En aldri så liten forskningsbegivenhet fant sted da Noam Chomsky besøkte Oslo i september i fjor. Tre foredrag ved UiO og Studentersamfundet trakk så fulle hus at studenter, dekaner og andre nysgjerrige som ikke hadde vært tidlig ute, gikk glipp av å se lingvisten og aktivisten Chomsky i levende live.

Men i samarbeid med Chomskys vert i Oslo, Centre for the Study of Mind in Nature, UiO, og Intermedia, sørget Store norske leksikon for å få filmet Chomskys populærvitenskapelige foredrag «Maskinen, ånden og grensene for forståelse: Newtons bidrag til studiet av bevisstheten». Dette blir sendt på Kunnskapskanalen på NRK på lørdag 25. februar om ettermiddagen, og videoen er fra i dag tilgjengelig via SNLs Vimeoside.

Videoproduksjon er en ny gren av leksikonets formidlingsaktivitet. Vi filmer fordi vi ønsker at snl.no skal være involvert i og legge til rette for innholdsproduksjon som går utover ren tekst. Vi skal produsere video av Steven Pinkers åpningsforedrag på Realfagsbiblioteket på UiO i mars, og foredraget til Jared Diamond fra i fjor er også på vei ut. 

Våre nye nettsider skal gi tydelig rom for ulike media, og et klart mål er at vi skal tilby fagstoff som går utover det et leksikon tradisjonelt har tilbudt.

Hvis vi samtidig kan dokumentere historie, og sørge for at gode forelesninger når ut til flere enn en heldig gruppe Oslo-akademikere, er det en riktig stor og viktig bonus.

Vet du om arrangementer vi kan filme og store begivenheter som bør dokumenteres? Vi tar gjerne imot tips!

Sorterer man ikke leksikon alfabetisk lengre? (hørt på Twitter)

Search, don’t sort! (Google Mails mantra)

En av de største forskjellene mellom et papirleksikon og et nettleksikon går på hvordan en leser finner fram i all kunnskapen. Mens man før gikk i bokhylla, dro ut et tungt bind, bladde seg fram og tilbake for å finne et oppslagsord utifra alfabetet, bruker nå de fleste søkefunksjoner for å finne det de vil lese om.

Men selv om det for den jevne søker dermed vil være likegyldig til hvori en database en leksikonartikkel ligger, er det ikke dermed sagt at alle oppslagsordene kan plasseres i en diger haug. På snl.no har vi i overkant av 200 000 artikler som alle skal oppdateres, administreres og sjekkes for feil med ujevne mellomrom. Hvordan vet man hvilke artikler som bør sjekkes når, og hvem skal gjøre all denne oppdateringen?

Store norske leksikon sitt store svar på dette spørsmålet er å fordele artiklene mellom fagansvarlige. Når en ny fagperson kommer på plass skal hun få overta en artikkelbase som hun har spesielle faglige forutsetninger for å forvalte, og den skal være av en slik størrelse at det er mulig å ha oversikt over hva som ligger der.

Alle våre artikler er dermed  kategorisert i fagområder, med ett fagområde per artikkel. Artikkelen om Accra ligger i «Ghanas geografi«. Artikkelen om kosher ligger i kategorien «jødedom«. Omtalen av Massive Attack ligger i «elektronisk musikk«.

Den underliggende strukturen av fagområder er en sentral forutsetning for at ideen om et redigert leksikon, forvaltet av redaktører og fagansvarlige kan fungere. Og siden vi allikevel har behov for kategorisystemet, har vi åpnet opp for muligheten til brukere å navigere i kategoriene, ved å gjøre kategoriene til en synlig del av artiklene og nettsidene.

Dermed har også fagstrukturen en pedagogisk funksjon, og lar folk lete seg fram i kunnskapen, ikke bare ved søk, men også ved å klikke seg fram i kategorier de synes ser interessante ut.

Men behovet for og verdien i god kategorisering gjør også leksikonjobbingen ganske kompleks. Når Kunnskapsforlaget overførte leksikonet fra papir til nett, var både tid og ressurser begrenset, og ikke alle emner ble delt inn på en god måte.

Noen inndelinger har vært greie for Kunnskapsforlaget å gjøre, og veldig mange artikler er dermed delt inn (relativt) logisk etter geografiske regioner, som Ecuadors geografi, Australias litteratur, Frankrikes historie. Andre fagområder lider derimot under at det ikke har blitt gjort noen forsøk på å fordele artikler utover å putte dem i veldig generelle kategorier: for eksempel spillefilm og fjernsyn, malerkunst, arkitektur, bedrifter.

Fagområdet arkitektur inneholder i dag over 1800 artikler, malerkunst har  nesten 2600. Over 1300 artikler om bedrifter av ulikt slag har hittil vært samlet i én haug.

Det er umulig for én fagansvarlig, som deltidsjobb, å holde styr på alt som foregår og har foregått i feltet «malerkunst», like lite som det er mulig å vite om alle forandringer i selskapers ledelse og struktur, når selskapene er så forskjellige som Pfizer, Norgesmøllene og Carlings.

Å rydde opp i dette sammen med de fagansvarlige, og lage logiske og pedagogiske inndelinger, har vist seg å være blant de mest utfordrende og tidkrevende sidene ved innholdsjobben i leksikonet. Det er ikke tungt bare fordi alle artiklene pr i dag må flyttes én etter én (puh!), men også fordi valg av kategorier, deres navn og hva som skal plasseres hvor, forutsetter at verdivalg tas, og kompromisser gjøres.

Hvor skal spørsmål om kjønn og seksualitet behandles? Kanskje i samfunnsfagene, men isåfall hvor? Handler kjønn mest om politikk, sosiale spørsmål, eller rettigheter? Hvor skal en religion som baha’i plasseres? Å la den ligge under «islam», slik den har gjort hittil, står i fare for å nedvurdere dens plass som selvstendig tro og verdensreligion.

Eller ta et mindre kontroversielt eksempel: Bjørn Floberg. Skal han plasseres i film eller teater? Burde man finne multikunstneren Kim Hiorthøy i elektronisk musikk, kunst eller litteratur?

Det hadde vært kjekt å kunne hoppe bukk over alle disse problemstillingene, og bare putte ting i den rekkefølgen det (tilnærmet) nøytrale systemet alfabetisering dikterer. Men samtidig har det å kunne dele slike problemstillinger, få innspill fra brukere, og åpne opp prosessen med kategorisering en stor merverdi.

Hvilke fagfelt et begrep tilhører, innenfor hvilket fagområde en artikkel er plassert, er en del av kunnskapens kontekst. Ved å gi innsyn i denne konteksten, og dermed hvilke valg som til enhver tid gjøres i både kategorisering og skriving, åpner vi opp for at disse valgene kan diskuteres, og nye perspektiver slippes til.

Det er mange, mange, mange feil og mangler i artikkelbasen vår. Vi vet det, du vet det og de fagansvarlige vet det. Vi fikser flere og flere feil hver dag, fordi flere og flere oppdaterer artiklene. Men det er over 200 000 artikler, og mange av dem har ikke fått noe kjærlighet siden 2005. Det betyr at hvis du finner en feil, er den ikke et enslig unntak. Den er en av mange. Heldigvis kan du hjelpe oss å fikse!

Slik kan du fikse feil i SNL

Er det en liten feil?

For eksempel feil dødsdato på en biografi? Eller står det ikke at Beate Grimsrud ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for En dåre fri? Kort sagt: Trenger du bare å legge til eller trekke fra en setning i artikkelen? Trykk på «Foreslå endring» og skriv artikkelen slik du vil ha den. Trykk på «Lagre og send inn som forslag», og så vil den fagansvarlige vurdere den. Vil du forsikre deg om at forslaget blir godkjent, legger du til en kilde på hvor du har opplysningen din fra i kommentarfeltet under artikkelen. Da kan den fagansvarlige sjekke fakta raskere, og godkjenne endringen din raskere.

Er det en stor feil?

Større feil er mer jobb. Det kan være en artikkel som er skrevet med et rart premiss, som Best med bart påpeker i blogginnlegget sitt om Store norske leksikons artikkel om transseksualitet.  Eller det kan være store historiske hull, som Yngve Jarslett har påpekt om artiklene våre om amerikanske generaler. Det står ikke et ord om folkemordet på den amerikanske urbefolkningen. En tredje type stor feil kan være at utgangspunktet for artikkelen er på tur, som den gamle artikkelen vi pleide å ha om engelsk horn. Den tok utgangspunkt i at navnet på hornet kom fra at instrumentet var mye brukt i England. Det stemmer ikke. Det tok litt tid, men vi fikk en ny og mye bedre. Det store feil har til felles er at det er vanskelig å rette dem opp uten å snakke sammen. Det er vanskelig å «rette» artikkelen, når den kanskje både bør bytte tittel, bytte kategori, få ny fagansvarlig og skrives helt om.

Derfor er det lurt å starte å påpeke store feil i kommentarfeltet under artikkelen. Legg ved kilder, og lenk gjerne til et blogginnlegg du har skrevet om problemene med artikkelen vår om du får for lite plass. Så kan du begynne å foreslå endringer til artikkelen. Den fagansvarlig kommer til å svare deg i kommentarfeltet. Større feil krever litt større tålmodighet fra deg som finner dem, men å fikse dem gjør leksikonet mye, mye bedre.

Hva om artikkelen ikke har en fagansvarlig?

Da er det redaktøren som godkjenner retting av små feil. Om du finner en stor feil, leter vi enda mer intensivt etter en ny fagansvarlig. Men det er desverre sånn at områder der det ikke er fagansvarlige oppdateres sjeldnere og har flere feil. Den mest effektive måten å sørge for at en stor feil blir rettet i et område uten fagansvarlig, er å gjøre det selv.

Jeg fikk ikke godkjent endringen min og jeg fikk ingen forklaring

Alle avviste endringsforslag er synelige i historikken, og kan ankes til redaksjonen. Send oss en mail.

Kan jeg ikke bare sende feilen jeg fant på mail til redaksjonen, da?

Nei. Hvis du sender oss en mail om en artikkel du vil ha endret, kommer vil til å vise deg til dette blogginnlegget. Du må endre artikkelen selv. Å ringe meg hjem og si «Det er noe rart i artikkelen om Brev og besøksforbud» hjelper ingenting.

God feilfiksing!