Skandale – norsk leksikon ikkje oppdatert?

Jan Omdahl er litt skuffa over Store norske leksikon, og skriv om det i Dagbladet. Det gir meg ein sjanse til å fortelje kvifor det er viktigare for Store norske å ha oppdaterte og gode artiklar om IS og jihadisme enn å skrive løpande oppdaterte artiklar om utviklinga i nyheitssaker.

Ein fredags kveld rammar terroren Paris, og alle følgjer med. I alle nyheitskanalar. På Twitter, der folk kan fortelje kva som skjer, varsle frå menneske til menneske. Journalist Jan Omdahl fulgte med via leksikon, og oppsummerer «Wikipedia, som meget raskt hadde en solid og løpende oppdatert artikkel.» Så sjekka han Store norske, og blei skuffa: «At vårt hjemlige Store Norske Leksikon flere dager senere fortsatt ikke har publisert noe om terrorangrepet, sier noe om forskjeller i ambisjonsnivå og rolledefinisjon.»

No hadde vi publisert «noe» om Paris – i artiklen om IS. Men vi hadde ikkje ein ny artikkel.

Ingen likar å skuffe folk, heller ikkje Store norske. Vi skal levere. Om Store norske ikkje har fått med seg at Omar Abdirashid Ali Sharmarke er president i Somalia eller påstår at Nora Brockstedt lever, er det flaut. Men samtidig ser vi at folk ventar seg noko meir av Store norske: Vi skal alltid vere korrekte.

Folk kan leve med at ei sak på Wikipedia kan ha feil. Heile prinsippet er at alle kan rette til innhaldet er greit – og det fungerer der interessa er stor. Men for Store norske er det verre å nypublisere tull enn å vere uoppdatert. Derfor må vi ha dei beste til å oppdatere. Dei som har så god oversikt over innhaldet at det dei skriv er til å stole på. Minutt-til-minutt-utviklinga i Paris blir dekt av nyheitsnettsidene og summert opp på Wikipedia, vår rolle er ei anna.

Jobben vår er å formidle kunnskap som trengst for å forstå

I 2012 lanserte vi eit Store norske leksikon 3.0 der vi skulle flytte akademikarane ut på internett. Omdahl meinte då at «det er en pen tanke. Men en forutsetning for suksess er altså at man lykkes med et massivt voksenopplæringsprogram.»

I 2015 er det massive vaksenopplæringsprogrammet godt i gang. Vi har ein redaksjon som klarer å lokke fagfolk – ja, til og med dei kunnskapsrike damene – ut på banen. Heile 500 fagfolk har tatt sitt fagansvar i Store norske. Alle norske universitet har tatt medeigar-ansvar. Så i går skreiv professor Ingunn Lunde ved UiB om Vladimir Sorokin. UiA-forskar Martin Skjekkeland frå UiA ordna kioskveltaren dialektar i Norge. Rune S Selbekk frå UiO formidla om meteoritter. Men … burde ein av dei 500 ha sett seg ned og skrivi saman ein ny artikkel om terror-åtaket i Paris i løpet av helga?

Er Store norske uambisiøst, ei bleik skugge av Wikipedia, om vi ikkje gjer det?

Spørsmålet er kva som er jobben. Korleis kan akkurat du gjere internett til ein betre plass å vere? Det er ved å twitre når du er der det skjer. Det er ved å oppsummere tweetane og pressemeldingane til siste nytt når du er på vakt i Dagbladet. Det er å syne til nyheitssakene når du vil oppdatere Wikipedia. Men for oss i Store norske er den viktigaste jobben å passe på at artiklane om IS og jihadisme gir folk bakgrunnskunnskap til å forstå terroren i Paris.

«Leksikon er leksikon»

Det er lett å tenkje at leksikon er leksikon. Tidlegare var leksikon både Google (Hvordan knytte slips?) og autoritativ lærebok. Men nå finst Google, og på Wikipedia finn vi eit uttrykk for summen av det folk veit. Men den autoritative innhaldet bør ikkje bli verande i papirbøker folk ikkje kan lenke til. Eller i forskingsrapportar folk ikkje forstår. Dei som har fagleg autoritet må skrive på nett. På eit språk folk forstår. Det oppdraget tar Store norske leksikon.

Summen av det vi til saman veit blir betre om dei som kan ting best også bidrar.

Våre fagansvarlege bidrar ved å definere og analysere, ved å ta på seg jobben med å komprimere det fagfolk veit. Dei balanserer innhaldet, så det står mest om det viktigaste. Dei passar på å formidle kunnskap som er viktig å ha med seg vidare. Til og med dersom TV2 aldri har emnet i nyheitene.

Ein sensasjon?

I 2009 skreiv Omdahl: «Det ville være sensasjonelt om et norsk leksikon skulle lykkes med det knapt noen andre har klart: Å slå Wikipedia og en verden av wikipedianere på hjemmebane.» Vi har aldri tenkt å slå Wikipedia. Vi elskar Wikipedia. Samtidig meiner vi Store norske også hører heime på banen. Vi har ein annan funksjon. Vi har andre skribentar.

Så i 2015 var ikkje nyheitsmediet Twitter samde i at internett hadde trengt ein ny Store norske-artikkel om åtaka i Paris i løpet av nokre timar:

Det kjem nye nettsider kvart einaste sekund. Det er ikkje mangel på informasjon som er den nye utfordringa, heller ikkje å samle denne informasjonen. Det er å sile informasjon og vurdere informasjon. Det er å skape innhald som er tenkt på, tygd på og gjennomarbeidd før det blir publisert. Det er dette du er best til jo betre du kan eit emne. Det er dette Store norske skal bidra med på internett.


Litt om det same i Marte Rystes innlegg fra 2012: Takk for kommentaren – vi oppdaterer artikkelen om et halvt år

4 svar til “Skandale – norsk leksikon ikkje oppdatert?”

  1. Dette var en god redegjøring for Store norskes oppgave, og hvordan dette får innflytelse på innholdet. Folk blir gjerne litt irritert når de ikke finner det de vil ha med en gang, men så mye som har vært lagt ut eller trykt i pressen om dette, er det vel ikke vanskelig å få tak i de dagsaktuelle opplysningene man trenger. La Nettleksikonet jobbe litt mer på sikt. Det taper vi ikke på.

  2. Takk, Elisabeth! Interessant å sjå at resten av dei som debatterte på Twitter ikkje var samd med Omdahl. Så eg trur ikkje mange blir skuffa. Berre dei som er ute etter (den etter kvart utslitte) påstanden «Store norske kan aldri bli så fort oppdatert som Wikipedia». Men sånn er det ikkje meir. Vi begynner å bli gode på å levere raskt – der vi skal ha godt innhald.

  3. Men Wikipedia klarer å være grundigere også, jf. f.eks. første avsnitt i IS-artikkelen der:

    «Den islamske staten (forkortet IS, på arabisk الدولة الإسلامية, fonetisk ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah) er en militant, islamistisk (jihadistisk) gruppe og organisasjon i Irak, Syria og Libya som står nær den sunnimuslimske retningen wahhabisme. Den islamske staten ble vanlig betegnelse i 2014. Bevegelsen er også omtalt som blant annet Den islamske staten i Irak og Levanten (ISIL) og Den islamske staten i Irak og Syria (ISIS, الدولة الاسلامية في العراق والشام, ad-Dawlah al-ʾIslāmiyyah fī al-ʿIrāq wash-Shām der al-Sham kan oversettes som Levanten, Syria eller Stor-Syria). Gruppa refereres ofte til med det arabiske akronymet DAESH (داعش, Dāʿish).»

    Ganske mye informasjon og detaljer som ikke er i SNL, og den engelske artikkelen har enda mer. SNL-artikkelen har verken arabiske navn eller vitenskaplige transkripsjoner, men skriver «Da’esh», som plutselig skal få lov til å ha en apostrof. Bortsett fra emblemet er det ikke noen illustrasjoner i SNL-artikkelen og ingen info-bokser, ikke engang noe så vesentlig som et kart. Bare lang brødtekst med inndeling på ett nivå. Om ikke Twitter-hastighet på publisering er et mål, så er det i alle fall verdt å merke seg at Wikipedia-artikkelen er fra desember 2011, mens SNL-artikkelen ikke blei oppretta før august 2014.

    Er det noe som er bedre i SNL-artikkelen enn i Wikipedia-artikkelen?

  4. Takk for konkrete innspill til artikkelen om IS. Det er fint å bli utfordret på innholdet vårt. Når det gjelder forskjellen på artiklene om ISIL/IS i Store norske og norsk Wikipedia, så vil du se at de to artiklene er ganske forskjellige – det er blant annet strukturert ganske ulikt. I Store norske er det lagt mer vekt på gi sammenhengende framstillinger av sentrale tema, som ideologi, mål og metode og historisk utvikling. Jeg mener teksten er mer enhetlig og forklarende og gir leserne en større forståelse. Teksten henger også godt sammen med de tilknyttede temaene. Jeg synes derfor vi kommer godt ut av sammenligningen, samtidig som jeg ser mange kvaliteter ved artikkelen på Wikipedia. Artikkelen i Store norske burde hatt flere mellomtitler – samt flere illustrasjoner, grafikk og kart, som du skriver. Her har vi en jobb å gjøre.

    Når det gjelder gjengivelse av navn på andre språk/alfabet, så vil dette gjelde for svært mange artikler; russisk, hebraisk, arabisk etc. Vi har ikke prioritert dette høyt fordi vi ikke anser det som relevant for så mange av våre lesere. Men vi ser verdien av det – og har områder der dette er implementert (blant annet Hellas’geografi). Kanskje er det et poeng å legge inn denne typen informasjon i mye leste artikler, som artikkelen om IS. Det kan vi gjerne se på, men jeg tenker ikke at det er hovedpoenget når man skal vurdere kvaliteten på en slik artikkel.

    Vennlig hilsen Marte Ericsson Ryste, redaksjonssjef

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *