SNL leter etter forfattere og fagmedarbeidere i NÆRINGSLIV OG ØKONOMI

Er du masterstudent, stipendiat eller har forskningbakgrunn innen fagfeltene næringsliv og/eller økonomi? Har du også et engasjement for formidling og kan bidra til leksikonet ut året, er dette kanskje noe for deg! Arbeidet honoreres. 

I kategoriene næringsliv og økonomi trenger vi hjelp med redigering, utvidelser og faglig kvalitetssikring av artikler i kategoriene: 

  1. Makroøkonomi
  2. Samfunnsøkonomi
  3. Mikroøkonomi
  4. Næringsliv
  5. Bedriftsøkonomi

Om du har denne bakgrunnen, synes dette høres spennende ut og har anledning til å bidra ut 2022, på enten deltid eller fulltid, vil vi gjerne høre fra deg. 

Vi legger stor vekt på at artiklene våre skal være tilgjengelige for allmennheten, og skoleelever er en stor og viktig brukergruppe. Det er derfor viktig at du kan skrive enkelt og klart. Alt som skrives, vil bli sett på og kvalitetssikret av minst én redaktør, og du vil få hjelp og tilbakemeldinger ved behov. 

Honorering

SNL betaler honorar etter NFFOs satser.

Meld din interesse

Hvis dette høres interessant ut, ta kontakt med  Tomaris Semet, redaktør for økonomi og næringsliv, på semet@snl.no eller: 

  • SNL-redaksjonen på e-post: redaksjonen@snl.no
  • Instagram: @storenorske 
  • Facebook: Store norske leksikon

Vi rekrutterer fortløpende, og ser frem til å høre fra deg så snart som mulig!

50 000 nye bilete i SNL i år

Tal bilete i SNL frå 2010 til oktober 2022

For berre seks år sidan hadde knapt 10 prosent av artiklane i Store norske leksikon bilete. No har snart halvparten av artiklane bilete, og det er lagt til 50 000 bilete berre hittil i år.

Bilete er ein viktig del av eit leksikon. Det er forklarande illustrasjonar, portrettbilete av kjende folk, landskapsbilete frå kommunar og mange andre typar illustrasjonar som gjer at artiklane våre blir betre.

170 000 nye bilete på seks år

Vi har hatt ei storsatsing på bilete i fleire år, og dei siste seks åra har vi lagt inn 170 000 nye bilete:

I 2017 la vi til over 10 000 illustrasjonar som opprinneleg vart laga for papirleksikonet og 3100 portrettfoto frå Norsk biografisk leksikon. Dette var to svært store prosjekt, som mellom anna førte til at vi fekk tilgjengeleggjort bilete av rundt 1000 nordmenn som det ikkje fanst bilete av på internett frå før.

Kvar får vi bilete frå?

I åra etter har vi hatt mange ulike tilnærmingar for å få fleire bilete:

  • Vi har eit godt samarbeid med NTB, og har tilgang til heile det historiske biletarkivet deira.
  • Vi hentar bilete frå Getty Images, der kanskje særleg Hulton Archive har mykje fine bilete.
  • Vi har henta fleire tusen bilete frå Nasjonalbiblioteket og Digitalt Museum, to viktige norske kjelder.
  • Vi har brukt opne biletbasar som GBIF for å hente bilete av fuglar og dyr, og lukka basar som danske Biopix og fleire andre.
  • Vi hentar illustrasjonsfoto fra biletbasar som Shutterstock.
  • Vi har mange fagansvarlege som hentar bilete frå ei rekkje ulike kjelder til artiklane dei har ansvar for.
  • Vi har nokre få eksterne biletmedarbeidarar som legg inn bilete frå eige arkiv.
  • Vi får svært mange bilete av friviljuge bidragsytarar kvart einaste år. Dette er profesjonelle fotografar og amatørfotografar som sender inn bilete til oss. Tusen takk!

Vi prioriterer å betale for ein tilgang til ein del biletarkiv. Det gjer vi fordi SNL er blant dei få oppslagsverka som kan gjere desse bileta tilgjengelege for alle. Vi brukar sjølvsagt også svært mange bilete som er falt i det fri, eller har ein Creative Commons-lisens; på same måte som for eksempel Wikipedia.

Satsingar i 2022

I 2022 har vi fått inn særleg mange bilete innan biologi. Mange av desse kom i samband med prosjektet for å få artiklar om alle fuglar i verda i SNL. Vi arrangerte ein slags «Fugle-Tinder», der mange friviljuge hjelpte oss med å velje ut dei finaste bileta til artiklane.

Men det er ikkje berre innan biologi vi har satsa: Innan hovudkategorien Kunst og estetikk er det lagt til nesten 5000 nye bilete, i hovudsak av kunstnarar og verka deira (takk til BONO for litt av det!) Innan historie er det lagt til 4000 nye bilete, særleg portrettbilete av viktige historiske personar. Innan litteratur er det lagt til 3000 bilete av forfattarar. Og i geografi er det lagt til bilete av 1500 stader. Alt dette er tal for 2022 samanlikna med 2021.

Korleis fordeler bileta seg i SNL?

HovudkategoriAndel med bilete 2018Andel med bilete 2022Auke i prosentAuke i tal bileteTal bilete okt. 2022
Kunst og estetikk33 %62 %29 %18 40230 498
Biologi39 %61 %22 %35 87964 442
Sport og spel31 %60 %29 %2 6574 585
Historie31 %57 %26 %8 36719 006
Geografi28 %56 %28 %10 43521 898
Næringsmiddel og hushaldning42 %53 %11 %4541 624
Teknologi og industri23 %39 %17 %5 55210 725
Religion og filosofi22 %39 %17 %1 8864 528
Økonomi og næringsliv18 %36 %18 %1 0941 990
Realfag22 %35 %13 %2 7877 561
Språk og litteratur19 %34 %14 %4 7578 355
Samfunn19 %33 %14 %4 1068 313
Medisin15 %24 %9 %2 1394 977
Psykologi12 %22 %10 %94207
Sum45 %24 %21 %193 102

Korleis fordeler bileta seg etter lisens?

Mange spør om å få bruke bilete frå SNL. Her er eit overordna oversyn over kva andre kan bruke.

LisensAndelBilete
Begrensa gjenbruk45 % 88 369
Creative Commons37 % 72 175
Falt i det fri16 % 32 286

Begrensa gjenbruk er bilete som i utgangspunktet berre kan brukast av SNL.
Creative Commons kan i hovudsak brukast av alle.
Falt i det fri er gamle bilete som kan brukast av alle.

Artiklar som har fått bilete

Eit lite utval av artiklar som var biletlause i 2018, men som har fått bilete i seg dei siste fire åra (sortert etter lesing).

  1. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  2. oligarki
  3. Beauforts vindskala
  4. CRP (C-reaktivt protein)
  5. substantiv
  6. norrønt
  7. kvalitativ metode
  8. lobotomi
  9. kvantitativ metode
  10. kortisol
  11. etos
  12. cellens oppbygning
  13. puls
  14. bærekraftig utvikling
  15. naturlig utvalg
  16. nyromantikken
  17. vaksine
  18. respirasjonsfrekvens
  19. adrenalin
  20. gulsott
  21. læstadianere
  22. rusmidler
  23. kjemisk reaksjon
  24. Minsk-avtalene
  25. hydrokarbon
  26. personlighetsforstyrrelser
  27. respirasjon (fysiologi)
  28. osteopati
  29. mål (arealenhet)
  30. skoleskip
  31. Det gamle testamentet
  32. koronavirus
  33. dyreceller
  34. planteceller
  35. kildekritikk
  36. nihilisme
  37. Artiklar frå papirleksikonet
  38. D-vitamin
  39. monarki
  40. folketrygden
  41. verdenshav
  42. lyrikk
  43. samsara
  44. troponiner
  45. sjanger
  46. anafylaktisk sjokk
  47. Sápmi
  48. ukrainsk
  49. endoskopi
  50. moderne åsatro
  51. mikroorganisme
  52. potensiell energi
  53. dyspné
  54. dødshjelp
  55. brannklassifisering
  56. koldbrann
  57. Sult
  58. skjørbuk
  59. dialekt
  60. pluralisme (politikk)
  61. sykepleieprosessen
  62. integrering
  63. lepra
  64. lungeødem
  65. stasedermatitt
  66. Donbas
  67. kolera
  68. ADL
  69. holdning
  70. trøndersk
  71. kognitiv psykologi
  72. Norges største breer
  73. kontinent
  74. fysiologisk saltvann
  75. pandemi
  76. ascites
  77. melankoli
  78. friidrett (verdensrekorder og norske rekorder)
  79. sosial ulikhet (sosial lagdeling)
  80. hyperkalemi
  81. Pangea
  82. gammastråling
  83. pubertet
  84. humanetikk
  85. BDSM
  86. basalcellekarsinom
  87. Nasjonaldager
  88. gjenfødelse
  89. metallbinding
  90. renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS-systemet)
  91. dehydrering (medisin)
  92. eksekutive funksjoner
  93. benzodiazepiner
  94. hyponatremi
  95. etnisk gruppe
  96. INR (International Normalized Ratio)
  97. skisma
  98. empati
  99. iskemi
  100. lungebetennelse

Vi søker skribenter til Lille norske leksikon

«Oversikt» over artikler vi trenger.
Foto: Kristine Magnesen

Vi trenger deg som vil skrive for barn og unge!

Høsten 2023 lanseres Norges første heldigitale leksikon for barn. Det nye verket skal, i et enklere språk, tilby det samme som snl.no gjør i dag: Et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda, kvalitetssikret av fagfolk, gratis og åpent for alle på internett.  Den primære målgruppa vil være elever på 6. trinn, men det skal også passe for lesere med annet morsmål enn norsk, personer med lese- og skrivevansker og de som raskt vil danne seg en mening om et emne.

Meld deg på vårt nyhetsbrev

SNLs personvernerklæring

For å få til dette, trenger vi mange dyktige skribenter!

Vi søker deg som:

  • skriver flytende klarspråk
  • har interesse for formidling av fagstoff
  • har erfaring med å skrive for barn og unge
  • har god kapasitet til å skriveartikler våren 2023

Vi ønsker å knytte til oss skribenter og forfattere med ulik bakgrunn og interesser, gjerne fagpersoner også. Arbeidssted er hjemme, og vi betaler per leverte artikkel.

Honorar for artikler baseres på NFFOs satser, som også Store norske leksikon har med sine fagansvarlige/forfattere. Dvs honorar pr tegn. Du kan lese mer om prinsippene rundt betaling her. Merk at tegntak og artikkellengde skal tilpasses Lille norske leksikon. Det vil si at kun et fåtall artikler skal være lenger enn 2500 tegn.

Synes du dette virker interessant? Da hører vi gjerne fra deg!

Send oss en kort CV som viser yrkeserfaring, utdanning, utgitte bøker og artikler eller annen relevant erfaring. Vi trenger også en prøveartikkel. Den skal være på 2000–2500 tegn. Du kan selv velge tema – skriv om du er spesielt interessert i eller kan mye om. Bruk gjerne en artikkel fra snl.no som utgangspunkt.

Artiklene må følge prinsippene i forfatterveiledningen vår, som du kan lese her.

Frist for innsending av søknad og prøveartikkel er 31. oktober kl. 12.

Aktuelle kandidater blir invitert med på et forfatterseminar i starten av desember.

Søknadskjema finner du her

Ta kontakt på lille@snl.no dersom du har spørsmål, eller ikke har en Google-konto.

Om snl.no: Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk. Store norske leksikon er en ren digital tjeneste og vi er Norges største nettsted for kunnskapsformidling. Snl.no har i dag opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden.

Leksikontreff ved UiB 8. november

Store norske leksikon er skrevet av fagfolk på universitetene. Tirsdag 8. november kommer vi til Babelstuen i biblioteket til Det humanistiske fakultet UiB. Vi vil møte fagfolkene våre ved UiB, og ønsker å rekruttere flere til å skrive i leksikonet. Det er gøy å formidle, og arbeidet kan fint tilpasses andre ting du holder på med. Er du forsker og nysgjerrig på leksikonskriving? Kom og møt oss!

Meld deg på samlingen

Store norske leksikon er et stort og mye lest nettsted. Opptil 3,5 millioner unike brukere er innom leksikonet hver måned. Leksikonet skrives og kvalitetssikres av 1000 tilknyttede fagfolk, hvor hovedtyngden er forskere ved et av universitetene.

Vi har allerede mange fagansvarlige ved Universitetet i Bergen, og ser fram til å møte alle som har tid til å delta på leksikonsamlingen. Ta gjerne med en nysgjerrig kollega!

Møtet er åpent for alle fagfolk som ønsker å delta. Studenter er også velkomne!

Er du …

  • en som allerede bidrar …
  • nysgjerrig på om leksikonskriving kunne vært noe for deg … 
  • eller bare generelt er interessert i forskningsformidling til et bredt publikum?

Da inviteres du til en samling på Babelstuen ved UiB. Det blir faglig påfyll, gode samtaler og mulighet til å stille spørsmål til både redaksjonen, men også til andre fagansvarlige.

Du kan delta på bare deler av programmet dersom du ønsker det.

Program:
Kl. 11–12: Babelstuen i biblioteket til Det humanistiske fakultet: 

• Åpning ved Pinar Heggenes (prorektor UiB) 
• Erik Bolstad (sjefsredaktør SNL): kunnskapsberedskap og mobilisering
• Ingunn Lunde: (professor ved UiB og fagansvarlig i SNL): hvordan har krigen i Ukraina påvirket leksikonarbeidet for en som skriver om russisk litteratur og språk? 

• Kl. 12 – 13: Lunsj og mingling
• Kl. 13 – 14: Faglig samling for fagansvarlige og leksikoninteresserte: Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye  bidragsytere og erfarne fagansvarlige.
Babelstuen på UiB. Foto: Ukjent/UiB

Påmelding:
Meld deg på via dette skjemaet: Påmelding

Flere av SNLs redaktører vil være ved UiB både 8. og 9. november, så det er mulig å avtale individuelle møter hvis det er aktuelt.

Leksikontreff ved UiS 19. oktober

Store norske leksikon er skrevet av fagfolk på universitetene. Onsdag 19. oktober kommer vi til Jernaldergården ved Universitetet i Stavanger for å rekruttere flere til å skrive i leksikonet. Det er gøy å formidle, og arbeidet kan fint tilpasses andre ting du holder på med. Er du forsker og nysgjerrig på leksikonskriving? Kom og møt oss!

Meld deg på samlingen

Store norske leksikon er et stort og mye lest nettsted. Opptil 3,5 millioner unike brukere er innom leksikonet hver måned. Leksikonet skrives og kvalitetssikres av 1000 tilknyttede fagfolk, hvor hovedtyngden er forskere ved et av universitetene.

Vi har allerede mange fagansvarlige ved Universitetet i Stavanger, og ser fram til å møte alle som har tid til å delta på leksikonsamlingen. Ta gjerne med en nysgjerrig kollega!

Møtet er åpent for alle fagfolk som ønsker å delta. Studenter er også velkomne!

Er du

  • en som allerede bidrar …
  • nysgjerrig på om leksikonskriving kunne vært noe for deg … 
  • eller bare generelt er interessert i forskningsformidling til et bredt publikum …

Du inviteres du til en samling i Jernaldergården UiS. Det blir faglig påfyll, gode samtaler og mulighet til å stille spørsmål til både redaksjonen, men også til andre fagansvarlige.

Program:
Kl. 11–12: Jernaldergården: Åpning ved Rune Dahl Fitjar (prorektor UiS),  Erik Bolstad (SNL) om kunnskapsberedskap og mobilisering, Janne Stigen Drangsholt og Kjersti Lundetræ, begge UiS-forskere, om hvordan det er å være fagansvarlig i leksikonet og SNLs betydning for kunnskapsformidling.
Kl. 12 – 13: Lunsj og mingling
Kl. 13 – 14: Faglig samling for fagansvarlige og leksikoninteresserte: Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye  bidragsytere og erfarne fagansvarlige.
Kl. 18: Øst på Storhaug: Leksikonøl

Du kan delta på bare deler av programmet dersom du ønsker det.

Påmelding:
Meld deg på via dette skjemaet 

Flere av SNLs redaktører vil være ved UiS både 19. og 20. oktober, så det er mulig å avtale individuelle møter hvis det er aktuelt.

Jernaldergården, UiS. Foto: Ukjent/UiS

Lille norske leksikon er i gang!

Lapper i alle farger må opp på veggen når redaksjonen skal velge artikler til det nye leksikonet. Fra venstre: Anja Edwards, Kristine Magnesen, Elen Zickfeldt og Guro Djupvik. Foto: Ola Nordal

– Det er så fint å endelig ha kollegaer, sier Guro Djupvik. Hun har vært prosjektleder for Store norske leksikons nye oppslagsverk siden februar. Nå er redaksjonen utvidet. I tillegg til Guro, er Elen Zickfeldt og Kristine Magnesen ansatt som redaktører, og Anja Edwards som redaksjonsmedarbeider.

– Å jobbe her er som åpne døren til Narnia. Jeg har kommet inn i en magisk verden hvor alt er annerledes og alt kan skje, sier Anja.

Fram til lansering i 2023 skal redaksjonen bygge opp et digitalt oppslagsverk som er enda bedre tilpasset skoleelever. Det skal være et etterrettelig, oppdatert oppslagsverk, fritt for politisk og kommersiell agenda. Akkurat som Store norske leksikon skal det være gratis tilgjengelig på internett.   

– Dette blir Norges største sakprosasatsing for barn, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad.

– Akkurat nå har vi veldig mange baller i lufta. Det nye leksikonet må ha artikkelstruktur, forfattere, velskrevet innhold og gode illustrasjoner og bilder. Og så må det finansieres, sier Guro. Prosjektet drives nå med prosjektstøtte fra blant andre Fritt Ord, Bufdir, NFFO, Bergesenstiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB. Planen er å få fast finansiering på plass innen fire år.

«Lille norske leksikon» skal ha kvalitetssikret faktainnhold på nett, på et språklig nivå, og i en tone som er forståelig for 11-åringer og oppover.

– Vi ønsker også å nå folk som har et annet morsmål enn norsk, personer med lese- og skrivevansker og de som raskt vil danne seg en mening om et emne, sier Elen.

Alle artiklene skal ha en forfatter som avsender og en navngitt fagekspert som kvalitetssikrer innholdet. Elen har tidligere jobbet i forlag, og får god bruk for erfaringene derfra når hun skal finne forfattere som skal skrive for det nye leksikonet. Og ikke minst, lage forfatterveiledning. – Leksikon er en helt egen sjanger, og tekst for unge lesere stiller høye krav både til språk og form på artiklene, understreker hun.

Det er forresten ikke helt sikkert at navnet på dette nye verket blir «Lille norske leksikon». – Litt spøkefullt sier vi at Lille norske leksikon er et dekknavn, sier Kristine. – På samme måte som at russebusser ikke avslører det egentlige navnet før det nærmer seg mai, venter vi også litt med det.

Meld deg gjerne på vårt nyhetsbrev

SNL sin personvernerklæring

Elen Zickfeldt er ny redaktør i Lille norske leksikon

Elen Zickfeldt elsker strikking, sykling og pusling i hagen. I Store norske leksikon skal hun være redaktør i Lille norske leksikon. Hun har tidligere jobbet i Vega forlag og Trygg trafikk.

Foto: Tomaris Semet

Hva gleder du deg mest til i arbeidet med Lille norske?

Jeg gleder meg til være med på hele prosessen. Det å bygge opp noe nytt helt fra bunnen liker jeg godt.

Kunnskapsformidling må være i et klart og tydelig språk for å være tilgjengelig for alle. Jeg har jobbet mye med bilder og illustrasjoner, noe som også blir viktig i et leksikon for yngre lesere.

Hvorfor er Lille norske leksikon viktig?

Det er utrolig viktig med uavhengig, objektiv, fagkunnskap til barn. Lille norske skal være med i kampen mot «fake news» og et alternativ til Wikipedia.

Hva er førsteinntrykket av SNL som arbeidsplass?

Det er utrolig mange nerder her, og det mener jeg på en positiv måte, altså! Leksikon er bredt i innhold, men smalt i form. Fra forlagsbransjen er jeg vant til å jobbe fritt, og leke med både tekst og form. Der får forfatterne gjøre som de vil. Her er folk opptatt av regler og maler, og det er redaktørene som bestemmer. Det må jeg bruke litt tid på å venne meg til.

Hva gjorde du i forlagsbransjen?

Jeg jobbet i et lite forlag og hadde mange ulike roller. Jeg har vært forlagssjef, redaksjonssjef, kommunikasjonssjef og hele tiden redaktør. I et lite forlag må alle gjøre alt fra A til Å.

Hva er ditt forhold til leksikon?

Jeg er oppvokst i en familie hvor vi ble oppfordret til å «slå det opp». Faren min jobbet på universitetet i Oslo og skrev om Tyskland for papirleksikonet i mange år. Han var førsteammanuensis i tysk, og jeg pleide å være med ham i språklaben. Jeg brukte mikrofonen og snakket til alle selv om jeg egentlig ikke fikk lov.

Store norske leksikon har jeg brukt flittig både i jobb og privat. Og nå er det jeg som oppfordrer mine barn til å slå opp ting. Vi er en familie som diskuterer mye!

Hva håper du Lille norske får til?

Jeg håper det blir den foretrukne plattformen for barn og unge. Og at det blir like viktig og verdifullt som Store norske allerede er. Jeg gleder meg til vi kan tilby kunnskap og informasjon i en enda mer lettfattelig og tilgjengelig form.

Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?

Jeg sykler. Overalt! Sykkel er mitt favorittframkomstmiddel uansett årstid. Å sykle når det snør er helt nydelig. Jeg elsker friheten sykkelen gir. Og så elsker jeg å være ute. Enten det er på tur med hunden, på telttur eller i den lille byhagen min hvor jeg har alle slags blomster og planter. Hagen samler følgere på insta. Jeg er veldig glad i hagen min.

Ellers trener jeg flere ganger i uka med en god treningspartner. Jeg strikker masse, og har vært redaktør for strikkebøker.

Hva leser du utenom leksikon?

Jeg har jobbet mest med sakprosa, men leser helst skjønnlitteratur. Akkurat nå leser jeg Abid Raja, Min skyld, men den er et unntak. Jeg er stor fan av Jón Kalman Stefansson. I sommer leste jeg Ditt fravær er mørke, og den synes jeg er fantastisk!

Fortell oss noe vi ikke vet om deg

Jeg er veldig opptatt av språk, og den interessen er litt av en pine for mine barn. Vi har mange livlige språkdiskusjoner i familien. Jeg korrigerer for eksempel alle da/når-feil, og forklarer at «sjøtt» og «sjino» ikke er sosiolekt. Jeg er gift med en danske som krydrer samtalene med danske ord og vendinger. Vi tåler gjensidig erting.

Ny redaktør i Lille norske leksikon

Møt Lille norske leksikons helt nyansatte redaktør Kristine Magnesen. Hun elsker å reise og skammer seg absolutt ikke over sine «guilty pleasures». Dessuten er hun glad i Trivial Pursuit.

Kristine med leksikonet som stod i bokhylla i barndomshjemmet.
Foto: Tomaris Semet

Kristine har jobbet som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonalmuseet, der hun var med på å arrangere åpningen. Før det var hun journalist i NRK i 16 år, blant annet som programleder i NRK Super.

Fra nasjonalmuseum til digitalt leksikon. Hvorfor har du lyst til å jobbe med Lille norske leksikon?

Jeg har jobbet mye med kunnskapsformidling og fakta for barn, og er selv veldig glad i allmennkunnskap. Det tenker jeg kommer godt med i denne jobben. Dessuten er jeg er glad i å spille Trivial Pursuit og Besserwisser fordi jeg kan litt om mye, og det passer bra når man vil jobbe i leksikon, tenker jeg.

Og hva tenker du blir ditt bidrag til leksikonet?

Håpet er at jeg med min bakgrunn, bidrar til å nå de målene vi har for Lille norske leksikon. Vi skal være lettleste og forståelige, OG det skal være på lesernes premisser. Når lesesvake googler skal de få opp treff i våre artikler og forstå at de er skrevet for dem.

Hadde du noe forhold til leksikon fra før av?

Absolutt! Da jeg vokste opp sto det alltid et leksikon i bokhylla, og «det kan du finne i leksikonet» var standardsvar fra foreldrene mine. Jeg er en litt utålmodig person, så leksikons kortform har jeg alltid likt, og jeg er takknemlig for de som klarer å skrive både kort og lettfattelig.

Hva gjør du når du ikke er på jobb?

Også der er jeg litt overalt. Jeg elsker å se på TV! Fråtser i serier og alt mulig – og har ingen guilty pleasures – bare pleasures. Jeg lar meg underholde og glede av det meste. Jeg liker også å reise, og har reist på alle mulige slags måter over hele verden. Blant annet har jeg seilt over Atlanterhavet – og det var helt fantastisk. Jeg er veldig glad i havet og har hatt seilbåt selv. Neste reise går til Kenya – det gleder jeg meg til.

Du har jobbet et par uker nå – hvordan har det vært så langt?

Det har vært veldig inspirerende å komme til et sted hvor man samarbeider godt. Folk virker trygge på egen hverdag og egne oppgaver, og er flinke til å lære bort og inkludere meg som er helt ny. De første dagene har vært preget av store mengder informasjon og nå gleder jeg meg til å begynne å jobbe med redigering og bli kjent med mine fagpersoner og forfattere. Og ikke minst finne ut hva det er å være redaktør for lille norske.

Du skal også jobbe noe med Store norske leksikon?

Ja, jeg overtar noen fagområder, blant annet paleontologi fra Jostein Riiser Kristiansen, som er astrofysiker og har skrevet boken «Det usynlige universet». Den skal jeg lese nå – og jeg gleder meg for jeg tror Jostein er skikkelig god til å formidle ting på en lettfattelig måte.

Nye krefter i SNL: Marion Godager Tveter

Marion har mastergrad i diplomati, kan kjøre traktor, spiller data og er glad i systemer. Alt kommer godt med i den nye jobben som redaktør i Store norske leksikon.

Foto: Tomaris Semet

Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?

Jeg er veldig glad i leksikon. Det har jeg vært hele livet. Jeg lærte å lese tidlig og var et lite barn som satt og leste leksikon. En gang på videregående var det en som ropte «Leksikonjenta!». Han og jeg hadde vært i samme barnebursdag mange år tidligere. Der hadde de et annet leksikon enn det som stod i bokhylla hjemme, og jeg ble helt oppslukt. Jeg satt med det nye leksikonet hele festen uten å bry meg om verken kaker eller feiring.

Jeg har alltid vært glad i bøker, språk og formidling. Jeg har jobbet litt som foreleser og liker det å få ut kunnskap, gjøre den tilgjengelig for flest mulig. Og så ser jeg jo på leksikon som et demokratiprosjekt. Det at alle som har behov for å forstå hva noe er og kan finne svar som er tilrettelagt for dem.

Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss?

Etter snart to uker er inntrykket svært godt. Det er mange interessante diskusjoner her, og jeg elsker lunsjquizen. Det er folk med ulik bakgrunn og fagkompetanse, og et godt sammensatt team. Folk i leksikon er veldig strukturerte. I det vi jobber med, men også at koppene er ordnet i skapet. De koppene det finnes mange like av står i samme hylle, og alle følger opp systemet.

Etter disse første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?

Jeg skal være redaktør for blant annet politikk og samfunnsspørsmål, dyreriket og landbruk. Jeg har selv en master i diplomati og er veldig glad for at vi har folk med erfaring fra diplomatiet som skriver i leksikonet. Blant annet skriver tidligere ambassadør Sten Lundbo om fagets betydning, historie og institusjoner, og bidrar med begrepsforklaringer.

Jeg gleder meg til å samarbeide med fagansvarlige, og finne nye der det mangler. Gleder meg til å finne flinke folk som kan være med på å dele sin kunnskap ut til folk. Jeg synes måten leksikonet er bygd opp på, hvor fagfolk får by på det de kan, er veldig bra. I dag har jeg sett på artikler om resirkulering og gjenbruk. Der mangler vi fagansvarlig. Så hvis noen som leser dette har lyst å bidra der, er det bare å si ifra. Ser også etter noen som kan mye om landbruksmaskiner.

Er det noen områder du skal jobbe med som du ønsket deg?

Ja, diplomati. Og landbruk, jeg er vokst opp i landbruket og engasjert i landbruksspørsmål. Jeg skal også jobbe med hele dyreriket unntatt insekter, der kommer jeg nok til å lære veldig mye nytt. Vi mennesker er ekte aper, men vi er også ryggstrengdyr – altså dyr som har hatt ryggstreng på ett eller annet stadium i sin utvikling. Vi mangler forresten en fagansvarlig der også.

Hva jobbet du med før du kom hit?

Jeg har jobbet mye i bistandsbransjen, med internasjonalt samarbeid. Og så har jeg erfaring fra organisasjonsarbeid. Nesten alle steder jeg har jobbet har jeg vært med på oppdatering av strukturer og rutiner. Jeg er glad i systemer.

Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?

Jeg kan kjøre traktor. Jeg har ikke vært Fantorangen i NRK Super, men jeg fikk en gang tilbudet. Fantorangen skulle være med på tur med Lars Monsen i Jotunheimen. Jobben var å ha på kostyme og ta selfier med barn. Det ble et nytt oppdrag for Norad i stedet.

Hva preger hverdagen din ut over jobben?

Jeg er mye på Hedmarken fordi jeg har familie og kjæreste der. Jeg liker friluftsliv, lese bøker, og spille data. Jeg spiller mye adventure- og strategi-spill. Akkurat nå spiller jeg mest New York Times-spillet Wordle. Det siste spillet jeg brukte mye tid på heter Surviving Mars. Det er en blanding av Sims og Sim City. For de som ikke kjenner til denne typen spill er oppgaven å bygge et samfunn. Spilleren må sørge for å oppfylle alle behov. På Mars trengs først og fremst oksygen, men også jobber, lekeplasser, alt som får et samfunn til å fungere. Blant adventure-spill er The Long Dark, hvor målet er å klare seg i en kanadisk ødemark etter en geomagnetisk katastrofe, en favoritt.

Har du noe å legge til? En vits, kanskje?

Jeg har studert statsvitenskap, diplomatikk og pedagogikk. En av statsviter-foreleserne fortalte en vits som er knusktørr, men veldig morsom i statsviterkretser. Den er sånn: Det er en diplomatisk konferanse i gamle dager, da Pinochet styrte Chile. Diplomatene fra Østerrike og Chile møtes. Chileneren sier: – Jeg hører dere har en østerriksk marine. Østerrikeren svarer: – Ja, og jeg hører dere i Chile har et justisdepartement …