Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Store norske leksikon har plass til nye personar i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med :-).

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no (søknadsfrist 10. oktober 2021):

Redaktør- og kommunikasjonsrådgjevarstillingane er i utgangspunktet heiltidsstillingar; redaksjonssekretæren ei deltidsstilling. Vi har ikkje superhøge løningar, men til gjengjeld er det stor fleksibilitet og gode arbeidsvilkår. Stillingsprosentar og slikt er mogleg å diskutere. Arbeidsstad er Oslo sentrum.

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese opptil 600 000 artiklar kvar dag.

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1000 fagansvarlege og forfattarar. Vi har akkurat fullført gjennomgangen av alle artiklane i leksikonet; så no framover blir SNL ein endå morsommare plass å arbeide!

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer

Tips til søknaden:

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du trur at du kan passe i fleire av stillingane er det fint om du forklarer det. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysingane grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet!

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn eller annan kompetanse som er særleg relevant for oss bør det gå klart fram.

Søknadsfrist: 10. oktober 2021

9 av 13 redaktørar i SNL.
Bak frå venstre: Ola, Gunn Hild, Kjell Olav og Halvard.
Sitjande i sofaen: Jostein, Ida og Anne.
På golvet: Erik. I saccosekken: Guro.

Lesetips i SNL

Her har vi samlet noen av artiklene vi i redaksjonen liker aller best i leksikonet. De er verd å lese!

Ta en titt og lær noe nytt i dag 🙂

Biologi

Geografi

Historie

Kunst og estetikk

Medisin

Næringsmidler og husholdning

Psykologi

Realfag

Religion og filosofi

Samfunn

Sport og spill

Språk og litteratur

Teknologi og industri

Økonomi og næringsliv

10 000 nynorskartiklar i SNL

For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.

Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.

Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.

Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.

Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.

Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL

Dei mest lesne nynorskartiklane i SNL

  1. hinduisme
  2. svartedauden
  3. Land i Europa
  4. Ivar Aasen
  5. Jesus
  6. norsk språkhistorie
  7. Immanuel Kant
  8. norrønt
  9. pandemi
  10. protestantisme
  11. Kina
  12. nynorsk
  13. helse
  14. Den islamske staten (IS)
  15. anafylaktisk sjokk
  16. sosiolekt
  17. mellomnorsk
  18. Norsk Ordbok
  19. jernteppet
  20. trøndersk
  21. nordnorsk
  22. anafylaksi
  23. Håvamål
  24. histamin
  25. abiotiske faktorar
  26. biotiske faktorar
  27. elementærpartikkel
  28. kasus (grammatikk)
  29. borgerrettsbevegelsen
  30. Max Weber
  31. subjektiv
  32. Voluspå
  33. kløyvd infinitiv
  34. produsent (biologi)
  35. poliklinikk
  36. vestnorsk
  37. lemenår
  38. Kleopatra
  39. hygiene
  40. Pride
  41. Heimskringla
  42. norsk alfabet
  43. morfologi (grammatikk)
  44. Peter Wessel Tordenskiold
  45. Ålesund
  46. diagnose
  47. anamnese (medisin)
  48. epikrise
  49. satellitt
  50. Åsgårdsrei
  51. preteritum
  52. Magnus Lagabøters landslov
  53. Høyesterett
  54. landsmål
  55. Tarjei Vesaas
  56. Graham Greene
  57. kvitveis
  58. Gunnlaug Ormstunges saga
  59. dialekter i Sogn og Fjordane
  60. dialekter i Nordland
  61. Halldis Moren Vesaas
  62. humaniora
  63. nøkkelart
  64. ordbok
  65. blåveis
  66. parasitt
  67. Kygo
  68. dialekter og språk i Finnmark
  69. dialektar i Østfold
  70. albedoeffekt
  71. Kåre Mol
  72. studentopprøret
  73. jamstillingsvedtaket
  74. fele
  75. mobbing
  76. dialekter og språk i Troms
  77. atopi
  78. Kari Bremnes
  79. endringar i norske dialektar
  80. Den store nordiske krigen
  81. Tora
  82. Galdhøpiggen
  83. predator
  84. folkedans i Noreg
  85. lagting
  86. norvagisering
  87. dialekter i Hallingdal
  88. dativ
  89. romani
  90. komparativ
  91. prednisolon
  92. Jean Calvin
  93. Noregs Mållag
  94. dugnad
  95. klassisk musikk
  96. dialekter på Sunnmøre
  97. Ingebjørg Bratland
  98. bots- og bønnedag
  99. Oskar Schindler
  100. ølkjellarkuppet

Ein milepæl i leksikonhistoria: Alle artiklar er gjennomgåtte

I dag vart den siste av 181 589 artiklar i Store norske leksikon gjennomgått (den siste artikkelen var galeas). Det tyder at samtlege artiklar som kom frå papirleksikonet i si tid no er gått gjennom, og at redaksjonen og dei fagansvarlege i leksikonet no kan starte med å prioritere opp att arbeidet med dei viktigaste og mest lesne artiklane.

Artikkelen om seilskutetypen galeas var den siste uoppdaterte artikkelen i SNL som vart oppdatert.

Vi som i dag er foreininga Store norske leksikon overtok SNL frå Kunnskapsforlaget i 2010/2011. Det tok nokre år å få på plass ein god organisasjons- og finansieringsmodell for leksikonet, og det var ikkje før i 2015 at vi hadde fyrste heile driftsår med ein stabil organisasjon og finansiering.

Dei fyrste åra etter at vi fekk på plass ein god organisasjon og redaksjon prioriterte vi arbeidet med dei mest lesne artiklane. Dei svært lite lesne artiklane vart nedprioritert. Hausten 2016 var 40 prosent av artiklane i leksikonet anten nyskrivne artiklar for nettleksikonet, eller oppdaterte artiklar frå papir. 60 prosent var artiklar frå papirleksikonet som ikkje hadde blitt oppdaterte på minst 11 år.

«Den lange halen»: Artiklar i Store norske leksikon sortert etter lesartal. Nokre få artiklar blir lesne svært mykje, medan fleirtalet av artiklane har relativt låge lesartal. Dei 1000 mest lesne artiklane står for 30 prosent av lesinga av leksikonet. Dei 100 000 minst lesne artiklane står for 1 prosent av lesinga.

I 2020 sette vi oss eit ambisiøst mål: 95 prosent av artiklane i leksikonet skulle vere gjennomgåtte. Vi skulle støvsuge krokane og prioritere opp arbeidet med å få kvalitetskontrollert mange av dei minst lesne artiklane. Det var eit enormt stort løft: I løpet av 2020 oppdaterte vi 82 000 artiklar.

Årsaka til at vi ville gå gjennom alle artiklane var for å gjere grunnleggjande kvalitetssikring, vurdere artiklar for sletting og å lage prioriterte arbeidsliste for fagekspertane som oppdaterer artiklane i leksikonet. Vi visste at vi ikkje ville kunne gjere alle artiklane perfekte, men det var viktig for oss å få eit skikkeleg overblikk over innhaldet vårt.

No er endeleg dette arbeidet sluttført: I dag vart den siste artikkelen vi overtok frå papirleksikonet gått gjennom.

Artiklar i SNL etter siste oppdateringsår. 65 prosent av artiklane er oppdatert i år eller i fjor. 1 prosent av artiklane er sist oppdatert mellom 2012 og 2015.

At alle artiklar i leksikonet no er gjennomgåtte tyder ikkje at vi er nøgde med alle saman. Av 181 000 artiklar er det ca 19 000 som vi ikkje er nøgde med, og som ligg på arbeidslistene til ein fagansvarleg. Og i tillegg kjem alle artiklar vi burde hatt, og som ikkje er med i leksikonet enno.

Leksikonarbeid er litt som sisyfosarbeid: Når vi har kome oss gjennom «alt», er det berre å starte på nytt igjen! (Artikkelen om sisyfosarbeid er for eksempel ein artikkel som burde vore mykje større og betre.)

SNL på Arendalsuka: Jakta på fakta i et pandemisk Norge

Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.

12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?

Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.

Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Mer om arrangementet på Facebook

En unik formidler har gått bort

Audun Dybdahl gikk bort 22. juni 2021, 76 år gammel. Han var historiker og professor emeritus ved NTNU, og en av Store norske leksikons aller fremste formidlere.

I 2017 ble redaksjonen kontaktet med disse ordene: «Jeg er mer enn alminnelig interessert i gjenstander knyttet til det gamle samfunnet, og er litt forundret over hvor lite som er publisert om slike forhold i leksikonet.» Dette ble begynnelsen på et formidabelt arbeid med å formidle norsk kulturhistorie til allmennheten.

Audun Dybdahl skrev på få år 587 artikler om gjenstander som var i bruk i vår nære historie, om merkedager, skikker og ritualer. Samme hva vi trengte svar på, kunne Audun bidra, alltid lun og hyggelig. Han leverte fra første stund helt ferdige leksikonartikler av høy kvalitet. Arbeidskapasiteten var stor, og han skrev nye artikler, bidro med avsnitt om kulturhistorie til andre fagansvarliges artikler og fant stadig nye fagområder hvor han kunne forvandle knappe stikkord til fyldige og interessante tekster. Til slutt sto han som fagansvarlig for 10 kategorier og 712 artikler. Takket være hans formidling, kan nye generasjoner få innsikt i liv, arbeid og kultur i Norge fra tidligere tider. Manglet vi illustrasjoner, gikk han ut på museet sitt på gården og tok bilder selv, som han lastet opp i leksikonet. Han vil bli dypt savnet av alle han samarbeidet med.

Artiklene Audun skrev er blant de mest leste i Store norske leksikon, og det vil de fortsette å være lenge. Vi, og framtidige lesere, er takknemlige for arven han etterlater seg. 

Audun Dybdahl Foto: KJELL DAHLE/Fosna-Folket

Her er et utvalg av Audun Dybdahls beste artikler i Store norske leksikon:

Nye koronamidler til sakprosaforfattere

Mange frilansforfattere har blitt hardt rammet av koronapandemien, med mange avlyste oppdrag og reduserte inntekter. Nå lyser SNL ut skriveoppdrag for frilansforfattere som har mistet oppdrag eller inntekter som følge av pandemien.

I 2020 fordelte SNL 3,25 millioner kroner til faglitterære forfattere som ble økonomisk rammet av korona-pandemien. Det resulterte i oppgraderinger av hele fagfelt og mange nye og gode artikler i leksikonet.

Nå har NFFO og Fritt Ord til sammen bevilget én million kroner til å utvide prosjektet inn i 2021, og SNL ser dermed etter flere skribenter. Denne gangen søker vi først og fremst etter personer som vil skrive spesifikke artikler, men vil gjerne høre fra fagpersoner som kan ta ansvar for hele fagområder i leksikonet også.

Vi har en liste over artikler som ønsker oss bedre og lengre enn den vi har nå, eller som vi mangler helt. Den finnes under, men er på ingen måte utfyllende. Har du spesialkompetanse om områder som er for dårlig dekket i leksikonet i dag? Send oss veldig gjerne forslag til artikler som burde forbedres!

Mange mennesker har vært viktigere, mer nyskapende og spennende enn leksikonartikkelen eller mangelen på sådan gir inntrykk av. Dette gjelder ofte kvinner eller mennesker med fremmede navn som har blitt forbigått. Store norske leksikon har strenge relevanskriterier, men noen ganger har kravet om betydning for samtiden/ettertiden eller popularitet kommet i veien for å anerkjenne mennesker som har blitt diskriminert og fortiet i samtid eller ettertid. Vi ønsker oss derfor flere betydningsfulle kvinner, flere afrikanske filosofer, flere asiatiske kunstnere og så videre.

Det finnes også en rekke begreper som er for tynt eller for vanskelig forklart eller som mangler. Noen har seilt opp som mer aktuelle siden «papirtiden», andre har fått en ny betydning, og noen har vi bare strevd lenge med å finne riktig forfatter til. Vi ønsker oss særlig skribenter som har publisert stoff om det aktuelle temaet eller fagområdet før, for eksempel forskere som har tatt for seg temaet eller forfattere som har skrevet fag- eller faktabøker om det. Vi ønsker oss også flere forfattere med minoritetsbakgrunn

Dersom du har spesielt god kjennskap til en viktig person eller et viktig begrep som mangler eller er for knapt beskrevet på snl.no i dag, men som ikke står på lista, kan det godt hende vi er interessert – lista er absolutt ikke utfyllende!

Noen artikler vi ønsker oss:

  • Afrikansk filosofi
  • Alice Walker
  • Angelica Kauffmann
  • Angst – filosofisk begrep
  • Antirasisme
  • Berthe Morisot
  • Bjørg Vik
  • Bushra Ishaq
  • Bærekraft
  • Doris Lessing
  • Ekebergparken
  • Fargene (hver av dem)
  • Feminisme
  • Finansminister
  • Frida Kahlo
  • Gordon Parks
  • Gynt Krag
  • Havforsøpling
  • Historisk roman
  • Inger Sitter
  • Jean Michel Basquiat
  • Kaptein Sabeltann
  • Kara Walker
  • Kommunale avgifter
  • Kvakksalverloven
  • Maaemo
  • Maja Lunde
  • Margit Sandemo
  • Mary Cassatt
  • Modernisme (epokeartikkel)
  • Motkultur (counterculture)
  • Mudejar/mudejarstil
  • Nasjonalromantikk
  • Narkotikahandel
  • Naturalisme (fordypning kunst)
  • Nidarosdomens restaureringsarbeider
  • Nihilisme
  • Nina Witoszek
  • Norsk målførearkiv
  • Norsk rettshistorie
  • Norskdomsrørsla
  • Postkolonialisme
  • Postmodernisme (epokeartikkel + fordypning filosofi)
  • Realisme (fordypning kunst)
  • Riksarkitekt
  • Riksrevisor
  • ROBEK
  • Rosalind Franklin
  • Salvador Dalí
  • Samtidskunst
  • Seilskutetiden
  • Selvportrett
  • Simone de Beauvoir
  • Skatt i Norge
  • Sonia Henie
  • Språkpolitikk
  • Styre
  • Superhelt
  • Svart arbeid
  • Tidsvitne
  • Verdikonservativ
  • Vits
  • Unionskomité
  • Uår

Meld din interesse her!

Rekordlesing av SNL i 2021

Dei fyrste fem månadene i 2021 har det i snitt vore 3,1 millionar unike brukarar innom leksikonet kvar månad. Det er ny rekord – leksikonet har aldri blitt lese så mykje som no.

I løpet av det siste året – mai 2020 til mai 2021 – har artiklane i Store norske leksikon blitt lesne 111 millionar gongar. I 2020 passerte vi 100 millionar lesingar av leksikonartiklane på eitt år, dét var ein milepæl.

Dei mest lesne artiklane hittil i 2021

  1. islam
  2. andre verdenskrig
  3. første verdenskrig
  4. buddhisme
  5. samer
  6. jødedom
  7. hinduisme
  8. kristendom
  9. Den kalde krigen
  10. svartedauden
  11. Holocaust
  12. Adolf Hitler
  13. Norge under andre verdenskrig
  14. samenes historie
  15. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  16. spanskesyken
  17. Den franske revolusjon
  18. kommunisme
  19. den industrielle revolusjon
  20. Vietnamkrigen
  21. påske
  22. stjernetegn
  23. opplysningstiden
  24. velferdsstat
  25. nazisme
  26. Land i Europa
  27. periodesystemet
  28. De ti bud
  29. Ivar Aasen
  30. DNA
  31. fascisme
  32. Norge
  33. modernisme – litteratur
  34. Jehovas vitner
  35. renessansen
  36. vikingtiden
  37. Den russiske revolusjon
  38. middelalderen
  39. realisme – litteratur
  40. Cubakrisen
  41. Norges litteraturhistorie
  42. nasjonalromantikk
  43. norsk språkhistorie
  44. drivhuseffekten
  45. Australia
  46. Berlinmuren
  47. Jesus
  48. dialekter i Norge
  49. Henrik Ibsen
  50. Henrik Wergeland
  51. Tabell over store tall
  52. romantikken – litteratur
  53. mutasjon
  54. Kristoffer Columbus
  55. rasisme
  56. reformasjonen
  57. den ortodokse kirke
  58. samisk
  59. islams fem søyler
  60. demokrati
  61. mellomkrigstiden
  62. Versailles-traktaten
  63. Koreakrigen
  64. fornorskingspolitikk
  65. kohort
  66. pinse
  67. EU – Den europeiske union
  68. norsk folkemusikk
  69. nervesystemet
  70. Olav den hellige
  71. etikk
  72. Buddha
  73. bukspyttkjertelen
  74. planeter
  75. Et dukkehjem
  76. Ja, vi elsker dette landet
  77. energi
  78. atom
  79. NATO
  80. Norge i etterkrigstiden
  81. D-dagen
  82. karbohydrater – ernæring
  83. sikhisme
  84. barokken
  85. virus
  86. Newtons lover
  87. nasjonalisme
  88. Jorden
  89. Sola
  90. samisk religion
  91. maori
  92. Sokrates
  93. Knud Knudsen
  94. Muhammad
  95. musklene
  96. nyrene
  97. hjernen
  98. Leonardo da Vinci
  99. 17. mai
  100. Charles Darwin

Storsatsing på bunader og folkedrakter

Artiklane frå Norsk bunadleksikon blir no publiserte i Store norske leksikon

I 2021 kjem det artiklar om alle dei norske bunadene, norske folkedrakter, samiske folkedrakter og meir på snl.no.

Tekstane kjem frå storverket Norsk bunadleksikon. Store norske leksikon har overteke digitale publiseringsrettar til bunadleksikonet, og i løpet av dei neste månadene kjem vi til å publisere 1931 artiklar om bunader, folkedrakter og tilhøyrande tema.

Norsk bunadleksikon vart gjeve ut i tre band av Cappelen Damm i 2006. I 2013 kom den reviderte eittbindsutgåva, og det er tekstane frå denne utgåva som vil bli publisert på snl.no.

Tekstane i Norsk bunadleksikon skildrar bunadane slik dei er i produksjon i dag, og fortel samtidig om bakgrunnen og historia, kor lenge bunadene har vore i bruk og korleis dei er kopla til dei gamle folkedrakttradisjonane. Dei nesten 2000 bileta viser det store mangfaldet blant bunadene og dei samiske folkedraktene.

Det faglege arbeidet med bunadartiklane i Store norske leksikon vil bli gjort av Bjørn Sverre Hol Haugen (redaktør for papirutgåva av Norsk bunadleksikon) og Barbro Storlien (bunadvitar, leiar i Norges Husflidslag).

Til utgjevinga av Norsk bunadleksikon vart dei laga ei eige ordliste med oversyn over omgrep knytt til bunad og folkedrakt. I den lange historia til folkedraktene har det vakse fram eit stort omgrepsapparat og eigne termar både for draktdelar og handverk. Vi er glade for å kunne gjere desse ordforklaringane tilgjengeleg på nett. Alle ordforklaringane har blitt gjennomgått og utvida, og vil bli oppdatert i løpet av dei neste månadene. Børge Nordbø (magister i norrøn filologi og tidl. ordboksredaktør) har gjort det faglege arbeidet med å gjennomgå og utvide ordforklaringane.

Folkedraktene er ein viktig del av den norske kulturhistoria. Vi i Store norske leksikon er glade for å kunne gjere dei kvalitetssikra og gjennomarbeidde tekstane frå Norsk bunadleksikon tilgjengeleg på nett; slik at fleire kan lese og lære om denne delen av historia vår.

Meir nynorsk i SNL – kvar einaste dag

To leksikon skal bli til eitt. Stina og Steinarr frå Allkunne synest det er godt å kunne løfte det beste innhaldet frå nynorskleksikonet Allkunne ut til enda fleire lesarar i Store norske leksikon.

Det nynorske leksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon.

I Aasentunet på Sunnmøre sit to leksikonredaktørar med ei massiv oppgåve føre seg: Ei stor mengd artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne skal flyttast til Store norske leksikon. Men det er ikkje berre ein flyttejobb.

– Vi veit jo kva vi skal gjere, men det er mange omsyn som påverkar korleis vi gjer det best mogleg, seier Steinarr Sommerset, språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

Det var i 2020 at styra i stiftinga Nynorsk kultursentrum, som dreiv Allkunne, og Store norske leksikon blei einige om å slå seg saman. Delar av innhaldet i Allkunne skal flyttast til SNL, samstundes som institusjonane skal samarbeide om å få endå meir godt innhald på nynorsk ut til lesarane på snl.no.

Steinarr Sommerset er språkansvarleg i Nynorsk kultursentrum.

– Både SNL og Allkunne er jo allmenne leksikon, men dei er to forskjellige leksikon, og i arbeidet vi gjer, skal to leksikonkulturar smelte saman. Mykje treng også oppussing. Det som var ein god artikkel då han blei skriven, treng fort endringar i dag, seier han, og gjer klar publiseringa av biografiartikkelen om Gunvor Ulstein, som lenge leia familiekonsernet Ulsteingruppa på Sunnmøre.

Kollega Stina Aasen Lødemel, spesialrådgivar i Nynorsk kultursentrum og prosjektleiar for avviklinga av Allkunne, har nett publisert artikkelen om Normannalaget, det første mållaget i Amerika, på SNL.

– Allkunne har hatt eit spesielt samfunnsoppdrag med å dokumentere den nynorske kulturhistoria, i tillegg til å gjere kunnskap om alle slags emne tilgjengeleg på nynorsk. Derfor blir det ein del om den nynorske historia i innhaldet vi flyttar over. Ein viktig del av samarbeidet går òg ut på at SNL skal få betre innhald på nynorsk om alle tema, seier ho. 

– Så vi prøver å leite opp område der SNL manglar gode artiklar, og der Allkunne har vore verkeleg gode.

Stina Aasen Lødemel er prosjektleiar for avviklinga av Allkunne.

Til saman skal Stina og Steinarr flytte mellom to og tre tusen artiklar til SNL før Allkunne stenger nettstaden. Det kjem til å ta tid, vedgår dei.

– Det er vanskelig å seie når alt er flytta. Det er ikkje berre å klippe og lime innhaldet over: Det er etterslep av oppdatering som må kontrollerast ved overflytting, artiklar skal skrivast saman, og vi møter ulike redaksjonelle problemstillingar. Greier vi alt i løpet av året, hadde det vore fantastisk, men det er førebels for tidleg å seie. Truleg vil arbeidet gå raskare etter kvart, seier Stina. 

Likevel, for kvar nye artikkel og kvar dag som går, blir SNL eit betre leksikon med meir innhald på nynorsk. Allereie i 2020 blei nynorskandelen i SNL mykje større: I byrjinga av året var det berre 1118 nynorskartiklar i SNL, medan det 1. januar 2021 var 7583 artiklar på nynorsk i leksikonet. I år kjem det altså fleire tusen artiklar på nynorsk i SNL gjennom overflyttinga av Allkunne-artiklar og omsetjing av eksisterande SNL-artiklar frå bokmål til nynorsk.

– Og samarbeidet mellom SNL og Nynorsk kultursentrum handlar ikkje berre om flytting av innhald. Dette er eit langsiktig partnarskap mellom to institusjonar som arbeider for godt språk og kunnskapsformidling, seier ho, og legg til:

– Det er flott å sjå at SNL får stadig meir innhald på nynorsk, og at det gode innhaldet frå Allkunne no vil nå ut til eit breiare publikum. SNL og Allkunne byggjer begge på ein lang norsk leksikontradisjon, men har hatt noko ulik redaksjonsmodell. No skal vi sameine det beste frå to leksikon med mål om å auke lesartalet og styrkje fagspråket både på bokmål og nynorsk.

Andelen nynorsk i SNL vaks mykje i 2020, og meir skal det bli!