Nye krefter i Store norske: Ola Nordal

Ny redaktør: Ola Nordal

Ola Nordal er siste tilskudd til redaksjonen. Han er historiker og musikkviter med lang fartstid fra NTNU. Han har skrevet en bok om NTNUs IT-historie, og var medforfatter på jubileumsboken Turbulens og tankekraft: Historien om NTNU i 2010. De siste årene har han bodd i både Wien og London innimellom alle reisene til Trondheim hvor han har vært stipendiat og universitetslektor ved Institutt for musikk. Nå gleder han seg til å bli en del av SNL-gjengen i Oslo, hvor han skal jobbe annenhver uke.

Hva skal du gjøre for SNL?
Nå skal jeg først være redaktør for hammer og spiker en stund, til jeg har funnet ut hvordan leksikonet virker. Så er planen at jeg skal ta over alt som har med teknologi og industri å gjøre, og alle musikkategorier jeg kan karre til meg uten å havne i slagsmål med redaktørkollega Mari.

Hvilket forhold har du til leksikon fra før?
Jeg kjenner leksikonsjangeren best fra brukersiden. Jeg er vel innom engelsk Wikipedia omtrent daglig, og som musikkviter har jeg brukt musikkleksikonet Grove veldig mye. Det siste året har jeg undervist i musikkhistorie på NTNU, og bedt studentene søke i Grove Music Online, før de gjør et generelt Google-søk. De siste par årene har jeg merket meg at SNL dukker opp oftere og oftere i studentbesvarelser og semesteroppgaver. Som sensor gjør dette meg glad.

Store norske leksikon kjenner jeg best fra rollen som fagansvarlig. Da jeg søkte på jobben som redaktør, var jeg allerede fagansvarlig for IT-historie og for Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen.

Hvordan endte du opp med to så vidt forskjellige fagområder?
Det har alltid vært to versjoner av meg som har slåss om overtaket. Den ene er musikeren og den andre er en slags historiker-slæsj-akademiker-type. Da jeg kom til masteren min hadde jeg en liten identitetskrise. Skulle jeg velge musikkvitenskap, musikkteknologi eller historie? Jeg endte opp med å skrive om elektroakustikkmiljøet på NTH, og dermed ble det både musikk, historie og en dæsj teknologi. Nå er jeg i innspurten på en doktoravhandling om Arne Norheims elektroniske musikk. Igjen: kunst, musikk og elektriske dingser. Som et slags arbeidsuhell ble jeg samtidig veldig interessert i klassisk musikk og opera.

Er det den allsidige interessen som har gjort at du endte som medforfatter på NTNUs historie i 2010?
Delvis. Det er nesten et problem at jeg blir så fort interessert i ting. For eksempel har jeg vært ansatt ved ni institutter og avdelinger på NTNU; kjemi, fysikk, datateknikk, elektro, forum for kunnskapshistorie, kunst og medievitenskap, historie og klassiske fag, musikk, informasjon og kommunikasjonsavdelingen.

Grunnen til at jeg har glidd inn både her og der er nok en erfaring jeg gjorde meg under «Eksperter i team», som er et obligatorisk, tverrfaglig prosjektfag for masterstudenter på NTNU. Der setter de humanister, samfunnsvitere, teknologer og andre studenter med ulik kompetanse sammen på et fellesprosjekt. Mange av de tekniske fagene er så sjargongtunge. Forskerne er ikke vant til å formidle til folk utenfor fagbobla, og det er vanskelig å forstå dem. Jeg oppdaget at jeg er god til å holde et overblikk, og at jeg ofte kunne kommunisere godt med forskjellige fagpersoner, og deretter oversette innholdet til et språk som vanlige folk kan forstå. Å prate med fagfolk er viktig i arbeidet mitt. I tillegg prøver jeg alltid å være god venn med vaktmesteren. Da åpner det seg så mange dører.

Hvordan blir overgangen fra fagansvarlig til redaktør, tror du? Nå får du ikke skrive selv lenger, bare redigere andres tekster.
Det blir nok utfordrende å ikke skrive selv. Som fagansvarlig oppdaget jeg raskt at allmennleksikonet passer meg godt, for det finnes så mange spennende emner her i verden. Ofte tenker jeg på et fagfelt som en slags eske full av ting. Hver gang jeg åpner lokket på en ny boks, ender jeg med å rope «Oi! Se hva som er nedi her, ’a!» også trekker jeg opp de forunderligste skatter. Alt er gøy, hvis man tar seg bryet med å sette seg litt inn i sakene.

Jeg merket som fagansvarlig at det var vanskelig å holde fingrene unna andres fagfelt. Jeg klødde etter å redigere, fikse og ordne alt som burde vært ordnet. Nå kan jeg gjøre det uten å tråkke i andre fagansvarliges bed.

Er du en prosjektenes mann?
Ja, definitivt. Som barn ville jeg bli snekker, men det gikk over da jeg skjønte at jeg måtte bli møkkete på hendene. Siden har jeg jobbet mye i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi, som elektronisk kunst og musikk. Jeg liker å blande inn datateknologi i sammenhenger hvor det ikke helt passer. En gang laget jeg en poesiboks: Det var en eske med et display som leste dikt, som jeg hadde planer om å sette rundt på barer og kafeer. Prosjektet var morsomt, men jeg kom ikke lenger enn til prototype versjon 0,01 eller noe sånt. Den virka, deklamerte litt Blake og Bukowski, men gikk tom for strøm etter to timer.

Har du noen kjepphester?
Før litteraturlisten ordentlig! Tittelen skal stå i kursiv!
Neida. Joda. Den kjepphesten lå nok fremst i pannebrasken siden jeg akkurat har vært sensor.

Kjepphestene mine går nok mer i retning kunst, opera og musikk og sånt. Det hender ofte at det kommer foredrag fra meg om at folk må sette seg ned og  h ø r e  o r d e n t l i g  e t t e r. Ting som fremstår tørt og traust har så mye mer ved seg, om man tar seg tid. Mozart og Prøysen er minst like morsomme og nesten like løsaktige som Snoop Dogg. Det ligger mye mer der enn mange er klar over.

Hva gleder du deg mest til framover?
Først og fremst vet jeg at det er et vanvittig ålreit arbeidsmiljø, som jeg gleder meg til å bli en del av. Dernest klør jeg etter å utvikle deler av leksikonet som er mangelfulle og likevel viktige for samfunnet vårt, sånn som kunstig intelligens, reguleringsteknikk og norsk industrihistorie.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *