Hva skjer nÄr norske leksikonredaktÞrer mÞter sine internasjonale kollegaer? Bryter det ut krig om definisjonsmakten eller kan man synkronisere verdensanskuelsen?
Store norske leksikon har kollegaer i mange land. Noen av dem likner vi pÄ og har mye kontakt med, andre kjenner vi ikke i det hele tatt. Atter andre er ferske bekjentskaper og har gitt oss nye perspektiver og kunnskap. Det siste Äret har vi mÞtt Latvias Nasjonalleksikon tre ganger for Ä utveksle erfaringer og innlede et samarbeid.
PÄ mange mÄter er vi like; vi er ideelle organisasjoner som lager redigerte nettleksikon for allmennheten. Men vi er ogsÄ forskjellige. Der det norske leksikonet har en hundreÄrig historie, sÄ bygger latvierne opp noe helt nytt. Latvia fikk sitt eget leksikon i 2018, og er del av et pÄgÄende nasjonsbyggingsprosjekt. Det er svÊrt inspirerende Ä bidra til og Ä lÊre av et leksikon som sÄ er sÄ i oppstartsfasen og mÄ tenke gjennom alle tingene fra grunn av.
Bytte innhold
Noe av tanken med samarbeidet er Ä utveksle innhold. Vi har kartlagt fagomrÄder hvor det kunne vÊre interessant Ä utveksle artikler.
For latvierne, som forelÞpig har 3 000 artikler er det en Äpenbar gevinst Ä samarbeide med et leksikon som har 200 000 artikler. At SNL har dyktige fagfolk som skriver gjÞr innholdet attraktivt. NÄ hÄper vi flere av vÄre beste artikler ogsÄ kan fÄ skinne pÄ latvisk.
For oss i SNL er det Äpenbart omrÄder knyttet til baltisk kultur og historie hvor det latviske leksikonet har mye interessant innhold. Men det er ogsÄ interessant Ä se hvordan det latviske leksikonet har prioritert innhold vi ikke har.

Radikal Äpenhet
I slutten av mai var hele SNL-redaksjonen i Sigulda og Riga pÄ seminar. Noe av det fÞrste vi mÞtte pÄ seminar var ogsÄ noe av det pussigste. For allerede ved utdeling av navnelapper ble vi konfrontert med den latviske tradisjonen med Ä transkribere utenlandske navn, slik de uttales. Det ledet selvfÞlgelig til en viss munterhet, men det ledet oss ogsÄ rett inn i leksikalske diskusjoner om transkriberingspraksis. For er det noe leksikonfolk mÄ forholde seg til er hvordan man skriver navn pÄ andre sprÄk. Heter det Helsinki eller Helsingfors, Hviterussland eller Belarus, Bob Dylan eller Bobs Dilans, King Charles eller Kong Karl?
Mens bedrifter beskytter sine bedriftshemmeligheter, sÄ har det gjennom mÞtene utviklet seg et tillitsforhold og det har ledet til en praksis som kanskje kunne kalles radikal Äpenhet. Sesjon for sesjon har vi jobbet oss gjennom viktige sider ved den redaksjonelle driften og drevet erfaringsutveksling. Og lurer du pÄ hva leksikonredaktÞrer diskuterer nÄr de mÞtes, sÄ kan du her fÄ en liten smak pÄ noen av titlene pÄ sesjonene.
- Tables and graphs for encyclopedias
- Transcription of foreign proper names and adaptation of specific terms
- Technical history, current security challenges
- How SNL has worked on religion and related topics
- How SNL/NE has worked on Ukraine, Ukrainian history and geography
- Complex articles: country articles, articles on multi-topic subjects etc.
Vi har besÞkt hverandres redaksjonslokaler i Riga og Oslo og skygget redaktÞrer i arbeid. Vi har etterhvert fÄtt et godt innblikk i hvordan det er mulig Ä gjÞre det samme arbeidet, men pÄ en annen mÄte. I en slik utveksling kan man det ene Þyeblikket fÞle seg kry over egne lÞsninger og fÞr man i det neste fÄr en ÞyeÄpner.

Russland
I en tid hvor vĂ„rt felles naboland Russland har angrepet Ukraina og innfĂžrt totalitĂŠr kontroll over mediene, oppleves det spesielt meningsfylt Ă„ mĂžte kollegaer fra ĂstersjĂžlandene for Ă„ styrke kunnskapsformidlingen.
Russlands invasjon av Ukraina har preget SNL-redaksjonen og vi har skrevet om hvordan vi tenker rundt kunnskapsberedskap. Som alle vil forstÄ sitter de latviske redaktÞrene mye nÊrmere det som skjer i Ukraina. Frykten for Russland er tydelig. Vi har hÞrt om hvordan russisk TV har preget mediebildet i Latvia. Alle redaktÞrene har pÄ myndighetenes oppfordring en reisebag stÄende klar i tilfelle de mÄ reise pÄ kort varsel.

Vennskap og forstÄelse
En grunnleggende side ved alt samarbeid pÄ tvers av landegrensene, det vÊre seg studentutveksling, EU, Nordisk rÄd eller leksikonsamarbeid, er at man blir kjent, forstÄr hverandre bedre og opplever seg som del av et stÞrre fellesskap. Vi kan ikke si at vi har synkronisert vÄre perspektiver. Men vi har definitivt fÄtt en dypere forstÄelse for de baltiske landenes egenart og stilling i Europa. Vi har fÄtt en styrket tro pÄ leksikonets betydning for samfunnet. Og vi har fÄtt nye venner.
Tekst: Ć ells ĆȘlavs Hovde og Ć ersti Kanestrema-LÄ«