Den nye redaktøren for Store medisinske leksikon elsker å diagnostisere ordene for å finne ut av hvor de kommer fra. En bedre lege kunne man med andre ord neppe funnet til en leksikonredaksjon.
26 år gamle Halvard Hiis er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og universitetssykehuset Charité i Berlin, og ble ansatt som redaktør for Store medisinske leksikon like før sommeren. Etter seks uker med introduksjonskurs i italiensk i Roma inntok han redaktørstolen på Torshov.
Hvordan har det vært å komme i gang?
Det er veldig inspirerende og gøy, men også litt fryktinngytende. I et leksikon med 13 000 artikler kan det være vanskelig å vite hvor man skal starte. Heldigvis fikk jeg god hjelp av min forgjenger Hilde Ørbo den første uka. Store norske leksikon virker som et godt sted å være, med veldig godt arbeidsmiljø og fine lokaler.
Hva gjør at en lege vender seg mot språk og tekst, snarere enn pasienter og stetoskoper?
Jeg er veldig glad i språk, glad i å redigere tekster og å gjøre tekster bedre. Det er viktig at det finnes en lett tilgjengelig og kvalitetssikret kilde som Store norske og Store medisinske leksikon på nett, noe mer enn Wikipedia, noe som har en større faglig forankring.
Ja, hva tenker du om SMLs stilling?
SML har utvilsomt en viktig plass og står veldig sterkt, særlig blant studenter. Jeg har fått høre av flere av dem jeg har studert med og som studerer nå, at de bruker SML til stadighet, slår opp alt det de lurer på, og at de savner mye bilder.
Så hvordan har du tenkt til å styrke SML?
Jeg har veldig lyst til å få inn nettopp flere bilder og illustrasjoner, særlig innen anatomi – der er det viktig. Det er et stort monster å gå løs på, så det er viktig å få bedre oversikt – for det føler jeg virkelig ikke at jeg har ennå. Men en fin bivirkning ved å måtte tråle seg gjennom medisinleksikonet for å bli kjent med det, er jo at jeg får lest om mye forskjellig og dermed holdt kunnskapen ved like.
Hva slags forhold har du hatt til leksikon før du kom hit?
Leksikon var først og fremst noe de voksne brukte. Vi hadde det i hylla hjemme, men det var pappa som var den flittigste brukeren. Jeg har alltid hatt respekt for dem som sier at de leste leksikon som barn, for jeg skulle ønske at jeg også hadde gjort det. Selv leste jeg heller Donald Duck, veldig mye Donald Duck. Jeg hadde sikkert visst mer om jeg hadde lest leksikon, men jeg kan mye om Donald Duck, da, haha!
Så det er der interessen din for rare ord kommer fra?
Interessen for språk er noe jeg har tatt med meg inn i medisinen, og medisinsk etymologi er noe jeg er veldig interessert i – at man forstår at alle de anatomiske navnene ikke bare er rare navn, men at de har en spesifikk betydning i latin og gresk. Kanskje jeg burde vært språkviter i stedet. Det hadde i alle fall vært få vakter og lite turnus, veldig deilig. Omtrent som i et leksikon!
I hvilken del av medisinen ligger hjertet ditt, da?
Jeg har ikke noe godt svar på det, for interessen min spenner bredt. Med kirurgien liker jeg at man får gjort noe håndfast og konkret, og så liker jeg tankevirksomheten i indremedisinske fag, at man må tenke fysiologi og patologi på en annen måte, at man må se mange ting i sammenheng …
Så kanskje SNL er et hvileskjær mens du finner deg sjæl?
Kanskje det! Jeg prøver å finne mer ut av dette i turnustiden. Men før den tid vil jeg studere musikk – orgel og kirkemusikk. Det er veldig stor interesse som begynte på kulturskolen da jeg var liten, og som 15-åring inviterte kantor i Kragerø kirke meg til å begynne å spille orgel der. Så jeg har spilt mye i kirker rundt omkring.
Wow! Så du kan brukes til noe også utenfor medisinkategoriene i leksikonet?
Ja, kanskje det. Kirkemusikk ville nok vært den kategorien jeg først kunne tenke meg å ta tak i utenfor SML.
Så her må kirkemusikkredaktør Mari passe godt på kategoriene sine!
Haha, ja. Vi synger faktisk i samme kor, så vi deler definitivt musikkinteressen.
Hva er det feteste kirkeorgelet du har spilt på?
Det er nok Bragenes kirke i Drammen, det er veldig kraftfullt, så når man spiller på organo pleno der, river det godt i ørene.
Hva er det med orgelet som tiltrekker deg sånn?
Det er noe fascinerende ved det å trykke med så lite kraft, og få så mye gjensvar. Orgelet er jo instrumentenes dronning, som et orkester for én person, det kan lage så mye lyd og så mange forskjellige lyder. Så nå leter etter et orgel her i området jeg kan spille på – det står ganske høyt på prioriteringslisten.
Så hvis man putter en femmer på deg, hva slags foredrag kommer ut?
Da blir det nok fort musikk, ja, og veldig fort Bach. Det er hyggelig at verdens største komponist gjennom tidene har skrevet mye for orgel. Bach skrev veldig tidløst, og jeg tror han beskriver følelser som alle mennesker har hatt.
Kanskje Bach og orgelmusikken spilte en rolle i å vekke din interesse for tysk og Tyskland også?
Definitivt. Jeg er veldig glad i klassisk musikk, og der står Tyskland langt framme. Det var derfor jeg dro på utveksling til Charité i Berlin under studietiden – for å bli bedre i tysk, og fordi jeg er så glad i Tyskland.
Men tysk later ikke til å være nok fremmedspråk for deg?
Neida, nå lærer jeg meg italiensk. I sommer var jeg på språkkurs i Roma i seks uker. Jeg hadde aldri vært i Italia før, så det var helt fantastisk. Maten var selvfølgelig det beste, mens det verste var varmen.
Hvordan var overgangen fra tysk til italiensk?
Jeg hadde lært meg en del grammatikk på forhånd, men det var likevel veldig uvant. Jeg er vant til å tenke tysk i fremmedspråk, som kan være ganske kronglete, men på italiensk er det mer rett fram. Og så er det selvsagt veldig mange nye ord, men mange av dem ligner på våre norske og engelske fremmedord, så jeg hadde et forhold til en del av dem fra før. Og så hjalp det utvilsomt at jeg har måttet pugge latin under medisinstudiene!
Vel, da gjenstår det bare å si herzlich willkommen hit til Store norske leksikon, og buona fortuna med arbeidet!
Tusen takk!