Å få flere hundre til å skrive (et godt leksikon) sammen

Vi er nå mange hundre personer som skriver Store norske leksikon sammen. Det er en utrolig utvikling og gjør at leksikonet blir stadig bedre. Men et så omfattende samskrivingsprosjekt byr også på utfordringer. Det jobber vi med å møte med nye redaksjonelle arbeidsformer og tekniske løsninger.

Dette er de fagansvarlige i Store norske leksikon. Det er en utfordring å få 550 mennesker til å lage et helhetlig og godt leksikon sammen!

I vår har vi etablert en ny deskfunksjon i leksikonredaksjonen og gjort et arbeid med å utvikle forfatterveiledningen vår. I løpet av året vil vi utvikle det tekniske systemet videre for å gjøre det bedre for fagansvarlige og andre bidragsytere.

Hundrevis skriver biter

Tiden som har gått siden Store norske leksikon ble et nettleksikon kan litt enkelt oppsummeres som en formidabel utvikling de færreste våget å se for seg da vi startet. Det produseres i dag et levende leksikon, av høy kvalitet, som leses av stadig flere, med flere artikler enn noen gang. Hvert år endres nå over 23 000 artikler i leksikonet, og et sted mellom 17 og 18 millioner tegn.

En stor del av dette arbeidet gjøres av personer utenfor redaksjonen. Vi har i dag 546 fagansvarlige, som alle har rettigheter til å endre deler av leksikonet, innenfor sitt ansvarsområde. 142 av disse ble rekruttert i 2015. I løpet av 2016 vil vi bli enda flere.

Disse fagansvarlige er avgjørende for leksikonets suksess. De gjør for det første en formidabel innsats, mange spesialiserte bidragsytere sikrer dessuten at de som skriver artiklene faktisk er fagpersoner på de områdene de skriver om. Aktive fagansvarlige som følger med på sine felt, sørger også for at leksikonet er oppdatert.

Alt skal henge sammen

Samtidig som dette er en av leksikonets store styrker, er det også en utfordring når vi nå skal fortsette å vokse. Kvaliteten på leksikonet er avhengig av innholdet i hver enkelt artikkel, men leksikonet skal samtidig være et helhetlig produkt. Kvaliteten er også avhengig av dette: At det for leseren oppleves som et helhetlig produkt, der artiklene går naturlig over i hverandre og leseren opplever et sammenhengende produkt. Med en gjennomgående kvalitet.

De mer enn 500 fagansvarlige i Store norske leksikon bor over hele landet. De er i alle aldre, har bakgrunn i vidt forskjellige fagfelt, de har ulik formidlingserfaring og jobber med svært ulike skrivesjangre. Det sier seg selv at det er en utfordring for så mange mennesker å skape et helhetlig produkt sammen.

For 10-15 år siden, da leksikonet fortsatt kom på papir, hadde Store norske en fast tilknyttet leksikonstab, der enkeltpersoner satt med store ansvarsområder (som for eksempel hele kontinenter). Alle tekster ble i tillegg redigert av den faste redaksjonen. De ble gjennomgått og revidert før hver nye utgave, etter en fast mal for ulike typer artikler.

Vi må jobbe på nye måter

Det at redaksjonen gjennomgikk og redigerte alle tekster sikret et helhetlig produkt. Det var en modell som fungerte godt, men det er ikke en løsning vi kan kopiere i dag. Og det er egentlig ganske enkelt: Det skrives og oppdateres langt flere artikler enn det er mulig for redaksjonen å etterredigere. Dette er en stor styrke for leksikonet – artiklene videreutvikles, oppdateres og holdes gode. Samtidig må vi finne nye løsninger for at leksikonet skal være helhetlig og godt.

Dette gjør vi:

1. Etablere leksikondesk

Redaksjonen i Store norske er organisert slik at hver enkelt redaktør følger sine områder og sine fagansvarlige. Men siden redaktørene altså ikke rekker over alt de fagansvarlige gjør, har vi lært av nettavisene og opprettet en vaktfunksjon som skal følge aktiviteten mer fortløpende. Dette er en leksikondesk som overvåker den løpende oppdateringen av innholdet. Målet er å sikre at innholdet som skrives i leksikonet har god kvalitet, ved å gi tilbakemelding og opplæring til bidragsyterne underveis. Slik vil vi sørge for at forfatterne får raskere tilbakemeldinger og veiledning.

For alle bidragsytere vil det si at man vil få hyppigere tilbakemeldinger når man jobber i leksikonet, og klarere instrukser om hvordan leksikonartiklene skal utformes. For fagansvarlige vil det også si at de vil bli kontaktet av andre i leksikonredaksjonen enn redaktøren sin. Større innholdsspørsmål vil fremdeles tas i samarbeid mellom fagansvarlig og redaktør.

2. Bedre forfatterveiledning

For at leksikonet skal henge godt sammen, er det mye som skal standardiseres. Å holde oversikt over hvordan artiklene skal utformes kan være en utfordring. For å gjøre dette lettere gjør vi nå et arbeid med å gjennomgå forfatterveiledningen vår. Vi oppdaterer retningslinjene og gjør den enklere å finne fram i. Her skal bidragsytere og fagansvarlige raskt og enkelt kunne svar på spørsmål som dukker opp i skriveprosessen.

3. Utvikle det tekniske systemet

Å utvikle de redaksjonelle arbeidsformene er likevel bare en del av jobben: Kvaliteten på innholdet skal også fremmes gjennom systemet vårt.

Store norske utvikler vårt eget publiseringssystem. Vi skal ha et system som er enkelt å jobbe i for mange hundre bidragsytere, med ulike forutsetninger. I løpet av året vil vi lansere flere nye funksjoner som skal gjøre det enklere å få oversikt over status på innholdet. Målet er at fagansvarlige skal ha informasjon som gjør at de kan prioritere oppdateringer på sine områder – og at publiseringssystemet skal støtte opp om sjangerkravene i leksikonet. I første omgang kommer merking av artikler som trenger korrekturlesning og oversikt over lesertall på artikler for fagansvarlige. Flere funksjoner vil følge på.

… og egentlig er det innovasjon

Mange som jobber med innholdsstyring på nettsteder, vil kjenne igjen hvor komplekst det kan være å administrere innholdsprodusenter som ikke sitter tett på redaksjonen i det daglige. Også folk som jobber med å redigere tverrfaglige fagbøker kan kjenne igjen hvordan det er å skulle jobbe med forskjellige fagmiljøer, og skulle sy sammen flere deler til en større helhet. Å basere seg på at flere hundre eksterne bidragsytere skal gjøre innholdssarbeidet – slik det er i vårt tilfelle – kan nok lett framstå som galskap.

Men jo flere vi bli, jo mer avhengige blir vi av å finne gode måter å styre innholdsutviklingen vår på. For oss betyr det at vi må ha en løpende utvikling av det tekniske systemet og arbeidsformene våre. Og her har vi ingen å kopiere. Publiseringsmodellen til Store norske er unik, og vi må finne nye løsninger underveis. Slik skal vi sikre at hvert enkelt bidrag i leksikonet blir best mulig og at alle bidragene til sammen blir et godt leksikon for leserne.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *