Ny medarbeider: Ingvild Endestad

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *