Leksikonbransjen er blitt mindre mannsdominert de siste årene. Skål for det!

Flere kvinner skriver leksikon! 

Av bfick, hentet fra https://www.flickr.com/photos/ficken/ CC BY 2.0

Leksikonartikler har tradisjonelt vært skrevet av menn, og mannsdominansen har vært vanskelig å rokke. Men nå er forfatterstaben i endring i Store norske leksikon. Ved inngangen til 2015 har vi en kvinneandel på rundt 30 prosent blant de fagansvarlige.

Med universitets-Norge som rekrutteringsarena er sjansene store for at antallet vil øke i løpet av året. Akademia har mange gode forskere som kan sin formidling. Og mange av dem er kvinner.

På internettfødte Wikipedia er om lag 10 prosent av bidragsyterne kvinner. Men også der skjer det ting. Wikimedia Norge jobber med flere initiativ for å øke rekruttering av kvinner (mye takket være innsatsen til Jorid Martinsen og Astrid Carlsen). Om noen år ser vi forhåpentligvis fruktene av deres arbeid!

Men tanke på hvordan ting så ut for bare noen år siden, er det all grunn til å være lettere optimistiske nå.

Ingen «typiske» kvinner

Innholdet må også gjennomgås. Klikk fra historikken til artikkelen om Eeva Kilpi, der fagansvarlig Morten Haugen «avkjønnet» en kvinnelig forfatter.

I 2013 kjørte jeg og tidligere kollega Ida Jackson i gang en debatt om kvinnemangelen i leksikonbransjen. Vår teori var at problemet ikke lå hos kvinner (som for eksempel var redde for å skrive fakta på internett), men kanskje heller hos leksikonene selv.

Resultatet fra arbeidet i Store norske tyder på at vi kan ha vært på riktig spor. Det er ikke så vanskelig å rekruttere kvinner – bare vi spør dem.

Menn og kvinner er heller ikke ulike leksikonarbeidere. Vi har riktig nok en nesten total manndominans blant de ti mest-skrivende bidragsyterne. Men tar vi bort dem, bidrar menn og kvinner om lag like mye. Og kvinneandelen blant de som bidrar mye har økt.

Vi har ikke funnet noen kjønnsmønstre i hvordan de fagansvarlige arbeider eller i oppfølgingen de trenger fra redaksjonen. Vi ser behovet for å arrangere skrivekurs for våre forfattere, men ikke egne kurs for kvinner.

Den avgjørende faktoren for hvem som skriver i leksikonet ser dermed ut til å være hvem vi rekrutterer og hvem vi følger opp.

Auroritet = mann

Siden vi ikke tror mannsdominansen i leksikonbransjen skyldes kvinners uvilje til å skrive, må vi å gå i oss selv for å forstå årsakene. Det kan se ut som trekk ved sjangeren har bidratt til den levedyktige mannsdominansen. Redigerte leksikon har bygd troverdighet på at artiklene er skrevet av faglige nestorer. Siden akademia har vært dominert av menn har leksikonet blitt det samme. Gjenbruk av forfattere, miljøer og nettverk har ført til lite fornyelse i forfatterstaben.

Også leksikonets relevanskriterier har virket til å fremme mannsdominansen. Et leksikon skal gi et sammendrag av det viktigste, alt kan ikke få plass og alle kan ikke få plass. Fagkritikk og supplerende historieskriving kan få plass i akademia og faglitteratur, men oppslagsverk prioriteres konsensus. Da er det lett at det som er «mainstream» og det som har fått status som det aller viktigste blir prioritert. Det har gitt dårlige kår for «glemte kvinner».

Reklame for Gyldendals Store Konversasjonsleksikon, der alvorlige herremenn røyker og garanterer kvalitet.

Litt lesestoff

Demonstrasjon for kvinnestemmerett i USA, februar 1913. Ukjent fotograf, Bain News Service/Library of Congress. no known restrictions

Vi har en lang vei å gå før kvinner er skrevet inn i leksikonet. Men viktige ting er også kommet på plass.

Prokrastiner litt – og les Elisabeth Lønnås nypubliserte artikkel om kvinnebevegelsens historie, om kvinners kamp for stemmerett internasjonalt og oppdatert artikkel om abortkampen. Så er du oppdatert til 8. mars.

3 svar til “Leksikonbransjen er blitt mindre mannsdominert de siste årene. Skål for det!”

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *