Leksikon på ville veier

Vi trodde det var i skoleoppgaver og Ex-phil besvarelser leksikonet ble brukt, og i middagskonversasjon og fyllekrangler selvfølgelig. Men nå viser det seg at leksikonreferanser også finner veien inn i poesien.

I forordet til debutboka Hver morgen kryper jeg opp fra havet, skriver Frøydis Sollid Simonsen at tekstene står i gjeld til blant annet Store norske leksikon. Slik kan det høres ut da.

«FORDI DU KYSSA MEG OG SPURTE. Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.»

Men kan man også gå den andre veien, fra poesi til leksikon?  Hvordan ville det i så fall sett ut?

«OM MORGENEN-TIDLIG, fortsatt mørke – våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme: Jeg pusser tennene. Alt sammen mens hjernen folder seg ut mot et stadig sterkere og mer smertefullt lys: bevisstheten. Den slår til når jeg har sittet i cirka fem minutter ved kjøkkenbordet og drukket kaffe

Vi har trodd at sakprosa-e-bøkene ville være de første til å begynne å lenke til Store norske. Men kanskje det er poesien vi skal satse på?

Her er flere fotnoter til Hver morgen kryper jeg opp fra havet.

Om morgenen tidlig

I begynnelsen var vannet

Fordi du spurte

Jeg sitter på biblioteket og leser

Det der med form og innhold

Gjør noe nytt hver dag

Stanser for rødt lys

Sølvkre på badegulvet

Universet er jevnt over

Vi kan ikke se mørket

Ligger i senga

Blekksprutens forfedre skilte seg

Det er ikke mulig

Jeg vil ikke at du skal se

Jeg har prøvd

Hvorfor er giraffens hals så lang

Alt vi ser (Lyset) går gjennom blodet

Redselen for at kantene

E-Coli-Bakterien er enkel

Da jeg var liten

Planeten er ikke så solid

Jeg slikker huden din

Jeg lytter til stemmen din

Verdens eldste dyr

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *