Nye krefter i Store norske: Anne Eilertsen

Det hviler et visst mytologisk skjær rundt leksikonets nyansatte Anne Eilertsen. Før hun starter har hun skrevet leksikonartiklene om Tetris og flyttall. Og med brukernummer 28 i leksikonet må hun ha vært tilstede i urtiden da leksikonet våget seg på nett. Hva vil hun denne gang?

Velkommen Anne!
Takk 🙂

Vi går rakt på sak. Hva skal du gjøre i Store norske leksikon?
Jeg skal jobbe med utviklerne, og så skal jeg være redaktør. I første omgang har jeg fått ansvaret for fysikken, og så får vi se hva mer det blir til.

Noe du gleder deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med utviklerne og se hva de holder på med. Og så blir det moro å jobbe med leksikonartikler igjen.

Du kommer fra jobben som seniorrådgiver ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen?
Det er en etat som leverer mange ulike tjenester til departementene. Jeg har hatt ansvar for frittstående nettsteder for departementene, og så har jeg vært en del av teamet som utvikler og drifter Regjeringen.no.

Men du er ikke noen fersking i leksikonet.
Jeg var med i arbeidet med de to siste papirutgavene, så jeg kjenner leksikonet godt. Og jeg jobbet med nettutgaven rundt årtusenskiftet og har vært med på å utvikle den nye nettløsningen til leksikonet fram mot 2009. Dette var jo en overgangsperiode mellom papir og nett hvor vi strevet med å finne gode inntjeningsmodeller. En interessant periode, men også perioder med nedskjæringer. Oppturer og nedturer.

Hva var det som fikk deg til å vende tilbake til leksikonet?
Leksikonet er kanskje den morsomste arbeidsplassen jeg har hatt. Og så tror jeg leksikonet er viktigere nå enn noen gang.

Morsomt, absolutt! Men viktig hvordan?
Samfunnsoppdraget til Store norske leksikon er viktigere enn noen sinne. På internett kan alle skrive og søke opp info. Da trenger man kilder som tilbyr informasjon uten noen hemmelig agenda. Noen som bare er der for å gi deg fakta. Og om demokratiet skal funke må folk forstå hvordan det funker.

Godt ord. Hvordan var papir versus nett?
I dag kan du jo oppdatere og justere hele tiden.  Om noe skjedde like før boka gikk i trykken så var jo artikkelen utdatert før den kom i hylla. Men noe kunne vi hacke til. Da vi hadde trykket D-bindet kom vi på at vi trengte en artikkel om dataspill. Så da kalte vi bare artikkelen elektronisk spill og fikk den inn i E-bindet. 

Noen fordeler med papir?
På papir laget vi oversikter over alt vi skulle gjennom, og du kom deg gjennom alt for hver utgave. I dag blir det lett til at man jobber med de viktigste og så blir det noen salderingsposter.

På profilsiden din kan man se at du har skrevet artiklene om Tetris og flytteori, en herlig kombinasjon. Hva sier det om deg?
Jeg er sivilingeniør med matematikkbakgrunn og har vært redaktør for matematikk og IT i leksikonet. Da jeg var student på 90-tallet spilte jeg Tetris, daglig, mye. Man måtte passe på å ikke få mer enn 32 768 poeng, for da slo scoren over i minus, så du fikk minus 32 768 poeng. Men den artikkelen bør vel kanskje oppdateres nå..

Flere kulturelle interesser?
Jeg og mannen min er veldig glade i å reise og gå på konserter. Noen høydepunkter har vært Tom Waits i Amsterdam og Magnetic Fields i London. London er jeg veldig glad i. Vi var ganske nylig på teatertur til London hvor vi så Book of Mormon, Hamlet og The Curious incident of the dog in the nighttime.

Bredt spekter; religion, kongelige og autisme..
De har til felles at de handler om menn som sliter med å passe inn.

På bloggen din (avsporinger) presenterer du deg seg selv som «profesjonell dilettant og mer eller mindre heltids flisespikker.»
Jeg brenner for at folk skal forstå ting. Jeg er veldig glad i å forklare ja 🙂

Da er du på rett plass. Hell og lykke!

Så til slutt, sjefredaktør Erik Bolstad: Hvorfor har du ansatt Anne?
Anne kjenner leksikonet og redaktørrollen veldig godt, hun har prosjektledererfaring og er vant til å følge opp mange eksterne utviklere. Vi snakker samme språk. Jeg ser veldig fram til å arbeide med henne.

Nye krefter i SNL: Marit M. Simonsen

Ny redaktør i Store norske leksikon: Marit M. Simonsen (Foto: Arnfinn Pettersen)

I april begynte Marit M. Simonsen som redaktør i Store norske leksikon. Hun har studert evolusjonsbiologi og Science and Technology Studies ved Universitetet i Oslo, er aktiv i Human-etisk Forbund, er klimaspaltist i Klassekampen, har vært leder for Foreningen Skepsis og er en av folka bak podcasten Saltklypa.

Vi har tatt en prat med henne.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal børste støv av noen artikler og hente inn flinke fagansvarlige til blant annet dyr og biologi, også skal jeg jobbe med å formidle når man burde bruke leksikon. Det ligger så mye interessant, gøy og lærerikt gjemt i leksikonets kriker og kroker. Det overordna målet er å få lesere til å forstå når de trenger mer kunnskap om et tema, og til å reflektere over ting de tror de vet. Det er ikke nok at forskere sender kunnskapen sin ut i verden, den må finnes av lesere og forstås også.

Hvilket forhold har du til leksikon?
Jeg vokste selvsagt opp med å gå til leksikonet under middagsdiskusjoner med familien. Senere har jeg beholdt trangen til å slå opp ting, og jeg har ofte vært førstemann til å dra fram internett på mobilen i en diskusjon. Det er såpass naturlig for meg at kjæresten min ble skvetten fordi han hørte ordene «slå opp» så ofte. Målet er å senke terskelen for å slå opp.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Det er vidunderlig å skulle jobbe i leksikon. Jeg bader i kunnskap, det er så mye gøy å utforske. Jeg digger leksikontreet, hvor man kan klikke seg opp og ned i artenes slektstrær, og bla mellom ulike dyr etter hvordan de er i gruppert i biologien. Dette går an på nett, men ikke i papir, og er ekstremt tilfredsstillende for en evolusjonsbiolog. I overført betydning er det også gøy å jobbe i et leksikon som fortsetter å evolvere. Vitenskapsfantasten i meg synes det er et viktig poeng at kunnskap ikke er statisk, og da er det fint at denne utviklingen kan reflekteres der vi samler og nyttegjør oss kunnskapen vår.

Er det noen ulemper med nett?
Det kan kanskje bli litt overveldende informasjonsstrømmer for folk, så ting suser forbi? Det blir nesten en nødvendighet å la ting være flyktig. Nå er ikke det spesielt for SNL, og heldigvis er faktaene der i morgen også. Samtidig er mengden informasjon fantastisk, og det at utforskingen bare begrenses av din nysgjerrighet, ikke økonomi eller antall hyllemeter til rådighet. Leksikonet er tilgjengelig overalt, alltid. Så lenge du har strøm på mobilen.

Hva håper du at vi skal få til?
Det viktigste er på plass allerede. Leksikon er en etablert og pålitelig sjanger, som de aller fleste forstår og har tilgang til. For samfunnet er det viktig med felles kunnskapsressurser, sånn som SNL, så vi ikke bare sitter med våre egne kilder på egne tuer. Det neste målet er å få vist fram litt mer av den utrolige mengden god kunnskap som leksikonet består av. Jeg vil at andre skal få oppdage at det er gøy med kunnskap, bare man er litt nysgjerrig og leter.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
At mennesker ikke er så rasjonelle som vi liker å tro. Vi er proppfulle av skjevheter og begår stadig tankefeil, derfor må man alltid prøve å være redelig som best man kan. Det mange ikke tenker over er at det i grunn er gode grunner til denne irrasjonaliteten. Det handler om vår menneskelige historie og hva som har vært nyttig før. Noen av de samme tingene som gjør oss dumme, gjør oss også smarte, slik som det imponerende mønstersøket vi har i hodet. Det gjør at vi ofte kan bruke dumskapen vår til gode formål.

Oppfølgingen av den tanken handler om kunnskapsformidling, for eksempel for å bedre formidlingen av klimasaken, som jeg mener har vært en enorm flopp. Mediene har fulgt sine prinsipper og skrevet om dramatiske greier og dekket fjerne politiske prosesser. Sånt skaper apati og distanse fra problemene. Men vi kan vri på dumskapen vår for å få folk til å bry seg, for eksempel ved å lage feedbacksystemer som gir folk signaler om at det de gjør virker. Eller vi kan spille på vår hang til å bry oss om flokken rundt oss og konkurrere med naboen om hvem som er mest miljøvennlig, heller enn å legge alt i hendene på neste klimakonferanse for menn i slips.

Engasjementet ditt for formidling smitter, i så stor grad at du og en venninne overtalte Universitetet i Oslo til å opprette et undervisningstilbud i vitenskapsformidling. Hvordan gikk det til?
Det begynte med at en venninne og jeg tok en helgetur for å løse verdens problemer mens vi studerte, og vi var begge opptatt av vitenskapsformidlingen vi hørte så mye om, men som vi så sjeldent så noe til. Formidlingsarbeidet frem til da hadde i stor grad bestått av snakk og strategidokumenter. I realiteten fantes det ikke incentiver eller ressurser for forskere som ville formidle. I festtalene var det mange store ord om betydningen av og ansvaret for formidling, i tillegg til skryt til dem som lyktes, men lite konkret om veien videre.

Vi mente at de gode formidlerne var en historisk tilfeldighet og resultatet av enkeltpersoners interesser og arbeid, mer enn et resultat av en faktisk satsning. For å prøve å gjøre noe med problemet, utarbeidet vi en kursplan med pensum og forslag til forelesere og gikk til fakultetsledelsen med den. Vi måtte jobbe litt for å finne forankring for noe som var helt uten fagmiljø, men fant noen gode hjelpere og etter noen år gikk det veien. Nå i 2017 fylte emnet MNKOM3000 fem år, og vår formidlingsfilosofi begynner å få fotfeste. For oss er det et sentralt poeng å begynne med formidling tidlig i utdanningsløpet, før studentene blir for fastlåst i den akademiske sjargongen. Vi mener også at formidling gjør forskningen bedre, fordi man bedre evner å plassere sitt arbeid i verden og kan høste flere og bredere innsikter. Ikke minst mener vi at formidling er så viktig og så vanskelig at man må ha et eget fagmiljø for å komme videre med det. Det jobber vi fremdeles med.

Den klassiske tabben når man skal intervjue kvinner er å snakke om utseendet deres, og med deg er det veldig fristende. På din første arbeidsdag i leksikonet hadde du på et elefantsmykke som skulle matche en av artiklene du skulle jobbe med, og du ser ut til å være blid bestandig. Samtidig har du greid å få gjennomslag for ideene dine i miljøer som er preget av satte maktstrukturer og spissede ordskifter. Hvordan har du fått til det?
Bloggen min heter Hugs and science. Det oppsummerer meg godt, for jeg ser ingen motsetning mellom å tenke rent, snakke tydelig, og å være trivelig. Samtidig er jeg ikke redd for å si meningen min. Siden jeg har eldre søsken som alltid visste flere fakta enn meg, er jeg godt trent i å kverulere for å nå gjennom, og jeg har brukt logikk som verktøy for å vinne diskusjoner. Det fungerer fremdeles. I tillegg er jeg ganske standhaftig. Jeg har heldigvis møtt få troll. Enten har jeg hatt flaks, eller så har jeg ikke lagt merke til dem.

Samtalene med deg trekker ofte i retningen vitenskapsformidling. Har du noen andre interesser?
Mesteparten av livet mitt dreier seg på en eller annen måte om å få mer vitenskap ut i verden. Enten ved å formidle selv, eller ved å legge til rette for andre. Men jeg setter pris på andre ting som gir glede i livet også, som studier ved Institutt for søt biologi, som jeg kaller min krok av YouTube. Også elsker jeg å lage mat og jeg liker turer i skog og mark, som biologer flest. Trivia har jeg alltid verdsatt, så jeg lærer meg gjerne lister og regler, og jeg kan alle de amerikanske statene i alfabetisk rekkefølge og grunnstoffsangen til Tom Lehrer fra 1956. Jeg gleder meg til å utvide repertoaret når jeg klikker rundt i leksikonet. Jeg har alltid prosjekter på gang, på en eller annen måte. Innimellom tar interessen min for ukunnskap og pseudovitenskap meg til rare steder, som da jeg lærte meg å lese håndflater for å vise at det er lett å fake.

Er du en god cold reader?
Nei, ikke så veldig. Men jeg har fått noen til å begynne å gråte med de falske evnene mine en gang. Da var det ikke så veldig gøy lenger. Jeg foretrekker klemmer og vitenskap.

Klemmer og vitenskap høres bra ut. Velkommen til oss, Marit!

Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Se utlysningen på legejobber.no

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og seks andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.
Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et bredt kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, hvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen søndag 14. mai på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

Visuell historiefortelling i SNL

Bruk av store bilder har blitt populært på mange nettsider. I Store norske leksikon har dette vært en del av profilen siden 2012. Forsidebilder og toppbilder skal si noe om vår egenart og visjon. Men formen har også sine utfordringer.

av Georg Kjøll og Erik Dyrhaug

Et populært grep

Et av de mest karakteristiske designgrepene på Store norske leksikons nettsider er bruken av bilder i stort format på toppen av en side, og som bakgrunn for en overskrift. Du kan finne igjen slike overskriftsbilder både på SNLs forside og våre andre verk. Våre nylig lanserte temasider bruker samme format på bildene over artikkeloversikten, og 509 mye leste og viktige artikler har fått sine egne såkalte toppbilder.

En stor utfordring med å finne forsidebilder er å treffe på dimensjoner, og finne noe som er bredt nok for desktop og samtidig fungerer på små skjermer. Denne forsiden fra 2015, som markerte bandet Jaga Jazzist sitt 10-årsjubileum, er i ettertid en av våre klare favoritter. Faksimile fra snl.no, med foto av Espen Høydalsvik.

Toppbilder og temasider er av nyere dato, men tegningene og ideen bak disse «heltebildene» har vært en del av designet siden vi, Netlife og WJA AS relanserte SNLs nettsider i 2012. Og jeg skal ikke påstå at det var vi som startet denne trenden, men det har etter hvert blitt mulig å finne igjen samme grep på flere og flere store nettsider og i designmaler, så det er liten tvil om at dette både fungerer og er populært.

Åpningssiden på Google Analytics, forsiden på Twitter, søkemotoren Bing og norske Kvasir bruker alle store bilder for å fange og lede oppmerksomhet og strukturere resten av siden. For oss i Store norske leksikon er store bilder noe vi er glad i både fordi det er et visuelt tiltalende blikkfang, men også fordi det bidrar til historiefortellingen. Et godt overskrifts- eller forsidebilde kommuniserer noe umiddelbart om hva vi ønsker med en side, og gir leserne en fin knagg å hekte en artikkeltekst, et overordnet tema eller informasjon om leksikonet på.

Utfordringer med formatet

Men selv om slike bilder kan se imponerende ut og gi nettsider et tiltalende preg, er det et vanskelig format å jobbe med, og resultatet av lite gjennomtenkt bildebruk kan bli både stygt, slitsomt og komisk.

Noen ting du må tenke på er:

  1. Plassering av tekst, søkeboks og annen kjernefunksjonalitet: Du må finne et bilde som kan forenes med en overskrift eller en søkeboks. De fleste bilder har fokus i midten av bildet, som også er det beste stedet å plassere den funksjonaliteten eller teksten du ønsker å trekke leseren mot. Dermed har du ikke nødvendigvis lyst til å gi bort den plassen til et bildemotiv, enda så kult motivet er.
  2. Lesevennlighet: Vil du plassere tekst på toppen av bildet, må teksten ha god kontrast mot bakgrunnen, slik at det er mulig å lese hva som står der – også for svaksynte. Det gjør at bilder med mange ulike nyanser og elementer som regel bør utelukkes.
  3. Passe iøyenfallende: Det er heller ingen god idé å velge et bilde som er altfor iøynefallende eller støyete, for da bruker du opp leserens oppmerksomhet med én gang. Men du vil heller ikke ha et bilde som er altfor kjedelig, og bare tilfører tekstur eller farge. Poenget med et heltebilde er at det skal trekke i hvert fall noe oppmerksomhet, ikke bare fungere som nettsidens ufarlige tapet.
  4. Ulike skjermstørrelser: Et siste poeng er du nødt til å ta hensyn til at du har lesere med ulike skjermstørrelser. Disse har ulike proporsjoner, og det store bildet må i utgangspunktet la seg skalere ned like godt som resten av siden din. Et bilde i bredt format som fungerer godt for en desktop-bruker, lar seg ikke nødvendigvis oversette til den mer kvadratiske formen som vises på et nettbrett, og viktige detaljer kan forsvinne helt på en mobilskjerm.

Bilder må være godt innhold

Vi har fått rikelig med anledning til å gjøre oss erfaringer med alle disse utfordringene i leksikonet. Vi har byttet hovedbildet på forsiden av snl.no omtrent annenhver måned siden 2012, laget en roterende serie bilder til både Norsk biografisk leksikon og Norsk kunstnerleksikon, henholdsvis, og lagt til toppbilder på hundrevis artikler og 14 temasider.

Et landskap fra Nord-Norge kan være dekorativt, men et godt forsidebilde skal også fortelle en interessant historie. Faksimile fra snl.no, desember 2016, foto av Olivier Morin.

Ikke alt har fungert like godt hele tiden, men det å finne gode bilder og tilpasse dem, og drive visuell historiefortelling på denne måten har vært utrolig spennende og lærerikt.

For nettopp historiefortelling er et poeng i særlig forsidebildene på snl.no. Vi har ønsket å lenke disse opp til gode artikler eller fagområder hvor vi har flinke fagansvarlige, og sammen skal lenken og bildet være såpass interessant at det tåler å pryde leksikonets mest besøkte side i 10 uker av gangen. Og med disse forutsetningene ender vi opp med noen ytterligere krav til bildene vi velger.

Først og fremst skal de bildene vi velger ha:

Kvalitet

Fordi bildene skal tilføre innhold til artiklene – ikke bare være dekorasjon – holder det ikke med «stock-bilder» av generisk utseende mennesker, eller vakre landskaper som kunne ha vært hvor som helst i verden.

Leksikonet står for kvalitet og faglighet, ikke masseprodusert innhold, og forsidebildene skal speile innsatsen alle våre bidragsytere og redaksjonen legger ned i produktet. Bildene våre skal være interessante og ha en egenart, som gjør at man skjønner at det er snakk om en unik digital tjeneste, ikke en hvilken som helst nettbutikk.

Toppbilder gir kontekst og en visuell knagg å henge leksikontekstene på. Faksimile fra snl.no/reformasjonen.

Videre skal bildene ha en viss:

Aktualitet

Det er mange måter et bilde kan være aktuelt eller tidsriktig på. I leksikonet er de typisk aktuelle i kraft av å peke ut mot noe som pågår i verden (som en festival, et jubileum, en politisk hendelse eller teknologisk nyvinning). Alternativt kan de hente fram noe internt leksikonet, for eksempel et område som nylig har fått et faglig løft og blitt oppdatert.

Innimellom henviser de til årstiden vi befinner oss i, mens andre ganger er det meningen at de skal overraske. Samtidig skal vi ikke nødvendigvis være hyperaktuelle eller altfor spennende, det er tross alt et leksikon som stiller krav til distanse og balanse det er snakk om!

Det historiske verket Norsk biografisk leksikon byr med sine svart-hvitt-bilder på særlige utfordringer hva gjelder kontrast til tekst. Faksimile fra nbl.snl.no, foto fra NTB/Scanpix.

I tillegg skal bilder gi uttrykk for:

Variasjon

En annen utfordring har vært å sørge for at bildene har en viss variasjon i tema, fagområde, oppbygging og palett. Det letteste hadde vært å bare vise fram artikler fra geografi- eller naturseksjonene i leksikonet, men også andre eksperter må få slippe til med sitt stoff. Og selv om blått og grønt fungerer veldig bra sammen med forsidens øvrige design, sniker kjedsomheten seg fort inn om vi bare bruker denne paletten.

Ikke minst er det viktig å tenke på:

Rettigheter

Til sist må det også, nær sagt selvfølgelig, være mulig å sikre seg rettighetene til gjenbruk av bildet vi ønsker. Ofte kjøper vi foto fra store leverandører som NTB Scanpix og Getty Images, noe som er veldig kjekt. Men andre ganger må vi løpe etter fotografene (som typisk ikke er så opptatt av selvpromotering og tilgjengelighet), sende mail eller Facebook-beskjeder og forklare bruken, snakke om pris og behandle fakturaer. Men de beste og mest unike bildene er i nesten alle tilfeller tatt av profesjonelle fotografer og dermed rettighetsbelagte, så de er verdt både prisen og innsatsen.

Fordelen med høye krav

SNL har tatt et krevende designvalg når vi har gitt forsidene rundt en dynamisk logikk. Vi har ikke vært villige til å ofre søkeboksen og gjøre den mindre sentral eller mindre i størrelse, samtidig som vi har ønsket at de store bildene er med å fortelle en interessant historie. Kombinasjonen av disse tingene gjør at signalartikler med toppbilder og forsidene potensielt blir mer krevende og dyrere å vedlikeholde. Som om det ikke var vanskelig nok å produsere god tekst, ender vi i dermed opp i prosesser hvor vi kan bruke mye tid på å finne og skaffe til veie kvalitetsbilder på viktige steder i leksikonet.

De nylig lanserte temasidene i Store norske leksikon bruker bilder aktivt i både formidling og strukturering av informasjon. Faksimile fra snl.no/.tema/Mat_og_kosthold.

På grunn av kostnadene forbundet med dette, og kompetansen det krever, vil de fleste nettsider ha en visuell profil som ikke krever altfor mye vedlikehold. Typisk tenker man visuell kommunikasjon bare i utforming av nettsiden, når man gjør større oppdateringer etter noen måneder eller år eller har spesielle kampanjer.

Men det å stille høye krav til seg selv, og legge opp til en dynamisk nettside kan være viktig og riktig for mange kvalitetsaktører. For oss i SNL gjør det at vi blant annet har roterende forsidebilder at vi tvinges vi til å hele tiden ta aktivt stilling til hvem vi er på internett, og hva vi ønsker å si om oss selv. Det gjør produktet mer interessant for både de som jobber med verket og leserne. Dermed skal SNLs egenart i publiseringsform og visjon, og vårt fokus på faglighet og kunnskap, ikke bare komme til uttrykk i gode artikler og lesbar tekst, men også som et solid designhåndverk og interessant billedbruk.

Valgene vi har tatt er selvfølgelig ikke de riktige for alle nettsider. Men det å tørre å satse på kvalitet og dynamikk også i utforming er noe som gjør at et ellers solid produkt kan bli virkelig spennende. Gode bilder er med på å heve lista for innholdsprodusentene, i tillegg til å gi en bedre og rikere brukeropplevelse.

Et helt digitalt Norsk kunstnerleksikon

Vi har publisert Norsk kunstnerleksikon i digital utgave på Store norske leksikons nettsider. Det gir oss anledningen til både å feire og fortelle historien om den lange veien fram til nettet. Samtidig må det tenkes over verkets framtid, og hvordan det kan oppdateres og leve videre på internett.

av Marte Ericsson Ryste og Georg Kjøll

Forskjell på halvt og helt

Etter seks år i Store norske leksikon har vi lært noe som kanskje ikke høres ut som en dyp innsikt, men som likevel er viktig: det er forskjell på papir og nett. En bok, og kanskje særlig et oppslagsverk, er to forskjellige ting når det trykkes blant stive permer og når det er tilgjengelig digitalt.

Y-blokka i Regjeringskvartalet, tegnet av Erling Viksjø, er avbildet som en av seks rullerende forsidemotiv på den digitale utgaven av NKL.

Videre har vi lært noe som ikke snakkes like mye om: det er forskjell på halvdigitale og heldigitale utgivelser. En trykt bok kan skannes og gjøres søkbar ved hjelp av OCR-teknologi, men da er den fortsatt bare et (detaljert) bilde av en i prinsippet uforanderlig bok, altså halvdigital.

I en heldigital utgivelse er innholdet lagret i et format som gjør at teksten kan endres og oppdateres, og verket lever videre. Med disse ulike formene kommer både ulike muligheter for videreutvikling, og ulike forventninger.

Full pakke

Et heldigitalisert verk har sine helt klare fordeler. Feil kan rettes, og teksten kan fornyes uten at man trenger å sette i gang trykkepressen. En fullstendig digitalisering legger til rette for at verket kan vokse og bli bedre, selv etter utgivelsen.

Det er dette som har skjedd med Store norske leksikon (SNL), som åtte år etter at det ble publisert åpent og tilgjengelig for alle på nett, lever i aller beste velgående.Vi har samme håp for Norsk kunstnerleksikon, et fagspesifikt verk vi la ut på nett i 2015, og som innholdsmessig begynner å trekke på årene, men som har et stort, uoppfylt potensial.

En spire fra 1980-tallet

2015 markerte slutten på en over 20 år lang publiseringsprosess, med et heldigitalisert Norsk kunstnerleksikon (NKL) som resultat. Leksikonet ble utgitt i fire trykte bind på første halvdel av 1980-tallet, og var bare kort tid etter utgivelsen på vei mot en digital utgave. Noen framsynte ildsjeler skjønte at innholdet måtte klargjøres for publisering pr datamaskin om man ikke skulle sakke akterut. Ideen var at NKL skulle få et langt liv som et levende referanseverk om norske kunstnere.

Innen digitaliseringsmålet var nådd nesten to tiår senere, hadde en hel haug med dyktige personer i og rundt Universitetsforlaget, Nasjonalmuseet, tidligere ABM-utvikling, Kulturrådet og til sist (og i all beskjedenhet) Store norske leksikon, rukket å engasjere seg.

Maskiner først

Da SNL overtok prosjektet med publiseringen av NKL på nett var innholdet allerede gjort tilgjengelig i maskinlesbar form, som Linked Open Data.

Vi i SNL-redaksjonen fikk oppgaven i fanget i 2012, via Sidsel Helliesen, som da var seniorkurator på Nasjonalmuseet. Sidsel hadde vært involvert i bokutgivelsen som forfatter og redaksjonsmedlem, og var en av initiativtakerne til digitalisering. Nasjonalmuseet og deres samarbeidspartnere hadde lykkes i å overføre all dataen til et digitalt publiseringssystem, og til og med gjort det tilgjengelig i maskinlesbar form med den semantiske webteknologien Linked Open Data.

Problemet var at en tilsvarende åpen og tilgjengelig visning for mennesker ennå ikke fantes. Og selv om det å sørge for at dataene finnes i et format som lar maskiner lese og behandle dem er viktig, så er det ikke så dumt med en publikumsvisning og redigeringsmuligheter heller.

SNL tar prosjektet..

Delvis ruset på det som da var vår egen stigende kurve av interesse, lesere og aktive bidragsytere i Store norske leksikon, tok vi i SNL-redaksjonen på oss oppdraget. Vi ville gi NKL en visning tilpasset web, og dermed gjøre det til et ekte nettleksikon. Vi visste at dette ikke kom til å bli en smal sak, men vi mente at SNLs eksistensgrunnlag var som tilbyder av kunnskap på internett, og publiseringen av NKL var en del av vårt samfunnsoppdrag.

Dermed gikk vi i gang med å designe en visning av Kunstnerleksikonet. Vi bygget en infrastruktur som gjorde at artiklene fra NKL kunne tas inn på samme plattform som SNL, men med en egen palett og funksjonaliteter som bevarte verkets egenart.

..og det er mye jobb..

Beruselsen over vår egen fortreffelighet som digitaliseringseksperter slapp fort taket i møtet med de kompliserte dataene, små men brysomme variasjoner i lagringsformat, en lang rekke ulike metadatadefinisjoner og kravene de stilte til både lagring, visning og redigering. Vi hadde fått tildelt prosjektmidler fra Kulturrådet via Nasjonalmuseet men skjønte at vi også måtte spytte inn egne penger og arbeidstid for å komme i mål.

Tidvis føltes arbeidet som unødvendig tungt og vrient, noe det antakelig var, med tanke på at vi har en lang rekke med ting vi ville gjort annerledes om vi hadde fått sjansen til å gjøre det på nytt (det er bare å ringe hvis noen befinner seg i en liknende situasjon og vil ha tips!).

..som er verdt innsatsen!

Artikkelvisningen på NKL er tilpasset ulike formater, og innholdet lar seg redigere via leksikonets egetutviklede publiseringssystem.

Men det var verdt strevet. Norsk kunstnerleksikon er en unik dokumentasjon over norsk kunsthistorie helt tilbake til de ukjente stenmestrene og gullsmedene som bare er nevnt i runeinnskrifter og borgerbrev.

NKL inneholder et enormt omfang av systematiske opplysninger om våre mest kjente kunstnere, samt informasjon om kunstnere som knapt kan finnes andre steder. Verket har biografiske tekster skrevet av fagpersoner og imponerende oversikter over litteratur om og av kunstnerne. Og nå er det hele gratis, åpent og tilgjengelig ved hjelp av et enkelt søk på Google.

Norsk kunstnerleksikon har sin plass på internett – og det er verdt å satse videre på det.

En ny startstrek

Det begynner å bli et par år siden vi fikk på plass de siste detaljene og sa oss ferdig med importen og implementeringen av den heldigitale versjonen av NKL. Men selv om vi hadde champagnen på kjøl, uteble den store feiringen. Verket føltes nemlig ikke ferdig. Leksikonet har ny drakt og moderne (prisvinnende) design, og det nye redigeringssystemet har gitt oss muligheten til å rette opp i feil fra papirutgaven, men innholdet er likevel det samme.

For mange artikler går det imidlertid helt fint. De handler om avdøde personer og står seg like godt for lesere i dag. Men noen kunstnere ble omtalt tidlig i karrieren, eller mens de var på høyden av sitt kunstnerskap, og artiklene om dem har tålt aldringen dårlig.

Ved lansering så vi dermed at vi sto ved en ny startstrek – for teknologi er én ting, innhold er noe annet. Og vi ville at verket skulle fortsette å være relevant.

Et sted med forventningspress

Internett har vist seg å være et brysomt sted å befinne seg for den som har utdatert informasjon. Om et verks innpakning gir inntrykk av at det er moderne og levende, vil også leserne ende opp med å forvente å heve sine krav til innholdet. Det finnes ikke redaksjonelle ressurser verken i SNL eller hos NKLs eiere i Nasjonalmuseet pr i dag til å vedlikeholde og nyskrive tekstene, og oppdatere registrene over omtalte kunstnere som har hatt sine mest aktive perioder etter at leksikonet ble publisert.

NKL er også tilgjengelig i skannet, «halvdigital» versjon via den glimrende tjenesten bokhylla.no. Faksimile: Nasjonalbiblioteket.

Dermed har vi lært at det å digitalisere «døde» oppslagsverk ikke er problemfritt, fordi vi forventer at faktainnhold på nett skal kunne oppdateres og rettes. Likevel valgte vi å gjøre det. For noe annet vi har lært av arbeidet med Store norske leksikon er at det ikke alltid er best å gjøre alt ferdig før man viser ting fram. Nettpubliseringen gjør bra innhold tilgjengelig – og det kan være starten på neste prosjekt: å videreutvikle NKL.

Det er mange gode oppslagsverk som er utgitt på papir. I den gamle papirøkonomien ville mange av disse vært sikret flere liv gjennom nye periodevise utgivelser og kjøpevillighet blant trofaste fans. Nettet har i stor grad satt en stopper for denne publiseringsmåten. Nå kan verkene bli tilgjengelig som «halvdigitale» verk gjennom Nasjonalbibliotekets utmerkede tjenesten Bokhylla, der de gradvis kan bli historiske dokumenter selv.

Men at forutsetningene for publisering har endret seg betyr ikke at behovet (eller begjæret for) gode, spesialiserte oppslagsverk er borte. Vi må bare finne nye måter å publisere dem på.

Men blir det liv?

Å legge papirverk på nett er ikke en løsning på denne utfordringen, det er begynnelsen på en løsning. Nettpublisering i et rammeverk som muliggjør oppdatering av innhold er en forutsetning for arbeidet. Men innholdet krever like mye faglig og redaksjonelt bearbeidelse som det trengte på papir for å være bra. Nettpubliserte oppslagsverk trenger folk som passer på innholdet, og fagpersoner som skriver.

Så vi har avsluttet prosjektet med NKL, samtidig som vi så vidt har begynt. Håpet for framtiden blir at nye ildsjeler ser verdien av verket, og skaffer midlene og kommer opp med ideene for hvordan det kan få et forlenget liv.

Den kontinuerlige oppdateringen av og enorme bruksflaten til Store norske leksikon og Store medisinske leksikon har vist at det er mulig å få heldigitaliserte versjoner av gamle papirverk til å blomstre, så oppgaven er langt fra umulig.

Champagnen vi la på kjøl i 2015 har fortsatt ikke blitt sur, så nå som dette blogginnlegget er publisert henter vi den fram igjen og nyter fruktene av arbeidet så langt. Men deretter legger vi en ny flaske (med god holdbarhet!) klar, og tror på en anledning til å feire en ny og oppdatert versjon av dette fantastiske verket en gang i framtiden.

Og i mellomtiden skåler vi for alle som har bidratt på veien! Og kos dere med alle de gode artiklene, som både er lette å finne og gratis å lese.

170 vil arbeide i Store norske

Før jul lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 170 søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

25 har søkt redaksjonssjefstillinga, 65 har søkt redaktør og 88 har søkt kommunikasjonsrådgjevar/netthovud. 

Vi kjem til å prioritere redaksjonssjef fyrst, deretter dei andre stillingane. I løpet av februar og mars håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske til nye høgder!