Ok. I dag er det personlig.
Jeg var mot å gi Store norske leksikon statstøtte forrige gang Kulturministeren sa nei. Leksikonet var for dårlig, nettsidene var for dårlig og leksikonet var lite brukt.
Nå er alt annerledes. Leksikonet er babyen min. Jeg har vært med i den nye havariredaksjonen siden 2011. Vi overtok en schtøgg nettside der det var skitvanskelig å skrive artikler, og hvor et liten håndfull entusiaster stod for all tekstproduksjonen. Vi fikk ingen oppskrift. Vi fikk tre års finansiering og jæskli liten tid. Jeg har ikke vært politisk rådgiver. Jobben min var å gjøre det «umulige»: Å gjøre leksikonet bra nok til at det kunne fortjene offentlig finansiering.
Jeg var skeptisk til at det gikk an. Men det viste seg at leksikonet var bedre enn jeg trodde. Når vi skrapte vekk den fæle koden, slettet de ekstremt utdaterte artiklene om homoseksualitet og begynte å jobbe grunding med å rekruttere nye skribenter skjedde det noe: Den 100 år gamle kulturarven steg frem, og jeg begynte å skjønne hvorfor de gamle mennene var så opptatt av å bevare det likevel. Du skjønner: Når kloke hoder har jobbet med å destillere det viktigste innen alle fagområder siden 1906, så har de lagt en grunnmur for kunnskapen i hundre år til. Mo Yan vinner nobelprisen i litteratur. Vi har en artikkel fra før av – fordi det faktisk har vært folk innom som VET NOE om kinesisk litteratur før pressen setter søkelyset der. Vi har artikler om alle de viktige plantene i norsk flora – selv om ingen bryr seg om dem. Den gamle papirboka trengte å skrives om til å passe nettformatet, men den hadde et sterkt skjelett: Et skjellett hele norskspråklig internett har nytt godt av de siste tre årene.
I begynnelsen måtte jeg alltid forsvare meg mot påstander om at Store norske leksikon var et arrogant og elitistisk prosjekt, siden ikke alle bare kan skrive i vei hos oss. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var en absurd påstand. Ingen reagerer på at det er Karsten Alnæs og ikke en tilfeldig fyr på gata som har skrevet det siste historieverket om grunnlovsjubileet. Ingen reagerer på at det er Toril Moi og ikke en tilfeldig berte på bussen som uttaler seg om Ibsens kvinner. Hvorfor har det blitt sånn at det er sjokkerende at akkurat leksikonartikler er skrevet av folk som KAN noe?
Hver dag er det noen tusen skoleelever innom og leser denne artikkelen om 1814 av Francis Sejerstedt. De leser Erik Bjerck Hagens artikkel om Knut Hamsun. Og du, du voksne-Internettbruker, du sitter med mobilen din og leser om artrose og matforgiftning i Store medisinske leksikon. Jeg sitter og ser at dere leser, litt over 100 000 folk hver dag. Nye folk hver dag. Og jeg vet det er viktig.
Nå har vi over 400 eksperter og forskere som skriver artikler hos oss. De sørger for at det finnes en faglig forklaring på hva «neologisme» er når hele Norge lurer på hva det betyr.
Leksikonet er ikke «ferdig». Leksikonet er ikke perfekt. Men leksikonet er fader i meg bra nok. Vi ser at vi blir brukt. Vi ser at vi er grunnlaget for faktabokser i avisene, i diskusjonene på Kvinneguiden. Vi ser at vi er en av engelskspråklige Wikipedias viktigste kilder når de skal skrive om Norge. Vi ser at kunnskapen fra leksikonet smitter over på hele resten av nettet. Og vi gjør det gratis, for pokker. Vi selger ikke dyrt papir med lærinnbinding. Vi gir det bort.
Alle andre nettsteder grubler på paywall. Vi har gått motsatt vei. Vi åpner opp så mye vi kan. Gratis artikler. Åpent API. Mest mulig fri lisens.
Og derfor har vi søkt om penger fra Kulturdepartementet. Igjen.
Det er ikke statens oppgave å eie et leksikon. Det er ikke statens oppgave å betale forfattere for teksten de har skrevet. Men staten jobber aktivt for å bygge et godt kulturliv på alle andre fronter, enten det er utgiverstøtte, pressestøtte eller støtte til digitale leksikon.
Det har vi ikke fått. 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur. Men vi er tydeligvis ikke kultur nok.
Så nå er leksikonfremtiden usikker. Hvis ikke de Blåblå skjønner at det de rødgrønne ikke har villet skjønne: Nemlig at et gratis leksikon der fagfolk formidler det de kan er en skikkelig god idé. Og vi har ikke bare tenkt på den gode idéen. Vi har gjennomført den. Vi trenger bare penger til videre drift.
Reblogged this on Ad-hoc knowledge and commented:
Det Store Norske Leksikon er helt klart noe jeg mener burde få statsstøtte. Men hvorfor ikke åpne for privat innsamling, alá wikipedias årlige innsamlingsaksjon?
Dere kan kanskje åpne for privat innsamling, alá wikipedias årlige innsamlingsaksjon?
Takk!
Francis Sejersted fra Fritt Ord, som sitter i styret vårt, pleier å si at den sosialdemokratiske modellen er privat initiativ + en dæsj offentlige penger, derfor har han og styret villet at Kulturdepartementet skal spytte i.
Men det er klart at om alt svikter, så skal ingen metode være uprøvd. Årlig innsamlig er imidlertid en utfordring når du har ansatte og betaler folk for å skrive. Videreutvikling og drift av Wikipedias nettsider betales jo av internasjonale donasjoner, ikke av norske. Og Norge er et lite land.
Kanskje dere glemte å fortelle Kristin Halvorsen at det var på tide STL ble benyttet i skolen, og at det naturlig burde betales en lisens/fee fra henne for å få til det…..
STL? Denne kommentaren skjønte jeg ikke. Men SNL er mye brukt i skolen, og Kunnskapsdepartementet vet det (c;
STL = SNL i hastig knatting… for øvrig håper jeg at dere finner en varig fremtidsplattform for et norsk digitalt leksikon, hvis den avgåtte regjering hadde verdsattdet til 100kroner pr elev/student og sluppet det fritt ut på en åpen plattform, ville SNL vært en god del av grunnmuren for kompetansesamfunnet. Blogginnspill fra snart 4 år siden, dog er det viktig å unngå å se i bakspeilet når man kjører forover….. Men noen ganger er bransjefeil greit nok å forstå for å dra lærdom av !
SNL kommer ikke til å overleve på almisser, men på en bred og varig forretningsmodell
http://erdetmuliglwe.blogspot.no/2010/03/fremtidstoget-kjrte-forbi-store-norske.html
Litt sjokkert over at litteraturhusene i Oslo og Bergen får midler (ikke det at det ikke er gode formål, men…), mens SNL som faktisk blir brukt av alle, ikke bare storbylitteraturinteressertdebattpublikum.
SNL er et kunnskapsdemokratiserende tiltak som fortjener permanent statsstøtte! Kulturdepartementet har virkelig ikke vært «norgesvenn» i denne sammenhengen. Spent på om en ny kulturminister tør å satse på digital kunnskapsformidling til alle. Dette er jo typisk et tiltak som det vil være lett for en ny regjering å få på plass i den korte tiden de har til å justere statsbudsjettet. Vi får se hvem vi skal sende oppfordringseposter til på onsdag.
Vil likevel gratulere redaksjonen og alle bidragsyterne med et fabelaktig godt nettleksikon. Det kan ingen ta fra dere, uansett hvordan det går!
Hva med donasjonsknapp, hvis dere ikke har fra før? Kunne blitt noen småslanter av det.
Støtter også at nyregjeringen bør kjenne sin besøkelsestid. SNL bør ikke forgå.
Undertegnede startet høsten 2009 Facebook-gruppen REDD LEKSIKONET som etterhvert fikk ca 6000 medlemmer. Nylig utnevnt stortingspresident Olemic Thommesen var et aktivt medlem i gruppen og skrev følgende på FB-siden til REDD LEKSIKONET 31. mai 2010 kl. 10:51:
«I morgen 1 juni har jeg utfordret kulturministeren i en interpellasjonsdebatt i Stortinget. Debatten er satt opp som første sak, svs den kommer like over kl 10.00. Jeg håper vi da kan få denne debatten litt videre – hvordan sørger vi for å sikre oss alle kvalitetssikret kunnskap i fremtiden – hvordan sikrer vi et knutepunkt for kunnskap med norsk ståsted i en digital fremtid …… her er mye å snakke om! Merk datoen – det har vært mye frem og tilbake.
Olemic Thommessen»
Hva gjør vi (SNL) nå?
REDD LEKSIKONET ved å minne stortingspresidenten på hans ord og be han om å «få debatten videre og sørge for at vi (de blåblå) sikrer oss alle kvalitetssikret kunnskap i fremtiden og et knutepunkt for kunnskap med norsk ståsted i en digital fremtid»!
Hold ut. Om ikke de rød-grønne, så kanskje de blåblå skjønner vilken fantstisk skatt SNL er.
Hei Thomas, Fred, Thomas og alle andre som er positive og oppmuntrende. Takk for støtten! Vi tror vi har en så god sak at den nye regjeringen vil prioritere disse midlene i sin versjon av budsjettet når det blir lagt fram.
Hva gjelder donasjoner er jo det en teoretisk mulighet, men verken prinsipielt riktig eller noe som faktisk vil kaste av seg. På alle andre områder ses det på som en viktig offentlig oppgave å sørge for god infrastruktur for kultur og kunnskap. Sånn bør det også være på internett.
Erfaringene fra donasjoner på liknende sider som vår viser dessuten at vi ikke vil kunne komme i mål. Wikipedia, for eksempel, får cirka 10 cent/$ i gjennomsnitt per bruker. Hvis vi skulle fått noe tilsvarende ville det utgjort omtrent 600 000 kroner, noe som ikke en gang ville vært nok til å dekke utviklingen av et donasjonsverktøy og en stilling til å jobbe med dette 🙂
Går ikke inn i det prinsipielle, men nå har jo ikke Wikipedia en sammenlignbar brukermasse. De dekker hele verden, mens brukermassen her har jo en mye høyere inntekt enn den gjennomsnittlige verdensborger. Jeg hadde glatt donert noen kronasjer til dette.