Nye krefter i SNL: Jon Peder Lindemann

Jon Peder Lindemann er hyret inn for å gi leksikonet 7 000 faktabokser. Han kommer til SNL med taksonomisk ekspertise, programmeringsskills og entusiasme for insektene og norsk tradisjonsmat.

Velkommen til redaksjonen, Jon Peder! Hva er du i gang med?

Tusen takk, jeg lager et opplegg for faktabokser til artikler om alle organismene som SNL har artikler om. Nå skal artiklene om for eksempel hestehov og stikkmygg, få faktabokser med biologisk systematikk, som viser hvilken slekt, familie, orden, klasse, rekke og rike de tilhører.

Folk som liker leksikon er ofte glade i systematikk. Men hvorfor trenger vi faktabokser?

Når systematikken blir strukturert i en faktaboks i stedet for i løpende tekst, blir det lettere for leseren å ta til seg informasjonen og forstå det hierarkiske systemet. Siden alle faktaboksene har den samme oppbygningen vil også livets tre bli gjenkjennelig som et system som gjelder alt liv og som man kan orientere seg i. En bieffekt er at vi kan flytte en del innfløkt systematikk fra ingressen til faktaboksen, så begynnelsen på artiklene vil bli enklere å lese. En annen stor fordel er at strukturerte metadata er lette å oppdatere. De vil kunne oppdateres automatisk og uavhengig av artikkelteksten. 

Et kroneksempel på hvor tett skriving, lesbarhet og oppdatering henger sammen med teknisk utvikling. Hvordan går du fram?

Det er flere trinn her. Først må det ryddes. De som kjenner leksikonet vet at artikler om planter, sopp, fisk og insekter er sortert i kategorier. Men systemet har ikke hatt noe tydelig skille mellom taksonomiske artikler, som mygg, og begreper, som vinger. Så det første trinnet er å sortere ut taksonomiske artikler. Av de nesten 14 000 biologiartiklene viser det seg at rundt halvparten er taksonomiske artikler, og det er disse som skal få faktabokser.

Det neste steget er å knytte artiklene til databaser på internett som har oversikt over arter og grupper, for eksempel Artsnavnebasen, som er del av Artsdatabanken, og Gbif, som er en global database over arter og deres utbredelse. For å gjøre det raskt matcher vi SNLs titler mot databasene og henter ID-ene deres. Når vi har knyttet våre titler mot database-IDer bruker vi API-et til databasene til å hente ned oppdatert navn og systematikk for hver artikkel. Når denne koblingen er gjort vil det i fremtiden bli lettere å oppdatere navn, både de norske og de vitenskapelige. I biologien er navn knyttet opp mot systematikken og når forskerne får ny kunnskap om slektskap mellom arter eller grupper må de kanskje splittes opp, og nye navn må lages. Den biologiske taksonomien revideres kontinuerlig og vi setter nå opp automatiserte prosedyrer for oppdatering. Så nå vil leksikonet kunne holde tritt med utviklingen. 

Det er spennende å se hvordan dette gjør SNL til en mer integrert del av internettøkologien. Hva slags bakgrunn og kompetanse har du?

Jeg er biolog med en bachelor fra NMBU, og så skrev jeg masteroppgaven ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. De fire siste årene har jeg gjort et taksonomisk arbeid med en insektgruppe som kalles for soppmygg, et navn de har fått fordi mygglarvene utvikler seg i eller på sopp. Jeg har spesielt jobbet med en soppmyggslekt som heter Exechia.

En voksen hann av arten Rymosia guttata. Foto: Jon Peder Lindemann. Lisens: CC BY SA 3.0

Men programmeringen, er det også noe du ha med deg fra biologifaget?

Taksonomien er en veldig allsidig gren av biologien. Man må håndtere all data selv. Så du må kunne litt programmering, mikroskopering, tegning, DNA-lab-arbeid og sånt. Programmeringen kommer godt med i det arbeidet vi gjør for SNL nå.

Har du noe erfaring med leksikon fra før?

Jeg har jo brukt Wikipedia og SNL i skole og utdanning. Lærerne våre var veldig opptatt av kildekritikk og kildehenvisninger og at SNL var en trygg kilde.

Hvis jeg putter en femmer på deg. Hva snakker du om da?

Insekter.

Hva er det som er så interessant med kryp som kravler og kryr?

Det mest imponerende er at det er så utrolig stort mangfold. Fra soppmyggen via sosiale bier til store vakre sommerfugler og til små unnselige veps som er eggparasitter på sikader, fluer som utvikle seg i planter og lager galler på gress eller utvikler seg i blomsterhoder av tistler. Så har du reinbrems som lever under huden på reinsdyr. Det er så rikt.

Hvordan vil du ta kunnskapen din i bruk?

Det er veldig skummelt at det går så dårlig med insektene. Totalt sett går insektpopulasjonene sterkt tilbake, det er et sammensatt bilde, men det får store ringvirkninger for fugler, planter, ja hele økosystemer. Så kommer klimaendringene oppå dette. Jeg er av den deskriptive typen. Men jeg tror også at mye av løsningen på det vi opplever nå er å skaffe og formidle kunnskap. Man kan ikke redde noen man ikke vet om. Mye er utdødd og ubeskrevet, men så har man det i museumssamlinger. Vi må også beskrive dette som vi har tapt.

Har du noen andre interesser?

Utenfor insekter? Insekter er den store faglige interessen. Det er det jeg ønsker å holde på med. Ellers er jeg veldig interessert i å være ute, på ski, på fjellet. Og så er jeg veldig interessert i matlaging og spiser gjerne ute for å få inspirasjon.

Hva lager du?

Jeg synes det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle norske mattradisjoner. Også her er det mye som har gått tapt. Jeg lager for eksempel lefse på takke med oppskrifter fra Bestemor på Stord. Ellers har jeg brygga en del øl, det går i lagerøl eller fruktige belgisk saison og wit. Mindre humle, mer gjærsmak.

Vi skal nok finne noe passende å skåle med når faktaboksene er på plass. Hell og lykke!