Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Kanskje du vil bli med på neste gruppebilete?

Store norske leksikon har plass til tre nye folk i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med  🙂

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no:

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men likevel har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har i underkant av to millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese 250 000 artiklar kvar dag.

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 600 fagansvarlege og forfattarar.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer. Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar. Sjå oppdateringsaktiviteten og blir kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Søknadsfrist: 17. januar 2017

Bak: Guro, Kjell Olav, Gunn Hild, Marte og Georg. Framme: Andreas, Mari, Erik, Thale, Marianne og Erik.

Erik Bolstad (39) blir ny sjefredaktør i Store norske leksikon

Erik Bolstad. Foto: Erik Dyrhaug. CC-BY 3.0

Styret i Store norske leksikon har ansatt Erik Bolstad (39) som ny sjefredaktør i leksikonet. Han tar over etter Anne Marit Godal, som slutter etter seks år i stillingen.

Erik Bolstad (39) har 15 år bak seg fra NRK. Han sto bak Yr.no og var del av ledergruppa i NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har vært ansvarlig for flere store norske nettsteder, blant annet NRK Nett-TV, Nettradio, Yr.no og NRKbeta. Det siste året har han vært kommunikasjonssjef og redaktør i Store norske leksikon.

– Vi har ansatt en god og erfaren leder som vi er trygge på kan utvikle Store norske leksikon videre som en brukerorientert digital redaksjonell tjeneste av høy kvalitet, og som kan gjøre leksikonet enda sterkere og mer kjent og brukt, sier styreleder Knut Olav Åmås.

Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte norske universitetene og seks kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

– Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag, sier Erik Bolstad. – Det er svært få andre nasjonalleksika som har klart overgangen til en digital tidsalder like godt som Store norske; jeg er imponert over arbeidet som er gjort til nå. De høye brukertallene er inspirerende og viser at leksikonet behøves.

Anne Marit Godal er glad for å kunne forlate skuta i visshet om at den flyter så utmerket.

– Oppgaven jeg fikk med å skape og få finansiert et levedyktig digitalt leksikon er løst. Store norske er nå mellom de tjue største norskpubliserte nettstedene. Vi har laget en formidlingsdugnad med mange hundre aktive og faglig høyt kvalifiserte skribenter. Vi har mange solide eiere. Nå gleder jeg meg til å finne nye utfordringer, sier Godal.

Les intervjuet fra da Erik ble ansatt  i Store norske leksikon i 2015

Fagansvarlig vinner pris!

I dag deles Forskningsrådets formidlingspris ut til forsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO/Høgskolen i Oslo og Akershus. Juryen skriver i tildelingen at «Klepp har engasjert seg i den politiske debatt om forbruksvekst og miljøbelastning. Hun er dyktig til å tilpasse budskap til kanal og målgrupper.»

– Det er viktig at folk forstår hva du sier, ellers er det ikke vits i å si det, sier hun selv til forskning.no – og vi er så enige.

Vi er stolte over å ha Ingun Grimstad Klepp med på laget i Store norske leksikon, som fagansvarlig for kategorien «Hus og hjem». Hun skriver om temaer som er kjente for mange, og i et språk som er lett å forstå. Samtidig formidler hun viktig fagkunnskap som folk søker etter, med et bakteppe av teknologisk historie og kulturhistorie fra hjemmet.

Det vi i redaksjonen kanskje setter mest pris på, er at hun setter hverdagslige temaer inn i en faglig kontekst. Hjemlige, kvinnelige sysler har sjelden vært gjenstand for akademisk interesse, og kompetansen som skal til for å drive håndarbeid, husarbeid og drift av hjemmet har ikke blitt sett på som viktig eller kompleks.

Det gjenstår mye arbeid før det som tidligere har vært kvinnenes teknologi og yrkesliv er tilstrekkelig dekket i Store norske leksikon, men takket være forskere som Klepp, er vi på vei. Nå er det mulig for kommende generasjoner å søke i Store norske leksikon, og lese om klesrulle eller stryking, når de vil forstå julesangen «Så går vi rundt om en enerbærbusk».

Vi har fortsatt et langt lerret å bleke, men vi gleder oss til å flere artikler fra denne forskeren i tiden fremover.

Store norske leksikon gratulerer!

Naturfagtime

Bjertnes-elevene Sofia Broderstad, Johannes Ringlund Dolvik, Elise Røkke og Marlene Bratlien Andersen diskuterer SNL-artikkelen om proteinsyntese.

I dag var jeg på besøk i naturfagtimen til 1.-klassingene ved Bjertnes videregående skole i Nittedal utenfor Oslo. Lærer Heidi Halset Thingelstad og klassen hennes er så greie å hjelpe oss med å teste leksikonartikler i klasserommet.

Elevene jobbet med den nye artikkelen vår om proteinsyntese. Det er et vanskelig emne som verken Heidi eller jeg kan huske at vi lærte om på videregående! Men læreplanen for naturfag slår fast at 1.-klassingene på studieforberedende utdanningsprogram skal kunne «forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen».

Heldigvis opplyste mange av elevene at de hadde nytte av SNL-artikkelen. Men jeg fikk også noen gode forslag til hvordan den kan forbedres. Fra før har lærer Heidi hjulpet oss å sortere avsnittene, slik at det viktigste skolestoffet kommer tidlig i artikkelen og er lett å finne fram til.

I høst arbeider vi i Store norske leksikon spesielt med å gjøre naturfagstoffet vårt bedre egnet for skolebruk. Artikler som leses mye av skoleelever skal oppgraderes med bedre illustrasjoner og mer lettlest tekst. Samtidig sjekker vi at innholdet er relevant for skolens læreplaner.

Biologi-redaktør Kjell Olav, og jeg som er redaktør for kjemi og fysikk, samarbeider med fagfolkene som skriver leksikonet om dette. Nylig har vi revidere tre artikler som er særlig aktuelle for naturfagundervisningen i 1. klasse på videregående:

Bjertnes-elevene har gitt oss nyttig respons på alle de tre artiklene.

Utover høsten skal vi ta for oss flere av læreplanmålene i naturfag, og pusse opp relevante leksikonartikler. Skoleelever er en viktig lesergruppe for oss. Det leses rundt 250.000 SNL-artikler daglig, og vi vet at skoleelever står for en stor del av disse besøkene.

Takk til Bjertnes VGS for godt samarbeid og hyggelig besøk! Det er inspirerende å komme seg ut av redaksjonslokalet og treffe leserne ansikt til ansikt.

Vil du bli sjef for Store norske leksikon?

Store norske leksikon i ny iPadutgaveStore norske leksikon er et ledende digitalt oppslagsverk. Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag, er nettleksikonet snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte universitetene og seks andre kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

Vår sjefredaktør gjennom seks år søker nå nye utfordringer, og vi leter etter hennes etterfølger i en av landets viktigste digitale kunnskaps- og publiseringsjobber:

Sjefredaktør i Store norske leksikon

Den nye sjefredaktøren får ansvar for å videreutvikle og styrke Store norske leksikon som en sentral digital tjeneste i det norske samfunnet – ved kontinuerlig å øke lesertallene og utvide brukergruppene, ved tett kontakt med medlemsinstitusjonene og offentligheten, og ved å lede den redaksjonelle og tekniske utviklingen av snl.no. Å legge til rette for å skape kunnskapsinnhold av høy kvalitet er kjerneoppgaven til Store norske leksikon.

Vi ser etter en tydelig og relasjonsbyggende person med relevant ledererfaring, stor innsikt i brukerorienterte digitale tjenester og sterke strategiske, kommunikative og administrative evner. Den nye sjefredaktøren er samfunnsengasjert, bredt orientert og har høyere utdannelse og arbeidserfaring fra akademia, redaksjonelle tjenester eller teknologimiljøer. Vi trenger en sjefredaktør med erfaring fra både økonomistyring og å lede kunnskapsarbeidere.

Styret vurderer å ansette den nye sjefredaktøren i et åremål på 4 år, med mulig forlengelse i 4 år.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne Store norske leksikons styreleder Knut Olav Åmås på e-post knut.olav.amas@frittord.no.

Søknaden på maks tre sider inkludert kort CV sender du til styreleder på e-post innen fredag 30. september. kl. 14.

Mer om Store norske leksikon

Meteorologisk institutt blir medlem i Store norske leksikon

Meteorologisk instiutt har meldt seg inn i Foreininga Store norske leksikon for å bidra til formidling av kunnskap om vêr, meteorologi og klima.

Foreininga Store norske leksikon er ei ideel forening som har som føremål å formidle fagkunnskap på internett. Medlemene i foreininga er alle dei norske universiteta, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Vitskapsakademiet.

Heidi Lippestad og Anton Eliassen i Meteorologisk institutt

– Hovudoppgåva til Meteorologisk institutt er å sikre liv og verdiar gjennom mellom anna vêrvarsling, men formidling av resultata av arbeidet vårt og deling av kunnskap, er òg svært sentrale og viktige arbeidsoppgåver for oss. Vi skal vere nyttige for Noreg, seier Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

Meteorologisk instiutt har bidrege til Store norske leksikon heilt frå 2009, som fagansvarleg for meteorologi, vêrvarsling og klimalære. I Meteorologisk institutt sitt jubileumsår (dei rundar 150 år i desember) troppar dei opp innsatsen, og går frå å vere fagansvarlege til å bli fullt medlem.

Sjefredaktør Anne Marit Godal i Store norske leksikon

– Vi er svært glade for at Meteorologisk institutt vil bidra til den store kunnskapsdugnaden som skjer i Store norske leksikon, seier sjefsredaktør Anne Marit Godal. Universiteta har teke eit stort kollektivt formdlingsløft for å sikre at det finst vitskapleg kvalitetssikra kunnskap fritt tilgjengeleg på internett. No vil vi få med oss fleire institusjonar på dugnaden, og då er det strålande at Meteorologisk er av dei første til å ta dette samfunnsansvaret.

MetLex inn i Store norske

I desember 2009 lanserte Meteorologisk institutt meteorologileksikonet MetLex. Det er 706 artiklar i leksikonet, som er forfatta av fagfolka på Meteorologisk institutt. No er planen å slå saman innhaldet i MetLex med det eksisterande meteorologistoffet i Store norske leksikon.

Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt

– Innhaldet i MetLex er fagleg kvalitetssikra og godt, men vi ynskjer oss fleire lesarar, seier kommunikasjonssjef Kristin Goa ved Meteorologisk institutt. Ved å flytte innhaldet til Store norske leksikon ser vi at vi vil nå ut til langt fleire enn vi gjer i dag.

Store norske leksikon har rundt 2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese rundt 250 000 artiklar kvar dag. Store norske er den største norske nettstaden for forskingsformidling.

Eksamenstid i leksikonet

Eksamen i norsk hovudmål var 31. mai, og statistikken til Store norske leksikon eksploderte. Her er ein liten titt på kva som vart mest søkt etter og lese.

Før eksamen i år laga vi ein spesialversjon av leksikonet for bruk under eksamen. I denne versjonen var det umogleg å sende meldingar til andre brukarar. Det gjorde at skulane kunne opne for bruk av Store norske leksikon under eksamen, sidan det vart sperra for eventuell kommunikasjon mellom elevane gjennom meldingssystemet i leksikonet.

I går la vi ut ein video som illustrerte servartrafikken i leksikonet medan hovudmålseksamen pågjekk. 20 000 spørjingar i minuttet og over ein million i timen er høge tal! Og dessutan er det pent å sjå på:

Krig og forfattarar

Det er to tema som peikar seg ut veldig i statistikken over dei mest leste artiklane i går: Krig og forfattarar.

  1. Andre verdenskrig
  2. Norge under andre verdenskrig
  3. Jan-Magnus Bruheim
  4. etos
  5. Arne Garborg
  6. Norges litteraturhistorie
  7. novelle
  8. Karin Fossum
  9. Gengangere
  10. språk i Norge
  11. Winston Churchill
  12. Henrik Ibsen
  13. patos
  14. Andre verdenskrig – viktige hendelser
  15. frigjøringen
  16. 8. mai
  17. realisme – litteratur
  18. retorikk
  19. Bokhandlerprisen
  20. logos – retorikk
  21. Churchill
  22. synsvinkel
  23. sakprosa
  24. appell – å appellere
  25. realisme – litteratur
  26. naturalisme – litteratur
  27. Den kalde krigen
  28. kjærlighet
  29. logos
  30. Norge i etterkrigstiden
  31. metafor
  32. Fagerborg
  33. kjærlighet
  34. appell – å appellere
  35. in medias res
  36. tematikk
  37. naturalisme./litteratur
  38. Cappelenprisen
  39. eple – symbolikk
  40. resonnere
  41. naturalisme – litteratur
  42. Lier
  43. Høgskulen i Sogn og Fjordane
  44. norsk språkhistorie
  45. logos – retorikk
  46. hinduisme
  47. Adolf Hitler
  48. Norge
  49. litteratur
  50. rim

Men nokre tema kunne vi ikkje hjelpe med  🙁

Dei som lagar eksamensoppgåvene legg vekt på også å ha med tema som elevane ikkje kan slå opp direkte i oppslagsverk for å få hjelp til. Det er lett å sjå for seg desperasjonen til nokre av elevane om ein studerer søkjeloggen til Store norske leksikon i går.

Søkjeloggen inneheld berre søk som ikkje blir fanga opp av autocompleten vår. Når ein startar å skrive føreslår vi artiklar som kan passe, lista nedanfor viser ting som ikkje vart fanga opp av dette.

Kort oppsummert lurte elevane veldig på kven Jakob Arvola er, kva i all verda ei appellform er, og så kom det ein og annan slengar som jakta på info om vedhogging.

  • jakob arvola
  • hvis det er sant
  • lars mytting
  • det går ikke over
  • jan magnus bruheim
  • appell
  • appellformer
  • appellform
  • burning love
  • gjengangere
  • virkemidler
  • kreativ tekst
  • mannfolk
  • 1945
  • hel ved
  • arvola
  • apellformer
  • helvetesilden
  • synsvinkel
  • autoral
  • jacob arvola
  • apellform

Her er eksamensoppgåvene

Landslaget for norskundervisning publiserte oppgåvene på Facebook-sidene sine i går, her er dei:

Å få flere hundre til å skrive (et godt leksikon) sammen

Vi er nå mange hundre personer som skriver Store norske leksikon sammen. Det er en utrolig utvikling og gjør at leksikonet blir stadig bedre. Men et så omfattende samskrivingsprosjekt byr også på utfordringer. Det jobber vi med å møte med nye redaksjonelle arbeidsformer og tekniske løsninger.

Dette er de fagansvarlige i Store norske leksikon. Det er en utfordring å få 550 mennesker til å lage et helhetlig og godt leksikon sammen!

I vår har vi etablert en ny deskfunksjon i leksikonredaksjonen og gjort et arbeid med å utvikle forfatterveiledningen vår. I løpet av året vil vi utvikle det tekniske systemet videre for å gjøre det bedre for fagansvarlige og andre bidragsytere.

Hundrevis skriver biter

Tiden som har gått siden Store norske leksikon ble et nettleksikon kan litt enkelt oppsummeres som en formidabel utvikling de færreste våget å se for seg da vi startet. Det produseres i dag et levende leksikon, av høy kvalitet, som leses av stadig flere, med flere artikler enn noen gang. Hvert år endres nå over 23 000 artikler i leksikonet, og et sted mellom 17 og 18 millioner tegn.

En stor del av dette arbeidet gjøres av personer utenfor redaksjonen. Vi har i dag 546 fagansvarlige, som alle har rettigheter til å endre deler av leksikonet, innenfor sitt ansvarsområde. 142 av disse ble rekruttert i 2015. I løpet av 2016 vil vi bli enda flere.

Disse fagansvarlige er avgjørende for leksikonets suksess. De gjør for det første en formidabel innsats, mange spesialiserte bidragsytere sikrer dessuten at de som skriver artiklene faktisk er fagpersoner på de områdene de skriver om. Aktive fagansvarlige som følger med på sine felt, sørger også for at leksikonet er oppdatert.

Alt skal henge sammen

Samtidig som dette er en av leksikonets store styrker, er det også en utfordring når vi nå skal fortsette å vokse. Kvaliteten på leksikonet er avhengig av innholdet i hver enkelt artikkel, men leksikonet skal samtidig være et helhetlig produkt. Kvaliteten er også avhengig av dette: At det for leseren oppleves som et helhetlig produkt, der artiklene går naturlig over i hverandre og leseren opplever et sammenhengende produkt. Med en gjennomgående kvalitet.

De mer enn 500 fagansvarlige i Store norske leksikon bor over hele landet. De er i alle aldre, har bakgrunn i vidt forskjellige fagfelt, de har ulik formidlingserfaring og jobber med svært ulike skrivesjangre. Det sier seg selv at det er en utfordring for så mange mennesker å skape et helhetlig produkt sammen.

For 10-15 år siden, da leksikonet fortsatt kom på papir, hadde Store norske en fast tilknyttet leksikonstab, der enkeltpersoner satt med store ansvarsområder (som for eksempel hele kontinenter). Alle tekster ble i tillegg redigert av den faste redaksjonen. De ble gjennomgått og revidert før hver nye utgave, etter en fast mal for ulike typer artikler.

Vi må jobbe på nye måter

Det at redaksjonen gjennomgikk og redigerte alle tekster sikret et helhetlig produkt. Det var en modell som fungerte godt, men det er ikke en løsning vi kan kopiere i dag. Og det er egentlig ganske enkelt: Det skrives og oppdateres langt flere artikler enn det er mulig for redaksjonen å etterredigere. Dette er en stor styrke for leksikonet – artiklene videreutvikles, oppdateres og holdes gode. Samtidig må vi finne nye løsninger for at leksikonet skal være helhetlig og godt.

Dette gjør vi:

1. Etablere leksikondesk

Redaksjonen i Store norske er organisert slik at hver enkelt redaktør følger sine områder og sine fagansvarlige. Men siden redaktørene altså ikke rekker over alt de fagansvarlige gjør, har vi lært av nettavisene og opprettet en vaktfunksjon som skal følge aktiviteten mer fortløpende. Dette er en leksikondesk som overvåker den løpende oppdateringen av innholdet. Målet er å sikre at innholdet som skrives i leksikonet har god kvalitet, ved å gi tilbakemelding og opplæring til bidragsyterne underveis. Slik vil vi sørge for at forfatterne får raskere tilbakemeldinger og veiledning.

For alle bidragsytere vil det si at man vil få hyppigere tilbakemeldinger når man jobber i leksikonet, og klarere instrukser om hvordan leksikonartiklene skal utformes. For fagansvarlige vil det også si at de vil bli kontaktet av andre i leksikonredaksjonen enn redaktøren sin. Større innholdsspørsmål vil fremdeles tas i samarbeid mellom fagansvarlig og redaktør.

2. Bedre forfatterveiledning

For at leksikonet skal henge godt sammen, er det mye som skal standardiseres. Å holde oversikt over hvordan artiklene skal utformes kan være en utfordring. For å gjøre dette lettere gjør vi nå et arbeid med å gjennomgå forfatterveiledningen vår. Vi oppdaterer retningslinjene og gjør den enklere å finne fram i. Her skal bidragsytere og fagansvarlige raskt og enkelt kunne svar på spørsmål som dukker opp i skriveprosessen.

3. Utvikle det tekniske systemet

Å utvikle de redaksjonelle arbeidsformene er likevel bare en del av jobben: Kvaliteten på innholdet skal også fremmes gjennom systemet vårt.

Store norske utvikler vårt eget publiseringssystem. Vi skal ha et system som er enkelt å jobbe i for mange hundre bidragsytere, med ulike forutsetninger. I løpet av året vil vi lansere flere nye funksjoner som skal gjøre det enklere å få oversikt over status på innholdet. Målet er at fagansvarlige skal ha informasjon som gjør at de kan prioritere oppdateringer på sine områder – og at publiseringssystemet skal støtte opp om sjangerkravene i leksikonet. I første omgang kommer merking av artikler som trenger korrekturlesning og oversikt over lesertall på artikler for fagansvarlige. Flere funksjoner vil følge på.

… og egentlig er det innovasjon

Mange som jobber med innholdsstyring på nettsteder, vil kjenne igjen hvor komplekst det kan være å administrere innholdsprodusenter som ikke sitter tett på redaksjonen i det daglige. Også folk som jobber med å redigere tverrfaglige fagbøker kan kjenne igjen hvordan det er å skulle jobbe med forskjellige fagmiljøer, og skulle sy sammen flere deler til en større helhet. Å basere seg på at flere hundre eksterne bidragsytere skal gjøre innholdssarbeidet – slik det er i vårt tilfelle – kan nok lett framstå som galskap.

Men jo flere vi bli, jo mer avhengige blir vi av å finne gode måter å styre innholdsutviklingen vår på. For oss betyr det at vi må ha en løpende utvikling av det tekniske systemet og arbeidsformene våre. Og her har vi ingen å kopiere. Publiseringsmodellen til Store norske er unik, og vi må finne nye løsninger underveis. Slik skal vi sikre at hvert enkelt bidrag i leksikonet blir best mulig og at alle bidragene til sammen blir et godt leksikon for leserne.

Tine får ikke «endre Store norske leksikon»

I Aftenposten i går omtales Jarlsberg-striden mellom Tine og Synnøve Finden. Det går fram at Tine-ansatte har endret oppføringene om Jarlsberg i Wikipedia, og at Tine «har sendt brev og endret Store norske leksikon denne uken.»

Store norske leksikon er et fagredigert leksikon, og verken Tine eller andre kan endre oppføringene i leksikonet uten at dette godkjennes av en av de fagansvarlige. I Wikipedia kan hvem som helst oppdatere artiklene. De fagansvarlige i Store norske er håndplukkede eksperter innenfor sine fagfelt; de fleste av dem er tilknyttet universitetene.

Artikkelen om osten Jarlsberg i Store norske har blitt oppdatert og utvidet den siste uka. Det var naturlig å omtale striden mellom Tine og Synnøve Finden, og i den sammenheng er også varemerkeregistreringen omtalt.

Tine kontaktet redaksjonen i Store norske leksikon i forrige uke og ba om at artikkelen om Jarlsberg-ost i Store norske skulle endres. De ønsket blant annet at tittelen skulle endres fra «Jarlsberg – ost», til «Jarlsberg®». Ønsket ble avvist av redaksjonen.

Store norske leksikon er Norges største nettsted for forskningsformidling. I underkant av 2 millioner unike brukere leser artikler i leksikonet hver måned. Innholdet oppdateres og kvalitetssjekkes av 550 fagansvarlige. Hvem som helst kan foreslå endringer i artiklene, men endringene blir alltid godkjent av en fagansvarlig før publisering.