Hilde Ørbo kommer til oss som nyutdannet lege fra Universitetet i Oslo, og skal jobbe som redaktør for Store medisinske leksikon i tiden fremover. Tidligere har hun jobbet som journalist i ulike medier. Når hun ikke er på jobb som redaktør i Store medisinske leksikon, jobber hun som lege på Sex og Samfunn, oppsøker fjerne farvann eller får med seg det siste som har skjedd på kulturfronten.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for Store medisinske leksikon, og ta tak i alt fra hjerneødem til inntåing. Målet mitt er å gjøre innholdet mer forståelig, både for helsepersonell og for folk flest. Her tror jeg at det er en fordel at jeg for kort tid siden satt på skolebenken og ble undervist i det som var siste nytt innen medisinen. Ettersom mange av artiklene i Store medisinske leksikon ikke har blitt oppdatert på flere år, håper jeg å kunne trå til med litterær førstehjelp og blåse nytt liv i stoff som for lengst er utdatert.

Er det noe spesielt du gleder deg til å ta tak i?
Jeg gleder meg til å renske opp i noen begreper og artikler som er litt foreldet, som for eksempel artikkelen om jomfruhinna.

Hva er galt med jomfruhinna?
Det er et begrep som er knyttet til sosial kontroll, tradisjoner og misforståelser, med tanke på at det ikke er en hinne, men heller en ringformet struktur som vi oftest kaller skjedekrans eller hymen i dag. Det er jo tradisjon i flere kulturer for undersøkelse av kvinners underliv for å sikre at den såkalte jomfruhinna ikke er brutt, men det hele belager egentlig på en misforståelse om en anatomisk struktur, som hos de aller færreste er en hinne.

Også kaller vi det jomfruhinne likevel?
Vi burde heller bruke ord som skjedekrans eller hymen, som peker på den faktiske strukturen og hvordan det ser ut, og som ikke er et verdiladet ord som kvinner har blødd og dødd for. Samtidig kan leksikon være oppklarende om foreldede begreper og forklare hvorfor vi ikke bruker det ordet i dag. Leksikon kan også være normativt. Oppslagsordene våre bekrefter at et ord har betydning, og hvordan vi definerer dem har også gjennomslagskraft, så at vi er presise og oppdaterte er viktig.

Hvilket forhold har du til leksikon generelt?
Jeg er veldig glad i å slå opp ting! Både SML og Norsk legehåndbok har vært hyppig brukt under både legestudiet og i klinisk praksis. Jeg kjenner abstinensene kommer hvis jeg ikke har tilgang til internett eller andre oppslagskilder. 

Hva tenker du om leksikon på nett?
Det er jo den eneste måten å utforme et leksikon på i dag. Medisinske lærebøker er jo utdaterte nesten med en gang de kommer ut! Kanskje er det den fremtidige måten å skrive læreverk på også.

Det er jo en spennende mulig utvikling. Men hva håper du at vi skal få til her da?
Det å sikre at alle har tilgang på kvalitetssikret informasjon om helse er noe av det viktigste vi gjør her. Internett flommer over av feilinformasjon om kropp og helse, og vi må være en motvekt til denne. Heldigvis har vi i Store medisinske leksikon fantastisk flinke fagfolk og skribenter som bidrar til nettopp det.

Hva kommer ut hvis man putter en femmer på deg?
Det kommer an på hvilket lag du møter meg i. Det kan være kvinnehelse, det kan være Israel/Palestina-konflikten, det kan være film, musikk og litteratur.

Jasså, du bryr deg om kulturlivet også?
Ja, det har jeg også jobbet med tidligere, jeg har vært kulturjournalist i Klassekampen og NRK, og så har jeg jobbet for Nordlys som kulturjournalist, så jeg følger med på hva som rører seg i kulturlandskapet.

Hva er favoritt-kulturuttrykket ditt?
Det er litt vanskelig å velge, faktisk.

Hva var det siste du leste, for eksempel?
Akkurat nå leser jeg «The Bell Jar» av Sylvia Plath.

Mørkt?
Haha, ja veldig mørkt. Det er mindre lystig sommerlektyre.

Og på filmfronten?
Av filmer som kommer på kino gleder jeg meg mest til Joachim Triers nye film, «Thelma».

Hva er det jeg ikke vet om deg enda?
Jeg har gjennom studiet kombinert reiselyst med faglig utbytte ved å hospitere på sykehus i land som Kambodsja, Palestina, Argentina og Cuba. Medisinen er jo lik på tvers av landegrenser, men man blir virkelig ydmyk av å se hvor mye man får til med så begrensede ressurser.

Jeg jobber også som lege på Sex & Samfunn, og har tidligere jobbet som lege på Olafiaklinikken, så jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av seksuell og reproduktiv helse. Nå skal jeg gå fra å få alles intime spørsmål og historier i sosiale lag, til å jobbe mer overordnet med å kvalitetssikre informasjon på nett og å gjøre den tilgjengelig for alle. Det er er sårt tiltrengt. I alle fall kan alle de spørsmålene jeg har fått tyde på det!

Ola Nordal er siste tilskudd til redaksjonen. Han er historiker og musikkviter med lang fartstid fra NTNU. Han har skrevet en bok om NTNUs IT-historie, og var medforfatter på jubileumsboken Turbulens og tankekraft: Historien om NTNU i 2010. De siste årene har han bodd i både Wien og London innimellom alle reisene til Trondheim hvor han har vært stipendiat og universitetslektor ved Institutt for musikk. Nå gleder han seg til å bli en del av SNL-gjengen i Oslo, hvor han skal jobbe annenhver uke.

Hva skal du gjøre for SNL?
Nå skal jeg først være redaktør for hammer og spiker en stund, til jeg har funnet ut hvordan leksikonet virker. Så er planen at jeg skal ta over alt som har med teknologi og industri å gjøre, og alle musikkategorier jeg kan karre til meg uten å havne i slagsmål med redaktørkollega Mari.

Hvilket forhold har du til leksikon fra før?
Jeg kjenner leksikonsjangeren best fra brukersiden. Jeg er vel innom engelsk Wikipedia omtrent daglig, og som musikkviter har jeg brukt musikkleksikonet Grove veldig mye. Det siste året har jeg undervist i musikkhistorie på NTNU, og bedt studentene søke i Grove Music Online, før de gjør et generelt Google-søk. De siste par årene har jeg merket meg at SNL dukker opp oftere og oftere i studentbesvarelser og semesteroppgaver. Som sensor gjør dette meg glad.

Store norske leksikon kjenner jeg best fra rollen som fagansvarlig. Da jeg søkte på jobben som redaktør, var jeg allerede fagansvarlig for IT-historie og for Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen.

Hvordan endte du opp med to så vidt forskjellige fagområder?
Det har alltid vært to versjoner av meg som har slåss om overtaket. Den ene er musikeren og den andre er en slags historiker-slæsj-akademiker-type. Da jeg kom til masteren min hadde jeg en liten identitetskrise. Skulle jeg velge musikkvitenskap, musikkteknologi eller historie? Jeg endte opp med å skrive om elektroakustikkmiljøet på NTH, og dermed ble det både musikk, historie og en dæsj teknologi. Nå er jeg i innspurten på en doktoravhandling om Arne Norheims elektroniske musikk. Igjen: kunst, musikk og elektriske dingser. Som et slags arbeidsuhell ble jeg samtidig veldig interessert i klassisk musikk og opera.

Er det den allsidige interessen som har gjort at du endte som medforfatter på NTNUs historie i 2010?
Delvis. Det er nesten et problem at jeg blir så fort interessert i ting. For eksempel har jeg vært ansatt ved ni institutter og avdelinger på NTNU; kjemi, fysikk, datateknikk, elektro, forum for kunnskapshistorie, kunst og medievitenskap, historie og klassiske fag, musikk, informasjon og kommunikasjonsavdelingen.

Grunnen til at jeg har glidd inn både her og der er nok en erfaring jeg gjorde meg under «Eksperter i team», som er et obligatorisk, tverrfaglig prosjektfag for masterstudenter på NTNU. Der setter de humanister, samfunnsvitere, teknologer og andre studenter med ulik kompetanse sammen på et fellesprosjekt. Mange av de tekniske fagene er så sjargongtunge. Forskerne er ikke vant til å formidle til folk utenfor fagbobla, og det er vanskelig å forstå dem. Jeg oppdaget at jeg er god til å holde et overblikk, og at jeg ofte kunne kommunisere godt med forskjellige fagpersoner, og deretter oversette innholdet til et språk som vanlige folk kan forstå. Å prate med fagfolk er viktig i arbeidet mitt. I tillegg prøver jeg alltid å være god venn med vaktmesteren. Da åpner det seg så mange dører.

Hvordan blir overgangen fra fagansvarlig til redaktør, tror du? Nå får du ikke skrive selv lenger, bare redigere andres tekster.
Det blir nok utfordrende å ikke skrive selv. Som fagansvarlig oppdaget jeg raskt at allmennleksikonet passer meg godt, for det finnes så mange spennende emner her i verden. Ofte tenker jeg på et fagfelt som en slags eske full av ting. Hver gang jeg åpner lokket på en ny boks, ender jeg med å rope «Oi! Se hva som er nedi her, ’a!» også trekker jeg opp de forunderligste skatter. Alt er gøy, hvis man tar seg bryet med å sette seg litt inn i sakene.

Jeg merket som fagansvarlig at det var vanskelig å holde fingrene unna andres fagfelt. Jeg klødde etter å redigere, fikse og ordne alt som burde vært ordnet. Nå kan jeg gjøre det uten å tråkke i andre fagansvarliges bed.

Er du en prosjektenes mann?
Ja, definitivt. Som barn ville jeg bli snekker, men det gikk over da jeg skjønte at jeg måtte bli møkkete på hendene. Siden har jeg jobbet mye i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi, som elektronisk kunst og musikk. Jeg liker å blande inn datateknologi i sammenhenger hvor det ikke helt passer. En gang laget jeg en poesiboks: Det var en eske med et display som leste dikt, som jeg hadde planer om å sette rundt på barer og kafeer. Prosjektet var morsomt, men jeg kom ikke lenger enn til prototype versjon 0,01 eller noe sånt. Den virka, deklamerte litt Blake og Bukowski, men gikk tom for strøm etter to timer.

Har du noen kjepphester?
Før litteraturlisten ordentlig! Tittelen skal stå i kursiv!
Neida. Joda. Den kjepphesten lå nok fremst i pannebrasken siden jeg akkurat har vært sensor.

Kjepphestene mine går nok mer i retning kunst, opera og musikk og sånt. Det hender ofte at det kommer foredrag fra meg om at folk må sette seg ned og  h ø r e  o r d e n t l i g  e t t e r. Ting som fremstår tørt og traust har så mye mer ved seg, om man tar seg tid. Mozart og Prøysen er minst like morsomme og nesten like løsaktige som Snoop Dogg. Det ligger mye mer der enn mange er klar over.

Hva gleder du deg mest til framover?
Først og fremst vet jeg at det er et vanvittig ålreit arbeidsmiljø, som jeg gleder meg til å bli en del av. Dernest klør jeg etter å utvikle deler av leksikonet som er mangelfulle og likevel viktige for samfunnet vårt, sånn som kunstig intelligens, reguleringsteknikk og norsk industrihistorie.

Store norske har lokket Stig Arild Pettersen inn fra havet for å bli leksikonmann.

Stig Arild begynte i redaksjonen på frigjøringsdagen 8. mai 2017, som redaktør og kommunikasjonsrådgiver. Fra før har statsviteren jobbet som journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv, og skrevet biografien om industripionér, motstandsmann og prinsessegemal Erling Lorentzen.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for økonomi, næringsliv, internasjonal politikk og store deler av verdens geografi og historie, og så skal jeg jobbe for å øke oppslutningen om Store norske blant folk flest. SNL er en sterk merkevare med masse godt innhold, men jeg gleder meg til å skape mer engasjement. Nå brygger jeg på artige planer for hvordan vi kan få den norske offentligheten til å forstå mer av hva innholdet er og hva leksikonet egentlig går ut på.

Det gleder vi oss til! Hvilket forhold har du til leksikon?
Som barn hadde jeg et ikke-eksisterende forhold til leksikon. Jeg tror vi hadde et i hylla hjemme, men jeg tok det sjelden eller aldri ut derfra. Men da jeg ble student, før Wikipedia og andre oppslagsverk på nett tok av, kjøpte jeg meg Geographica, og ble veldig begeistra. Jeg har alltid likt geografi.

På videregående hadde jeg et godt forhold til engelsklæreren min, David O’Gorman, og jeg dro noen ganger på pub med ham og vennene hans. Der gikk diskusjonene høyt, og det var stadig behov for så slå fast fasit ved hjelp av leksikonet som den brune puben hadde i hylla. Kombinasjonen fakta og øl gjør seg riktig godt, og det er blitt en tradisjon jeg ønsker å bære videre. Jeg er en sosial type, jeg får energi av å være sammen med folk og prate og diskutere. I studietiden var jeg leder av Studentersamfunnet i Bergen, hvor vi leverte kunnskap og øl til folket. Da arrangerte vi foredrag og rare temaer og fikk folk til å møtes fysisk og lære noe mens de koste seg. Det driver jeg fortsatt med, gjennom podkasten Du verden! Dessuten liker jeg godt å ta rollen som levende leksikon.

Det kommer godt med i quizen i lunsjen! Hvilke bind finner vi i Stig Arild-leksikonet da?
Jeg er nok generelt påståelig, men det er geografi og internasjonal politikk som tar størst plass. Film og populærkultur mangler nesten helt, det bruker jeg ikke så mye tid på. Men selv om jeg liker å være midtpunkt, liker jeg også å lene meg tilbake og lytte til folk som kan mye mer enn meg om et emne, det deilig å suge til seg ny kunnskap.

Hva?! Bruker du ikke tid på fiksjon?
Joda, litt. Jeg ser på Skam, og det er nok ikke bare for å lære slang. Men jeg liker å lære noe når jeg leser, og liker å sitte igjen med noe mer enn ren underholdning. Når jeg ser House of Cards er det fordi det er litt relevant. Jeg hører vanvittig mye på podkast, særlig kombinert med at jeg har løpt en del maraton og halvmaraton. Da driver jeg med det som kalles «temptation bundling», at jeg kobler en aktivitet jeg bør få gjort med en jeg liker kjempegodt. For eksempel gir jeg meg selv kun lov til å høre på favorittpodkastene mine mens jeg er ute og løper. Da hører jeg på Radio Lab, Freakonomics Radio og This American Life. I tillegg kan jeg anbefale en podkast jeg ikke hører på, siden jeg lager den selv: Du verden!

Men hvis vi skal snakke om fritidsinteresser, så kommer vi ikke utenom seiling. Det er det jeg liker aller best. Nå seiler jeg stort sett to steder: Enten tar jeg en tur med den vesle seilbåten min, en svenskbygd Albin Express med navn «Faux Pas», i Indre Oslofjord, eller så drar jeg til Helgelandskysten, Lofoten og Troms. I sommer skal jeg seile rundt Svalbard. Seiling er en såpass viktig del av livet mitt at jeg har tatt skipperutdanning og er sertifisert for å ta med folk på seiltur med turselskapet SeilNorge, som drives av noen venner av meg. Ombord på båten opptrer jeg nok også litt leksikalsk. Du vet vel for eksempel at en nautisk mil er 1852 meter, mens en sjømil er cirka 4 nautiske mil?

Hvilken leksikonartikkel har du brukt oftest?
Det må være biografiartikkelen om Øivind Lorentzen. Til tross for den treige starten med leksikon, brukte jeg SNL veldig mye de siste tre årene, da jeg skrev biografien til Erling Lorentzen, mannen til prinsesse Ragnhild, og sønn av nettopp Øivind. Erling Lorentzen er først og fremst en industripionér, en suksessrik gründer og verdensmann, og livet hans har vært ekstremt spennende. I løpet av 440 sider om ble det mye historie, både krigshistorie, motstandshistorie og brasiliansk historie. Jeg lærte mye, men måtte også slå opp mye for å holde styr på et ganske omfangsrikt persongalleri. Da var det godt å ha tilgang til SNL gjennom fingerspissene.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Fins det noe alternativ? Jeg er ingen nostalgiker. Ja, det er en kuriositet å kunne gå tilbake til leksikon som ikke blir oppdaterte og se hvordan de tenkte og prioriterte den gang da, men det er lite som slår den formen leksikonet har i dag. Det er helt fantastisk å tenke på at et leksikon som Store norske i det hele tatt eksisterer i den formen det har nå: Det norske samfunnets samlede kunnskap, komplett og gratis på nett. Bak det ligger det en sirkulær tankegang som jeg er stolt av å ta del i; Norske skattebetalere sørger for et godt og gratis utdanningssystem, vi betaler for at folk skal ta doktorgrader og forske videre på all verdens ting. Og i SNL gir mange av disse forskerne tilbake den kunnskapen de har samlet seg, fritt tilgjengelig for folket. Store norske leksikon tilhører alle, enten fordi de er direkte bidragsytere i en eller annen form, eller fordi de bidrar i kunnskapssamfunnet og betaler skatten sin. Det er et mål å få så mange som mulig til å føle det eierskapet.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
Erling Lorentzens livshistorie er naturligvis nærliggende, og brasiliansk politikk. Klimasaken er også høye oppe i bevisstheten, selv om engasjementet kanskje er sterkere enn detaljkunnskapen. Jeg er ekstremt opptatt av vi må bevege oss over til et samfunn som tar mer vare på de evigvarende ressursene våre, som fisken i havet, og ikke drive hasardspill med fremtiden ved å lete etter olje i sårbare områder.

Min største kjepphest er at jeg hater omtrentligheter. Jeg er ekstremt opptatt av å være presis, og blir ofte kalt kverulant, fordi jeg liker å borre i begrepene folk bruker. George Orwell er mitt store språklige forbilde.

Postfaktasamfunnet bekymrer meg, og vendingene som nå brukes i det politiske ordskiftet. Hvordan vi omtaler ting og hvordan vi snakker til hverandre har betydning. Etter min mening kan ikke postfaktasamfunnet eksistere i et samfunn der både journalister og politikere er opptatt av språklig presisjon.

Har du noen helter på fritida?
Nei, egentlig ikke, jeg er ikke så stor på heltedyrking. Mye av fritida bruker jeg utendørs, og når jeg er ute er det for å kose meg. Å benytte seg av friluftsliv på en så sikker og god måte krever kunnskap, så jeg liker godt å lære av andre og bli med på tur. I vinter ble jeg bitt av toppturbasillen, og dro på tur med venner og innleide guider som kunne mer enn meg. Det er mye å lære om snø, snøskred og sikkerhet for å kunne ferdes i fjellet på vinterstid. Det har ført til noen sinnssyke opplevelser, på topp etter topp i Lofoten og Troms. Å være på toppen av Norges råeste natur og vite at jeg har kommet meg dit for egen maskin, sammen med gode venner, det tar pusten fra meg. Det er en av livets store gleder.

Hva gleder du deg til framover?
Jeg gleder meg vanvittig til å komme skikkelig i gang i leksikonet, og å verve nye, kunnskapsrike og engasjerte fagansvarlige. De siste årene har jeg jobba mye alene, og jeg gleder meg til å løfte noe stort og viktig sammen med andre, i fellesskap. Tanken på å samles rundt et stort prosjekt og dra i samme retning er forlokkende.

I Store norske leksikon er vi riktig mange som bidrar, velkommen til fellesskapet!