Det er sikkert fleire som sit og klør seg i hovudet over den nye kommunestrukturen. Nesten alle kommunane har fått nye nummer, og det er mange databasar som må oppdaterast.
Etter det vi kan sjå er det ingen som har lagt ut konverteringstabellar frå gamle til nye kommunenummer. Mange har sikkert laga dei, men det finst få spor av det på nettet.
Vi held på å oppdatere alle dei nye kommuneartiklane våre, og har sjølvsagt laga konverteringstabellar. Då tenkjer vi at vi like godt kan dele dei med resten av verda.
Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, lanseres i dag. Nettsidene blir laget i Store norske leksikons publiseringssystem, og det er første gang systemet vårt blir brukt av andre.
Trap Danmark er en slags «bygdebok på speed». Gjennom 34 bøker, og 98 bøker om hver av de danske kommunene, får danskene det mest komplette topografiske oppslagsverket som er laget om noe land i verden. Det er et virkelig enormt prosjekt, med en redaksjon som vil jobbe i sju år med å utgi hele verket.
Da Trap-redaksjonen skulle finne ut av hvordan dette innholdet
skulle publiseres på nett, undersøkte de forskjellige publiseringssystemer. Det
endte med at de bestemte seg for å flytte inn hos oss i Store norske leksikon:
Vi har et velfungerende publiseringssystem som er spesiallaget for å håndtere
et fagredigert og kvalitetssikret leksikon.
SNL har utviklet vårt eget publiseringssystem de siste ti
årene. Systemet er kjernen i virksomheten vår. Det håndterer hele arbeidsflyten,
sikrer for eksempel at vi har kontroll på hvem som har lov til å oppdatere
artiklene, hvem som faktisk har oppdatert artiklene og hvor høyt prioritert de
ulike artiklene er. Systemet holder styr på lesertallene våre, genererer
arbeidslister for både redaktører og fagansvarlige og sørger for at forfatterne
får betalt. Det egenutviklede publiseringssystemet er svært viktig del av
grunnen til at lesertallene våre har steget så mye de siste årene.
De neste par årene er det flere som vil flytte inn i publiseringssystemene våre. Først ut er Den Store Danske Encycklopædi, som relanseres i systemet vårt høsten 2020. SNL kommer til å være ansvarlig for både drift av publiseringssystemet og nettsidene til Trap og Den Store Danske.
Dette innebærer en ny rolle for SNL. Teknisk utvikling har
vært én av de sentrale arbeidsoppgavene våre de siste åtte årene. Nå blir dette
arbeidsfeltet vårt utvidet til også å drive teknisk utvikling for andre. Det er
kanskje litt overraskende at en leksikonredaksjon blir en teknologieksportør,
men det gjør at vi får flere å dele utviklingskostnader med og flere å samarbeide
med om innholdsutvikling.
Dette er en merkedag for SNL – nå er vi ikke bare en leksikonredaksjon, men også en slags teknologibedrift som driver eksport til utlandet og teknisk utvikling for andre.
Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.
Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her i bloggen vår før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.
Det starta med «Stjernetittaren»
Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.
Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.
Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ei stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.
Kunnskapsforlagets opprinnelege logo.
Stjernetittaren i modernisert utgave, brukt som logo for Kunnskapsforlaget.
I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.
Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»
Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.
… før ein nyfiken fugl kom på banen
Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.
Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.
The two-day conference was held on October 10 and 11, 2019 at Norway House, Rue Archimède 17, just across the street from the European Commission Berlaymont in Brussels. It was open to selected encyclopedic institutions from across Europe and North America. The goal was to get to know each other and to find possible areas of cooperation and learning.
Line Marie Berteussen er utdannet lege, og har jobbet som redaktør i Store medisinske leksikon siden 1. juni 2019. Hun er opptatt av å finne balansen, både mellom teoretisk og praktisk arbeid, og mellom by og land.
Av Mari Paus
Line Marie Berteussen er ny redaktør i Store medisinske leksikon.
Er det noe spesielt du har gledet deg til å gå i gang med? Det er jo noen områder jeg synes er morsommere enn andre. Nå er vi tre medisinere som heldigvis ikke har så like interesser, og vi har fordelt kategoriene ganske godt mellom oss. Alle artiklene jeg har fått ansvar for gleder jeg meg til å lese og diskutere med fagpersoner.
Men vi er alle tre litt språknerder så det overlapper
kanskje!
Hva slags forhold hadde du til SML før du begynte å jobbe her? Jeg er veldig glad i leksikon! Da jeg studerte husker jeg SNL som en glad gjeng med folk som prøvde å selge papirleksikon på lesesalen. Jeg ønsket meg det veldig, men kjøpte ikke fordi det var for dyrt. Det hadde ikke vært så praktisk å ha på studenthybelen heller.
Men jeg har et papirleksikon i hylla hjemme nå, og synes det
er hyggelig å bla i det.
I tillegg er jeg glad i å presse blomster og da er papirleksikon
veldig nyttig.
Etter hvert kom SML på nett, og det bredte seg hurtig i de
medisinske fagmiljøene. Nå ser vi jo at både media, medisinstudenter og andre
bruker det.
Hva gjorde du før du kom til SNL? Størstedelen av yrkeslivet mitt har jeg vært fastlege. Jeg har også jobbet fem år som rettsmedisiner og ett år som geriater. I tillegg er jeg litt «evig student»: Jeg har studert psykologi og teologi. Jeg er egentlig fortsatt på veien til prestetjenesten, men mangler blant annet praktikum og noen studiepoeng i gresk.
Har du tenkt å bli prest en dag? Jeg har vært innom mange versjoner av konklusjoner på det spørsmålet, men det skjer ikke med det første. Prest er et altfor skummelt yrke. Det er kanskje litt spesielt for en lege å si, men jeg tenker at tro aldri er konstant. Det gjør vondt når troen vakler, og hvis det omfatter både yrket og det personlige livet kan det bli for mye.
Du kombinerer jobben som medisinredaktør med å jobbe i allmennpraksis. Hvordan er det? Det er veldig fint å holde litt kontakten med den levende medisinen. Det er en god stund siden jeg var i allmennpraksis sist, og jeg tenker at det er dumt å bli redd for det. Som lege har jeg jo hjelpeplikt. Så jeg vil holde det praktiske ved like.
Jeg synes også det er veldig gøy. Hver dag på legekontoret er
en novellesamling som gir små blikk inn i menneskers liv. Det kommer mennesker
inn på kontoret som jeg faktisk kan gjøre noe godt for, og det er veldig flott.
Det er deilig å kunne være konkret til nytte.
På samme måte er det også en nytte i å formidle teorien og
det medisinfaglige i artikler i SML også.
På slutten av en lang dag med pasienter kan jeg også bli
litt sliten. Redaktørjobbingen kan være en god avveksling. Jeg liker godt når
alt er oversiktlig og i orden. Det kan det bli i en leksikonartikkel, men det
gjør det aldri i allmennpraksisen.
I redaktørjobben får jeg også mulighet til å fordype meg i
fag og detaljer på en annen måte. Det er en veldig fin balanse å gjøre begge
deler.
Hva tenker du er den viktigste oppgaven SML har? Den viktigste oppgaven til SML er å gjøre tilgjengelig troverdig og forståelig medisinsk informasjon som er kvalitetssikret oppdatert. Det er lett å bli skremt av medisinsk informasjon på nettet. I allmennpraksisen opplever jeg at pasienter er redd for veldig mye rart, men når de får tilgang til informasjon og får en økt forståelse av hva som faktisk foregår, så går det gjerne fort mye bedre. Forståelse er ofte god medisin i seg selv.
SML og SNL kan være med på å motvirke hypokondri og
helseangst. Som fastlege i Oslo opplevde jeg at jeg kunne se på forsiden av VG
eller Dagbladet, og vite hvilke sykdommer denne ukas pasienter kom til å ha angst
for.
Ofte møtes helseangst med en redsel om at mer informasjon vil
øke helseangsten. Logikken er at jo flere organer og sykdommer du vet om, jo
flere tilstander kan du bli redd for å ha. Men det er ikke sånn – jo mer du vet
om kroppen, sykdommer og hvordan det henger sammen, jo mer rasjonelt tenker du
også om det. De aller fleste pasienter med helseangst blir bedre hvis de får
snakke om det, og får en forklaring. All nyttig informasjon vil hjelpe.
Og da er det ikke sikkert at det trenger å sitte en
allmennpraktiker å fortelle om det, kanskje man kan løse mye med å slå opp i
leksikonet.
Du har flyttet mye på deg i det siste, og bor både i Oslo og litt i Sørreisa. Hva er best av by og land? Det er positive og negative sider ved begge deler, både som allmennpraktiker og i livet ellers. Men jobben er mye mer variert på bygda enn i Oslo. På en måte er det skumlere. Jeg jobbet i Oslo vest, og hadde alle sykehusene fem minutter unna. Men her er det sånn at hvis luftambulansen ikke kan lette, så står jeg der alene. Pasientene er også annerledes. I Oslo ønsker folk seg ofte til spesialist, og min rolle ble nesten bare å sende dem videre, som en sekretær. Her oppe vil pasientene oftest at så mye som mulig gjøres lokalt. Så det blir et bredere spekter av oppgaver.
Utenfor jobb da? Jeg har det sånn at når jeg er i byen så tror jeg at jeg er bonde og lengter til landet, og når jeg er på landet så lengter jeg til byen. Jeg er født og oppvokst i byen, men har nok bodd utenfor for lenge til å helt 100 prosent orke storbylivet.
Jeg sitter akkurat nå 10 meter fra havet. Etterpå skal jeg opp
i skogen og plukke bær, og innom en potetåker for å hente potet. Det kjennes
veldig ålreit! Jeg savner familie, venner og kultur her, men ikke å bruke to
timer av dagen på kollektivtransport.
Jeg bruker fritiden bedre når jeg er på landet enn jeg gjør
i byen. Det er så mye støy i byen, jeg ender fort opp på Netflix, mens her får
jeg lest mer. Men akkurat nå er jeg hekta på matauk, særlig bærplukking og
fisking. Jeg er glad i å komme meg ut og blir frustrert hvis jeg ikke får rørt
meg.
Jeg er delt ganske på midten, og synes vekslingen er bra. Så
jeg ønsker balanse der også.
Med et godt språkøre og en iver etter å forklare medisinske sammenhenger, har det nye tilskuddet i SML hoppet inn i den leksikalske verdenen. Og i spagaten mellom å forklare enkelt og samtidig presist kommer kanskje en bakgrunn som ballettdanser godt med?
25 år gamle Synøve Kamøy er utdannet lege fra Universitetet i Oslo og universitetssykehuset Karolinska Institutet i Stockholm, og ble ansatt som redaktør for Store medisinske leksikon like før sommeren.
Synøve Kamøy er ny medisinsk redaktør i Store norske leksikon.
Du har jo rukket å jobbe her et par uker allerede. Hvordan
har starten vært? Jeg gledet meg lenge til å starte her, så det er virkelig gøy å komme i
gang! Det er mer å sette seg inn i enn jeg trodde, men det er også mer morsomt
enn skummelt. Og så synes jeg det er en veldig inspirerende og morsom gjeng å
jobbe med, her i redaksjonen!
Hvorfor ville du jobbe i SNL? Jeg har alltid hatt interesse for språk og formidling. Det morsomste på universitetet har vært kollokvier hvor man forklarer og underviser hverandre. Så da jeg fikk høre om jobben i SNL syntes jeg det hørtes ut som drømmejobben! Jeg hoppet på jobben med «tenner og klør». Fra tidligere har jeg også vært leksehjelp via den franske skolen.
Javel, du gikk på den franske skolen? I Oslo? Ja, det stemmer. Fra barnehage til videregående. Jeg er veldig fornøyd med
den skolen.
Dro du på utveksling som student? Ja, jeg var et halvt år som Erasmusstudent på Karolinska Universitet i
Stockholm. Det var en fin opplevelse med mange dyktige folk. Svenskene har
truffet den perfekte middelvei mellom fransk disiplin og skandinavisk
egalitarisme. Strengt, men ikke så ovenfra ned-holdning som man kan finne i
franske sykehus.
Hva har du lyst til å få til i leksikonet? I de kategoriene jeg har sett systematisk gjennom foreløpig, er det ofte et
tungt og gammeldags språk. Jeg ønsker å modernisere og tilgjengeliggjøre
språket, som ofte kan være en barriere i medisinske artikler. Jeg synes det er
veldig fint at SML blir så mye lest! Jeg vet at mange på studiet har brukt det,
men også mange lekfolk. Det er derfor veldig fint som fagperson å kunne gjøre
informasjonen tilgjengelig for alle.
Hvilket forhold har du til leksikon? I min familie brukte vi ikke leksikon i noen særlig grad, men jeg har brukt
SML mye gjennom studiet. I den franske skolen brukte vi også mye det franske
leksikonet «Larousse». Jeg ble faktisk overrasket over at leksikon er en så
stor greie i det norske samfunnet. I Frankrike virker det ikke til å være så enhetlig.
Når jeg søkte med Google på norsk, la jeg merke til at SNL kom langt opp i
Google. På engelsk og fransk kommer ikke leksikonene like høyt opp.
Men det er medisinen du skal jobbe med i SNL. Jeg har
skjønt at du skal være redaktør for temaene hjerte, lunge, hud, sykdomslære,
kreft, nyre- og urinveier, mage og tarm, samt ordforklaringer. En veldig stor
del av medisinen, hva innenfor legevitenskapen liker du best? Latinen! Hehe, neida. Jeg er veldig glad i språk. Men av de kliniske fagene
synes jeg gynekologi er veldig interessant. Gynekologi er et kirurgisk fag, og
det er noe jeg liker, men vel så interessant synes jeg det er med samfunnsaspektene
i gynekologi. Kvinnehelse er en stor sak på globalt nivå hvor det er mye som
kan og må gjøres politisk.
Hvis du kunne fått velge én annen kategori i leksikonet
utenfor medisin, hva ville du valgt da? Ballett eller mat. Ballett er så vakkert og ser så enkelt ut, men så ligger
det mye historie og disiplin bak! Som barn danset jeg ballett tre-fire år, og
har også prøvd ett år som voksen. Nå for tiden blir det mest til at jeg ser
ballett i Operaen et par ganger i året. «Giselle» som ble satt opp i Operaen for
noen år siden må være en av mine favoritter.
Men du har også en interesse for mat? Ja! Jeg er veldig glad i å lage og spise mat, noe jeg ofte gjør sammen med
venninner. Jeg synes det franske kjøkken kan bli litt for tungt, så favorittene
er italiensk og thailandsk mat.
Hvor lenge ser du for deg å være i leksikonet? Og hvor
går veien videre? Planen er å være ett år. Neste høst flytter jeg mest sannsynlig til Köln
for å starte å spesialisere meg i gynekologi eller kirurgi. Jeg har alltid
villet ut, så da tenker jeg å kombinere utferdstrangen med det faglige.
Vi ønsker Synøve hjertelig velkommen til SNL og gleder oss over å ha deg med på laget!
I oktober 2019 arrangerer Store norske leksikon den fyrste europeiske leksikonkonferansen på fleire tiår. Det er ikkje berre i Noreg at det finst levande leksika – det står godt til i mange andre europeiske land òg.
På encyclopedias.eu kan du sjå kven som skal delta på European Encyclopedia Conference 2019.
Her er eit lite oversyn over nettleksika vi veit om i Europa og Nord-Amerika: