«Vår felles hukommelse»

10. november feiret Store norske leksikon jubileum i universitetets aula i Oslo. Der holdt Ylva Østby, førsteamanuensis i kognitiv- og nevropsykologi ved UiO, og forfatter av Å dykke etter sjøhester: En bok om hukommelse, et miniforedrag med tittelen «Vår felles hukommelse». Foredraget var så fint at vi, med Ylvas tillatelse, ville dele det med dere alle sammen her. God fornøyelse!

Ylva Østby foredrar om «Vår felles hukommelse» i universitetets aula 10. november 2021. Foto: Jo Straube

«Vår felles hukommelse» – av Ylva Østby

«Arkivet var ikke lenger mulig å forsvare mot de utallige sikkerhetsbruddene som hadde herjet i det siste, da en pike (6 år, og på alle andre måter enn dette et helt normalt barn som bodde sammen med familien sin ute i forstedene), ble oppdaget, med det som måtte kunne beskrives som en praktisk talt ubegrenset hukommelse. Med 200 000 års oppsamlet historie på spill, virket det som man ikke hadde noen annen mulighet enn nok en gang, å basere seg på de menneskelige sjelsevner.» 1

Slik åpner novellen «Den som husker», av den canadiske forfatteren Johanna Skibsrud. Novellen tar, som dere forstår av dette lille utdraget, utgangspunkt i en absurd situasjon hvor teknologien svikter og et mirakelbarn med evne til å lagre alt hun kommer over av kunnskap, i sin ene hjerne blir satt på saken med å redde verdens samlede kunnskaper.

Skjønt, hvor absurd er egentlig dette? Når jeg er ute og snakker med folk om hukommelse, får jeg ofte spørsmål om hvordan vi kan forbedre vår egen hukommelse. Som om den evnen vi har til å huske i dagliglivet ikke er god nok. Og ja, jeg skjønner at det ikke er ubegrenset hukommelse dere ber om, alle dere der ute som føler dere litt truffet nå, men det får meg ofte til å tenke at det er et umettelig behov hos oss alle om å kunne huske enda litt bedre.

180 000 leksikonartikler i Store norske leksikon, for eksempel? Hvorfor kan ikke hver og en av oss memorere all denne informasjonen?

Menneskehjernen er utstyrt med ca 86 milliarder nevroner.2 86 milliarder! Og mengden synapser mellom dem, koblingene som kan holde på informasjonen, er nesten umulig å forestille seg. 180 000 leksikonartikler er vel ingenting til sammenligning?

Joda, vi må ta med i beregningen at mange av disse nevronene tross alt er opptatt med mange andre viktige ting, som å styre kroppen vår, ta inn sanseinntrykk, regulere følelser, og i det hele tatt. Men noen milliarder celler burde det være mulig å avse til Store norske leksikon, eller hva?

180 000 artikler. De varierer i lengde, men inneholder mellom 25 og flere tusen fakta. Hvis vi for enkelhets skyld gjetter at snittet ligger på 100 fakta per artikkel, er vi oppe i 18 millioner fakta. Det høres mye ut, jeg kan være enig i det, men fortsatt overkommelig, opp mot noen milliarder nevroner, som mellom seg kan ha enda flere milliarder synapser.

Men informasjonen har dessverre ikke direkte tilgang til alle disse milliarder nevronene. Den må overvinne en rekke barrierer på vei inn i hukommelsen vår. Den første barrieren er oppmerksomheten vår, som, hvis jeg klarer å gjøre jobben min nå, ikke er det største hinderet mot at dere kommer til å gå herfra i dag med kunnskap om menneskehjernens 86 milliarder nevroner. Dernest må kunnskapen holdes i arbeidsminnet, som er det dere nå bruker til å huske at jeg i forrige setning sa «86 milliarder nevroner». Og så, mens kunnskapen passerer nokså fort gjennom dette samlebåndet, jobber de nevronene som er satt til å sile ut og lagre informasjon, med å plukke ut de faktaene som skal få bli med videre til langtidshukommelsen.

Og allerede nå starter glemselen sitt nådeløse arbeid.

(Essayet fortsetter under bildet.)

Store norske fest 10. november 2021. Fra høyre: Nevropsykolog Ylva Østby, Oslos ordfører Marianne Borgen, Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås, statssekretær i Kulturdepartementet Odin Adelsten Aunan Bohmann, UiB-rektor Margareth Hagen, språkdirektør Åse Wetås, UiO-rektor Svein Stølen og NMBU-rektor Curt Rice.
Foto: Jo Straube.

Det vi nettopp har lært, må konsolideres, altså festes godt i hjernen, i disse nettverkene av nevroner med synapser mellom seg. Det som ikke konsolideres, blir glemt, og denne glemselen går fort!

En som fant ut av dette, ved å prøve det helt selv, var den tyske professoren Hermann Ebbinghaus på 1800-tallet.3 Han satt og pugget lister med meningsløse stavelser mens han tok tiden på seg selv. Senere målte han hvor lang tid han måtte bruke på å pugge listene på nytt, etter ulike tidsintervaller. En liste med 13 slike meningsløse stavelser tok om lag 13 minutter å lære seg feilfritt første gang. Etter én time tok det litt færre minutter å lære lista feilfritt igjen. Etter et døgn tok det lengre tid, og etter 30 dager tok det nesten like lang tid som den første gangen.

I 2015 gjennomførte den nederlandske masterstudenten Joeri Dros en lik studie som Ebbinghaus gjorde i 1885.4 Han telte antall ganger han måtte repetere hver liste før den satt feilfritt, og kom til at det i gjennomsnitt krevde 30 repetisjoner å lære hver av de 69 listene han hadde fått tildelt, og at lister som ble repetert på nytt etter en halvtime, bare krevde 16 repetisjoner, mens de som ble liggende urørt til 30 dager, krevde 28 repetisjoner. Altså nesten ingen lagring av informasjon i det hele tatt. Han beregnet at han brukte 70 timer av livet sitt som masterstudent på å forsøke å lære seg all denne ubrukelige informasjonen.

Ja, merk dere ordet «ubrukelige», for det er jo helt klart en forskjell mellom meningsløse stavelser som ikke kan assosieres med noe som helst, og artikkelen «første verdenskrig», som ligger på lesetoppen på SNL akkurat nå. Meningsfull informasjon har det fortrinnet at hjernen vår kan hekte den sammen med den informasjonen som altså allerede har mening for oss. Men hvor mange av de 180 000 artiklene i SNL gir umiddelbart mening og kobler seg på noe du allerede kan fra før?

Hva med artikkelen om den østerrikske forfatteren Erich Hackl, som akkurat nå ligger på lista over sørgelig lite leste artikler på SNL? Jeg kan røpe at det for meg nok ville tatt de 30 repetisjonene for å komme i havn med å huske den artikkelen.

Vi kan gjøre et tenkt regnestykke basert på Ebbinghaus» eksperiment-oppsett: Hvis en artikkel i SNL tar i gjennomsnitt tre minutter å lese, og deretter tre minutter å forsøksvis repetere, og en perfekt innlæring tar 30 repetisjoner, og vi legger inn to repetisjonrunder som bidrar litt mer til læring, tar det cirka 350 minutter å lære seg én artikkel. Så ganger vi det med 180 000 artikler, som gir cirka 63 millioner minutter, som blir litt over én million timer, som, hvis disse fordeles med åtte timer per dag, blir til 132 000 dager, eller 4400 måneder, som tilsvarer 367 år. Vi må gi litt rabatt for at en del informasjon er overlappende og former meningsfulle informasjonsstrukturer, og vi må også ta med i vurderingen at jeg har lagt inn et premiss om at faktaene skal memoreres feilfritt. Men jeg har til gjengjeld ikke lagt inn mer enn to gjenlæringsrunder.

Så det går jo litt sakte, da. Til tross for 86 milliarder nevroner.

(Essayet fortsetter under bildet.)

Koret «Vox Humana» opptrer under «Store norske fest» 10. november 2021. Foto: Jo Straube

Barn og unge vet dette altfor godt. De går jo på skoler og universiteter, og har som jobb å memorere mer eller mindre meningsfulle pakker med fakta, og kjenner glemselen gnage i vei på alt som skal huskes til prøver og eksamener.

Kanskje er de innom en ganske stor mengde, som de sultne hjernene deres suger til seg som svamper. Men så, når de blir så gamle som oss, kan vi jo alltids teste ut hvor mye av det som fortsatt sitter. Vi kunne prøvd i salen her og nå, for mange av dere har jo formodentlig gått på både skoler og universiteter og lært en hel masse. Men Ebbinghaus viste oss jo at hukommelsen vår lekker som en sil, og etter 30 år er det mye som er glemt.

Men til sammen husker vi utrolig mye. Hver og en av oss sitter på mye faktakunnskap som sidemannen mangler, og til sammen blir dette helt sikkert mange tusen fakta, kanskje et helt leksikon. Og da er det jo veldig fint at vi kan dele med hverandre. Vi har en kollektiv hukommelse. Og det er akkurat dette Store norske leksikon er: En kollektiv kunnskapsbank som bare er indirekte avhengig av nevroner. For kunnskapen kan lagres utenfor hjernene våre. Og dette er ikke en juksehukommelse. Teknologi er ikke noe som står i motsetning til våre menneskelige sjelsevner – det er en forlengelse av dem. Det er hjerner som har kommunisert om kunnskap i hundretusener av år, og dermed lagret kunnskap i hverandres hjerner. Det er hjerner som har styrt hendene som har notert kunnskap på hulevegger og steintavler og i pergamentruller og boksider. Det er hjerner som har tatt med seg litt og litt av teknologien og kulturen videre til neste generasjon, som til slutt har kommet opp med Store norske leksikon på internett. Og der er vi altså i dag, dere: Hjernene våre er ikke alene, de inngår i et gigantisk nettverk, som består av både andre hjerner – og av Store norske leksikon!

Så fortvil ikke, over at du ikke husker like mye som piken med den tilnærmet ubegrensede lagringskapasiteten. Hvis du leser hele novellen, vil du dessuten se at det ikke bare er enkelt å skulle ha eneansvaret for å forvalte 200 000 års akkumulert kunnskap.

Rundt 400 mennesker var samlet i universitetets aula 10. november og hørte Ylva Østby fortelle om vår felles hukommelse. Foto: Jo Straube

Referanser:

  1. Skibsrud, Johanna (2018). «The Rememberer» i Tiger, tiger. Hamish Hamilton.
  2. Equal numbers of neuronal and nonneuronal cells make the human brain an isometrically scaled-up primate brain – PubMed (nih.gov)
  3. Mørch, Willy Tore. «Hermann Ebbinghaus». Artikkel i Store norske leksikon.
  4. PLOS ONE: Replication and Analysis of Ebbinghaus’ Forgetting Curve.

Store norske fest 🎉

Onsdag 10. november arrangerte vi Store norske fest i Universitetets Aula i Oslo.

Se opptak av talene:

Du kan også se videoen på https://player.vimeo.com/video/644354643

Det var taler fra Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen; Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo; Odin Adelsten Aunan Bohmann, statssekretær i Kulturdepartmentet; Åse Wetås, direktør i Språkrådet; Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord; Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL og Ylva Østby, nevropsykolog og forfatter.

Store norske leksikon markerer to jubileer i år:

  • Det er ti år siden Store norske leksikon ble reddet fra nedleggelse og gikk fra å være en lukket, kommersiell tjeneste til å bli fritt tilgjengelig for hele Norge, ledet og finansiert av norske universiteter og høyskoler.
  • 115 år har nå gått siden det første norske leksikonet ble utgitt som et viktig ledd i nasjonsbyggingen etter unionsoppløsningen. Et fritt folk måtte ha sitt eget leksikon! Kunnskapstørsten er større enn noensinne: 600 000 artikler blir lest hver eneste dag, og i 2021 vil det norske folk ha lest til sammen 120 millioner leksikonartikler. Store norske leksikon har i dag opp mot 3,2 millioner unike brukere i måneden, vi har mye å feire!

Nye krefter i SNL: Jon Peder Lindemann

Jon Peder Lindemann er hyret inn for å gi leksikonet 7 000 faktabokser. Han kommer til SNL med taksonomisk ekspertise, programmeringsskills og entusiasme for insektene og norsk tradisjonsmat.

Velkommen til redaksjonen, Jon Peder! Hva er du i gang med?

Tusen takk, jeg lager et opplegg for faktabokser til artikler om alle organismene som SNL har artikler om. Nå skal artiklene om for eksempel hestehov og stikkmygg, få faktabokser med biologisk systematikk, som viser hvilken slekt, familie, orden, klasse, rekke og rike de tilhører.

Folk som liker leksikon er ofte glade i systematikk. Men hvorfor trenger vi faktabokser?

Når systematikken blir strukturert i en faktaboks i stedet for i løpende tekst, blir det lettere for leseren å ta til seg informasjonen og forstå det hierarkiske systemet. Siden alle faktaboksene har den samme oppbygningen vil også livets tre bli gjenkjennelig som et system som gjelder alt liv og som man kan orientere seg i. En bieffekt er at vi kan flytte en del innfløkt systematikk fra ingressen til faktaboksen, så begynnelsen på artiklene vil bli enklere å lese. En annen stor fordel er at strukturerte metadata er lette å oppdatere. De vil kunne oppdateres automatisk og uavhengig av artikkelteksten. 

Et kroneksempel på hvor tett skriving, lesbarhet og oppdatering henger sammen med teknisk utvikling. Hvordan går du fram?

Det er flere trinn her. Først må det ryddes. De som kjenner leksikonet vet at artikler om planter, sopp, fisk og insekter er sortert i kategorier. Men systemet har ikke hatt noe tydelig skille mellom taksonomiske artikler, som mygg, og begreper, som vinger. Så det første trinnet er å sortere ut taksonomiske artikler. Av de nesten 14 000 biologiartiklene viser det seg at rundt halvparten er taksonomiske artikler, og det er disse som skal få faktabokser.

Det neste steget er å knytte artiklene til databaser på internett som har oversikt over arter og grupper, for eksempel Artsnavnebasen, som er del av Artsdatabanken, og Gbif, som er en global database over arter og deres utbredelse. For å gjøre det raskt matcher vi SNLs titler mot databasene og henter ID-ene deres. Når vi har knyttet våre titler mot database-IDer bruker vi API-et til databasene til å hente ned oppdatert navn og systematikk for hver artikkel. Når denne koblingen er gjort vil det i fremtiden bli lettere å oppdatere navn, både de norske og de vitenskapelige. I biologien er navn knyttet opp mot systematikken og når forskerne får ny kunnskap om slektskap mellom arter eller grupper må de kanskje splittes opp, og nye navn må lages. Den biologiske taksonomien revideres kontinuerlig og vi setter nå opp automatiserte prosedyrer for oppdatering. Så nå vil leksikonet kunne holde tritt med utviklingen. 

Det er spennende å se hvordan dette gjør SNL til en mer integrert del av internettøkologien. Hva slags bakgrunn og kompetanse har du?

Jeg er biolog med en bachelor fra NMBU, og så skrev jeg masteroppgaven ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. De fire siste årene har jeg gjort et taksonomisk arbeid med en insektgruppe som kalles for soppmygg, et navn de har fått fordi mygglarvene utvikler seg i eller på sopp. Jeg har spesielt jobbet med en soppmyggslekt som heter Exechia.

En voksen hann av arten Rymosia guttata. Foto: Jon Peder Lindemann. Lisens: CC BY SA 3.0

Men programmeringen, er det også noe du ha med deg fra biologifaget?

Taksonomien er en veldig allsidig gren av biologien. Man må håndtere all data selv. Så du må kunne litt programmering, mikroskopering, tegning, DNA-lab-arbeid og sånt. Programmeringen kommer godt med i det arbeidet vi gjør for SNL nå.

Har du noe erfaring med leksikon fra før?

Jeg har jo brukt Wikipedia og SNL i skole og utdanning. Lærerne våre var veldig opptatt av kildekritikk og kildehenvisninger og at SNL var en trygg kilde.

Hvis jeg putter en femmer på deg. Hva snakker du om da?

Insekter.

Hva er det som er så interessant med kryp som kravler og kryr?

Det mest imponerende er at det er så utrolig stort mangfold. Fra soppmyggen via sosiale bier til store vakre sommerfugler og til små unnselige veps som er eggparasitter på sikader, fluer som utvikle seg i planter og lager galler på gress eller utvikler seg i blomsterhoder av tistler. Så har du reinbrems som lever under huden på reinsdyr. Det er så rikt.

Hvordan vil du ta kunnskapen din i bruk?

Det er veldig skummelt at det går så dårlig med insektene. Totalt sett går insektpopulasjonene sterkt tilbake, det er et sammensatt bilde, men det får store ringvirkninger for fugler, planter, ja hele økosystemer. Så kommer klimaendringene oppå dette. Jeg er av den deskriptive typen. Men jeg tror også at mye av løsningen på det vi opplever nå er å skaffe og formidle kunnskap. Man kan ikke redde noen man ikke vet om. Mye er utdødd og ubeskrevet, men så har man det i museumssamlinger. Vi må også beskrive dette som vi har tapt.

Har du noen andre interesser?

Utenfor insekter? Insekter er den store faglige interessen. Det er det jeg ønsker å holde på med. Ellers er jeg veldig interessert i å være ute, på ski, på fjellet. Og så er jeg veldig interessert i matlaging og spiser gjerne ute for å få inspirasjon.

Hva lager du?

Jeg synes det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle norske mattradisjoner. Også her er det mye som har gått tapt. Jeg lager for eksempel lefse på takke med oppskrifter fra Bestemor på Stord. Ellers har jeg brygga en del øl, det går i lagerøl eller fruktige belgisk saison og wit. Mindre humle, mer gjærsmak.

Vi skal nok finne noe passende å skåle med når faktaboksene er på plass. Hell og lykke!

Ekstrainnsatsen

Samfunnsforsker Cecilie Hellestveit har reist debatt om den økte andelen internasjonalt vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler. Hun er blant annet bekymret for at de internasjonale ikke deltar nok i den norske offentligheten. 

Som en betydelig aktør i universitetenes formidlingsøkologi, og som en viktig institusjon for norsk fagspråk, er vi i Store norske leksikon avhengig av et stort antall fagfolk som formidler på norsk. De vitenskapelig ansatte har åpenbart den faglige kompetansen, men vi trenger at universitetene har en høy bevissthet om at de ansatte lærer seg norsk og deltar i offentligheten. I Store norske leksikon har vi også gjort oss noen erfaringer om den rollen vi kan spille i integreringen av de vitenskapelige arbeidsinnvandrerne i en norsk offentlighet. 

Foto: Heidi Dokter/Store norske leksikon

Du kan ikke gå utenom

Gjennom Store norske leksikon formidler rundt 1000 fagpersoner sine fagområder på bokmål og nynorsk, og de når fram til 3,2 millioner unike brukere hver måned, som i 2021 samlet leser rundt 120 millioner leksikonartikler. Redaksjonen tråler landets universiteter, høgskoler og institutter på jakt etter eksperter, og man skal ikke gjøre mange slike søk før man merker seg det internasjonale innslaget i fagmiljøene. Du kan, om du vil, forsøke å omgå de internasjonale navnene, men du vil fort komme til kort. Det er hele fagmiljøer hvor alle med førstekompetanse har internasjonal bakgrunn, og til tross for at mange av dem sikkert trodde de raskt skulle videre til andre land, så ser vi at mange slår seg ned for godt. Om SNL skal ha oppdaterte artikler om alle fagområder er vi er helt avhengige av de internasjonale bidrar i formidlingsdugnaden.

Ekstrainnsatsen

Å spørre en internasjonal forsker om å skrive for oss kommer ofte (men langt fra alltid) med en ekstrakostnad. Ekstrakostnaden deles mellom redaktøren og den vitenskapelige, som begge må legge inn ekstrainnsats i det språklige arbeidet. For det kreves godt språk når man skal formidle presist og korrekt for allmennheten. Mye kan vi hjelpe til med i redaksjonen og på noen fagområder er det enklere enn andre. Innen matematiske og naturvitenskapelige fag kan redaktøren lettere gjenkjenne hva forskeren vil si. Innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ligger mye av forståelsen i nyanser i formuleringene. Hvis norskkunnskapene er svake, kan det bli en gjettelek for redaktøren. Samtidig må formidleren være koblet på det norske samfunnet for å forstå hvilke forkunnskaper og referanser leseren har og hva slags spørsmål de vil forvente å finne svar på i teksten. Vi kan gjøre mye for å løfte en tekst, men det er åpenbart at om de internasjonale skal formidle på norsk må universitetene bygge språkbevissthet.

Du må starte et sted

Å formidle på et nytt språk krever mye. Om man er en briljant fagformidler på engelsk føler man seg fort litt enkel når man skal si det samme på et nytt språk. Det tar tid å bli så god i norsk at man turnerer liveformater, så man trenger flere arenaer hvor man kan øve seg for å bli god. Vi opplever at Store norske leksikon kan være et fint og trygt sted å starte for en internasjonal forsker som ønsker å komme i gang med å formidle faget sitt til den norske offentligheten. Leksikonsjangeren er velkjent og stringent, tekstene relativt korte, du har ikke en stram deadline og redaktøren korrigerer feil pronomenbruk og så videre. Man får riktignok ikke tellekanter, men man når lesere. Og når man først har fått hjelp av en redaktør til å finne de riktige formuleringen på norsk i leksikonet kan det også være lettere å svare muntlig når NRK ringer og vil ha deg på radio.

En folkelig kunnskapskultur

I leksikonet må man møte leseren i øyehøyde. Man skal selvfølgelig introdusere leseren for fagbegrepene, det er jo det man har leksikon til, men man skal alltid se for seg at dette kan være leserens første møte med faget. Dette er forsåvidt noe vi lærer alle forskere, men vi opplever også at noen internasjonale forskere er uvant med denne litt folkelige, norske måten å være akademiker på i offentligheten. Vi har en kunnskapskultur man må sosialiseres inn i og leksikonet er ett av stedene slik sosialisering skjer. 

Insentivene virker

I det norske universitetssystemet er det innbakt en rekke forventninger og insentiver som bidrar til formidling. Det gjelder blant annet stillingsutlysninger, professoropprykk, tildeling av forskningsmidler og økt fokus på abeidslivsrelevans og kunnskap i bruk. Den økte oppmerksomheten rundt formidlingspriser gir også status. Vi tror at disse insentivene er ekstra viktige når man ønsker å motivere internasjonale forskere til å legge ned ekstra innsats.

Start med enkle fagtekster

Det er vanskelig å generalisere om internasjonale forskere og undervisere. Men de må alle på ett eller annet tidspunkt legge inn en ekstra innsats om de skal bli en del av norsk offentlighet. Vårt ønske er at lærestedene har klare forventninger om at de ansatte lærer seg norsk, at de bruker ressurser på det og at de har gode insentiver for formidling. Så er vår oppfordring til deg som er internasjonal forsker og underviser, at skal du bli en god formidler må du begynne et sted, med enkle fagtekster. Vi i Store norske leksikon står klare til å spille på lag med universitetene og høyskolene om å løfte de internasjonale inn i den norske offentligheten.

333 vil arbeide i Store norske leksikon

Tidleg i haust lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 333 (!) søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

73 har søkt kommunikasjonsrådgjevar, 93 har søkt redaktør og 167 har søkt redaksjonssekretær. Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 11. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom alle søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju om eit par veker. I løpet av november og desember håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Store norske leksikon har plass til nye personar i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med :-).

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no (søknadsfrist 10. oktober 2021):

Redaktør- og kommunikasjonsrådgjevarstillingane er i utgangspunktet heiltidsstillingar; redaksjonssekretæren ei deltidsstilling. Vi har ikkje superhøge løningar, men til gjengjeld er det stor fleksibilitet og gode arbeidsvilkår. Stillingsprosentar og slikt er mogleg å diskutere. Arbeidsstad er Oslo sentrum.

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese opptil 600 000 artiklar kvar dag. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1000 fagansvarlege og forfattarar. Vi har akkurat fullført gjennomgangen av alle artiklane i leksikonet; så no framover blir SNL ein endå morsommare plass å arbeide!

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-5 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer

Tips til søknaden:

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du trur at du kan passe i fleire av stillingane er det fint om du forklarer det. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysingane grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips til ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev.

Søknadsfrist: 10. oktober 2021

9 av 13 redaktørar i SNL.
Bak frå venstre: Ola, Gunn Hild, Kjell Olav og Halvard.
Sitjande i sofaen: Jostein, Ida og Anne.
På golvet: Erik. I saccosekken: Guro.

Lesetips i SNL

Her har vi samlet noen av artiklene vi i redaksjonen liker aller best i leksikonet. De er verd å lese!

Ta en titt og lær noe nytt i dag 🙂

Biologi

Geografi

Historie

Kunst og estetikk

Medisin

Næringsmidler og husholdning

Psykologi

Realfag

Religion og filosofi

Samfunn

Sport og spill

Språk og litteratur

Teknologi og industri

Økonomi og næringsliv

10 000 nynorskartiklar i SNL

For litt over eitt år sidan trappa SNL opp satsinga på å få meir innhald på nynorsk, og i dag vippa vi 10 000 nynorskartiklar i SNL. Det er ein gledeleg milepæl.

Med artikkelen om klimaflyktningar har SNL no runda 10 000 leksikonartiklar på nynorsk.

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.

Det er viktig for SNL å ha innhald på både nynorsk og bokmål. Noreg er eit fleirspråkleg land, og nasjonalleksikonet SNL må bruke båe målformene om vi skal spegle heile landet.

Det er no nynorskartiklar i alle hovudkategoriane i SNL. I tillegg til artiklar frå Allkunne som er flytta til SNL er det omsett fleire tusen artiklar. Satsinga på bunad og folkedrakter har gjeve rundt 1000 nynorskartiklar, det er publisert over 5000 nynorskartiklar om førenamn og i tillegg er fleire av dei mest lesne artiklane omsett til nynorsk.

Vi har òg sett på lesinga av artiklane før og etter omsetjing. Førebels ser det ut til at lesinga held seg relativt stabil. Målform ser altså ikkje ut til å ha stor innverknad på lesinga. Høgskulen i Volda og Høgskulen på Vestlandet er i gang med eit forskingsprosjekt for å sjå på korleis målform verkar inn på lesinga av artiklane. Då får vi ein meir grundig gjennomgang av statistikken.

Lesetips: Eit utval gode artiklar på nynorsk i SNL

Dei mest lesne nynorskartiklane i SNL

  1. hinduisme
  2. svartedauden
  3. Land i Europa
  4. Ivar Aasen
  5. Jesus
  6. norsk språkhistorie
  7. Immanuel Kant
  8. norrønt
  9. pandemi
  10. protestantisme
  11. Kina
  12. nynorsk
  13. helse
  14. Den islamske staten (IS)
  15. anafylaktisk sjokk
  16. sosiolekt
  17. mellomnorsk
  18. Norsk Ordbok
  19. jernteppet
  20. trøndersk
  21. nordnorsk
  22. anafylaksi
  23. Håvamål
  24. histamin
  25. abiotiske faktorar
  26. biotiske faktorar
  27. elementærpartikkel
  28. kasus (grammatikk)
  29. borgerrettsbevegelsen
  30. Max Weber
  31. subjektiv
  32. Voluspå
  33. kløyvd infinitiv
  34. produsent (biologi)
  35. poliklinikk
  36. vestnorsk
  37. lemenår
  38. Kleopatra
  39. hygiene
  40. Pride
  41. Heimskringla
  42. norsk alfabet
  43. morfologi (grammatikk)
  44. Peter Wessel Tordenskiold
  45. Ålesund
  46. diagnose
  47. anamnese (medisin)
  48. epikrise
  49. satellitt
  50. Åsgårdsrei
  51. preteritum
  52. Magnus Lagabøters landslov
  53. Høyesterett
  54. landsmål
  55. Tarjei Vesaas
  56. Graham Greene
  57. kvitveis
  58. Gunnlaug Ormstunges saga
  59. dialekter i Sogn og Fjordane
  60. dialekter i Nordland
  61. Halldis Moren Vesaas
  62. humaniora
  63. nøkkelart
  64. ordbok
  65. blåveis
  66. parasitt
  67. Kygo
  68. dialekter og språk i Finnmark
  69. dialektar i Østfold
  70. albedoeffekt
  71. Kåre Mol
  72. studentopprøret
  73. jamstillingsvedtaket
  74. fele
  75. mobbing
  76. dialekter og språk i Troms
  77. atopi
  78. Kari Bremnes
  79. endringar i norske dialektar
  80. Den store nordiske krigen
  81. Tora
  82. Galdhøpiggen
  83. predator
  84. folkedans i Noreg
  85. lagting
  86. norvagisering
  87. dialekter i Hallingdal
  88. dativ
  89. romani
  90. komparativ
  91. prednisolon
  92. Jean Calvin
  93. Noregs Mållag
  94. dugnad
  95. klassisk musikk
  96. dialekter på Sunnmøre
  97. Ingebjørg Bratland
  98. bots- og bønnedag
  99. Oskar Schindler
  100. ølkjellarkuppet

Ein milepæl i leksikonhistoria: Alle artiklar er gjennomgåtte

I dag vart den siste av 181 589 artiklar i Store norske leksikon gjennomgått (den siste artikkelen var galeas). Det tyder at samtlege artiklar som kom frå papirleksikonet i si tid no er gått gjennom, og at redaksjonen og dei fagansvarlege i leksikonet no kan starte med å prioritere opp att arbeidet med dei viktigaste og mest lesne artiklane.

Artikkelen om seilskutetypen galeas var den siste uoppdaterte artikkelen i SNL som vart oppdatert.

Vi som i dag er foreininga Store norske leksikon overtok SNL frå Kunnskapsforlaget i 2010/2011. Det tok nokre år å få på plass ein god organisasjons- og finansieringsmodell for leksikonet, og det var ikkje før i 2015 at vi hadde fyrste heile driftsår med ein stabil organisasjon og finansiering.

Dei fyrste åra etter at vi fekk på plass ein god organisasjon og redaksjon prioriterte vi arbeidet med dei mest lesne artiklane. Dei svært lite lesne artiklane vart nedprioritert. Hausten 2016 var 40 prosent av artiklane i leksikonet anten nyskrivne artiklar for nettleksikonet, eller oppdaterte artiklar frå papir. 60 prosent var artiklar frå papirleksikonet som ikkje hadde blitt oppdaterte på minst 11 år.

«Den lange halen»: Artiklar i Store norske leksikon sortert etter lesartal. Nokre få artiklar blir lesne svært mykje, medan fleirtalet av artiklane har relativt låge lesartal. Dei 1000 mest lesne artiklane står for 30 prosent av lesinga av leksikonet. Dei 100 000 minst lesne artiklane står for 1 prosent av lesinga.

I 2020 sette vi oss eit ambisiøst mål: 95 prosent av artiklane i leksikonet skulle vere gjennomgåtte. Vi skulle støvsuge krokane og prioritere opp arbeidet med å få kvalitetskontrollert mange av dei minst lesne artiklane. Det var eit enormt stort løft: I løpet av 2020 oppdaterte vi 82 000 artiklar.

Årsaka til at vi ville gå gjennom alle artiklane var for å gjere grunnleggjande kvalitetssikring, vurdere artiklar for sletting og å lage prioriterte arbeidsliste for fagekspertane som oppdaterer artiklane i leksikonet. Vi visste at vi ikkje ville kunne gjere alle artiklane perfekte, men det var viktig for oss å få eit skikkeleg overblikk over innhaldet vårt.

No er endeleg dette arbeidet sluttført: I dag vart den siste artikkelen vi overtok frå papirleksikonet gått gjennom.

Artiklar i SNL etter siste oppdateringsår. 65 prosent av artiklane er oppdatert i år eller i fjor. 1 prosent av artiklane er sist oppdatert mellom 2012 og 2015.

At alle artiklar i leksikonet no er gjennomgåtte tyder ikkje at vi er nøgde med alle saman. Av 181 000 artiklar er det ca 19 000 som vi ikkje er nøgde med, og som ligg på arbeidslistene til ein fagansvarleg. Og i tillegg kjem alle artiklar vi burde hatt, og som ikkje er med i leksikonet enno.

Leksikonarbeid er litt som sisyfosarbeid: Når vi har kome oss gjennom «alt», er det berre å starte på nytt igjen! (Artikkelen om sisyfosarbeid er for eksempel ein artikkel som burde vore mykje større og betre.)

SNL på Arendalsuka: Jakta på fakta i et pandemisk Norge

Hva ville folk vite da Norge ble pandemi-stengt, og hvordan ga vi dem det? Møt to sjefredaktører og en kommunikasjonssjef som jobbet for å slukke kunnskapstørsten hos det norske folk.

12. mars 2020 gikk Erna Solberg på talerstolen og innførte norgeshistoriens mest inngripende tiltak i folks hverdag i fredstid. I dagene, timene og månedene som fulgte var det ikke bare dopapir som etterspørselen skjøt i været på. Det norske folk var kunnskapshungrige, og kastet seg ut i jakta på fakta. Hva var egentlig et koronavirus? Var det noe farligere enn influensa? Kan historien om spanskesyken fortelle oss noe om hva vi har i vente? Eller svartedauden? Hva er egentlig en kohort? Hvordan fungerer en respirator? Og hvor pokker er Wuhan?

Vi inviterer til en opplysende samtale om hvordan sjefene i Store norske leksikon, Aftenposten og Folkehelseinstituttet gir deg innsikt i hvordan disse tre organisasjonane måtte tenke nytt, annerledes og smart da pandemien rammet Norge.

Erik Bolstad gir først en introduksjon til hvordan pandemien påvirket lesemønstrene i Store norske leksikon, og vi lover mye artig statistikk. Deretter samles panelet med Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen og FHIs kommunikasjonssjef Christina Rolfheim-Bye for å dele av sine erfaringer fra tida da det stod på som verst.Vi sørger for at du får litt mat og holder blodsukkeret oppe. Begrenset med plasser, så møt opp tidlig!

Mer om arrangementet på arendalsuka.no

Mer om arrangementet på Facebook