På wikipediatorget blir det diskutert om dei vil samarbeide med / møte / liker Store norske leksikon. Vi i SNL vil gjerne både dele, diskutere og snakke med dei aktive på Wikipedia. Så eg prøvde blande meg inn, men stranda i eit skikkeleg magaplask fordi eg ikkje klarte å leggje svara inn på riktig måte inni tråden. Derfor gjer eg det her i staden. Kanskje er det ok for andre å kunne lese også.
Kort oppsummert trur eg færre der inne er glade i SNL enn vi i SNL-redaksjonen er glade i Wiki. Den manglande kjærleiken er bygd på fire litt ulike ting:
1. Trekantdrama: At andre som liker SNL seier noko negativt om Wiki
Journalistar liker å setje ting opp mot kvarandre. SNL er glade for at Dagblad-journalistar liker oss godt, men vi sitt ikkje og dikterer kva dei skriv. Tvertimot avviser vi journalistar som vil ha oss til å gå ut mot Wiki. I SNL har vi berre meint å seie noko negativt om Wikipedia éin gong. Fordi dei fortente det. Er det fleire saker der VI har talt negativt om W? Gi oss ei lenke under!
2. Vere / er / var / forblir dårleg?
Ein del meiner berre at SNL er «dårleg». Det var sant at SNL var eit dårleg nettprodukt. Vi har sagt det ofte sjølv. Men vi tar nettet på alvor og har revolusjonert arbeidsmåten. Det gjer sakene verkeleg veldig mykje betre. Sjekk statistikk på kor langt vi er komne no. Oppdater kritikken! Det hadde vori så utruleg deilig å bli kritisert for noko nytt vi kan gjere betre.
3. Ein ekstra dose makt?
SNL er ein publiseringsinnovasjon i norsk forlagshistorie. Vi har beholdt ein redaksjonell modell med både forfattarar, redaktørar og utgivarar, men all produksjon og distribusjon skjer åpent på nett. Vi tar med oss nokre av fordelane frå papirsamfunnet, produserer & publiserer langt mer effektivt, gjennomsiktig og demokratisk. Vi gjer det sånn fordi vi meiner den komboen gir godt innhald! Akkurat som avisene beholder journalist, redaktør, utgivar – beholder SNL forfattar, fagredaktør – og utgivar. Eg har ingen vanskar med å seie at wikimåten er fin. Omvend ser fleire inni den tråden ut til å vere overtydde om at deira måte er den einaste aksepterte måten å lage godt innhald på.
Er det «elitistisk» at dei som kan mest bestemmer litt meir enn andre? I SNL synst vi ikkje anarkiet er så mykje meir demokratisk enn eit ope møte med ordstyrar og innleiar. Demokrati betyr ikkje at alle må ha like roller. Det betyr at alle kan delta. At alle har forslagsrett. At alle kan diskutere. Og at alle kan stemme (og at det er lett, så stemmeseddelen din td ikkje blir forkasta fordi du gjer tekniske feil … ). Vi meiner dette er det aller viktigaste nettet har å by på. Sjølv om ekspertar framleis finst. BTW: Også på Wiki finst moderatorar med meir makt enn andre. Dei er wikiekspertar. Vi har fagekspertar.
4. Kva er gode kjelder?
Det viktigaste tråden avslører er at Wiki og vi har ganske ulik forståing av kva kjelder betyr. Dette må vi snakke meir om, for det er ein ekstremt viktig debatt i internetts tid. Somme på torget meiner at «eit leksikon ikkje kan vere kjelde til eit leksikon». Det er eit skikkeleg snurrig argument. Det blir slik fordi dei har lært seg at «Wiki ikkje kan vere kjelde til Wiki». Og det er sant. For Wikiskrivemåten kan berre bli «mest mogleg objektiv» av at dei som skriv kan syne til nokon andre som skriv det same på plassar som er – nettopp: signerte og publiserte under ansvar.
Men SNL skriv ikkje på Wiki-måten. Vi har skrivi litt om dette i Dagbladet før. La meg starte forfrå: Kva er ei god kjelde?
Dette er SNL-måten: Lauritz Sømme, Noregs superekspert med frysaren sin full av bjørnedyr som han har samla sjølv: Han har produsert uhorvelege mengdar vitskapsartiklar og bøker, men nesten ingenting på norsk. No bruker han tida si på å skrive basisen i alt han kan inn i SNL. Som utgivar har vi vald han ut og påstår at han publiserer vitskap. (Du kan ta oss for det om vi tar feil.) Og: Vitskap er IKKJE synsing. Det er metode. Sømme er forplikta til å byggje på alle relevante kjelder i faget han kan. Han representerer ikkje seg sjølv. Han representerer kor faget hans står – td i kunnskapen om bjørnedyr. Kvifor skulle ikkje SNL-artiklen av Sømme vere ei super kjelde for Wiki?
Slik ser vi oppdraget vårt: SNL skal sørge for at fagfolk destillerer kunnskapen dei sit inne med og bygger opp ein grunnmur av kunnskap der folk finn han. Grunnmuren trengst for å støtte opp under alt det andre nettinnhaldet: avisartiklane, blogginnlegga, twitterdebattane – og skoleoppgåvene. Det skal finnast fagkunnskap å lese og lenke til – om alt frå sjeldne diagnosar til verdshistorie.
Vi gir norskspråkleg internett 200 000 tekster like truverdige som om det var skrivne av ekspertar i papirbok. Berre mykje raskare. Nye opplag med rettingar når som helst. Med sjansen til å klage og spørje forfattaren. Eller skrive ilag. Så la meg spørje igjen? Kva er ei god kjelde, om ikkje dette er?
Sånn. Det var svar eg ville ha skrivi på wikitorget om eg hadde klart det. Lurer på om nokon vil snakke med oss her?
Veldig bra innlegg! Som en skarve nettleksikonbruker synes jeg det er viktig og rett at begge metodene eksisterer, og at de fungerer så godt som overhode mulig. Tradisjonelle organisasjonsstrukturer blir ikke automatisk utdaterte fordi nye alternativ basert på crowdsourcing dukker opp, på samme måte som tradisjonelle organisasjonsstrukturer kan nyte godt av konkurransen fra slike nye alternativ. Jeg er svært takknemlig for jobben gjort av tusentalls wikifrivillige, på samme måte som jeg er takknemlig for at omorganiseringen av SNL har vært så suksessrik, og at samfunnet er villig til å finansiere et slikt initiativ.
Takk! Eg meiner eigentleg også SNL idag driv «crowdsourcing» i det vi har sett igang blant fagbokforfattarane og forskarane… 350 aktive fagfolk som har lagt ned innsats dei siste månadene. Vi får dei ut på den samfunnsbanen der dei skal og MÅ vere. Organisasjons/produksjonstrukturen vår er heilt nettbasert – men vi har dette redigeringslaget som gir ekspertane ansvar. Eg trur eg veit kvifor det same varianten på wiki – Citizendium – ikkje tok av (http://en.citizendium.org). Og det var IKKJE fordi dei hadde eit modell med fagansvarlege.
Hvordan faller det SNL driver med innenfor det som typisk kan kalles «crowdsourcing»? Skriver ikke disse fagbokforfatterne og forskerne leksikalske artikler mot betaling, innenfor en organisasjonsstruktur som er hovedsaklig uforandret siden papirleksikon-dagene?
Er, ikke overraskende, også interessert i dine tanker omkring hvorfor Citizendium ikke tok av. Jeg leste søknadsteksten du la inn på Torget på nowiki, og ser at du snakker om at dere får modellen deres til å fungere. I og med at Citizendium ikke hadde et opplegg med betaling av fagansvarlige/forfattere blir det kanskje å trekke det litt langt. Eller er det jeg som har misforstått hvordan SNL fungerer?
Som en generell tilbakemelding på blogginnlegget, når det kommer til kildebruk og slikt, så gravde jeg litt i Lillenorske-arkivet og fant http://lillenorske.wordpress.com/2012/07/31/hva-vil-det-si-a-skrive-leksikalsk/ Var egentlig litt overrasket over at du ikke lenket til den, for slik jeg oppfatter det innlegget medfører den at SNL og Wikipedia i stor grad ender opp med samme resultat, dvs sakprosa som er avhengig av gode kildereferanser for å underbygge kunnskapen. Det vil med andre ord si at fagfolkene ikke kan påstå noe uten å ha noe å referere til, som slik jeg ser det går hånd-i-hånd med Wikipedias krav om verifisérbarhet.
Først fri, så litt tenking – orsak seint svar, Morten! Når eg seier vi på eit vis driv «crowdsourcing», i det minste er inspirert av det, så tenkjer eg mest på korleis vi arbeider for å utvikle leksikonet. Politikken vår er å vere heilt gjennomsiktige / opne for å syne fram feil, reell produksjonsprosess – og involvere alle som vil bidra, anten med tekst, kritikk, arbeid eller idear. Folk som bidrar får reell makt, uanhengig av formell rolle. Vi har heilt klart brutt med organisasjons- og produksjonsstrukturane papirleksikonet hadde. All tekstproduksjon er gjennomsiktig i historikken. Det skjer sjelden som i «papirsamfunnet», ved at redaktør ringer forfattar som sender tekst på e-post som redaktøren redigerer før det blir publisert. Alle kan skrive og kommentere: Dei fagansvarlege får betald for å ha fagleg ansvar for det vi publiserer.
Vi har diskutert litt kor viktig betalinga er som motivasjon når fagansvarlege seier ja. Vi trur summen har liten betydning for dei fleste (og det er relativt lite betald). Mange arbeider langt meir enn dei får betald for. Likevel er pengane viktige på same vis som for ein ekspert som blir beden om å halde føredrag etter føredrag gratis. Etter kvart er det naturleg å tenkje at ein nok skal ha eit honorar. Altså: Det handlar om å bli anerkjend som ein som utøver yrket sitt.
Blogginnlegget du lenkar til skildrar kva som kjenneteiknar ein god leksikontekst. Meir spesifikt om kjeldebehov i SNL: «Oppgaven til de fagansvarlege er å passe på at leksikonet formidler analyser som er faglig gyldige. En god fagtekst er aldri et uttrykk bare for subjektet fagpersonen er. Når fagfolk skriver tekster om det de kan, må de bygge på tanker andre har tenkt før dem. De må basere teksten på relevant forskning som møter vitenskapelige krav til etterprøvbarhet og validitet. Derfor vil artikler signert av én forfatter innebære langt mer enn at én «sannhetsvokter» bestemmer hva som er gjeldende kunnskap.» Les meir her: http://www.dagbladet.no/2012/04/02/kultur/debatt/wikidepia/store_norske_leksikon/20950202/
Ulik produksjonsmodell har med andre ord ulikt behov for å belegge med kjelder. Hos SNL kan alle hengje ut ein ansvarleg om påstandar er kontroversielle, og då må den ansvarlege sjølvsagt levere kjeldegrunnlaget. Det same gjeld dersom emnet er kontroversielt, som td her: http://snl.no/klimadebatten/faglige_sp%C3%B8rsm%C3%A5l
Over kommenterte eg korleis pengane er viktige, men du spør eigentleg om meir: SNL har fått ein «Citizendium»-modell med fagansvar til å fungere ved å kople ihop to realitetar: korleis det er å vere forskar + kva ein veit om kva som fungerer/lagar hindringar for å levere innhald på nett. Eg kan nemne tre ting – ut over at fagansvar-rolla finst:
1) organisasjonskultur tilpassa dei du vil skal skrive: open og venleg tone (!!!), løysingsorientering, respekt osb.
2) ein effektiv produksjonsform tilpassa dei som skriv: at du blir spurt! Redaktørar som hjelper deg og skaper samanheng i arbeidet,
3) brukargrensesnitt å skrive i som er såre enkelt / rask respons / hjelp å få