Hva skjer når norske leksikonredaktører møter sine internasjonale kollegaer? Bryter det ut krig om definisjonsmakten eller kan man synkronisere verdensanskuelsen?
Store norske leksikon har kollegaer i mange land. Noen av dem likner vi på og har mye kontakt med, andre kjenner vi ikke i det hele tatt. Atter andre er ferske bekjentskaper og har gitt oss nye perspektiver og kunnskap. Det siste året har vi møtt Latvias Nasjonalleksikon tre ganger for å utveksle erfaringer og innlede et samarbeid.
På mange måter er vi like; vi er ideelle organisasjoner som lager redigerte nettleksikon for allmennheten. Men vi er også forskjellige. Der det norske leksikonet har en hundreårig historie, så bygger latvierne opp noe helt nytt. Latvia fikk sitt eget leksikon i 2018, og er del av et pågående nasjonsbyggingsprosjekt. Det er svært inspirerende å bidra til og å lære av et leksikon som så er så i oppstartsfasen og må tenke gjennom alle tingene fra grunn av.
Bytte innhold
Noe av tanken med samarbeidet er å utveksle innhold. Vi har kartlagt fagområder hvor det kunne være interessant å utveksle artikler.
For latvierne, som foreløpig har 3 000 artikler er det en åpenbar gevinst å samarbeide med et leksikon som har 200 000 artikler. At SNL har dyktige fagfolk som skriver gjør innholdet attraktivt. Nå håper vi flere av våre beste artikler også kan få skinne på latvisk.
For oss i SNL er det åpenbart områder knyttet til baltisk kultur og historie hvor det latviske leksikonet har mye interessant innhold. Men det er også interessant å se hvordan det latviske leksikonet har prioritert innhold vi ikke har.
Radikal åpenhet
I slutten av mai var hele SNL-redaksjonen i Sigulda og Riga på seminar. Noe av det første vi møtte på seminar var også noe av det pussigste. For allerede ved utdeling av navnelapper ble vi konfrontert med den latviske tradisjonen med å transkribere utenlandske navn, slik de uttales. Det ledet selvfølgelig til en viss munterhet, men det ledet oss også rett inn i leksikalske diskusjoner om transkriberingspraksis. For er det noe leksikonfolk må forholde seg til er hvordan man skriver navn på andre språk. Heter det Helsinki eller Helsingfors, Hviterussland eller Belarus, Bob Dylan eller Bobs Dilans, King Charles eller Kong Karl?
Mens bedrifter beskytter sine bedriftshemmeligheter, så har det gjennom møtene utviklet seg et tillitsforhold og det har ledet til en praksis som kanskje kunne kalles radikal åpenhet. Sesjon for sesjon har vi jobbet oss gjennom viktige sider ved den redaksjonelle driften og drevet erfaringsutveksling. Og lurer du på hva leksikonredaktører diskuterer når de møtes, så kan du her få en liten smak på noen av titlene på sesjonene.
- Tables and graphs for encyclopedias
- Transcription of foreign proper names and adaptation of specific terms
- Technical history, current security challenges
- How SNL has worked on religion and related topics
- How SNL/NE has worked on Ukraine, Ukrainian history and geography
- Complex articles: country articles, articles on multi-topic subjects etc.
Vi har besøkt hverandres redaksjonslokaler i Riga og Oslo og skygget redaktører i arbeid. Vi har etterhvert fått et godt innblikk i hvordan det er mulig å gjøre det samme arbeidet, men på en annen måte. I en slik utveksling kan man det ene øyeblikket føle seg kry over egne løsninger og før man i det neste får en øyeåpner.
Russland
I en tid hvor vårt felles naboland Russland har angrepet Ukraina og innført totalitær kontroll over mediene, oppleves det spesielt meningsfylt å møte kollegaer fra Østersjølandene for å styrke kunnskapsformidlingen.
Russlands invasjon av Ukraina har preget SNL-redaksjonen og vi har skrevet om hvordan vi tenker rundt kunnskapsberedskap. Som alle vil forstå sitter de latviske redaktørene mye nærmere det som skjer i Ukraina. Frykten for Russland er tydelig. Vi har hørt om hvordan russisk TV har preget mediebildet i Latvia. Alle redaktørene har på myndighetenes oppfordring en reisebag stående klar i tilfelle de må reise på kort varsel.
Vennskap og forståelse
En grunnleggende side ved alt samarbeid på tvers av landegrensene, det være seg studentutveksling, EU, Nordisk råd eller leksikonsamarbeid, er at man blir kjent, forstår hverandre bedre og opplever seg som del av et større fellesskap. Vi kan ikke si at vi har synkronisert våre perspektiver. Men vi har definitivt fått en dypere forståelse for de baltiske landenes egenart og stilling i Europa. Vi har fått en styrket tro på leksikonets betydning for samfunnet. Og vi har fått nye venner.
Tekst: Šells Ūlavs Hovde og Šersti Kanestrema-Lī