Indianere og jomfruhinner

Store norske leksikon har stor definisjonsmakt. Når vi har endret ordene vi bruker for indianere og jomfruhinne handler det om presisjon og moderne språkbruk, ikke politisk korrekthet eller en overdreven redsel for å krenke.

Denne bloggposten er et forsøk på å oppsummere hva vi har lært av debatten de siste dagene.

Les kronikken Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø! hos NRK Ytring, for en litt mer utdypende forklaring av hvordan vi ser på disse betegnelsene.

Hva har skjedd i leksikonet?

Det har egentlig ikke skjedd så store endringer i leksikonet:

Vi vil endre betegnelser i tilstøtende artikler. Det vil si at artikkelen dakota nå beskriver denne folkegruppen som et urfolk, ikke som indianere. Lignende endringer vil skje i andre artikler.

Før i tiden var leksikon statiske verk. Da ble det arbeidet i en periode med alle artiklene, før de ble trykket og var ment å vare til neste utgave kom. Dette gjør også at å titte i gamle leksikon er morsomt og interessant, ettersom man ofte kan finne spor av svunne tider, termer og tanker i dem. I dag er leksikonarbeidet mer hektisk og kontinuerlig, hvor nye regjeringer skal omtales, dødsfall noteres, og man skal holde tritt med faglig utvikling i mange ulike felter.

Store norske leksikon skal formidle kunnskap fra fagfolk til alle oss andre, på en mest mulig forståelig måte. Vi i redaksjonen er sjelden spesialister, og vi lener oss derfor tungt på fagmiljøene når vi skal gjøre oppdateringer. Vi følger også med på hva Språkrådet anbefaler, og hva vi får med oss av samfunnsendringer mens det pågår.

Store norske leksikon lener seg på over 700 fagpersoner fra norske kunnskapsinstitusjoner i vårt arbeid, og redaksjonen på 9 gjør vårt for å holde oversikten over det hele. Noen ganger tipser redaksjonen fagansvarlig om at en artikkel ikke ser ut til å reflektere konsensus eller gjengse oppfatninger, noen ganger tar fagansvarlige selv grep. Begge deler skjer spesielt hyppig i felter der utviklingen gjør at man fort ser om noe er utdatert. Vår opprinnelige artikkel om indianere henviste blant annet til indianernes «varierende kombinasjoner av marginal-mongolide og kaukasoide trekk». I dag ser dette fryktelig utdatert ut.

Hvordan ble dette til nyhetssaker?

Det var avisa Dag og Tid som først publiserte saken «Den siste indianer» og hadde en forside der de påstod at Store norske leksikon ville fjerne hele ordet «indianer». Vi endret oppslagsordet ‘indianer’ til ‘den amerikanske urbefolkningen’ allerede i 2013, og er fortsatt litt usikre på hvorfor debatten oppstod nå.

Redaksjonen i leksikonet har ikke sagt at ‘indianer’ brukes på en nedsettende måte i Norge. Vi mener imidlertid at det finnes bedre betegnelser for disse folkegruppene, derfor bytter vi.

Leksikonet bestemmer heller ikke hvilke ord som «kan» eller «skal» brukes blant andre folk, om andre har lyst til å si eller skrive ‘indianer’ kan de bare gjøre det – ordet står fortsatt i ordboka 🙂

Presisjonsnivået i mange av de påfølgende sakene var også lavt. NTB sendte ut melding om at indianerne kom til å bli fjernet fra leksikonet (det kommer ikke til å skje). En del aviser skrev at Store norske leksikon ville forby indianer og jomfruhinne – det har vi verken noe ønske om eller myndighet til.

Hvordan var reaksjonene?

Sakene ble dekket i størsteparten av avisene i landet, på NRK P1, NRK P2, NRK P3, God morgen Norge, Dagsrevyen, TV 2 Nyhetene og Nytt på nytt.

De siste to ukene har vi registrert cirka 10 000 kommentarer på ulike Facebook-tråder, og redaksjonen har svart på et par tusen av disse. Det har vært en lærerik debatt!

Hvorfor skifte ut «indianer»?

Ordet «indianer» har lang tradisjon på norsk og de fleste andre europeiske språk. Det brukes som en stor samlebetegnelse for alle folkegruppene fra sørspissen av Sør-Amerika hele veien opp til Canada. Dette er folkegrupper som knapt har felles kultur, språk eller historie; det de har til felles er nettopp at de er urfolk. I dag er det mange av disse gruppene som kaller seg indianere, men det gjelder slett ikke alle. Når begrepet i tillegg har opphav i en 525 år gammel misforståelse, er det lett å kalle det upresist.

Vi kommer til å gå over til å omtale de ulike folkegruppene med mer spesifikke betegnelser: Vi skal skrive om aymaraer i artikkelen om Perus historie og, i biografien om Sitting Bull kaller vi ham dakota og ikke indianer. I tilfeller der vi vil skrive om alle urfolkene i Sør- og Nord-Amerika som én enhet vil vi kalle dem nettopp urfolk.

Ting vi har lært av debatten: Svært mange nordmenn (særlig eldre menn) ser ut til å oppfatte indianere som én enhetlig og homogen folkegruppe. Mange forbinder indianer først og fremst med USA. Mange har et nostalgisk forhold til Sølvpilen og Månestråle. Mange tror at cowboy & indianer fortsatt er en vanlig lek blant norske barn.

Hvorfor skifte ut «jomfruhinne»?

«Jomfruhinne» har også lang tradisjon på norsk og andre europeiske språk, på samme måte som for eksempel «skambein«. I dag er det nesten ingen som bruker betegnelsen «skambein» på norsk mer, ordet er erstattet av underlivsbeinet.

Begge deler av ordet jomfruhinne er feilaktig: Det er ikke snakk om en hinne, og denne anatomiske strukturen kan ikke brukes for å vise om en kvinne er jomfru eller ikke. Noen få kvinner er født med en faktisk hinne i skjeden (atresi), dette er en misdannelse som må opereres for at menstruasjonsblod skal kunne komme ut.

Vi har ikke fjernet jomfruhinnen fra leksikonet, men hovedoppslaget vårt heter nå skjedekrans fordi dette gir et mer presist inntrykk av hvordan denne anatomiske strukturen ser ut. Vi kunne også valgt å kalle artikkelen hymen, men foretrekker norske betegnelser når disse er i bruk i fagmiljøene.

Ting vi har lært av debatten: Svært mange tror at jomfruhinnen er en faktisk hinne som sprekker under samleie eller ved første penetrasjon. Svært mange tror også at jomfruhinnen kan vise om en kvinne er jomfru eller ikke. Det ser ut til å være et generasjonsskille blant legene, der de yngre foretrekker betegnelsen skjedekrans.

Én av de hyggelige konsekvensene av den norske jomfruhinnedebatten er at det amerikanske leksikonet Britannica også har endret sin definisjon. Tidligere skrev de at «In virgins the vaginal orifice is covered by a membranous fold of skin known as the hymen; after sexual intercourse only fragments of the hymen remain along the margins of the opening», dette er nå korrigert til «The vaginal orifice is surrounded or somewhat covered by a membranous fold of skin known as the hymen; any of a variety of activities can cause the hymen to stretch or tear.», i tråd med all medisinsk kunnskap og forskning.

 

4 svar til “Indianere og jomfruhinner”

  1. «Svært mange nordmenn (særlig eldre menn) ser ut til å oppfatte indianere som én enhetlig og homogen folkegruppe.» skriver dere. Hva er grunnen til å nevne eldre menn spesielt? Det kan lett oppfattes som at dere mener at eldre menn ikke har så god greie på ting og derfor fortjener å henges ut. For meg høres det ut som diskriminering og kollektiv ringeakt.

  2. Noen tanker… neste gang en gjeng «hvite menn som pusher 50» ønsker å fronte sine gode intensjoner så kanskje de skulle høre med dem det gjelder først? Du hopper også glatt bukk over at det faktisk er kommet negative reaksjoner fra indianere på den endringen, hvorfor det? Burde ikke det nevnes i «reaksjoner»? Og hvor er tilsvarende positive reaksjoner fra indianere her i landet som støtter endringen? Eller er det kanskje, som jeg tror, litt vel mye post-kolonialistisk nedlatenhet fra en gjeng hvite forståsegpåere med verdens beste intensjoner ute å går her? 😉

    #newspeak

    ref:
    https://www.nrk.no/ytring/bevar-indianer-i-leksikonet_-1.13788193

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *