Frå minus til Kristus eller før vår tid?

SNL skal bidra til eit kunnskapsbasert ordskifte og syne korleis valid kunnskap ikkje er det same som nøytralitet. (Finansmarknadsmeldinga 2012)

Slik pleier Store norske leksikon å snakke om kva rolle vi skal fylle i samfunnet. Det lyder ufarleg som ei festtale, men dei siste dagane har vi fått prøve oss i praksis.

Datoformat blir storpolitikk

Tysdag førre veke var eg i Stortinget for å be om pengar til leksikon. Samstundes, på kontoret: På lista over tekniske forbetringar er vi komne til det autogenererte datoformatet. I faktaboksar om folk fødd før Jesus står det eit minusteikn. No kan vi erstatte minuset med tekst.

På papir har det lenge stått «før vår tid». (Tidslinje frå frå RLE-boka Horisonter 8, utgitt av Gyldendal i 2006).

Det siste året har leksikonet publisert heile 10 000 nye læreboksider. Fag er oppdatert i massivt omfang, deriblant jødedomen og det gamle Egypt. Religionshistorikarar har meld at dei vil bruke vanleg terminologi i faget, som er “før vår tidsrekning”, ikkje «før Kristus». Redaktørane meiner same omgrep bør stå i faktaboksen. Når ein skriv at ifølgje jødedomen er Jesus ikkje Kristus (messias), er det motsetningsfylt om faktaboksen fortel at nokon er fødd 50 år før Kristus. Vi blir samde om å bruke fvt. og evt. i autoteksten, men ikkje innføre felles politikk for artiklane. Ulike fagfolk får bruke eigen terminologi, slik at “før og etter Kristus” blir ståande i dei 4000 artiklane om kristendom.

Redaktørane lurer på om forkortinga fvt. er forståeleg. Nettansvarleg luftar saka på Facebook-sida vår. Det blir heidundrandes debatt. Så ringer Aftenposten. Dei vil lage sak. Som hovudredaktør / ansvarleg for å skaffe pengar til leksikondrift, kjem eg kjapt i interessekonflikt med meg sjølv. Vi har tre moglege språkalternativ med kvar sine følgjer:

  1. Det fagleg beste er å bruke ein autotekst som ikkje kjem i konflikt med fag som skriv om denne tidsperioden.
  2. Det politisk korrekte i dagens norske debattklima er nok å innføre “f.Kr” dersom vi skal ha tekst.
  3. Det redaksjonelt feige og politisk strategiske er å takke nei til intervju og setje minuset tilbake i faktaboksen.

Eg vel det første. Saka kjem på nett. Det blir ståhei for alvor. I løpet av tre døgn kjem 500 kommentarar. Natt til laurdag blir eg skulda for å vere politisk korrekt, feig, anti-krist, muslimelskar, redd for muslimar, kulturmarxist  og ein del av Aps løynde plan for å innta alle maktposisjonar i samfunnet og bruke det til å stryke Jesus Kristus ut av soga.

Twitter kvitrar ivrig. Høgre og KrF-politikarar liker ikkje den nye autoteksten vår. Vil vi stryke Kristus frå heile leksikonet? I løpet av helga har saka blitt omtalt i dansk og svensk presse. Og KrF har skrivi pressemelding om at Store norske er “på villspor når de vil omskrive tidsregningen vår” og at vi må vedkjenne oss vår egen kulturhistorie og bør holde oss “for god for den type historieomskriving.”

Min indre lobbyist tenkjer: Huff, då. Men korrigerer raskt seg sjølv med den indre hovudredaktøren: Kva truverd har eit leksikon som skjeler til politisk støtte og motvilje i redaksjonelle val? Det er jo ikkje vi, men religionshistorikarar som har omskrivi tidrekninga. Jobben vår er å formidle valid fagkunnskap skriven av dei som har han. Skal vi omformulere forskinga for å gjere henne meir spiseleg i resten av samfunnet? I kva tilfelle skulle vi latt politikk gå framfor vitskap? Når folkemeininga er eintydig? Når emnet er politisk betent?

Kristus på kollisjonskurs

Det er ei stund sia religionshistorikarar begynte å bruke fvt. framfor f.Kr. Kva skjedde då? Ingenting! I fagmiljøet er det ikkje brennbart. Når redaksjonen ringer for å høyre om akademikarar innan andre historiske fag har hatt liknande diskusjonar, er svaret: – Eg kan ta det opp i lønsjen om nokon på instituttet har sterke meiningar her. Men kunne du gitt meg eit stikkord om kva som eigentleg er kontroversen?

Det siste året har SNL klart å flytte ein del religionshistorikarar på nett for så skrive, så dei kan bli lest, diskutert og lenka til av alle. Dermed dukkar ordet opp i eit leksikon som no har 80 000 daglege lesarar på nett. Så kommuniserer vi omgrepet i sosiale media. DÅ kjem debatten. Såklart. Eg pleier å seie til politikarane at det er farleg om vi ikkje byggjer bru mellom nettdebatt og drøftingar i lukka akademiske sirklar. No har vi oppdaga ein avstand. Då har SNL gjort det SNL skal gjere.

SNL trur ikkje det er mogleg å formidle ei objektiv sanning. Men vi skal formidle korleis vitskapen ser verda. Vitskap skil seg frå all anna drøfting ved hjelp den vitskaplege metoden. Den betyr nettopp at du ikkje har lov til å la haldningar påverke utval og tolking av kjelder. Vitskapens metode har inkje mål om at konklusjonen skal vere nøytral. Metoden er sjølve bolverket mot synsing. Det er den som gjer at vitskapen ikkje skal vere nøytral. Han skal vere fagleg valid (gyldig).

Når vitskap står mot tradisjon i land langt borte, er vi snare til å sjå kor farleg det er om vitskapen ikkje får definisjonsmakt. I vår eiga sogeskriving står motsetninga fram som søk, som konstruert, som flisespikkeri. Kvifor skal religionshistorikarar definere soga om Jesus / Kristus? Kvifor bør ikkje politikarar definere soga om politikk? Gilde definere soga om næringsmiddelindustri? Eller ihuga muslimar definere soga om Islam?

Dei siste dagars hendingar har gjort meg klar over éin ting: Om SNL skal endre ordbruk i leksikonet, kan det ikkje vere på grunnlag av temperaturen i den offentlege debatten. Det må vere fordi ordbruken endrar seg i eit fagfelt. Og: Neste gong det blir debatt, skal fleire av fagfolka det gjeld vere til stades i tråden på Facebook, i VG, på Twitter. Vi må lære dei å svare sjølv. Først med tida vil vi sjå kva som endrar seg: Den akademiske ordbruken – eller debatten.

11 svar til “Frå minus til Kristus eller før vår tid?”

  1. Interessant innlegg, men bør ikke forkortelsene begrepene i et oppslagsverk være mest mulig enhetlig, spesielt når de faktisk betyr det samme? Jeg slår i hvert fall et slag for f.Kr og e.Kr. Inholdsmessig er uttrykkene allerede løst fra Kristi fødsel (så vidt jeg vet strides ikke forskningen om Jesus fantes) siden det blir anslått at han ble født noen år e.Kr. uten at tidsregningen blir forandret av den grunn. Selvsagt gjenspeiler de en tid hvor det Kristus var mittelpunktet – en tid som i den vestlige verden er forbi –, men slike rester finner vi overalt, tømt for den opprinnelige meningen. Først når en begynner å tukle med skaperverket, så å si, rykker dette i forgrunnen. (Og hvordan er «f.Kr» forskjellig fra planet- og ukedagsnavn?) Sålenge det ikke har noen vitenskapelig eller begrepsmessig merverdi, synes jeg at de begrepene som er mest naturlige for folk, skal brukes.

    1. Hei Christian. Det er bra for et leksikon å etterstrebe konsekvens, men målet vårt er at begrepsbruk skal være mest mulig enhetlig _innad_ på fagområder. Derfor er det naturlig at det innenfor kristendom fortsatt brukes f.Kr/e.Kr, mens de delene av religionsvitenskapen hvor fvt./evt. er brukt i faglitteraturen benytter tilsvarende betegnelser hos oss.

      Hva gjelder påstanden om at «f.Kr./e.Kr». er tømt for mening, som jo også er Språkrådets posisjon fra 2008, har jeg diskutert denne i et eget blogginnlegg på: http://lillenorske.wordpress.com/2012/10/27/store-norske-leksikon-og-for-var-tidsregning/. Se også kommentarene under, og følg gjerne opp hvis du er uenig i noen av argumentene jeg kommer med der.

      Alt godt fra Georg

      1. Takk for svar!

        Hvis det er enhetlig terminologi innenfor fagområdet som etterstrebes, så er argumentasjonen i seg selv grei. Jeg synes nå likevel at terminologien skal være enhetlig for hele leksikonet – og kan ikke huske å ha sett noe annet – når det skal forene all viten og ikke underordne seg forskjellige fagområders særegenheter. Nå er ikke fvt. og f.Kr. et kjempeproblem, men det kan bli rotete når en f.eks. i religionsvitenskapen bruker «nøytrale» begrep som faktisk _ikke_ forstås av vanlige lesere (også ved krysshenvisninger).

        Men angående planeter og tidsregning og språkfilosofi: I det andre innlegget ditt skiller du mellom «faktiske referanser» det å bare oppkalle noe etter noen. Jeg vil påstå at f./e.Kr. bare _var_ en faktisk referanse siden tidsregningen ikke endres selv om en i dag går ut ifra at Jesus (ifølge nevnte historiske hendelser i NT, altså uavhengig om Jesus var en historisk person eller ikke) ble født noen år etter Kristus og at bruken av begrepet ikke «impliserer (…) en forpliktelse til Jesu eksistens og hans viktighet, samt en anerkjennelse av ham som Frelseren» mer enn å kalle den andre planeten fra solen i vårt solsystem «Venus» impliserer at planeten er gudinnen Venus hellig (og at hun dermed finnes og skal tilbes). Eller er en faktisk referanse noe mer?

    2. Hei Christian. Jeg får lyst til å sitere fra håndboken til den forrige redaksjonen som svar på det første poenget ditt:

      «Konsekvens er bra, og et kjennetegn på godt leksikonhåndverk. Men det er ikke et mål i seg selv, bare et middel til å oppnå et bedre leksikon. Krav til konsekvens må stoppe oss fra å bruke sunn fornuft og anvende individuelle løsninger der det er best.
      Den kvalifiserte subjektivitet er nødvendig for at leksikonet skal bli godt. Å bare ta med de fjelltopper i Norge som er over 2000 moh., ville være feilslått konsekvens – vi ville få med 200 fjell ingen hadde hørt om og miste Romsdalshorn og Prekestolen.
      Kravet om konsekvens må heller ikke forhindre at vi iverksetter gradvise, langsiktige produktforbedringer.»

      Angående dette med faktisk referent, og hvordan slike begreper får sitt innhold, så er det et superinteressant men uavklart og omstridt spørsmål i språkfilosofien. Det som imidlertidig er relativt akseptert er at den sosiale sammenhengen spiller en rolle i å bestemme både eksplisitt og implisitt mening i språk. Og det gjør at det vil være en relevant forskjell på et uttrykk hvor bare de helt få tror at det er en faktisk størrelse som har gitt opphav til navnet (Venus, torsdag og så videre) og der hvor et par milliarder mennesker i samtiden tror på skikkelsen som er grunnlaget for meningen i uttrykket.

      Alt godt fra Georg

  2. Et lite sidesprang i denne debatten, men forkortelsen «evt.» er ganske uheldig fordi den i vanlig språkbruk betyr «eventuelt». Dette kan gi opphav til forvirrende tekst, for eksempel: «Vi vet ikke sikkert når, men Galenius ble født enten år 129 evt. eller år 131 evt. i Pergamon». Med dagens innarbeidede tolkning av forkortelsen «evt.» kan det stokke seg til i hodet på noen hver…

    1. Heilt sant at «evt.» evt lett kan tolkast som «eventuelt». Og det burde vore nok til å finna på noko betre.

      Anne Marit Godal nytta fylgjande definsjon av «fagleg»: «Det fagleg beste er å bruke ein autotekst som ikkje kjem i konflikt med fag som skriv om denne tidsperioden.» Her det jo tydeleg at ho med «fagleg» tenkjer «leksikonfagleg». Og at det å unngå «konflikt» då er spesilt fagleg.

      Eg meiner det er temmeleg søkt når ho dregg fram fylgjande som eit problem: «Når ein skriv at ifølgje jødedomen er Jesus ikkje Kristus (messias), er det motsetningsfylt om faktaboksen fortel at nokon er fødd 50 år før Kristus.»

      Vidare har bloggposten teke med eit utklypp frå ei lærebok RLE-faget. Ja, er det skulebøker som legg norma? Godal indikererer jo at det er slik når ho fortel at SNL har lagt ut «heile 10 000 nye læreboksider». Men er skulebøker i RLE-faget ei god norm? Er t.d. dei språklege skulebøkene (for norsk, engelsk osb) ei god norm for grammatikk-termane? Det er ikkje lenge sidan Språkrådet hadde eit utval som fastsette kva for grammatisk terminologi ein skulle tilråda i skulebøkene. For grammatisk terminologi lyt jo òg nyast opp, i takt med utviklinga. Men kva var det so dette utvalet kom fram til? Var det det fagleg beste? Det kan ein diskutera. For utvalet gjorde mange kompromiss, tuft på dette utvale si forståing av fagfeltet og ikkje minst — (vil eg tru) — var utvalet prega av føremålet: Pedagogikk.

      Eg ser det m.a.o. slik at Godal ikkje har godtgjort kva som er vanleg innanfor religionshistorikken.

  3. Det er jo flere gode grunner til å finne en mer nøytral tidsangivelse. Vår tidsregning stammer fra hendelser i Midtøsten; det samme gjør jødenes og muslimenes helt ulike tidsregninger. Det føles unektelig mer naturlig å omtale historien i denne regionen uavhengig av én person som er så ulenkelig knyttet til den ene trosretningen. Selv om det ikke endrer det faktum at utgangspunktet – år null – fortsatt er denne personens (snekkersønnen, frelseren, profeten – alt ettersom) fødsel. Ideelt eller ikke, det er utvilsomt mest hensiktsmessig å holde på dette, bokstavelig talt, nullpunktet, framfor å finne et nytt – hva nå dét skulle være. Esperanto ble heller aldri noen ny løsning på en kulturhegemonisk utfordring.

  4. @Nynorskingen
    Leksikonet SNL er tufta på ein redigeringsmodell der fagspesialistar skal sørgje for at omtalen er fagleg oppdatert – altså dekkjande for det faget dei representerer. Så kan folk både lese kor faget står, kritisere og innvende eller peike på skilnader i korleis ulike fag skildrar same objekt (Jesus) – som messias, som snikkarsøn osb.

    Samanhengen mellom RLE-bøkene og leksikonet er spuriøs. Årsaka bak er at religionshistorikarar skriv både skulebøkene og leksikonet. Norma vår er å spegle religionshistorie som fag. Poenget mitt over var at dei har skrivi og formidla slik lenge i andre samanhengar.

    Du ber meg godtgjere kva som er vanleg innanfor religionshistorikken. Det vi har gjort er
    1) å lytte til våre eigne fagansvarlege som er religionshistorikarar,
    2) sjekke at våre fagansvarlege ikkje er eit skeivt utval – altså at dei representerer normalen innanfor faget sitt, og
    3) sjekke kor vidt dette er kontroversielt innan faget.

    Dei to siste tinga har vi gjort ved å kontakte eit breitt utval ved ulike institutt og å sjekke litteratur.
    Dette har stadfest at omgrepsbruken er vanleg i religionshistorie, at han blir stadig meir vanleg, at endringa av omgrepsbruken har ein klar internasjonal parallell og at omgrepsvalet ikkje blir vurdert som særleg kontroversielt, men som ein del av ei utvikling i faget. Den faglege argumentasjonen er m.a. at «Kristus» ikkje betyr Jesus, men «Messias», altså «frelsaren». Derfor refererer ikkje tidsuttrykket på tvers av religionstilknyting.

Legg att eit svar til Georg Avbryt svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *