Han sykler Tour de Finance hver morgen, snakker arabisk og kommer på jobb med olje i fjærene. Bli kjent med vår nye kollega og redaktør.
Hvordan fant du veien til SNL Åsmund?
Jeg ble tipset av min kone. Jeg har jobbet på desk i avis i mange år, og jeg har lang erfaring med å redigere tekst og å snakke med folk som skriver, noe man trenger her. Men hovedmotivasjonen for å jobbe i SNL er folkeopplysningsoppdraget. Det var folkeopplysningsbiten ved jobben jeg etter hvert syntes var mest spennende da jeg jobbet som journalist. Det å forklare sammenhenger og bakgrunn, heller enn det å komme med siste nytt. Det var også motivasjonen for at jeg jobbet med kommunikasjon i SSB.
Faktisk vurderte jeg å søke da SNL utlyste i 2017, men da hadde jeg startet å jobbe i SSB for bare to år siden, og jeg ser alltid for meg at jeg skal jobbe et sted litt lenge, jeg er litt gammeldags sånn.
Vi må altså slite med deg en stund. Hva skal du gjøre her?
Jeg har fått en ganske bred portefølje, så jeg skal jobbe med internasjonal politikk, som jeg kjenner godt, samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, jeg har tilegnet meg hele sportsfeltet, det er dyreliv, ja og så folkedrakter.
Folkedrakter?
I ettertid burde jeg kanskje holdt litt mer kjeft under jobbintervjuet, men jeg er veldig historieinteressert, og med det følger også en interesse for hvordan folk har gått kledd opp gjennom historien, og det nevnte jeg på jobbintervjuet, så da ble bunad og folkedrakter kastet på meg.
Og siden SNL har ikke mindre enn 217 artikler om hodeplagg til bunad så er dette et sted det trengs krefter.
Det er mye bra bunadsstoff i SNL.
Men Midtøsten og Nord-Afrika?
Jeg har en master i Midtøsten-studier, med studieopphold et halvt år i Syria og ett år i Egypt. I tillegg til å jobbe mye med området som journalist fra Oslo har jeg vært på reportasjereiser for å dekke politiske begivenheter i Egypt for Dagbladet, NTB og sist Aftenposten. Jeg dekket det første demokratiske valget der i 2011 hvor det var kjempestore demonstrasjoner, og så ble jeg sent dit av Aftenposten under militærkuppet i 2013.
Hvordan ser dette stoffet ut i SNL?
Det er mye stoff, og mye bra, men noe bærer preg av at man har fulgt begivenhetenes gang uten å formidle en helhet. Så artiklene er detaljrike, men savner kanskje en rød tråd. Men nå som støvet har lagt seg litt, så er det kanskje enklere å se en helhet og formidle gode analyser.
Jeg mener at det er det som må være rollen til SNL, at vi skal være folkeopplysere som gir folk bakgrunn og forståelse for store og komplekse omveltninger. Det bør være SNL folk går til når de lurer på hva som skjedde i Syria under Den arabiske våren.
Det var utenriks. Vi gjør et temposkifte til Sporten
Jeg er ikke sportsidiot, men jeg har vært sportsidiot. Jeg vokste opp med en veldig sportinteressert far, så jeg har fått inn sportshistorie fra barnsben av og har en grunnmur å falle tilbake på og som gjør at jeg forstår hva som er viktig og ikke viktig. Jeg følger ikke lenger like mye med på fotball som jeg gjorde før, men sykkelsporten følger jeg tett.
Ser du fram til Tour de France?
Ja! Og artikkelen om Tour de France er blitt skikkelig bra!
Noe av leksikonet er hermetikk, men Sporten er ferskvare hvor det skjer mye hele tiden..
Her skjer ting fort. Men bidragsyterne på sport er også de desidert raskeste ut av startblokka når noe skjer. Da Casper Ruud ble slått ut av Wimbledon var det oppdatert i leksikonet nesten umiddelbart. Folk er opptatt av at resultater og rekorder skal være riktig, så der må leksikonet holde et høyt tempo. Men en hovedambisjon på sportsfeltet er også at leserne skal lære det grunnleggende om idretten, regler selvfølgelig, men også historie og hvordan idretten har spilt en bredere plass i samfunnet, slik skisporten i Norge er nasjonsbyggende og identitetsbyggende. Det er viktig å få med.
Når du ikke er på jobb, hva driver du med da?
Jeg er glad i å sykle og i å bruke marka – på sykkel og ski. Og så har jeg påtatt meg lederverv i Njård langrenn, der barna går på ski. I tillegg er jeg fotballtrener for Monolitten, hvor barna spiller, så jeg fyller dagene.
Når slapper du av?
Jeg er glad i å dra på hytta på Rauland, hvor kona er fra, hvor du kan gå rett ut i fjellet, til fots eller på ski. Bygge hopp eller drikke et glass vin. Hvis du spør når Åsmund har ro i sjelen, så er det når vi er på Rauland. Jeg er den i familien som står først opp. Da lager jeg meg en espresso på det lille kjøkkenet, så setter jeg meg med kaffekoppen ved et vindu hvor jeg kan kikke rett inn i fjellet, og så tenker jeg at inn dit skal jeg snart.
Hva er det folk ikke vet om deg?
Næ. Vel. Hm. Altså. Jeg gjorde jo en helomvending i livet etter 20 år. Jeg spilte veldig mye fotball. Fikk til og med en landskamp for U16-landslaget, selv om det ble 1–2 tap for Sverige. Men jeg ble etter hvert veldig, veldig lei. Kanskje ungdommen kom litt sent til meg siden jeg brukte så mye tid på trening. Jeg ble i hvert fall lidenskapelig kjederøyker over natta. Oppdaget bøker. Leste Bjørneboe, Hamsun og mellomkrigslitteratur, som Celine, Camus. Da leste jeg systematisk og kronologisk alt av hver forfatter, det er nok historikeren i meg som er så opphengt i kronologi. Sult, Mysterier og Pan. Død på kreditt og En lang dags ferd mot natt. Så kutta jeg ut røykinga etter en ti års tid. Men lesinga fortsatte jeg med, og seinere ble det jo mye litteratur med kobling til Midtøsten. Jeg har veldig sans for Tawfîq al- Hakîm og nobelprisvinneren Naguib Mahfuz.
Leser du på arabisk?
Nei. Jeg leser og skriver riktignok arabisk, selv om jeg er blitt ganske rusten med årene, men det er ofte veldig vanskelig å lese skjønnlitteratur på arabisk. Arabisk er et språk hvor ting kan bli veldig komplekst, men hvor det komplekse også kan være veldig pent. Jeg tror ikke vi har noe lignende på norsk. På norsk er tungt språk tungt å lese og ikke spesielt pent. Det arabiske språket kan være tungt å lese og beherske, men samtidig veldig fint.
Nesten barokt?
Nå er jeg hverken lingvist eller litteraturviter, men kanskje det har noe med at man tradisjonelt ikke hadde punktum på arabisk, så man har i stedet en masse bindeord og uttrykk som knytter setningsleddene sammen, det blir nesten litt svulstig, kanskje litt barokt. Jeg tror ikke man finner noen Hemingway på arabisk med korte setninger.
Da tror jeg vi setter punktum.