Sumarlesing i leksikonet 🌞

Det er alltid gøy å sjå på kva som er mest lese i leksikonet i juli – når dei fleste er på ferie, og det er få på jobb og skule.

Topplistene i leksikonet er som regel dominert av skuleelevar, nyheitssaker eller andre hendingar. Det er ofte artiklar om tunge emne som er mest lesne, emne der det er ein fordel at det er ein fagperson som er forfattar.

På sumaren ser vi at lesemønstrene endrar seg, og topplista er mindre dominert av tunge emne.

Her er dei mest lesne artiklane i Store norske leksikon i sumar:

  1. stjernetegn
  2. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  3. Margrete 1.
  4. internasjonale bilkjennetegn
  5. de største byene i Norge
  6. Kalmarunionen
  7. kaukasisk ovtcharka
  8. hundedagene
  9. Beauforts vindskala
  10. Land i Europa
  11. De ti bud
  12. Guttnavn
  13. måker
  14. CRP – C-reaktivt protein
  15. kunst i USA
  16. Taiwans historie
  17. bukspyttkjertelen
  18. Jentenavn
  19. Taiwan
  20. danske tall
  21. olsok
  22. Norges fisker
  23. slettsnok
  24. Berlinmuren
  25. flygemaur
  26. Delstater i USA
  27. brokk
  28. Olav 4. Håkonsson
  29. tarmblødning
  30. elveblest
  31. svartedauden
  32. petekkier
  33. Hege Riise
  34. Alzheimers sykdom
  35. etnisk norsk
  36. klegg
  37. tabell over store tall
  38. Erik av Pommern
  39. grevling
  40. nevropati
  41. ekorn
  42. V. S. Naipaul
  43. polio
  44. revmatiske sykdommer
  45. hvalross
  46. rådyr
  47. Milan Kundera
  48. prostata
  49. friidrett – verdensrekorder og norske rekorder
  50. korn
  51. lumbago
  52. trane
  53. Alexander Kielland-ulykken
  54. verdensdel
  55. skjoldbruskkjertelen
  56. fascisme
  57. rug
  58. brugde
  59. fisk
  60. gullstempel og sølvstempel
  61. Olavsbu
  62. romertall
  63. borderline personlighetsforstyrrelse
  64. første verdenskrig
  65. falsk kantarell
  66. psykopati
  67. resesjon
  68. Vietnamkrigen
  69. Verdens største passasjerskip
  70. Olav den hellige
  71. planeter
  72. gresshopper
  73. verdens lengste elver
  74. buorm
  75. piggsvin
  76. lobotomi
  77. skjære
  78. flaggermus
  79. krabber
  80. milten
  81. hoggorm
  82. neglesykdommer
  83. dopamin
  84. Nadine Gordimer
  85. hvaler
  86. afasi
  87. Sverige
  88. kantarell
  89. Pompeii
  90. andre verdenskrig

Tekniske erfaringar med å avvikle og omdirigere allkunne.no 🤓

Dette er ei svært teknisk oppsummering av erfaringane med å avvikle allkunne.no. Korleis bør ein leggje opp eit omdirigeringsregime (redirect), kor ærleg bør ein vere andsynes Google og andre bottar?

Vi skriv denne bloggposten fordi vi sjølv har sett etter liknande skriftlege oppsummeringar av omdirigering av heile nettstader, utan å finne noko. Kanskje andre har bruk for desse erfaringane?

Vi har gjort store omdirigeringar av store nettstader to gongar dei siste åra:

  • I 2020 avvikla vi nettstaden denstoredanske.dk og omdirigerte trafikken til denstoredanske.lex.dk og med heilt ny URL-struktur. Dette var ein del av samarbeidet vårt med det danske leksikonet. Vi trur at vi gjorde nokre tabbar med det danske leksikonet: Vi omdirigerte all trafikk til det nye domenet. Der vi hadde rett URL til den nye artikkelen, omdirigerte vi dit, men alle førespurnader som vi ikkje klarte å mætsje til rett URL vart omdirigert til ei statisk side på lex.dk (https://om.lex.dk/denstoredanske.dk). Vi trur at vi mista ein del PageRank for det danske leksikonet i samband med omdirigeringa, og lurte på om Google kanskje oppfatta at vi forsøkte å omdirigere for mykje av trafikken.
  • Då vi skulle avvikle allkunne.no tenkte vi å forsøke ein annan strategi: Å berre omdirigere førespurnader vi var heilt sikre på at vi kunne sende til rett side på snl.no. For eksempel å omdirigere https://allkunne.no/framside/biografiar/p/vladimir-putin/99/14074/ til https://snl.no/Vladimir_Putin. Alle andre førespurnader skulle gje responskodane 404 og 410, sjå nedanfor. Vi valde òg å fylgje alle Googles retningsliner for omdirigering frå eitt domene til eit anna (vi er usikre på om det var ein god idé eller ikkje).

Kva er ein responskode?

Dei fleste kjenner responskoden 404 – Sida vart ikkje funnen. I HTTP-protokollen er det mange statuskodar, som blir brukt for ulike føremål. Kodane blir brukt for å utveksle standardisert informasjon mellom tenaren (servaren, i dette tilfellet allkunne.no) og lesaren.

Den vanlegaste statuskoden er 200 OK. Då har ein lesar bede om å få innhaldet frå ein bestemt URL, servaren forstod kva innhald han skulle vise og alt gjekk ok med å finne fram innhaldet. Dersom det ikkje går bra, for eksempel fordi servaren ikkje klarte å forstå førespurnaden, sender han 404 Ikkje funnen, eller kodar som 500 Intern servarfeil.

Responskodar frå allkunne.no

For allkunne.no bestemte vi oss for å bruke berre nokre få statuskodar:

Når ein omdirigerer ein heilt nettstad til ein annan er det ikkje vanleg å sende 404 eller 410. Det er lett å tenkje at ein vil ha med seg så mykje trafikk som mogleg, og omdirigere alt ein ikkje heilt forstår kva er med med 301 til ei statisk infoside eller framsida.

På grunn av erfaringane med omdirigering av det danske leksikonet bestemte vi oss for å bruke både 404 Ikkje funnen (for Allkunne-artiklar vi ikkje hadde klart å mætsje med rett SNL-artikkel) og 410 Forsvunne for artiklar vi ikkje ville ha på snl.no.

Erfaringane så langt

Til no, snaue tre månader etter at vi slo av allkunne.no, er det er registrert 1,1 millionar førespurnader til servaren. 67 % var etter artiklar, 94 % var frå bottar.

Vi veit ikkje om bot-trafikken til allkunne.no er representativ, men det er ganske tankevekkjande at 94 prosent av trafikken til ein stor norsk nettstad er frå bottar.

Kva er ein bot?

Ein søkjerobot (crawler, spider) er ein internett-bot som systematisk surfar internett, og blir som regel brukt for å indeksere nettsider til søkjemotorar. Søkjerobotane lastar ned lokale kopiar av nettsidene for analyse. Søkjerobotane har eksistert nesten like lenge som internett og alle søkjemotorar er avhengig av ein slik søkjerobot.

Det aller meste av trafikken til allkunne.no (94 prosent) er frå robotar. Det meste av trafikken er søkjerobotar (Google, Bing, Yandex m.fl.), ein del er frå ulike indekseringstenester, noko ser ut til å vere statleg etterretning (?) og ganske mykje er heilt uforståeleg trafikk.

Førespurnader til allkunne.no

I løpet av dei snaue tre månadene som har gått sidan vi slo av allkunne.no og slo på omdirigeringsmotoren vår (sjå nedanfor), har vi registrert 1 178 034 førespurnader til servaren.

Slik har vi svart:

301 Omdirigering629 25153 %
403 Forbode69 0796 %
404 Ikkje funnen88 4658 %
410 Sletta391 22633 %

Alle 301 har gått til riktig artikkel på snl.no.

Vi har altså gått «glipp» av 548 770 førespurnader som vi kunne omdirigert til snl.no.

Kvifor ville vi ikkje ha denne trafikken? For det fyrste er ein svært stor andel bottar, og vi vil ikkje at dei skal indeksere ei tilfeldig «omdirigeringsinformasjonsside» på snl.no. For det andre er det betre for brukarane om dei får klår og tydeleg informasjon om kva som har skjedd. Vi trur at dersom vi omdirigerer berre relevante ting, kan vi kanskje halde på PageRank m.m. hos Google.

Ein stor del av denne trafikken var etter bilete. Bileta på allkunne.no hadde så låg oppløysing av det var vanskeleg å få flytt dei til snl.no, så vi bestemte oss tidleg for ikkje å overføre bileta.

Slik har fordelinga av trafikk frå bottar og «folk» (d.v.s. alt vi ikkje har klart å identifisere som bottar) til allkunne.no vore dei siste tre månadene:

Førespurnader frå bottar og folk til allkunne.no i perioden 9. juni til 29. august.
Blå strek er bottar, grøn er det vi trur er folk (men truleg ein god del bottar i det talet òg).

Det vi ser er at bot-aktiviteten auka etter at vi slo av alkunne.no. Google m.fl. ville altså finne ut kva som har skjedd med sidene som ligg i indeksane deira. Så roa det seg litt etter nokre dagar, men trafikken har halde seg relativt høg. Trafikken frå faktiske folk gjekk raskt ned etter at vi slo av allkunne.no: Etter ei veke var dei alle fleste brukarane vekke.

Responskodar som er sendt

Rett etter at vi slo av allkunne.no såg vi at det var mange som forsøkte å opne bilete på allkunne.no. Vi ser at biletsøket til Google er mykje treigare til å oppdatere innhaldet sitt enn det vanlege nettsøket. Den absolutt størstedelen av førespurnadane til allkunne.no frå vanlege brukarar var til bilete.

Då vi slo av allkunne.no var det mange URL-ar som vi ikkje visste om, og vi sende ut mange 404-kodar dei fyrste dagane. Vi sette i gang eit relativt stort arbeid med å manuelt omdirigere førespurnader etter einskild-URL-ar på allkunne.no til rett side på snl.no. Denne innsatsen fungerte:

Dette er det vi har sendt av responskodar frå allkunne.no til IP-adresser som vi ikkje har identifisert som bottar.

Om vi ser på korleis vi har svart robotane er biletet veldig annleis:

Vi ser at nokre, særleg Google, testar dei same URL-ane mange gongar for å sjekke om vi verkeleg meiner at sida er omdirigert (301) eller borte (410).

404-førespurnadane auka kraftig etter eit par dagar: Søkjerobotane forsøkte å hente sidene mange gongar for å sjekke om sida verkeleg var 404, eller om vi hadde fiksa problemet.

Og ja: Vi fiksa problemet for mange sider. Auka i 404 overraska oss litt, og to studentar på sumarjobb fekk i oppgåve å sitje éin dag kvar for å leggje inn rette omdirigerings-URLar. Dei starta på jobben på føremiddagen 13. juni, og vi la ut endringane kvelden 13. juni. Oppdateringane hadde momentan effekt: Dagen etter var førespurnadane til 404-sidene langt lågare.

Korleis oppfører bottane seg?

Vi loggar kva bottar som er innom allkunne.no.

Rundt 40 prosent av bot-trafikken er Google , 19 prosent Bing, 10 prosent Apple. Det er lite overraskande.

Meir overraskande er at 7 prosent av bot-trafikken er frå eitt eller anna elevprosjekt hos Oslo kommune, at 4 prosent ser ut til å vere kinesisk etterretning eller eitt eller anna statleg kinesisk (?) og 4 prosent er ein servar hos tyske Bertelsmann som lastar dei same sidene om att og om att.

Rundt halvparten av bot-trafikken ser ut til å ta omsyn til responskodane vi sender. Den andre halvparten ignorerer svara dei har fått tidlegare, og hentar dei same sidene dag etter dag. Sjølv om vi altså har fortalt for eksempel Bertelsmann at ei side er fjerna (410) forsøker dei å opne den same sida dag etter dag. Feedcheck forsøker å laste RSS-feeden på allkunne.no kvart tiande minutt, heile døgnet, sjølv om dei har fått beskjed om at RSS-en er fjerna 48 160 gongar (!).

Kor lenge bør ein omdirigeringsmotor stå på?

Vi er usikre på kor lenge omdirigeringsmotoren som no ligg på allkunne.no bør vere i drift. Vi såg for oss at dei fleste søkjebottane ville få med seg at innnhaldet har flytta til snl.no relativt raskt, men dette viste seg å ikkje stemme: Google er framleis innom 10–20 prosent av allkunne.no-artiklane kvar einaste dag, tre månader etter at vi byrja omdirigere all trafikken.

Effekt på snl.no

Vi har knapt sett innverknad på lesinga av snl.no etter omdirigeringa, og er usikre på den faktiske effekten av omdirigering.

Dette er også svært vanskeleg å måle: Vi veit kor mange førespurnader til allkunne.no som har blitt omdirigert til snl.no, men ser samtidig at dette knapt har hatt innverknad på for eksempel sidevisningstala som blir registrert i Google Analytics for sidene vi har omdirigert til. Det er òg vanskeleg å få systematisk målt om PageRank er overført eller ikkje.

Vi fylgjde Googles retningsliner for omdirigering frå eitt domene til eit anna og varsla Google om omdirigering i Search Console, i tillegg til omdirigering gjort på artikkelnivå. I dag: Tre månader etter at allkunne.no vart slått av, har Google framleis tusenvis av Allkunne-URL-ar i indeksen sin, men alle ser ut til å ha SNL-innhald i seg (basert på snippetane som er i søkjeresultata).

Nye krefter i SNL: Åsmund Gram Dokka

Han sykler Tour de Finance hver morgen, snakker arabisk og kommer på jobb med olje i fjærene. Bli kjent med vår nye kollega og redaktør.

Hvordan fant du veien til SNL Åsmund?

Jeg ble tipset av min kone. Jeg har jobbet på desk i avis i mange år, og jeg har lang erfaring med å redigere tekst og å snakke med folk som skriver, noe man trenger her. Men hovedmotivasjonen for å jobbe i SNL er folkeopplysningsoppdraget. Det var folkeopplysningsbiten ved jobben jeg etter hvert syntes var mest spennende da jeg jobbet som journalist. Det å forklare sammenhenger og bakgrunn, heller enn det å komme med siste nytt. Det var også motivasjonen for at jeg jobbet med kommunikasjon i SSB.

Faktisk vurderte jeg å søke da SNL utlyste i 2017, men da hadde jeg startet å jobbe i SSB for bare to år siden, og jeg ser alltid for meg at jeg skal jobbe et sted litt lenge, jeg er litt gammeldags sånn.

Vi må altså slite med deg en stund. Hva skal du gjøre her?

Jeg har fått en ganske bred portefølje, så jeg skal jobbe med internasjonal politikk, som jeg kjenner godt, samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, jeg har tilegnet meg hele sportsfeltet, det er dyreliv, ja og så folkedrakter.

Folkedrakter?

I ettertid burde jeg kanskje holdt litt mer kjeft under jobbintervjuet, men jeg er veldig historieinteressert, og med det følger også en interesse for hvordan folk har gått kledd opp gjennom historien, og det nevnte jeg på jobbintervjuet, så da ble bunad og folkedrakter kastet på meg.

Og siden SNL har ikke mindre enn 217 artikler om hodeplagg til bunad så er dette et sted det trengs krefter.

Det er mye bra bunadsstoff i SNL.

Men Midtøsten og Nord-Afrika?

Jeg har en master i Midtøsten-studier, med studieopphold et halvt år i Syria og ett år i Egypt. I tillegg til å jobbe mye med området som journalist fra Oslo har jeg vært på reportasjereiser for å dekke politiske begivenheter i Egypt for Dagbladet, NTB og sist Aftenposten. Jeg dekket det første demokratiske valget der i 2011 hvor det var kjempestore demonstrasjoner, og så ble jeg sent dit av Aftenposten under militærkuppet i 2013. 

Hvordan ser dette stoffet ut i SNL?

Det er mye stoff, og mye bra, men noe bærer preg av at man har fulgt begivenhetenes gang uten å formidle en helhet. Så artiklene er detaljrike, men savner kanskje en rød tråd. Men nå som støvet har lagt seg litt, så er det kanskje enklere å se en helhet og formidle gode analyser.

Jeg mener at det er det som må være rollen til SNL, at vi skal være folkeopplysere som gir folk bakgrunn og forståelse for store og komplekse omveltninger. Det bør være SNL folk går til når de lurer på hva som skjedde i Syria under Den arabiske våren.

Det var utenriks. Vi gjør et temposkifte til Sporten

Jeg er ikke sportsidiot, men jeg har vært sportsidiot. Jeg vokste opp med en veldig sportinteressert far, så jeg har fått inn sportshistorie fra barnsben av og har en grunnmur å falle tilbake på og som gjør at jeg forstår hva som er viktig og ikke viktig. Jeg følger ikke lenger like mye med på fotball som jeg gjorde før, men sykkelsporten følger jeg tett.

Ser du fram til Tour de France?

Ja! Og artikkelen om Tour de France er blitt skikkelig bra!

Noe av leksikonet er hermetikk, men Sporten er ferskvare hvor det skjer mye hele tiden..

Her skjer ting fort. Men bidragsyterne på sport er også de desidert raskeste ut av startblokka når noe skjer. Da Casper Ruud ble slått ut av Wimbledon var det oppdatert i leksikonet nesten umiddelbart. Folk er opptatt av at resultater og rekorder skal være riktig, så der må leksikonet holde et høyt tempo. Men en hovedambisjon på sportsfeltet er også at leserne skal lære det grunnleggende om idretten, regler selvfølgelig, men også historie og hvordan idretten har spilt en bredere plass i samfunnet, slik skisporten i Norge er nasjonsbyggende og identitetsbyggende. Det er viktig å få med.

Når du ikke er på jobb, hva driver du med da?

Jeg er glad i å sykle og i å bruke marka – på sykkel og ski. Og så har jeg påtatt meg lederverv i Njård langrenn, der barna går på ski. I tillegg er jeg fotballtrener for Monolitten, hvor barna spiller, så jeg fyller dagene.

Når slapper du av?

Jeg er glad i å dra på hytta på Rauland, hvor kona er fra, hvor du kan gå rett ut i fjellet, til fots eller på ski. Bygge hopp eller drikke et glass vin. Hvis du spør når Åsmund har ro i sjelen, så er det når vi er på Rauland. Jeg er den i familien som står først opp. Da lager jeg meg en espresso på det lille kjøkkenet, så setter jeg meg med kaffekoppen ved et vindu hvor jeg kan kikke rett inn i fjellet, og så tenker jeg at inn dit skal jeg snart.

Foto: Privat

Hva er det folk ikke vet om deg?

Næ. Vel. Hm. Altså. Jeg gjorde jo en helomvending i livet etter 20 år. Jeg spilte veldig mye fotball. Fikk til og med en landskamp for U16-landslaget, selv om det ble 1–2 tap for Sverige. Men jeg ble etter hvert veldig, veldig lei. Kanskje ungdommen kom litt sent til meg siden jeg brukte så mye tid på trening. Jeg ble i hvert fall lidenskapelig kjederøyker over natta. Oppdaget bøker. Leste Bjørneboe, Hamsun og mellomkrigslitteratur, som Celine, Camus. Da leste jeg systematisk og kronologisk alt av hver forfatter, det er nok historikeren i meg som er så opphengt i kronologi. Sult, Mysterier og Pan. Død på kreditt og En lang dags ferd mot natt. Så kutta jeg ut røykinga etter en ti års tid. Men lesinga fortsatte jeg med, og seinere ble det jo mye litteratur med kobling til Midtøsten. Jeg har veldig sans for Tawfîq al- Hakîm og nobelprisvinneren Naguib Mahfuz.

Leser du på arabisk?

Nei. Jeg leser og skriver riktignok arabisk, selv om jeg er blitt ganske rusten med årene, men det er ofte veldig vanskelig å lese skjønnlitteratur på arabisk. Arabisk er et språk hvor ting kan bli veldig komplekst, men hvor det komplekse også kan være veldig pent. Jeg tror ikke vi har noe lignende på norsk. På norsk er tungt språk tungt å lese og ikke spesielt pent. Det arabiske språket kan være tungt å lese og beherske, men samtidig veldig fint.

Nesten barokt?

Nå er jeg hverken lingvist eller litteraturviter, men kanskje det har noe med at man tradisjonelt ikke hadde punktum på arabisk, så man har i stedet en masse bindeord og uttrykk som knytter setningsleddene sammen, det blir nesten litt svulstig, kanskje litt barokt. Jeg tror ikke man finner noen Hemingway på arabisk med korte setninger.

Da tror jeg vi setter punktum.

Nye krefter i SNL: Mina Hennum Mohseni

For første gang har Store norske leksikon ansatt en redaktør som er jurist. Hun heter Mina Hennum Mohseni og er opprinnelig fra Eidsvoll. Her får du sjansen til å bli bedre kjent med dette fyrverkeriet av en person – som er langt over middels glad i regler og system.

Mina Hennum Mohseni
Mina Hennum Mohseni er ny redaktør for jus i Store norske leksikon (Foto: Tomaris Semet)

Du har vært her et par måneder. Hvordan har førsteinntrykket vært?

Det er veldig hyggelig og gøy. Og så er det fortsatt litt overveldende. Men da jeg startet fikk jeg beskjed om at slik kom det å være slik i cirka tre måneder, så jeg er ikke så veldig stressa.

Jeg har jobbet her i fem år og synes fortsatt det er kaotisk og overveldende, så det er ingenting å bekymre seg over. Og nå skal det satses på jus, ikke sant?

Det skal det! Jus angår alle, absolutt alle, hele tiden, på alle områder av livet. Så alle har veldig nytte av godt jus-stoff i et leksikon.

Hvor mange jus-artikler har vi?

Oi, det vet jeg ikke faktisk (vi har mer enn 3500, red.anm.). Men det skal bli enda fler. Det skal bli mange!

Hva gjorde du før du kom hit?

Jeg har jobbet to ganger i Universitetsforlaget, blant annet med fagmagasinet Juridika Innsikt. Og mellom der jobbet jeg med barns rettigheter i en stiftelse.

Men hvorfor leksikon, da?

Jeg hadde lyst til å jobbe med jus og språk og redaksjonelle ting. Det er ikke så mange steder hvor man kan holde på med den kombinasjonen. Jeg synes det er kjempespennende alt som har å gjøre med språk og tilgjengeliggjøring og sånt. Jus er jo språk. Det handler om å tolke språk. Og når nyansene er så viktige som de er i jus, så trenger man å bruke hele språket.

Hvis du tenker tilbake til før du begynte å jobbe her, hva syntes du om jus-artiklene våre?

At de var bra, men at det var mye jeg savnet artikler om. For eksempel om flere rettsområder. Ikke bare selve lovene, men hele rettsområder som ofte reguleres av flere lover. For eksempel: Hva er velferdsrett? Hva handler hele dette området om? Det savnet jeg, og det gleder jeg meg til å få flere artikler på.

Er det noe spesielt med jus-stoffet som er annerledes enn andre artikler i leksikonet?

Det er litt som med medisin, det kan få litt dramatiske konsekvenser om noe er upresist. Og det er jo utfordrende, for det må skrives klart og enkelt. Man trenger ikke alle detaljene i et allmennleksikon, men det må  —  ikke  — bli —  upresist! Balansen mellom å gjøre det tilgjengelig, og ikke gjøre det så enkelt at det blir feil – det er kunsten.

De språklige nyansene er ekstremt viktige i jus. Hvis noen står i en rettssal og trekker frem en definisjon fra leksikonet som argument for hvordan noe skal forstås, så er det jo kjempeviktig at artikkelen er både veldig god og veldig presis.

Men hva gjør du når du ikke er på jobb, da?

Jeg gjør mye forskjellig organisasjonsarbeid. Det tar mye tid, men jeg synes det er gøy og meningsfullt! Og så er jeg glad i å reise – men det har det jo blitt lite av de siste to årene. Og så er jeg glad i å lese.

Hva leser du?

Noen ganger leser jeg biografier. Andre ganger synes jeg det er veldig fint å lese poesi. Mye forskjellig. Som student leste jeg veldig mye faglitteratur, selvsagt. Ellers så er jeg glad i å ha gjester. Hjemme hos meg. Masse folk.

Lager du maten?

Samboeren min lager maten, hehe.

Fortell og én ting som vi ikke vet om deg.

Dette er litt flaut: Jeg lever sammen med en veldig aktiv kvisser. Hver helg tar vi masse aviskvisser sammen.  Men der jeg står sterkere enn ham det er på kjendisnyheter. Der kan jeg briljere, og der er han kjempedårlig!

Men det er jo kjempebra for oss. For vi kvisser jo hver dag. Så å ha noen som er kjendisnyhetene, det er viktig!

Kan du programmere litt? Skriver du godt? Vil du jobbe i SNL?

Vi ser etter en kunnskapsrik og engasjert redaktør som både kan gjenkjenne og skape gode leksikonartikler, og som kan programmere.

Innholdet i Store norske leksikon er stadig under utvikling og forbedring, og noe av det vi ønsker å utvikle videre, er automatiske prosesser som kan generere eller oppdatere innhold. Det kan dreie seg om å generere tekst ut ifra standardisert innhold i databaser, lage grafer og kart og så videre. Vi har også behov for statistisk analyse av brukertall og sidevisninger. Til dette arbeidet brukes blant annet leksikonets API og databaser.

Du trenger absolutt ikke å ha utdanning i programmering, men kanskje har du brukt verktøy som R, Python eller PHP i arbeidet ditt? Hvis du ikke forstår noe av eksempelet her, er du trolig ikke riktig person. Skjønner du det meste, vil vi oppfordre deg til å søke!

Redaktørene i Store norske leksikon har som jobb å utvikle innholdet i leksikonet og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å formidle kunnskap gjennom gode og forståelige leksikonartikler. Redaktørstaben skal til sammen dekke alle fagområdene i leksikonet. 

Se stillingsannonsen på finn.no

Størsteparten av redaksjonen under jubileumsmarkeringen Store norske fest i november i fjor.
Vi er vanligvis ikke så stivpynta på jobb 🙂
Redaksjonen i mer typisk antrekk og stil 🙂 Fra Latvia, da vi besøkte det latviske leksikonet, i juni.
Halve redaksjonen

Det tok oss 37 år, men no har vi ein artikkel om karelianismen

I fagtidsskriftet Bok og Bibliotek i 1985 fekk SNL relativt skarp kritikk fordi vi mangla ein artikkel om karelianisme, ei kunstretning i Finland frå 1890-åra til om lag 1920.

Les heile kritikken (langt grundigare enn dette lille eksempelet) hos Nasjonalbiblioteket.

I førre veke fekk SNL ein artikkel frå Allkunne om karelianismen, som kort tid etter vart oppdatert og utvida av fagansvarleg Morten O. Haugen. Det er sjeldan at det tek oss så lang tid å svare på kritikk 🙂

Rekordtal for nynorskinnhald i Store norske leksikon​

I over 100 år var Store norske leksikon (SNL) nesten berre på bokmål. Men etter at SNL og Nynorsk kultursentrum gjekk saman om ei satsing har talet på nynorskartiklar skote i vêret. 

I 2020 inngjekk Nynorsk kultursentrum eit samarbeid med Store norske leksikon. Målet var å auke nynorskinnhaldet i SNL, slik at fleire møter nynorsk i kvardagen. Som ein del av satsinga vart nynorskleksikonet Allkunne ein del av SNL. No er jobben med å flytte Allkunne-artiklane inn i SNL ferdig, allkunne.no er lagd ned og SNL har 17 500 artiklar på nynorsk.  

– Dette er det viktigaste arbeidet stiftinga gjer for å nå 16-åringar med nynorsk som hovudmål og alle andre som treng påliteleg innhald på nynorsk på nett. Våre medarbeidarar har saman med tilsette i Store norske leksikon gått gjennom kvar einaste artikkel, oppdatert innhaldet og gjort dei tilgjengelege for lesarane, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.  

Bakgrunnen for samarbeidet var ei semje om at det gode innhaldet frå Allkunne fortente å nå ut til eit breiare publikum, som det gjer i SNL. SNL er Noregs største nettstad for kunnskapsformidling, med 600 000 lesne artiklar kvar dag. I tillegg var det eit ønske om å eksponere folk for begge dei norske skriftspråka som ein naturleg del av språkmangfaldet vi har her i landet.  

– I tillegg er samarbeidet ei sikring av at den nynorske kulturhistoria blir dokumentert, seier Sandsmark. Med å ta i bruk både nynorsk og bokmål på alle fagområde i leksikonet styrkjer vi også norsk fagspråk og terminologi.   

Den store auken speglar seg også i lesartala. I år vil det bli lese om lag 3,5 millionar artiklar på nynorsk på snl.no. Ein viktig og sjølvforsterkande effekt av samarbeidet er at fleire forfattarar og fagansvarlege no tek initiativ til å skrive på nynorsk. Førebelse analysar viser at det har lite å seie for lesinga av artiklane om dei er skrivne på nynorsk eller bokmål, ifølgje Bolstad.   

Og fleire skal det bli. Framover skal institusjonane jobbe systematisk for endå meir nynorskinnhald i SNL. Målet er å doble talet på nynorskartiklar.  

– Kunnskapsformidling på nynorsk er eit viktig satsingsområde for oss, sjølv om vi ikkje lenger driv eige leksikon. Gjennom samarbeidet med SNL skal Nynorsk kultursentrum bidra med dokumentasjon av den nynorske kulturhistoria, artikkelskriving og språkrettleiing og omsetjing av artiklar frå bokmål til nynorsk, avsluttar Sandsmark.  

Allkunne er blitt del av Store norske leksikon

I 2020 inngjekk Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon eit samarbeid for å få meir nynorsk i SNL. Ein viktig del av samarbeidet var å flytte gode artiklar frå nynorskleksikonet Allkunne inn i SNL, slik at desse artiklane kunne få fleire lesarar.

Det tok godt over eitt år å få flytt over artiklane frå Allkunne til SNL, men 8. juni 2022 vart overflyttinga fullført og nettstaden allkunne.no lagt ned. No er det SNL som er nynorskleksikonet i Noreg.

1803 artiklar frå Allkunne er flytt over til SNL, som nye artiklar eller som utvidingar av eksisterande artiklar. 7000 artiklar frå Fylkesleksikon for Sogn og Fjordane er overleverte til Fylkesarkivet i Vestland. Alle artiklane er i tillegg overført til språksamlingane i Bergen og skal bli grunnlag for ordbøker og liknande korpus for nynorsk.

I tillegg til artiklane frå Allkunne har SNL òg omsett eller nypublisert 9900 artiklar på nynorsk dei siste to åra. Alt i alt er det no 17 500 nynorskartiklar i SNL. Til samanlikning var det rundt 26 000 artiklar i Allkunne, men hovudtyngda av desse var svært korte artiklar som opphaveleg kom frå eittbindsleksikonet Caplex.

Målet for samarbeidet mellom Nynorsk kultursentrum og SNL er at fleire skal lese nynorsk. Det har vi lukkast med: Lesartala for nynorskartiklar i SNL er no meir enn fire gongar høgare enn lesinga av heile allkunne.no til saman.

Les meir om kva Allkunne var i artikkelen om Allkunne i Store norske leksikon.

Vi har omdirigert lenker til allkunne.no vidare til riktig artikkel på snl.no, slik at folk som har gamle lenker framleis skal finne fram til det gode innhaldet frå Allkunne.

Pip, pip: No er det artiklar om alle fuglar i heile verda i SNL 🦆

No er det artiklar om absolutt alle fugleartar i verda i SNL. Det er nesten 11 000 ulike fugleartar alt i alt.

SNL hadde artiklar om alle fuglar som er nær Noreg frå før. Desse artiklane er relativt gode og utbygde. Så oppdaga vi at namneutvalet i Norsk ornitologisk foreining hadde laga norske namn til absolutt alle fuglar i verda. Eit imponerande arbeid!

Vi har eksperimentert med maskingenerert prosa i mange år. Dette er vanleg tekst i artiklar, men som er generert med script framfor ein forfattar.

Det er mange fordelar med å maskingenerere tekst: Vi kan oppdatere veldig mange artiklar samtidig, og vi kan halde eit veldig høgt presisjonsnivå dersom vi har gode databasar som er tilgjengelege. Utfordringa er å kombinere maskin- og menneskeskapt tekst på måtar som gjer at desse ikkje går i beina på kvarandre.

No har biolog Jon Peder Lindemann generert korte artiklar om alle fuglar i verda: Kvar dei bur, storleik, kva dei et, korleis dei legg egg og kvar dei bygg reira sine. Desse artiklane vil bli supplerte med bilete og utbreiingskart; og så kan fagfolka som arbeider for SNL gå laus og oppdatere med meir fagleg informasjon om desse fuglane.

Sjå alle fugleartiklane.

Norsk-latvisk kunnskapssamarbeid 🇱🇻🇳🇴

Hva skjer når norske leksikonredaktører møter sine internasjonale kollegaer? Bryter det ut krig om definisjonsmakten eller kan man synkronisere verdensanskuelsen? 

Store norske leksikon har kollegaer i mange land. Noen av dem likner vi på og har mye kontakt med, andre kjenner vi ikke i det hele tatt. Atter andre er ferske bekjentskaper og har gitt oss nye perspektiver og kunnskap. Det siste året har vi møtt Latvias Nasjonalleksikon tre ganger for å utveksle erfaringer og innlede et samarbeid.

På mange måter er vi like; vi er ideelle organisasjoner som lager redigerte nettleksikon for allmennheten. Men vi er også forskjellige. Der det norske leksikonet har en hundreårig historie, så bygger latvierne opp noe helt nytt. Latvia fikk sitt eget leksikon i 2018, og er del av et pågående nasjonsbyggingsprosjekt. Det er svært inspirerende å bidra til og å lære av et leksikon som så er så i oppstartsfasen og må tenke gjennom alle tingene fra grunn av.

Bytte innhold

Noe av tanken med samarbeidet er å utveksle innhold. Vi har kartlagt fagområder hvor det kunne være interessant å utveksle artikler.

For latvierne, som foreløpig har 3 000 artikler er det en åpenbar gevinst å samarbeide med et leksikon som har 200 000 artikler. At SNL har dyktige fagfolk som skriver gjør innholdet attraktivt. Nå håper vi flere av våre beste artikler også kan få skinne på latvisk.

For oss i SNL er det åpenbart områder knyttet til baltisk kultur og historie hvor det latviske leksikonet har mye interessant innhold. Men det er også interessant å se hvordan det latviske leksikonet har prioritert innhold vi ikke har. 

Norske leksikonredaktører med latviske navn.

Radikal åpenhet

I slutten av mai var hele SNL-redaksjonen i Sigulda og Riga på seminar. Noe av det første vi møtte på seminar var også noe av det pussigste. For allerede ved utdeling av navnelapper ble vi konfrontert med den latviske tradisjonen med å transkribere utenlandske navn, slik de uttales. Det ledet selvfølgelig til en viss munterhet, men det ledet oss også rett inn i leksikalske diskusjoner om transkriberingspraksis. For er det noe leksikonfolk må forholde seg til er hvordan man skriver navn på andre språk. Heter det Helsinki eller Helsingfors, Hviterussland eller Belarus, Bob Dylan eller Bobs Dilans, King Charles eller Kong Karl? 

Mens bedrifter beskytter sine bedriftshemmeligheter, så har det gjennom møtene utviklet seg et tillitsforhold og det har ledet til en praksis som kanskje kunne kalles radikal åpenhet. Sesjon for sesjon har vi jobbet oss gjennom viktige sider ved den redaksjonelle driften og drevet erfaringsutveksling. Og lurer du på hva leksikonredaktører diskuterer når de møtes, så kan du her få en liten smak på noen av titlene på sesjonene. 

  • Tables and graphs for encyclopedias
  • Transcription of foreign proper names and adaptation of specific terms
  • Technical history, current security challenges 
  • How SNL has worked on religion and related topics
  • How SNL/NE has worked on Ukraine, Ukrainian history and geography
  • Complex articles: country articles, articles on multi-topic subjects etc. 

Vi har besøkt hverandres redaksjonslokaler i Riga og Oslo og skygget redaktører i arbeid. Vi har etterhvert fått et godt innblikk i hvordan det er mulig å gjøre det samme arbeidet, men på en annen måte. I en slik utveksling kan man det ene øyeblikket føle seg kry over egne løsninger og før man i det neste får en øyeåpner. 

Ut på tur, aldri sur. Norske og latviske leksikonredaktører på oppdagelsesferd i Sigulda, Latvia.

Russland

I en tid hvor vårt felles naboland Russland har angrepet Ukraina og innført totalitær kontroll over mediene, oppleves det spesielt meningsfylt å møte kollegaer fra Østersjølandene for å styrke kunnskapsformidlingen. 

Russlands invasjon av Ukraina har preget SNL-redaksjonen og vi har skrevet om hvordan vi tenker rundt kunnskapsberedskap. Som alle vil forstå sitter de latviske redaktørene mye nærmere det som skjer i Ukraina. Frykten for Russland er tydelig. Vi har hørt om hvordan russisk TV har preget mediebildet i Latvia. Alle redaktørene har på myndighetenes oppfordring en reisebag stående klar i tilfelle de må reise på kort varsel. 

Hvordan jobber SNL? Det siste året har det vært mye utveksling av kunnskap og erfaringer med våre latviske kollegaer.

Vennskap og forståelse

En grunnleggende side ved alt samarbeid på tvers av landegrensene, det være seg studentutveksling, EU, Nordisk råd eller leksikonsamarbeid, er at man blir kjent, forstår hverandre bedre og opplever seg som del av et større fellesskap. Vi kan ikke si at vi har synkronisert våre perspektiver. Men vi har definitivt fått en dypere forståelse for de baltiske landenes egenart og stilling i Europa. Vi har fått en styrket tro på leksikonets betydning for samfunnet. Og vi har fått nye venner.

Tekst: Šells Ūlavs Hovde og Šersti Kanestrema-Lī