Dei nynorske festspela blir arrangert i Ørsta og Volda 9. til 12. juni 2022. På opningsdagen 9. juni inviterer Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum til kviss på Målbar kl 23:30.
Visste du at Nynorsk kultursentrum er medlem og bidragsytar til Store norske leksikon? Nett no pågår eit stort arbeid med å auke nynorskandelen i nettleksikonet. Denne kvelden på Målbar vil ansvarleg for dette arbeidet hos Nynorsk kultursentrum, Stina Aasen Lødemel, og sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon utfordre deg på små og store kviss-spørsmål medan du nyt god drikke frå Målbaren. Vel møtt!
Etter flere år uten mulighet til å besøke universitetene skal Store norske leksikon endelig på universitetsturné igjen. De fleste universitetene får besøk i løpet av høsten, men vi starter i Trondheim i mai.
Målet med besøkene er å treffe de dyktige fagansvarlige og fagmedarbeidere våre, men vi håper samtidig å rekruttere flere flinke folk. Vi trodde 1000 fagansvarlige skulle være nok, men vi tok feil! Vi må ha minst 1200 fagansvarlige for å dekke hele leksikonet. Å treffe formidlingsglade forskere ved universitetene er et viktig ledd i denne rekrutteringa.
NTNU 19. mai: 19. mai kommer vi til NTNU. Enten du er blant dem som allerede bidrar, lurer på om leksikonskriving er noe for deg, eller er generelt interessert i forskningsformidling til et bredt publikum så inviteres du til en samling i Rådssalen i Hovedbygningen på Gløshaugen. Her blir det faglig påfyll og mulighet til å stille spørsmål.
Program: 11.00–12.00 (Rådssalen): Åpning ved Tor Grande, prorektor for forskning og formidling, og sjefredaktør i SNL Erik Bolstad. NTNU-forskerne Unni Eikeseth og Jan Frode Hatlen holder korte foredrag om hvordan man kan kommunisere kompleks kunnskap og SNLs betydning for forskningsformidling. 12.00–13.00 (Rådssalen): Lunsj og mingling 13.00–14.00 (Auditorium H3, Hovedbygningen): Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye/potensielle fagansvarlige og eksisterende fagansvarlige. 18.00 (Antikvariatet, Nedre Bakklandet 4): Leksikonøl
Påmelding: Meld deg på via dette skjemaet innen 15. mai. (Det er mulig å delta på deler av programmet.) Flere av SNLs redaktører vil være på NTNU både 19. og 20. mai, så det er mulig å avtale individuelle møter hvis det er aktuelt.
Info til dem som har fått honorar fra SNL for 2021.
Dette må du gjøre
Sjekk om honoraret du har fått fra SNL står på skattemeldingen din for 2021. Dersom honoraret står der trenger du ikke gjøre noe mer, og du trenger heller ikke å lese videre på denne sida.
Dersom du allerede har levert skattemeldingen din uten at honoraret fra SNL var med, må du sende inn korrigert skattemelding. Det er enkelt å gjøre: Bare logg inn på skatteetaten.no og endre de innsendte opplysningene. Se nedenfor.
Frist for å levere skattemelding er 30. april (31. mai dersom du er næringsdrivende).
Forklaring
SNL rapporterte utbetalte honorar for 2021 til Skatteetaten på vanlig måte i januar i år. I mars meldte flere fagansvarlige fra om at honoraret ikke hadde dukka opp på skattemeldingene deres, og flere fortalte også at de plutselig hadde fått krav om å levere næringsspesifikasjon (tidligere kalt næringsoppgave).
SNL har vært i kontakt med Skattetaten om dette i over en måned. De har gjort endringer i hvordan de behandler innrapportert «Godtgjøring til opphaver til åndsverk» (som er det SNL rapporterer inn, tidligere kalt royalties). Skattetaten har ikke varslet at de har gjort endringer, og skriver heller ikke noe om dette i veilederne sine.
Vi har ikke fått noen fornuftige svar, og skriver derfor denne teksten for å hjelpe alle til å fylle ut skattemeldingen sin på riktig måte. Vi vet ikke hvor mange som er berørt av disse problemene, og Skatteetaten kan heller ikke svare på det.
Alle som fikk honorar fra SNL for 2021 fikk årsoppgave på e-post 14. januar. Du har fått tilsendt summen på nytt i e-post 21. april. Summen er for honorar opptjent i 2021, som enten er utbetalt i perioden februar-desember 2021 eller i januar 2022.
Legg til honoraret fra SNL i skattemeldingen
Dersom honoraret fra SNL ikke står i skattemeldingen din, må du legge det til.
Dersom honoraret ikke står i skattemeldingen, og du IKKE har fått krav om å levere næringsoppgave
Åpne skattemeldingen, rull ned til «Ønsker du å oppgi andre opplysninger under temaet Arbeid, trygd og pensjon?», trykk på «Se hva du kan legge til», velg «Næring», og så «Inntekter, kostnader, formue og gjeld fra næringsvirksomhet» og deretter «Andre næringsinntekter».
Fyll ut slik:
Utbetalt av: Store norske leksikon
Næringstype: Annen næring
Næringsinntekt rapportert inn fra tredjepart: Summen du har fått utbetalt (står i årsoppgaven du fikk på e-post 14. januar
Dersom honoraret ikke står i skattemeldingen, og du HAR fått krav om å levere næringsoppgave
Du har trolig fått krav om å sende inn næringsoppgave fordi du har hatt inntekter fra flere steder. Du må summere sammen inntektene og eventuelle utgifter du har hatt.
Åpne skattemeldingen, rull ned til «Ønsker du å oppgi andre opplysninger under temaet Arbeid, trygd og pensjon?», trykk på «Se hva du kan legge til», velg «Næring», og så «Inntekter, kostnader, formue og gjeld fra næringsvirksomhet» og deretter «Gå til næringsspesifikasjon».
For halvannen måned siden begynte Kjersti i SNL-redaksjonen som redaktør og kommunikasjonsansvarlig. Men hvem er hun egentlig?
Vi går rett på sak: Hva var det som ga deg lyst til å søke denne jobben?
Det var faktisk at jobbannonsen var så god! Den skilte seg litt ut, og den ga meg inntrykk av at dette var et veldig fint sted å være. Jeg har hatt mange ulike jobber, og jeg var ute etter å finne et godt sted å lande. Det er utrolig viktig å trives på jobben.
Jeg tenkte selvsagt også at dette var et sted der jeg kunne bruke kompetansen min, og jeg likte at annonsen stilte krav til at man måtte ta litt ansvar selv; at man ble forventet å forberede seg – lese årsmelding, tenke over ting og skrive en ordentlig søknad. Jeg følte litt at man ble invitert inn i en veldig hyggelig (og flink) gjeng!
Hvordan var førsteinntrykket ditt da du kom til oss?
Førsteinntrykket var faktisk en fest hjemme hos sjefredaktør Erik! Og etterpå satt jeg særlig igjen med følelsen av at alle er veldig sosialt kompetente. Den følelsen fikk jeg også da jeg kom på kontoret. Jeg setter meg aldri ned med en av kollegene mine uten å finne noe å snakke om. Alle kan mye om forskjellige ting, uten å være besserwissere – og folk har ganske forskjellig bakgrunn, så man går ikke tom for temaer. Det er dessuten en veldig åpen og inkluderende gjeng.
Og etter de første par ukene, kan du si noe om hvordan jobben er?
Det er jo et overveldende sted å begynne å jobbe! Jeg skal for eksempel ha ansvar for HELE Sør-Amerika og store deler av Afrika, i tillegg til politikk og offentlig forvaltning, klima og masse annet … Til å begynne med jobbet jeg mest med å holde hodet litt kaldt og ikke bli overveldet. Heldigvis blir jeg ikke så lett stresset og handlingslammet. Jeg skjønte at jeg måtte ta én ting om gangen og prioritere – men det er jo en million ting man skal gjøre.
Det er en jobb der man får mye tillit og mye ansvar. Jeg har rukket å gjøre mye forskjellig allerede; jeg har møtt mange fagansvarlige, arrangert årsmøte, hatt skype-møte med det latviske leksikonet. Man får mye kastet på seg, og så må man rope om hjelp før man drukner. Men det går fint! Og det er veldig lett å be de andre redaktørene om hjelp.
Akkurat det å jobbe med tekst som redaktør var noe jeg kjente til fra før. Og den delen av jobben kan man alltid sette seg ned med hvis man trenger litt roligere og mer forutsigbar jobbing.
Jeg vil si at jobben så langt har vært mer variert enn jeg trodde, og det er morsomt. Jeg liker variasjon.
Hva er det du skal jobbe med? Og hvilke av fagene ba du spesielt om å få?
Jeg har fått alle temaene jeg ønsket meg! Alt jeg er utdannet innen – statsvitenskap og internasjonale relasjoner – og i grunnen alt jeg er interessert i også. For eksempel Latin-Amerika, der jeg har vært mye både under studier og i jobb. Afrika er også et område jeg alltid har vært interessert i – jeg bodde der som barn og har jobbet litt der som journalist, og ser frem til å kunne sette meg mer inn i det nå. Jeg har også fått klima, byutvikling, tekstil og håndarbeid og mote, og dessuten hagebruk. Og tekstil, søm og hagebruk er jo to av hobbyene mine.
Jeg føler egentlig at porteføljen min i leksikonet er et ganske godt portrett av meg som person! Meteorologi er vel det feltet jeg kan minst om, men det er jo interessant. Jeg har møtt den gjengen som har ansvar for dette fagområdet nå, og gleder meg til å jobbe sammen med dem.
Kan du si noe om hva jobben som kommunikasjonsansvarlig går ut på?
Den delen av jobben har vært litt underprioritert frem til nå, for det har vært så mye annet. Og det er jo en jobb jeg skal gjøre i samarbeid med ledelsen og redaksjonen, men hovedpoenget bør være å formidle til andre enn de som allerede leser leksikon hva vi driver med og hvorfor vi finnes – og å være tilgjengelig for folk som vil vite mer om oss. Vi skal nok lage en kommunikasjonsstrategi, og det blir spennende. Sammen med Tomaris har jeg dessuten begynt å jobbe med hvordan vi bruker sosiale medier. Jeg tror vi kan nå ut til flere, og andre grupper, enn det vi gjør nå, og det er det morsomt å drive med.
Du har blant annet jobbet med radio, prosjektledelse og internasjonale forhold. Hvordan tenker du at de erfaringene vil kunne komme til nytte i denne jobben?
Det at jeg har gjort mye forskjellig gjør kanskje at jeg tenker litt annerledes, litt utenfor boksen, og jeg håper at jeg kan bidra til nye måter å gjøre ting på. Og så er jeg veldig sånn at jeg synes ikke det er farlig å kaste seg ut i nye ting – det går som regel bra.
Et fellestrekk for jobbene mine er at jeg har jobbet mye med folk, både i Norge og internasjonalt, og det er jo alltid nyttig i denne jobben. Både med tanke på å nå ut med nye prosjekter, nå ut til nye målgrupper, og fordi vi skal rekruttere og samarbeide med mange forskjellige folk som fagansvarlige. Og fagfolk kan jo være veldig ulike, selv om de alle er profesjonelle og faglig dyktige.
Kan du fortelle noe morsomt om deg selv som ikke står på CV-en?
Jeg har hoppet 110 meter i strikk en gang, på grensen mellom Zambia og Zimbabwe!
Hva preger hverdagen din ut over jobben?
Jeg har vel en ganske hektisk hverdag med barnehagehenting, jobb, middag og alt det der. Men jeg er flink til å klemme inn hyggelige ting. Småbarnstiden har jo vært litt pandemipreget så langt, men det er viktig for meg å ta meg tid til opplevelser – som å gå på konsert og teater og sånt med venner. Selv når det er travelt og jeg er sliten, så er det godt å oppleve verden.
Hva gjør du hvis du skal slappe av og kose deg en helg?
Jeg elsker å være på tur! Det kan være i skogen i nabolaget eller med campingbilen, eller lengre turer – jeg er glad i å være ute, gjerne med bål. Det er godt å komme seg ut av huset og gjøre noe annet sammen med folk jeg er glad i. Jeg slapper også veldig av når jeg syr.
Og jeg ser en del på TV, men blir ikke egentlig så avslappet av det, tror jeg … Jeg slapper nok mest av når jeg gjør noe, men ikke trenger å bruke hodet så mye!
Dei siste to åra har ei gruppe arkitektar, med Per Rygh i spissen, oppdatert mange tusen arkitekturartiklar i Store norske leksikon. Artikkelbasen i SNL om arkitektur er blitt det aller største oppslagsverket om arkitektur som er laga i Norden nokon gong.
I 2019 fekk Store norske leksikon (SNL) overta dei digitale publiseringsrettane til Arkitekturleksikon. Dette bokverket vart skrive av arkitekt Arne Gunnarsjaa, og gjeve ut på Abstrakt Forlag.
Arkitekturleksikon var då det kom ut, det største leksikalske oppslagsverket om arkitektur som var gjeve ut i Norden nokon gong. I 2021 fullførte vi ein stor import der dei fleste av artiklane vart importert til SNL. Nokre av artiklane er nye oppslag i SNL, andre har blitt samskrive med oppslagsord vi hadde frå før, men var lite utbygd. Undervegs har mange av artiklane vorte utvida og oppdatert av dei fagansvarlege for arkitektur i leksikonet, Per Rygh, Ketil Moe, Ulf Grønvold, Anne Margrethe Sørseth og Helle Brænd Rabbås. Arkitekturleksikon hadde svært gode teikningar av kjende bygg, teknikkar og arkitektoniske omgrep, teikna av Gunnarsjaa sjølv. Desse teikningane har verkeleg gjort arkitekturstoffet vårt lettare tilgjengeleg for lesarane. I samband med importen er det lagt inn fleire tusen fotografi, som saman med teikningane har gjort leksikonet rikare og vakrare.
Arne Gunnarsjaa var mest kjend som forfattar av verka Arkitekturleksikon, Arkitekturhistorie, Norges arkitekturhistorie og Arkitekturguide for Norge og for å ha vore domkirkearkitekt ved Nidaros domkyrkjes restaureringsarbeider frå 1989 til 2006.
Kvifor satsar SNL på arkitektur?
Arkitekturstoffet i SNL var tidlegare relativt ujamnt. Noko var svært bra, andre område fanst ikkje, medan nokre artiklar var direkte dårlege. No er heile dette området i langt betre stand enn tidlegare.
Arkitekturen er uttrykk for skiftande stilretningar i tida, og eitt av dei beste uttrykka for samtidshistoria. Bygningane som er rundt oss påverkar oss, dei skapar debatt og arkitekturen pregar både bygd og by. Då skulle det berre mangle at eit fagredigert leksikon som SNL er gode på dette feltet òg.
Satsinga på arkitektur er ikkje avslutta. Mange av artiklane er blitt veldig mykje betre, men ein del arbeid står framleis att. Dersom du er arkitekturkyndig og har relevant fagbakgrunn kan du bidra i SNL.
Tomaris Semet er ny redaktør i Store norske leksikon. Her skal hun blant annet ha ansvar for geografi og motorsport. Tomaris elsker kunsthistorie, skytespill og Japan, og hun lærer seg gjerne nye språk på fritiden. Selv om hun er yngst i redaksjonen, har hun med seg en imponerende bred redaksjonell erfaring inn i leksikonet.
Du har allerede jobbet her i et par uker nå. Hvordan har den første perioden i leksikonet vært?
Tiden har gått sykt fort, rett og slett fordi det har vært så mye å sette seg inn i. Det er fortsatt mye jeg ikke har kontroll på, men jeg føler at jeg får mer oversikt og kontroll for hver dag som går. Etter hvert har jeg begynt å innse at arbeidet her er noe som aldri kan gjøres ferdig, og jeg har forstått at det ikke nytter å få panikk når jeg ikke rekker å gjøre alt jeg synes jeg burde gjøre.
Hva var forholdet ditt til SNL før du søkte jobb her?
Jeg startet på videregående skole i 2011, og da var allerede snl.no tilgjengelig på samme måte som i dag. Så SNL har på en måte alltid vært med meg. Som elev og student syntes jeg artiklene i SNL var bra, og jeg stolte alltid på det jeg leste i leksikonet. Den gangen tenkte jeg aldri på at artiklene kunne bli bedre, men det har endret seg litt nå som jeg leser leksikonet med redaktørbriller.
Du trekker definitivt alderssnittet i redaksjonen ned. Men selv om du ikke er mer enn 26 år, har du en mangslungen bakgrunn. Kan du fortelle litt om hva du gjorde før du begynte i SNL?
Jeg har utdanning fra NTNU i Trondheim der jeg har en bachelorgrad i psykologi, en bachelorgrad i sosiologi og en master i språk og kommunikasjon i profesjoner. Mens jeg har studert, har jeg vært veldig aktiv i studentfrivilligheten. Jeg har blant annet jobbet i ISFiT, som er en internasjonal studentfestival, og jeg har vært involvert i kulturfestivalen UKA. I tillegg har jeg gjort mye redaksjonelt arbeid i ulike tidsskrifter, for eksempel Psykologisk Tidsskrift, Tidsskriftet til arkitektstudentene og ikke minst studentavisa Under Dusken. Spesielt i Under Dusken lærte jeg veldig mye om å jobbe redaksjonelt. De siste årene har jeg jobbet for ulike mediehus hver sommer. Jeg har vært innom Aftenposten, NRK og Dagens Næringsliv.
Oi! Det var en imponerende liste! Hvordan har du rukket alt dette?
Jeg har ikke hatt mye ferie, men det har passet meg fint, for jeg blir uansett rastløs hvis jeg har mer enn en uke ferie. Alle sidegjøremålene har definitivt gått litt ut over studiene, men for meg har det vært en riktig prioritering som jeg er glad for at jeg har gjort – rett og slett fordi det har åpnet så mange dører karrieremessig.
Hvorfor hadde du lyst til å jobbe i SNL?
For å trives i en jobb må jeg hele tiden bli utfordret og lære noe nytt, og da passer SNL veldig godt, for her vet jeg at jeg kommer til å lære enormt mye. Jobben i SNL inneholder en blanding av alt jeg elsker å gjøre; her kan jeg jobbe med både tekst, språk, korrektur og innhold. Jeg har også hatt lyst til å jobbe primært med tekst og annet redaksjonelt arbeid der jeg kan styre arbeidet selv og ikke måtte ut og snakke så mye med folk som for eksempel en journalist må. Ikke misforstå; det er helt fint å snakke sammen og samarbeide, men det er noe annet enn å hele tiden skulle oppsøke mennesker og snakke med dem på deres premisser.
Så hvis du hadde blitt sittende fast i en heis en ukes tid, hadde du altså trivdes helt bra i selskap med, tja, for eksempel et leksikon?
Absolutt! Som barn leste jeg konstant bøker som 1001 fakta om ditt og 1001 fakta om datt, bøker om verdensrommet, bøker om anatomi, og i det hele tatt alt jeg kom over om kunnskap om verden. Jeg tilbrakte all fritid jeg hadde på biblioteket, og jeg hadde en generell tørst etter å bare lese fakta om alt mulig.
Så hvis jeg hadde strandet i en heis, ville jeg gjerne hatt et leksikon – eller kanskje et atlas, for jeg elsker å se på kart! Så helt klart, heller et leksikon enn et annet menneske.
Hva kommer du til å jobbe med i leksikonet?
Ganske mye forskjellig. Jeg skal ha ansvar for økonomi og næringsliv og en del psykologi, polare ekspedisjoner og oppdagelsesreiser, sosiologi, geografi, romvirksomhet og motorsport.
Motorsport skiller seg litt ut fra resten her…
Ja, haha, i jobbintervjuet fortalte jeg at jeg liker å se på Formel 1, og dermed var det gjort.
Er det andre områder innenfor leksikonet du synes ser ekstra spennende ut?
Det er mye som er spennende. Jeg liker antikk historie, kunsthistorie og arkitektur, men det må være klassisk, helst før 1900-tallet.
Har du noen andre interesser enn å lage leksikon?
Jeg er veldig glad i Japan; språket og kulturen og alt sammen er ekstremt fascinerende. Jeg tok et år med japansk på videregående skole, og jeg har senere tatt enkeltemner på universitetet om Japan. Generelt er jeg interessert i språk; jeg har lært å lese og skrive koreansk, og jeg har prøvd å lære meg tyrkisk, fransk, italiensk og latin. Ellers er jeg glad i buldring og basket. Og så liker jeg å game, spesielt open world-rollespill. Og jeg er overraskende glad i skytespill.
Du har jo vært innom mye forskjellig på få år. Hvordan blir det nå? Kommer du til å slå deg til ro hos oss, eller farer du snart videre?
Det føles riktig her, og jeg tror jeg kan være her veldig lenge. Jeg synes det er et stort privilegium å ha en jobb der jeg føler meg så hjemme og der jeg gleder meg til å komme på jobb hver morgen.
Dei siste par åra er 1800 artiklar i Store norske leksikon omsett frå bokmål til nynorsk. No har vi analysert kva som har skjedd med lesinga av desse artiklane før og etter omsetjing, og ei førebels oppsummering er at målform har liten innverknad på lesinga.
Vi var spente på om artiklar som vart omsett til nynorsk ville få færre lesarar. Det har ikkje skjedd: I snitt får dei omsette artiklane fleire lesarar etter omsetjing, men har litt lågare vekst enn bokmålsartiklane.
Analyse av omsette artiklar
Vi har sett på korleis lesing av artiklar som er omsette frå bokmål til nynorsk i perioden 2016 til sumaren 2021, har utvikla seg. Dette er artiklar der vi har datagrunnlag for minst 100 dagar etter omsetjing og kan samanlikne dette med den same perioden året før.
I analysen har vi fjerna mange artiklar fordi dei av ulike grunnar forkludrar resultata eller er lite signifikante. Analysen er gjord på 441 artiklar. Desse 441 artiklane vart lesne til saman 312 000 gongar i løpet av dei 100 dagane etter omsetjing. Til samanlikning vart dei lesne 277 000 gongar i den same perioden året før. I sum har altså artiklane auka 12 prosent i lesing etter omsetjing.
Men: Leksikonet aukar i lesing kvart år. Dersom vi korrigerer for den ålmenne auken i lesinga av leksikonet, ser vi at artiklane som er omsette, har 1,5 prosentpoeng lågare auke i lesing enn andre artiklar. Dette er eit lågt tal og truleg ikkje signifikant fordi datagrunnlaget er for lite.
Mange av artiklane blir svært mykje betre samtidig som dei blir omsette til nynorsk. Nokre av dei blir vesentleg lengre (når ein kort bokmålsartikkel frå SNL blir erstatta av ein lengre artikkel frå Allkunne), mange av dei får bilete, betre formatering og fleire lenker. Desse endringane gjer resultata vanskelegare å tolke, ideelt sett burde vi berre omsett artiklane for å kunne analysere om språk har innverknad på lesinga.
Vi har eit litt for tynt datagrunnlag, men vi forsøker oss likevel på ein førebels konklusjon om at omsetjing til nynorsk samla sett har liten verknad på lesinga.
Vi er usikre på konklusjonen: For nokre artiklar ser vi relativt stor nedgang i lesing etter omsetjing, men dette kan ofte forklarast med pandemien (den fyrste nedstenginga i mars og april 2020 hadde enorm verknad på lesartala våre), nyheitssaker eller TV-seriar. I andre tilfelle ser vi stor auke. Når vi får litt større datagrunnlag, vil vi kunne gje ein betre analyse.
Metode
Vi gjer ein automatisk analyse av nyleg oppdaterte artiklar kvar natt, mellom anna for å sjekke målform. Dersom artiklane inneheld typiske nynorskord som «ikkje» eller «Noreg» får dei eit nynorskpoeng, medan typiske bokmålsord gjev bokmålspoeng.
Totalt 1837 artiklar er omsette frå bokmål til nynorsk i perioden 2016 til sumaren 2021. Analysen er gjort på 441 artiklar. 1393 artiklar er fjerna fordi dei har låge lesartal (anten under 30 sidevisningar i perioden før omsetjing eller etter omsetjing). 3 artiklar er fjerna fordi lesartala vart sterkt påverka av pandemien. Dei 441 artiklane har 200 datapunkt kvar (sidevisningar per dag), til saman 88 200 datapunkt. Dei er samanlikna med 200 datapunkt for 182 000 artiklar, til saman 36 millionar datapunkt.
Vi har så samanlikna lesartal for artiklane 100 dagar etter omsetjing med den same perioden året før. Artikkelen om hinduisme vart for eksempel omsett frå bokmål til nynorsk 28. oktober 2020. Vi har då summert saman lesartal for denne artikkelen for perioden 29.10.2020 til 5.2.2021 (100 dagar etter omsetjing) og har samanlikna dette med data for perioden 29.10.2019 til 5.2.2020.
Samanlikningane mellom lesing av nynorskartiklane og heile leksikonet er gjord for dei same periodane. I hinduisme-eksempelet er altså utviklinga i lesing av hinduisme-artikkelen samanlikna med lesing av alle artiklar i dei same periodane.
I 2013 lagde Ida Jackson flere tegneserier om leksikonet, redaksjonen, fagansvarlige m.m. for å forklare hva SNL-prosjektet egentlig handlet om.
I dag fant vi en av disse tegneseriene i et gammelt digitalt arkiv, og syntes det var så gøy å se dem igjen at vi fikk lyst til å dele. Noe har endret seg fra 2013, men mye er det samme.
2021 vart eit nytt godt år for Store norske leksikon, med bruksrekordar, skyhøg oppdateringstakt og kraftig auke i talet artiklar.
Vi sette fleire rekordar i 2021:
På det meste var det 3,2 millionar unike brukarar på éin månad (mars 2021)
På det meste vart artiklane lesne 608 000 gongar på ein dag (21. januar 2021)
Artiklane vart til saman lesne 112 millionar gongar i 2021
58 000 artiklar vart oppdaterte, 84 prosent av artiklane er oppdaterte dei tre siste åra
Det var 1916 aktive bidragsytarar i leksikonet i 2021, av desse var 61 prosent friviljuge som kom med endringsframlegg (alle endringsframlegg frå friviljuge bidragsytarar blir kvalitetssikra av ein fagansvarleg eller redaktør før publisering)
Store norske leksikon i tal
Unike brukarar og lesne artiklar
Det har aldri vore fleire lesarar av leksikonet enn i 2021. I mars var for fyrste gong meir enn 3,2 millionar unike brukarar innom snl.no.
Artiklane i leksikonet vart lesne 112 millionar gongar i 2021, også det er ny rekord.
Oppdaterte artiklar
I 2021 oppdaterte vi 58 187 artiklar, 30 prosent færre enn i 2020, men 34 prosent meir enn i 2019. Vi er svært godt nøgde med oppdateringstakta i 2021.
2020 var det store «oppdatere så mykje som mogleg i heile leksikonet»-året, og i løpet av 2020 fekk vi gått gjennom 96 prosent av artiklane som vi hadde overteke frå Kunnskapsforlaget. Fram til 2020 hadde vi prioritert dei mest lesne artiklane, i 2020 støvsugde vi grundig i alle krokane. Vi kjem nok ikkje til å oppdatere så mange artiklar på eitt år igjen – det var eit enormt løft.
Vi har eit internt kvalitetsvurderingsverkty der artiklane blir målt på ein skala frå 1 (super-artiklar) til 5 (kritiske problem). Slik fordeler artiklane seg no ved årsskiftet:
Fagansvarlege, forfattarar og friviljuge bidragsytarar
Det har aldri vore fleire bidragsytarar til leksikonet. I 2021 håpte vi å nå målet om 1000 fagansvarlege. Vi nådde det ikkje heilt – ved årsskiftet var det 986 fagansvarlege – men vi er glade for at det både er fleire fagansvarlege enn nokon sinne, og at talet på friviljuge bidragsytarar òg har auka kraftig.
Språk
I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste året er rundt 1000 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk.
Lesinga av nynorskartiklane i SNL er no rundt tre gongar høgare enn lesinga av heile Allkunne.no til saman. Det viser at satsinga med å auke talet nynorskartiklar i SNL har fungert: Det er no fleire som les nynorsk enn tidlegare, og SNL speglar det språklege mangfaldet i Noreg på ein betre måte enn tidlegare. Satsinga på å auke nynorskinnhaldet i SNL vil halde fram i 2022.