhetlig introduksjon til landet
  • gi informasjon inndelt i tematiske avsnitt, som «Geografi og miljø» og «Folk og samfunn».
  • lenker videre til fordypningsartikler
  • være klare og lettleste. Skoleelever er en viktig målgruppe for artiklene.

De tidligere artiklene ser slik ut: Ungarn. De nye artiklene ser forløpig slik ut: Egypt. Her jobber vi med litt nytt design, så vi får også en oppsussing på utseende over jul;)

Til nå er følgende land oppdatert:

Og flere er underveis!

Dette er bare begynnelsen

I første omgang er det hovedsiden om landene vi «pusser opp». Men informasjonen om et land er mye mer enn det. Til alle land finnes egne tekster om historie, kultur, næringsliv, befolkning med mer. Her har vi artikler, men disse må også oppdateres og pusses opp.

Redaksjonen jobber med å lage egne maler for disse artiklene, slik at artiklene beholder en standardisert struktur på tvers av landene. Når hovedartiklene om et land er på plass, vil vi fortsette å oppdatere fordypningsartiklene.

På lengre sikt er ambisjonen flere standardiserte metadata, bedre kartløsninger, muligheter for å knytte artiklene sammen i serier, tagging av artikler med mer. Basisen for dette er likevel arbeidet vi gjør nå – at vi har solide, velstrukturerte tekster om hvert enkelt land.

Et felles løft

Artiklene i om verdens land er en av bærebjelkene i leksikonet. De leses av mange, og har skoleelever som en sentral målgruppe. Å løfte dem fram er påtrengende. Fram til jul er målet å få på plass 40 nye landartikler, i løpet av 2013 vil vi ha på plass resten.

Er du fagansvarlig for et land, er det bare å ta tak! Du finner malen for landartikler her.

Og vi blir svært glade for tips om folk som kan bli gode landspesialister. Ta kontakt i kommentarfeltet eller send en e-post.

Frå minus til Kristus eller før vår tid?

SNL skal bidra til eit kunnskapsbasert ordskifte og syne korleis valid kunnskap ikkje er det same som nøytralitet. (Finansmarknadsmeldinga 2012)

Slik pleier Store norske leksikon å snakke om kva rolle vi skal fylle i samfunnet. Det lyder ufarleg som ei festtale, men dei siste dagane har vi fått prøve oss i praksis.

Datoformat blir storpolitikk

Tysdag førre veke var eg i Stortinget for å be om pengar til leksikon. Samstundes, på kontoret: På lista over tekniske forbetringar er vi komne til det autogenererte datoformatet. I faktaboksar om folk fødd før Jesus står det eit minusteikn. No kan vi erstatte minuset med tekst.

På papir har det lenge stått «før vår tid». (Tidslinje frå frå RLE-boka Horisonter 8, utgitt av Gyldendal i 2006).

Det siste året har leksikonet publisert heile 10 000 nye læreboksider. Fag er oppdatert i massivt omfang, deriblant jødedomen og det gamle Egypt. Religionshistorikarar har meld at dei vil bruke vanleg terminologi i faget, som er “før vår tidsrekning”, ikkje «før Kristus». Redaktørane meiner same omgrep bør stå i faktaboksen. Når ein skriv at ifølgje jødedomen er Jesus ikkje Kristus (messias), er det motsetningsfylt om faktaboksen fortel at nokon er fødd 50 år før Kristus. Vi blir samde om å bruke fvt. og evt. i autoteksten, men ikkje innføre felles politikk for artiklane. Ulike fagfolk får bruke eigen terminologi, slik at “før og etter Kristus” blir ståande i dei 4000 artiklane om kristendom.

Redaktørane lurer på om forkortinga fvt. er forståeleg. Nettansvarleg luftar saka på Facebook-sida vår. Det blir heidundrandes debatt. Så ringer Aftenposten. Dei vil lage sak. Som hovudredaktør / ansvarleg for å skaffe pengar til leksikondrift, kjem eg kjapt i interessekonflikt med meg sjølv. Vi har tre moglege språkalternativ med kvar sine følgjer:

  1. Det fagleg beste er å bruke ein autotekst som ikkje kjem i konflikt med fag som skriv om denne tidsperioden.
  2. Det politisk korrekte i dagens norske debattklima er nok å innføre “f.Kr” dersom vi skal ha tekst.
  3. Det redaksjonelt feige og politisk strategiske er å takke nei til intervju og setje minuset tilbake i faktaboksen.

Eg vel det første. Saka kjem på nett. Det blir ståhei for alvor. I løpet av tre døgn kjem 500 kommentarar. Natt til laurdag blir eg skulda for å vere politisk korrekt, feig, anti-krist, muslimelskar, redd for muslimar, kulturmarxist  og ein del av Aps løynde plan for å innta alle maktposisjonar i samfunnet og bruke det til å stryke Jesus Kristus ut av soga.

Twitter kvitrar ivrig. Høgre og KrF-politikarar liker ikkje den nye autoteksten vår. Vil vi stryke Kristus frå heile leksikonet? I løpet av helga har saka blitt omtalt i dansk og svensk presse. Og KrF har skrivi pressemelding om at Store norske er “på villspor når de vil omskrive tidsregningen vår” og at vi må vedkjenne oss vår egen kulturhistorie og bør holde oss “for god for den type historieomskriving.”

Min indre lobbyist tenkjer: Huff, då. Men korrigerer raskt seg sjølv med den indre hovudredaktøren: Kva truverd har eit leksikon som skjeler til politisk støtte og motvilje i redaksjonelle val? Det er jo ikkje vi, men religionshistorikarar som har omskrivi tidrekninga. Jobben vår er å formidle valid fagkunnskap skriven av dei som har han. Skal vi omformulere forskinga for å gjere henne meir spiseleg i resten av samfunnet? I kva tilfelle skulle vi latt politikk gå framfor vitskap? Når folkemeininga er eintydig? Når emnet er politisk betent?

Kristus på kollisjonskurs

Det er ei stund sia religionshistorikarar begynte å bruke fvt. framfor f.Kr. Kva skjedde då? Ingenting! I fagmiljøet er det ikkje brennbart. Når redaksjonen ringer for å høyre om akademikarar innan andre historiske fag har hatt liknande diskusjonar, er svaret: – Eg kan ta det opp i lønsjen om nokon på instituttet har sterke meiningar her. Men kunne du gitt meg eit stikkord om kva som eigentleg er kontroversen?

Det siste året har SNL klart å flytte ein del religionshistorikarar på nett for så skrive, så dei kan bli lest, diskutert og lenka til av alle. Dermed dukkar ordet opp i eit leksikon som no har 80 000 daglege lesarar på nett. Så kommuniserer vi omgrepet i sosiale media. DÅ kjem debatten. Såklart. Eg pleier å seie til politikarane at det er farleg om vi ikkje byggjer bru mellom nettdebatt og drøftingar i lukka akademiske sirklar. No har vi oppdaga ein avstand. Då har SNL gjort det SNL skal gjere.

SNL trur ikkje det er mogleg å formidle ei objektiv sanning. Men vi skal formidle korleis vitskapen ser verda. Vitskap skil seg frå all anna drøfting ved hjelp den vitskaplege metoden. Den betyr nettopp at du ikkje har lov til å la haldningar påverke utval og tolking av kjelder. Vitskapens metode har inkje mål om at konklusjonen skal vere nøytral. Metoden er sjølve bolverket mot synsing. Det er den som gjer at vitskapen ikkje skal vere nøytral. Han skal vere fagleg valid (gyldig).

Når vitskap står mot tradisjon i land langt borte, er vi snare til å sjå kor farleg det er om vitskapen ikkje får definisjonsmakt. I vår eiga sogeskriving står motsetninga fram som søk, som konstruert, som flisespikkeri. Kvifor skal religionshistorikarar definere soga om Jesus / Kristus? Kvifor bør ikkje politikarar definere soga om politikk? Gilde definere soga om næringsmiddelindustri? Eller ihuga muslimar definere soga om Islam?

Dei siste dagars hendingar har gjort meg klar over éin ting: Om SNL skal endre ordbruk i leksikonet, kan det ikkje vere på grunnlag av temperaturen i den offentlege debatten. Det må vere fordi ordbruken endrar seg i eit fagfelt. Og: Neste gong det blir debatt, skal fleire av fagfolka det gjeld vere til stades i tråden på Facebook, i VG, på Twitter. Vi må lære dei å svare sjølv. Først med tida vil vi sjå kva som endrar seg: Den akademiske ordbruken – eller debatten.

Ny medarbeider: Ingvild Endestad

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!

Store norske leksikon og «før vår tidsregning»

Tidligere i uka forandret Store norske leksikon visningen av datoformatet i artiklenes faktabokser. Dette resulterte blant annet i at der det før sto et minustegn, som foran Ciceros fødselsår (-106), er 106 fvt. den nye anvisningen. Innførselen av fvt. (før vår tidsregning) og evt. (etter vår tidsregning) har ført til en aktiv og konstruktiv debatt på Facebook og Twitter, og til dette oppslaget i Aftenposten.

Diskusjonen om «fvt» ble bragt på banen av de fagfolkene som skriver om eldre historie og ikke-kristne religioner. Tradisjonelt har f.Kr og e.Kr blitt brukt i leksikonet, men de spurte om det var greit å skrive «før vår tidsregning», siden dette var vanlig i faglige sammenhenger. Vi sa «ja», og problemstillingen aktualiserte seg igjen på grunn av tekniske endringer.

Dette er grunnene:

Before common era er mye brukt på engelsk og er blant annet standarden på engelsk Wikipedia. Betegnelsen ble brukt synonymt med Before Christ (BC) også i den gamle Encyclopædia Britannica i 1797. En periode etter var BC det mest brukte, men nå ser pendelen ut til å svinge den andre veien igjen. Flere fagmiljøer som jobber med historie har lenge brukt before common era, og oppslagsverk som World Almanac har også begynt å gjøre det samme.

Hos oss har fagansvarlige pekt på at det er rart å henvise til Kristus når man skriver om ikke-kristne religiøse størrelser som Osiris og Buddah. Dessuten mente mange at  «vår tidsregning» er en bedre beskrivelse av hva tidsregningen vår faktisk er: Det som er standard i operativsystemet ditt, klokken din og kalenderen i også de ikke-kristne landene du kanskje ønsker å reise til.

Å gi fagfolk rom i teksten

Å bytte ut datoforkortelsen er delvis et resultat av en prosess i leksikonet der fagfolk får sette større preg på egne fagområder. I papirutgaven var det slik at boken der Genesis og Salomos høysang står, skulle hete Det gamle testamentet enten du skrev en artikkel om katolisismen eller jødedommen. Nå har vi en løsning der det står Det gamle testamentet i artikkelen om kristendommen, mens fagansvarlig for jødedommen får bruke den korrekte betegnelsen fra et jødisk perspektiv: Torahen. Dette synes vi er en god og faglig fundert løsning.

En liten avklaring:

En del av de vi har diskutert med i sosiale medier og i Aftenpostens kommentarfelt, ser ut til å misforstå hva vi faktisk har gjort. 

  1. Vi har ikke fjernet e.Kr/f.Kr fra artiklenes brødtekst der det står idag.
  2. Vi har ikke forbudt noen å skrive f.Kr/e.Kr der de synes det er faglig relevant å gjøre det, for eksempel i våre over 4000 artikler på kristendom.
  3. Folk har skrevet «fvt.» i leksikonartiklene sine i snart to år. Ingen har reagert på det før nå.

Den redaksjonelle avgjørelsen er å innføre fvt og evt i faktabokser i biografier om personer som levde fram til 100 år evt. Vi har ikke lagt en føring eller tatt en generell avgjørelse på hvordan tidsbetegnelser skal se ut i brødteksten i alle våre 200 000 artikler.

Leksikon og politisk press

I siste dagers debatt har vi fått høre at vi er antikristne, kuppet av radikalere, presset av muslimene og at vi har gått fra vettet.

Men å drive et leksikon er ikke å ta hensyn til alles politiske holdninger, enten de er radikale eller konservative.

Å drive et leksikon er å hjelpe fagfolk til å formidle kunnskapen sin på en saklig måte. Å skrive er å velge, og alle valg er politiske. Vår politiske rettesnor er å legge oss så tett på fagmiljøene som mulig. Det betyr at verken SV-politikere eller Språkrådet får bestemme hva vi gjør med ordet «hottentott». Vi spør heller sosialantropologene, som må oppdatere og forvalte artiklene ordet er brukt i.

Språkrådet går inn for at «etter Kristus» skal være rettskrivningsnormen. Men det er ikke gitt at deres anbefalinger er den riktige for de som forsker på jødedommen eller det gamle Egypt. Det er også gode, språkfaglige grunner til at dette nødvendigvis ikke er så entydig.

Språkrådets anbefaling

Språkrådet skrev i 2008:  «i allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden». Dette er på sett og vis sant, men som lingvist mener jeg at Språkrådet her undervurder de språklige konnotasjonene som ligger i bruken av før/etter Kristus. Selv om språkbrukere ikke har Jesus i tankene når de sier 1000 år før Kristus, så impliserer bruken av begrepet en forpliktelse til Jesu eksistens og hans viktighet, samt en anerkjennelse av ham som Frelseren.

Dette er konnotasjoner som er tapt i de fleste andre av uttrykkene med religiøst opphav vi bruker i dag, for eksempel interjeksjoner som «Herregud!» eller betegnelser for måneder og ukedager som torsdag (oppkalt etter guden Tor). Det er også relevant, hvis man først skal sammenlikne «f.Kr». med «torsdag», som mange har gjort, at torsdag kun er oppkalt etter Tor (på samme måte som Trollfjorden er oppkalt etter et fiktivt troll), mens f.Kr. støtter seg til Jesus som en faktisk referanse.

Språkrådet har mange gode og solid funderte anbefalinger om de fleste delene av norsk språk. Men vi følger ikke disse på de områdene hvor vi mener det finnes faglige eller pedagogiske hensyn som taler imot. Blant annet bruker vi  finske stedsnavn som oppslagsord på de stedene i Finland hvor finsk er majoritetsspråk. Språkrådet anbefaler å bruke svenske navn over hele linja.

Men er alternativet noe bedre?

Selv om mange også er positive til bruken fvt./evt. har flere hevdet i de siste dagenes debatt at disse betegnelsene ikke er noe bedre enn det tradisjonelle f.Kr/e.Kr. Blant annet er enkelte misfornøyd med bruken av «vår», som de hevder er mer subjektivt enn en eksplisitt referanse til Jesus. Andre mener at betegnelsen er upresis fordi vår tidsregning er noe vi strengt tatt bruker nå, ikke en hendelse som fant sted for 2012 år siden.

Men alle tidsbetegnelser forutsetter at man forholder seg til et gitt kalendersystem. Å si «året 2012″ forplikter deg til en viss kalender som blir brukt av de-og-de folkegruppene, og dermed tilfører ordet «vår» ingen ekstra subjektivitet. Det er dessuten umulig å få en kort språklig konstruksjon som skal betegne noe så komplekst som en kalender helt presist.

Språk har en iboende vaghet og element av det lingvister kaller underspesifikasjon ved seg. Ord og uttrykk blir sjelden 100 % presise, og de blir aldri helt fri for verdier og kulturell implikasjoner. Men av de to alternativene som var på bordet mener vi at fvt. og evt. var det beste, når vi først måtte ta aktivt stilling til spørsmålet.

Debatten videre

Men forandringer, både i og utenfor språket, kan oppleves som dramatiske og overveldende. Vi har derfor stor forståelse for at det finnes mange ulike synspunkter, og vi ønsker videre debatt i kommentarfeltet her velkommen.

Vi har fått utrolig mange tilbakemeldinger de siste dagene, så vi beklager at vi svarer litt sent. Men vi leser alt, tar både kritikk og ros til etterretning, og svarer på det vi klarer i dette kommentarfeltet over helgen!

Med hilsen fra Georg, på vegne av redaksjonen

EDIT (31.10): Anne Marit Godal har nå fulgt opp diskusjonen i et nytt blogginnlegg

Teknisk utvikling av snl.no

Teknisk utvikling på nett er litt som en kirurgisk operasjon. Resultatet er (helst) en bedring, men det innebærer alltid en slitsom rekonvalensensperiode. Bilde: «Heart surgery at the Clinical Center», av National Institutes of Health Library, CC BY-NC-SA 2.0 via Flickr

Siden lanseringen av nye nettsider i vår har det blitt jobbet kontinuerlig med videre utvikling og design av snl.no. Men kompliserte tekniske operasjoner på nett er litt som kirurgiske inngrep. Etter for eksempel en hofteoperasjon er funksjonaliteten nedsatt, før den gradvis blir bedre enn den var før inngrepet. Dessverre har vår rekonvalesensperiode vart lenger enn vi hadde håpet, men vi ser at flere måneders intens mekking under panseret nå gir resultater. Vi har nå en mer stabil nettside og en oppdatert databasestruktur, noe som vil innebære at synlige forbedringer kommer i høyere tempo framover.

De siste ukene har vi blant annet sørget for at:

Artiklenes html-koder er ryddige

Redigeringsverktøyet renser nå artiklene før de publiseres, noe som betyr at det er mindre sjanse for at skribenter får feilmedlinger om «ugyldig artikkelstruktur» eller at artiklene publiseres med rar formatering. Dette har også gjort at lim inn-funksjonaliteten fungerer veldig bra. Skriver du tekst i Word er det nå bare å overføre den til snl.no ved å trykke CTRL+V, så skal verktøyet sørge for at den får riktig skriftstørrelse og -type.

Oppslagsordet kan gjøres til en del av artikkelteksten

Alle de gamle papirleksikontekstene startet etter samme formel: oppslagsord, komma og første setning (Bucureşti, hovedstad i Romania, på det valakiske slettelandet ved elven Dâmboviţa). Men etter at leksikonet gikk på nett har mange skrevet artikler som starter med hele setninger (Hans Zimmer er en tysk filmkomponist og musikkprodusent), og det er mange artikkeltitler som inneholder presiseringer eller starter med underoverskrifter. Fordi dette ga så mange rare resultater tok vi bort oppslagsordet fra brødteksten, men vi har nå fått systemet til å «skjønne» hvilke artikler som skal ha oppslagsordet først og hvilke som ikke skal det.

Dermed vil alle artikler som per i dag har en setning som starter med liten bokstav (hovedstad i Romania) automatisk få oppslagsordet først, mens alle andre artikler vil forbli urørt. Konsekvensen av det er at skribenter selv kan velge om de foretrekker den gamle leksikonstilen, eller om en artikkel gjør seg best med en hel setning først.

Søket har blitt bedre

Søket har tidligere vært en akilleshæl for leksikonet. Selv om det fortsatt gjenstår å fikse en del detaljer før vi sier oss fornøyd, gjør nylige utbedringer at søket nå går 30% raskere enn tidligere. Søket gir også en mye bedre treffliste, og gjør at det er lettere å finne, for eksempel, artikkeltitler som inneholder diakritiske tegn (som Bucureşti, eller Górnośląski Okręg Przemysłowy, for den saks skyld). Søket har også en bedre forståelse av relevans, og gir deg nå landartikkelen om Egypt før den gir deg artikkelen om Egypts flagg og våpen.

Du kan redigere din personlig profil

Alle registrerte brukere på snl.no kan – og oppfordres på det sterkeste til – å redigere sin egen infoartikkel på «Min side». Skjermdump fra snl.no.

Alle kan nå oppdatere informasjonen om seg selv på «Mine sider». Dette gjør du ved å logge inn, gå til din profil og redigere feltet hvor det står «biografi». En av SNLs bærende prinsipper er gjennomsiktighet rundt skriveprosessen, og det er svært viktig for oss at alle forfattere, fagansvarlige og andre bidragsytere gjør informasjonen om seg selv og sin fagbakgrunn synlig for leserne.

Framover

Ukene framover vil gå med på å 1) utbedre den grafiske framstillingen av artiklene, 2) få på på plass flere funksjonaliteter på «Min side», som muligheten til å sende internmeldinger, og 3) utbedre funksjonaliteten til å linke internt og ekstern i redigeringsverktøyet.

Vi har også påbegynt prosessene med å gjøre tabellredigeringsverktøyet bedre og implementere nytt bildeopplastningssystem.

Bildeopplastning!

Et av de største savnene etter at vi relanserte er at det ikke har vært mulig å laste opp og redigere bilder i artikler. Et system for dette har måttet lages på nytt, men vi er nå igang med det redaksjonelle, design- og utviklingsmessige arbeidet. I den forbindelse vil vi gjerne høre fra alle dere som har erfaring med bildeopplastning og -deling i og utenfor leksika.

Har du gode eller dårlige erfaringer med enten SNLs gamle verktøy, eller med andre nettsider vi kan lære av? Hva ønsker du deg fra et flunkende nytt bildeverktøy? Skriv i kommentarfeltet under blogginnlegget eller send mail til georg@snl.no med alt av det du tror kan være relevant eller nyttig informasjon når vi nå lager noe helt nytt og spennende!

Min nye kollega Erik og meg selv har overtatt prosjektstyringen og ansvaret for det tekniske rundt snl.no, og vi blir veldig glad for å høre fra dere med alt dere har av spørsmål eller tilbakemeldinger på nettsiden.

Ny redaktør: Erik Dyrhaug

De nye nettsidene er oppe og går, og hovedfokuset vårt i redaksjonen er å forbedre innholdet og oppdatere artiklene. Derfor har vi ansatt en ny redaktør for å jobbe raskere og bedre. Erik Dyrhaug har jobbet som redaksjonsassistent i leksikonet siden i vinter, og i sommer var han leksikonsjef helt alene mens ferien ble avviklet. Han har også jobbet tett med oppfølgingen av utviklerne våre. Nå begynner han i full stilling som redaktør. Erik overtar redaktøransvaret for informatikk, teknologi, økonomi og realfag, i tillegg til en del andre områder. Erik har en master i filosofi. I tillegg har han utdannelse i molykylærbiologi og har jobbet som fotograf.

Gud, Mammon og matematikk – et lite intervju:

Vi stilte den nyslåtte redaktøren noen spørsmål:

Ida informasjonsarbeider: Fortell oss litt om hva du er opptatt av:

Erik redaktør: Jeg er veldig opptatt av hvordan vi tenker på ting. Temaet har ikke så mye å si. Og jeg liker å finne optimale måter å gjøre ting på. Jeg ble satt til å flytte artikler fra en kategori til en annen, men det var utrolig tungvint å flytte en og en. Jeg endte opp med å skrive et dataprogram som flyttet artiklene istedet, og jeg kan jo ikke programmere. Det tok kanskje litt lenger tid enn å bare «gjøre jobben», da.

Ida: Du er dårlig på apejobber?

Erik: Ja, det kan du si. En veldig dårlig ape. Jeg er kanskje mer analytisk?

Ida: Fortell oss litt om hva du jobber med nå?

Erik: Jeg har akkurat fått tildelt fagområdene mine, så jeg kommer til å bruke litt tid på å sette meg inn i alt.  Jeg har fått en morsom miks av religion, øknomi og realfag. Gud, Mammon og matematikk, kan du si. Ellers jobber jeg kontinuerlig med oppfølging av utviklerne og det tekniske. Det har jeg gjort hele sommeren.

Ida: Hva tenker du om leksikonprosjektet?

Erik: Jeg synes Store norske leksikon er viktig. Vi må ha et redigert leksikon. Wikipedia er fint, men de har en helt annen modell. Jeg har trua på at vi skal lykkes, rett og slett.

Ida: Hvor er Store norske leksikon om 100 år?

Erik: Hvis det går dårlig, ligger vi på en terrabyte-minnepinne i arkivet for norsk kulturarv. Da snakker alle esperanto. Haha, neida.  Hvis det går bra, er vi operert inn på en chip i alles hjerner. Jeg er ikke så teknologifiendtlig. Hehe.

Ida: Har du noe du har lyst til å si til de fagansvarlige?

Erik: Jeg er veldig glad i de fagansvarlige. En god fagansvarlig er det beste som finnes. Den viktigste jobben min som redaktør er å finne nye, flinke fagansvarlige og hjelpe de fagansvarlige som allerede er der med å gjøre feltene sine bedre. Det er også målet mitt med det tekniske arbeidet: Leksikonet skal være best mulig for de fagansvarlige. Det er jo ikke akkurat perfekt sånn som det er nå.

Ida: Er det noe annet vi burde vite om deg? Noe festlig? Noe personlig?

Erik: Nja. Tja. Jeg syklet fra sydspissen av Spania og hjem til Norge i liggesykkel en gang?

Ida: Haha, veldig bra! En kommentar fra Anne Marit hovedredaktør om hvorfor hun har ansatt Erik?

Anne Marit hovedredaktør: Det er fordi han har vist seg å være en veldig dyktig problemløser. Rett og slett.

Og med det ønsker vi Erik velkommen i til redaksjonen.

Politisk dagbok, kapittel 2

Dagen etter at 22. juli-kommisjonen la fram rapport hadde eg haustens første arbeidsdag med møte på Stortinget. Det var ikkje rart eg kjende det som eg kom med ei lita sak – oppi alle dei store spørsmåla som summa rundt i Stortingskantina.

Vel tilbake på kontoret er det på tide å sjekke korleis ferien har forløpt: Har leksikonet hatt det bra i sommar? Eg opnar Google analytics og pustar letta ut: Folk les meir leksikon enn dei gjorde i fjor. Tysdag 12. juni 2012: 68 000 lesarar (mot 40 000 tysdag 14. juni 2011). Så synk lesartala til det halve ettersom ferien legg seg over landet. Men i dag startar skulen og Store norske leksikon gjer seg klar til doble lesartal. Neste månad kjem éin million nordmenn til å lese Store norske leksikon. Nesten halvdelen av dei er elevar og studentar som slår opp på alt dei er i ferd med å lære. SNL er læreboka som definerer det meste, vi er boka dei kan spørje og diskutere med. Snart kjem kommentaren «Kan du fortelje litt meir om første verdskrig og korleis den påverka Noreg?»

Ein av dei siste dagane før ferien var Store norske til nytte i samfunnsdebatten: Etter vekesvis med strid om diagnosar i rettssalen, valde aktor å gå til SNL for å definere omgrepet neologisme på ein klar måte som også lekfolk kunne forstå. Artikkelen var skriven av Ulrik Malt, fagansvarleg for psykiatri i Store norske og fagkyndig vitne under rettssaka.

Så, første veke tilbake på jobb, skjer det same. No går debatten om kven som har ansvar for at ikkje ugjerningane blei forhindra. Men kva er ansvar? Kva tydar det når alle som ein seier dei «tar ansvar», ein fyr tar sin hatt og går medan andre blir sittande for å utøve ansvaret? Aftenposten valde laurdag å bruke ei heil side med utdrag frå artikkelen ansvar i Store norske leksikon. Artikkelen er skriven av Knut Erik Tranøy og er plassert i faget «etikk og moralfilosofi«, der filosof Heine Holmen er fagansvarleg og rede til å diskutere om nokon skulle vere usamd. (Apropos ansvar sluttar leksikonprofilen til Heine med at det er «hans mening at vår tenkning om mennesket og dets plass i verden vil endre seg radikalt ettersom det går opp for oss hva mennesket som en aktivt handlende aktør innebærer».)

Både den avsluttande talen til aktor og heilsida til Aftenposten syner kor sterkt behov vi har for å definere røynda. Som samfunnet treng vi fjell å stå på, å gå tilbake til – oppi all debatt, nye, vanskelege spørmål – eit fjell vi kan gå til, så vi kan tenkje tanken ut.

Leksikonet kan ikkje svare på om massemordaren laga neologismar. Vi kan ikkje svare på kvifor Øystein Mæland gjekk av. Men vi kan få dei klokaste hovuda landet har til å definere kva neologisme er. Og kva ansvar betyr. Det er ei viktig samfunnsrolle å ha. Så med ein million unike brukarar i månaden og i visse om at innhaldet vårt er nyttig, tar eg fatt på Stortingshøyringar og departementsbrev. Men eg trur eg vil starte med eit dikt:

Av og til
må noe vare lenge,
ellers mister vi vel vettet snart,
så fort allting snurrer rundt med oss.
Store trær er fint
og riktig gamle hus er fint,
men enda bedre –
fjell
Som ikke flytter seg en tomme
om hele verden enn forandres
(og det må den snart),
så står de der
og står og står
så du har noen å legge pannen inntil,
og kjøle deg
og holde i noe fast.

Jeg trivs med fjell.
De lager horisonter
med store hugg i,
som de var smidd av smeder.
Tenk på: – Den gamle nupen her har stått som nå
helt siden Haralds-tiden.

Den stod her da de spikret en arming fast til korset
Som nå. Som nå.
Med sildrebekker på og lyngkjerr og den store
bratte pannen
uten tanker i. Den sto her
under Belsen og Hiroshima. Den står her nå
som landemerke for din død, din uro,
kanskje dine håp.
Så du kan gå derforbi og holde i noe hardt.
Noe gammelt noe. Som stjernene.
Og kjøle pannen din på den,
og tenke tanken ut.
Og tenke selv.

Rolf Jacobsen Mere fjell frå Tenk på noe annet, 1979

(PS til dei retoriske: Jada, SNL skal flytte seg både ein og fleire tommar ettersom verda rasar vidare. Men endrar «ansvar» seg kvar gong eit menneske tar det, tru?)

«Takk for kommentaren. Vi oppdaterer artikkelen om et halvt år.»

Da den nye redaksjonen begynte i fjor var en av de viktigste avgjørelsene som ble tatt at leksikonet skulle være et levende sted. Folk skal kunne komme med spørsmål og kommentarer til artiklene. Og de skal få svar. Folk skal kunne komme med endringsforslag til artiklene. Og de skal bli vurdert. Vårt mål er å være til stede og følge opp raskt.

Det gjelder ikke minst når vi finner håpløst utdaterte artikler, eller oppdager at vi mangler viktige oppslagsord. Da vil vi også handle raskt. Vi finner kvalifiserte forskere eller eksperter som kan skrive for oss.

Foto: Sarcasmo, Tilgengelig via Flickr, CC BY-NC-SA 2.0.

– Har dere satt en frist for når teksten skal leveres, spør forskeren.
<Her vil vi helst svare at vi trenger den i morgen, men vi svarer:>
– Helst i løpet av denne uka, men det går greit ut i neste uke også.
– Ja, det går ikke så greit, svarer noen forskere da, men om 3-4 måneder kan jeg nok klare å levere en tekst.

I internettets tidsregning vil det si at de kan levere teksten ved neste istid. Å svare en sint leser at teksten hun synes er kritisk dårlig vil oppdateres om et halvt år, er langt utenfor det mange vil godta på nett.

Hadde vi derimot vært redaksjonen for et tidsskrift eller jobbet med en antologi i et forlag, ville svaret sannsynligvis vært som forventet.

Det er ingen nyhet at tida går fortere på nett enn i trykte medier. Men fagfolkene vi ønsker at skal skrive tekstene i leksikonet vil ofte være de samme som skriver bøker og tidsskriftsartikler. En av våre oppgaver er å få disse til å delta på nett og lære seg nettkulturen. Folk venter ikke på neste bok, de forventer at fagfolkene skal kunne delta i kontinuerlig debatt og kunnskapsproduksjon.

Men når en flink forsker svarer på min masing med at «jeg hører til dem som mener at når man først skal skrive en innførsel til et oppslagsverk som skal brukes av skoleelever, studenter og andre i en tid fremover, så bør det gjøres grundig», blir jeg svar skyldig. For hun har rett. Det er ikke bare fagfolk som skal lære internett, internett kan også lære litt av fagfolk. Internett har gjort det lett å skrive fort. Med «klipp-og-lim» og Google er det ingen sak å produsere tegn. Men så er det etterrettelighet, fakta og analyse. Det kan ikke teknikken gjøre for deg.

Det finnes de som er blitt talspersoner for «The Slow Web», for internettjenester som ikke stresser oss og gir oss følelsen av at vi alltid henger etter. Kanskje kan det også gi mening når vi diskuterer kunnskapsproduksjon på nett? Vi ønsker oss ikke et treigt leksikon. Men et leksikon kan ikke følge publiseringskulturer utarbeidet i nettaviser. Vi må flytte papirleksikonet vårt inn på internett og bli en del av kulturen her. Men vi kommer også med noen særtrekk, og må finne vår plass. Kanskje kan vi være med å bygge en litt roligere kultur, som passer for produksjon av mer dyptgående og varig innhold på nett?

De som har fulgt leksikonet etter at vi begynte arbeidet for drøyt et år siden vet at det er mye som må gjøres med innholdet. Mange har etterlyst endringer og oppdateringer. Noen venter fremdeles på svar og oppfølging. Vi svarer på hundrevis av eposter i uka og når ikke over halvparten av det vi vil gjøre hver dag. For redaksjonen er mottoet «bånn gass». Vi vil få til veldig mye, veldig fort. Men hvis det går utover kvaliteten er det ingen vits. Vi kan ikke vurdere artikkelforslag hvis vi ikke har noen med kompetanse til å gjøre det. Og vi kan ikke oppdatere et fagområde med nye artikler hvis vi ikke er sikre på at de som vil skrive kan feltet godt nok.

«Å gjøre innholdet vårt fremtidsvennlig, er å sette innholdet først», skriver kollega Ida Jackson. Det betyr at våre tekster ikke bare skal genere trafikk til leksikonet i dag eller følge nyhetsbildet. Artiklene skal gi solid informasjon i et langt tidsperspektiv. Vi skal få forskere og eksperter til å delta mer på nett. Men vi skal også produsere solid kunnskap på nett. Da tror jeg at en leksikonredaksjon noen ganger må vende det døve øret til hastighetskravene på nett. Og gi folk tid til å tenke.