Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Noregs største oppslagsverk om førenamn

Gulbrand Alhaug, professor emeritus ved UiT – Noregs arktiske universitet, har forska på og samla data om bruk av førenamn i Noreg i så og seie heile karrièren. No er store delar av Alhaugs livsverk publisert og samla på snl.no.

SNL har no 5774 artiklar om norske førenamn. Alle har ei forklaring av tyding eller korleis namnet oppstod. Dei aller fleste har grafar som viser utvikling i bruken (og for dei som er kjende med namnegrafane til SSB: Alhaugs grafar går lengre bakover i tid, og datagrunnlaget er prosessert og bearbeida i mange rundar).

Mange nylaga namn (som det er forbausande mange av), har med informasjon om den fyrste som hadde namnet.

Og ikkje minst: Det er med grafar som viser korleis bruken av mange namn var på 1800-talet. Slik kan du sjå at for eksempel Birgit så og seie utelukkande vart brukt i Buskerud og Telemark.

– Dei regionale forskjellane i namnebruken kjem tydeleg fram på 1800-talet. Da var forskjellane mykje større enn i dag, seier Gulband Alhaug. Vi kan for eksempel sjå at Sjur (talemålsform av Sigurd) var klart mest brukt i Hordaland, derimot lite i Bergen. Når det gjeld popularitetsutviklinga for Sjur, kan vi registrere at dette namnet er mykje mindre vanleg i dag enn på 1800-talet.

Den svarte streken i utviklingsgrafane for namn (sjå for eksempel Ola) er basert på årsopplysningar frå Statistisk sentralbyrå (SSB) sidan 1880, er meir hakkete enn den tjukkare blå streken som byggjer på gjennomsnitt over 5-årsperiodar, bl.a. folketeljingar for 1800-talet. Det er særleg på slutten av 1800-talet at  SSB-kurvene kan vere hakkete, og ein viktig grunn til dette er at det nokså avgrensa SSB-materialet for 1800-talet er basert på dei som levde i 1960, mens den blå streken for den same perioden (1880–1899) byggjer på eit mykje større materiale, dvs. dei som levde i år 1900. For dei som er fødde før 1865, er det namnedata frå folketeljinga av 1865 som er brukt.

– Eg er så imponert over det store datamaterialet Gulbrand har samla, og korleis han har laga gode databasar med innhald som er innsamla gjennom mange år. Artiklane om namn har blitt verkeleg gode, og er eit viktig tilskot for Store norske leksikon, seier sjefredaktør Erik Bolstad. Store norske leksikon har ein ambisjon om å bli betre på kulturhistorie i brei forstand, og førenamn er verkeleg eit kjerneeksempel på kulturhistorie.

Eksempel på artiklar om namn

Sjå full liste over kvinnenamn og mannsnamn.

Kvinnenamn

Mannsnamn

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Høgskolen i Østfold inn i Store norske leksikon

Høgskolen i Østfold er nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL ser fram til å få deres kunnskap ut til folk i hele landet. 

Med HiØ ombord er det nå 22 medlemsorganisasjoner og foreninger som finansierer og bidrar med faglig kompetanse i Store norske leksikon. Alle de norske universitetene, flere høgskoler og en rekke andre kunnskapsinstitusjoner står bak leksikonet, som er Norges største nettsted for forskningsformidling. 

– Å gå inn i fagfellesskapet i Store norske leksikon var for oss en naturlig konsekvens av våre strategiske ambisjoner, både når det gjelder å være en tydelig og synlig samfunnsaktør og når det gjelder å samhandle om kunnskapsformidling, sier rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen.

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen. Foto: Bård Halvorsen

Store norske leksikon har opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden, og det siste året er artiklene lest mer enn 112 millioner ganger. Artiklene i leksikonet er skrevet eller kvalitetssikra av fagfolk, der hovedtyngden er forskere ved norske universiteter og høgskoler. Nå ønsker rektoratet at fagfolk ved HiØ melder seg som leksikonformidlere.

– Formidling er en stor og viktig oppgave for universitetene og høyskolene, ikke minst når det gjelder å formidle kvalitetssikret kunnskap til hele bredden av befolkningen, sier rektor Jelsness-Jørgensen. Vi håper selvfølgelig at vårt medlemskap i SNL vil bidra til mobilisering, og at våre fagfolk ser en unik mulighet til å formidle faglig kunnskap direkte til leserne på norsk fagspråk.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært glad over å ha HiØ med på leksikonlaget.

– Høgskolen i Østfold hører hjemme blant de andre medlemsorganisasjonene våre. HiØ har gode kompetansemiljøer på fagområder som SNL ønsker å bli bedre på, slik som digitalisering. Nå ser vi fram til å rekruttere fagfolk på disse områdene, så kunnskapen deres kan nå ut til folk i hele landet, sier Bolstad.

Den ikke-kommersielle foreningen Store norske leksikon ble etablert i 2014, som et spleiselag mellom universiteter, høgskoler og andre ideelle organisasjoner. I underkant av 1200 fagpersoner bidrar ved å skrive, oppdatere og kvalitetssikre de 200 000 artiklene i leksikonet. 

Les mer om Foreningen Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

Høgskolen i Østfold, studiested Fredrikstad. Foto: Bård Halvorsen
Lagt ut av Tomaris Semet,

Fremragende formidling fra fagansvarlig

Fagansvarlig i Store norske leksikon, Tore Linné Eriksen, vant Sverre Steen-prisen 2023 for fremragende formidling av historie.

Tore Linné Eriksen og redaktør Ida Scott. Foto: Store norske leksikon

Helga 8.-10. september deltok tre SNL-redaktører på Historiedagene 2023 på Høgskulen på Vestlandet (HVL) i Sogndal. Bevæpna med SNL-merch som sjokolade, reflekser, bærenett og andre fristelser dro vi ut for å spre det glade budskap blant landets historikere. Det ble ei helg med mye sosialt og faglig påfyll, der vi både fikk hilst på gamle fagansvarlige og rekruttert nye.

Et av høydepunktene med konferansen var da en av våre fagansvarlige, Tore Linné Eriksen, ble tildelt den prestisjetunge Sverre Steen-prisen. Denne prisen har siden 1995 blitt delt ut av Den norske historiske forening (HIFO) for fremragende formidling av historie på høyt faglig nivå. Eriksen har gjennom mange år jobba med blant annet afrikansk historie og globalhistorie, og skrevet mer enn 50 bøker om dette emnet. Ekstra stas for redaksjonen var det da Eriksen i takketalen sin spesielt trakk fram SNL som en viktig plattform for formidling av historie.

– I dag er historikere heldige som har så mange kanaler for formidling av fagkunnskap. Det er en del av vårt samfunnsoppdrag å bidra på nettsteder som er tilgjengelige for alle, og her er Store norske leksikon i særklasse viktigst, sier Eriksen. I den sammenheng understreker han også viktigheten av å utvikle norsk som fagspråk.

– Dagens pris er også ei oppmuntring til dem som mest interesserer seg for historien til de 99,9 prosent av jordas befolkning som ikke er født i Norge, i mitt tilfelle gjelder det særlig indisk, kinesisk og afrikansk historie, fortsetter Eriksen.

– Det kan vanskelig sies at dette er fagområder som vies tilstrekkelig oppmerksomhet ved universiteter og høgskoler, og det er sjelden med oppdragsforskning. Men det er altså mulig å være norsk historiker uten primært å være norgeshistoriker, og med det følger et ekstra ansvar for å formidle kunnskap, historiografiske oversikter og nye perspektiver som aktivt hentes fra det globale Sør. Dette både utfyller og utfordrer eurosentriske forestillinger om hvordan dagens verden har blitt til, avslutter Eriksen.

Store norske leksikon gratulerer!

Lagt ut av Mina Hennum Mohseni,

SNL ♥ lovene

Alle norske lover er publisert på Lovdata. Nå er lovene supplert med innledende forklaringer fra Store norske leksikon. Slik får lovtekstene bakgrunn og kontekst, og blir lettere å forstå. 

På lovdata.no finner du nå introduksjonsteksten «Kort om loven», som gir bakgrunn og kontekst til lovteksten.

I 2022 ble Store norske leksikon og Lovdata enige om et samarbeid der SNL skulle levere «Kort om loven» til alle gjeldende lover som er publisert på lovdata.no. Lovdata hadde da selv skrevet slike tekster om de viktigste lovene i noen år, og så at disse tekstene var nyttige for å gi kontekst og bakgrunn for lovene. 

– Gjennom samarbeidet med SNL vil vi få på plass «Kort om loven» for mange flere lover, og vi unngår å gjøre den samme jobben som SNL allerede gjør for folkeopplysningen. Jeg oppfatter Store norske leksikon som en autoritativ kilde for kunnskapsutvikling og i samfunnsdebatten, sier direktør Odd Storm Paulsen i Lovdata.

De nye tekstene er utdrag fra artikler om lovene i SNL som er skrevet av tilknyttede fagpersoner. Mange av dem jobber på ett av universitetene og er fagansvarlige for en eller flere kategorier i leksikonet.

Lovdata er en stiftelse opprettet av Justisdepartementet og Det juridiske fakultet i Oslo som blant annet publiserer alle de norske lovene, og driver flere systemer som gir tilgang til viktig juridisk informasjon for allmennheten og jurister. Store norske leksikon er et av de mest leste norske nettstedene, og er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle kunnskapsinstitusjoner.

Demokratiserende

Norge har rundt 700 lover. Mange av dem er relativt enkle å forstå, men mange har godt av en forklarende introduksjon. Hvorfor finnes denne loven? Når ble den vedtatt? Hvilke samfunnsdebatter førte til at den kom? Noen eksempler er abortlova, Lappekodisillen, dokumentavgiftslova og lov om endring av juridisk kjønn. 

– Store norske leksikon er svært glade over å kunne bidra til å gjøre lovene på Lovdata enklere å bruke og forstå, sier sjefredaktør Erik Bolstad. Dette gjør lovene mer tilgjengelige for alle. 

På sikt håper SNL og Lovdata å utvide samarbeidet til også å levere ordforklaringer til juridiske termer som kan være vanskelige å forstå.

100 lover har fått forklaringer – 600 står på arbeidslista

– Det er en kjempejobb å lage artikler om alle lovene, sier Mina Hennum Mohseni, som er jusredaktør og prosjektleder i SNL. Det er et voldsomt spenn i hva lovene våre handler om, alt fra lov om perlefiskeriet (en veldig søt lov fra 1845 som slår fast at dronninga i København ikke eier norske perler) til lov om endring av juridisk kjønn. Det gjør at dette er veldig gøy å jobbe med. 

SNL har nå artikler om 273 lover. 100 av disse er gjennomgått og kvalitetssikret for publisering på Lovdata. Ambisjonen er å ha artikler om alle lover innen utgangen av året.

Arbeidet med lovene er en del av en større satsing på jus i Store norske leksikon. I løpet av de kommende årene planlegger SNL å publisere flere tusen artikler om juridisk terminologi og andre juridiske temaer. 

– SNL er allerede et av Norges største juridiske oppslagsverk, men vi har ambisjoner om å bli både størst i omfang og mest lest, avslutter sjefredaktør Erik Bolstad. 

Lover som har fått «Kort om lova» fra SNL

Lagt ut av Mina Hennum Mohseni,

Jusleksikon.no er blitt del av Store norske leksikon!

I 2022 overtok Store norske leksikon nettstedet Jusleksikon.no, og artiklene i Jusleksikon.no blir nå omdirigert til snl.no. Innholdet fra Jusleksikon.no er blitt oppdatert, kvalitetssikret og er nå integrert i SNL. Overtakelsen er del av SNLs satsning på å forbedre og utvide innholdet vi har om juss.

Jusleksikon.no ble startet av Fredrik Ljone i 2012. Det var et omfattende oppslagsverk med 2302 artikler om sentrale begreper fra hele det juridiske fagområdet. Ambisjonene i prosjektet var å sikre fri tilgang til juridisk informasjon for å sikre rettssikkerhet, i tillegg til å gjøre jussen mer tilgjengelig, på en strukturert og lett forståelig måte. Dette er ambisjoner som er veldig like SNLs mål.

Allerede før overtakelsen av Jusleksikon.no hadde SNL flere tusen artikler om juss, og vi kommer til å fortsette satsningen på juridisk innhold. Vi er i gang med å få på plass artikler om alle norske lover, og vi har en liste med flere tusen juridiske ord og uttrykk som vi kommer til å lage ordforklaringer til.

Juss kan være vanskelig å forstå, men nå gjør vi et virkelig løft for å gjøre det enklere!

Lagt ut av Kristine Magnesen,

1400 elever med på utprøving av Lille norske leksikon

Elever på Vallset skole i gang med utprøving. De var også med i reportasje på NRK Supernytt om opplegget.

I vinter sendte vi utprøvingsopplegget til 1400 elever over hele Norge og lærerne deres. Vi fikk jevnt over bekreftet antakelsene våre om lengde og nivå på innhold og språk i tekstene våre.  

I skolenettverket vårt er det rundt 60 lærere, med elever på 5.–7. trinn, 9. trinn, en gruppe på norskkurs nivå A2 og en gruppe fra tilrettelagt voksenopplæring. Vi fikk også noen testlesere via Dysleksi Norge. Vi hadde deltagere fra 10 av 11 fylker.

For å kvalitetssikre testopplegget ble det utviklet i tett samarbeid med forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 

Vi sendte ut 21 tekster fordelt på 7 artikkelpakker. Vi benyttet også muligheten til å til å sjekke om målgruppene forstår tekster på begge de norske språkene. Én tekst i hver pakke var derfor på nynorsk.  

Følgende tekster var med i utprøvingen:   

Erling Braut Haaland, meter, solformørkelse, isbjørn, Muhammad, Mozart, Greta Thunberg, Island, bjørnedyr, Østerrike, trening, Grunnlovens historie, Frida Kahlo, Stortinget, nazisme, pasta, nordlys, Jorda, immunsystemet, norrøn mytologi og troll. 

De fleste tekstene i tekstutvalget er skrevet av forfatterne våre, men for å få nok variasjon i tema, lengde og form sendte vi også ut noen som er skrevet av redaksjonen.  

Vi satte opp en egen testserver som elevene logget inn på med nettbrett eller PC. Elevene skulle lese tekster og svare på spørreskjema individuelt. På testserveren fikk elevene kun lese tekst fra nesten ferdige artikler. Sidedesign, bilder og illustrasjoner og funksjonalitet, som lenker, vil vi teste ut på et senere tidspunkt.  

Underveis i lesingen kunne elevene markere enkeltord og avsnitt. Hver elev brukte sin egen enhet til å lese og svare på spørsmål om tekstene.

Etter at klassen hadde gjennomført det digitale opplegget hadde de en lærerstyrt diskusjon. Klassediskusjonen skulle gjennomføres uten teknisk opplegg. I etterkant skulle lærerne gi sine vurderinger i et eget skjema.  

Resultater  

Vi fikk godt over 1300 svar på det digitale testopplegget. 41 lærere sendte svar på lærerskjemaet.     

Det gjenstår fortsatt en gravejobb i de individuelle besvarelsene, men overordnet kan vi si at svarene på våre tre viktigste spørsmål er ja.  

  • Målgruppene forstår tekstene  
  • De lærer noe av tekstene  
  • De liker tekstene  

Tekstene er litt for vanskelige for de svakeste leserne og litt for enkle for de aller sterkeste leserne og de fleste på ungdomstrinnene. Altså passer de bra for vår hovedmålgruppe, som er 11-åringene. I tillegg fikk vi bekreftet at leserne forstår begge de norske skriftspråkene.  

Fra lærerskjemaene vet vi at:  

  • Elever og lærere likte oppgaven godt, det var mye entusiasme    
  • Tekstene var passe vanskelige for primærmålgruppa    
  • Lengden var passe    
  • Forklaringer og ordvalg fungerte godt    
  • De greide å lese alle tekstene    
  • De lærte noe av tekstene    
  • Lille norske leksikon er etterlengtet og vil bli mye brukt    

Alle artiklene var godt likt blant elevene. Ikke overraskende var det artikkelen Erling Braut Haaland som var best likt av flest, med meter og solformørkelse hakk i hæl.  

Her er noen kommentarer fra lærerne om hvilke tekster elevene likte:   

  • Frida Kahlo teksten var det de likte best. De syntes den var så spennende at de valgte å google henne etterpå.   
  • Teksten om meteren og Greta Thunberg likte de best. Meteren fordi den var enkel, og Greta Thunberg fordi den var oppklarende og de lærte noe av teksten.  
  • Alle var einige om at Nordlys-artikkelen var den beste. Den var lett å lese, dei forsto alt dei trong for å skjøne samanhengen og den var spennande og variert.  

Alle lærere for hovedmålgruppen (5. og 6. trinn) sier de vil bruke verket ofte eller hele tiden i undervisningen. 40 av 41 lærere svarer at de gjerne vil teste flere tekster og andre funksjoner på et senere tidspunkt. 

Reportasje på Supernytt

6. trinn på Vallset skole i Innlandet hadde en journalist fra NRK Supernytt på besøk mens de gjennomførte testopplegget. Se reportasjen her.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Nye artikkeltyper

Artiklene i SNL har ulike artikkeltyper. Artikkeltypene påvirker faktaboksene og visningen av artiklene. I mai kom det en rekke nye artikkeltyper, som første del av et prosjekt for å gjøre større designtilpassinger for ulikt innhold.

Denne informasjonen er først og fremst skrevet for fagansvarlige og forfattere i SNL. Informasjonen er mindre relevant for andre.

Du kan se hvilken artikkeltype en artikkel har når du er logget inn i leksikonet (og har rettigheter til å endre en artikkel). Artikkeltypene er det siste valget i artikkelredigeringsmenyen på toppen av sidene.

Hvorfor flere artikkeltyper?

Fram til nå har det vært ca 10 ulike artikkeltyper i leksikonet. I løpet av de neste årene regner vi med at det blir langt, langt flere. Artikkeltypene vil bli brukt til flere formål:

  • Tilpasse designet til innholdet i større grad enn i dag. Et enkelt eksempel er å lettere kunne vise utbredelseskart for fuglearter sammen med annen tabellinformasjon.
  • Identifisere artikler som er egnet for automatisert oppdatering. Et eksempel her er å plukke ut artikler om norske virksomheter med organisasjonsnummer, der informasjon om nøkkelpersoner kan oppdateres automatisk.
  • Struktur og orden: Alle artikler i SNL hører til i en kategori, som gir en hierarkisk og oversiktlig inndeling av leksikonet. Artikkeltypene er et annet aspekt, der for eksempel alle biografier er entydig identifiserbare på tvers av 12 000 kategorier.

Artikkeltyper i dag

Per nå er det rundt 50 artikkeltyper i SNL. De mest relevante er:

  • Vanlig artikkel (brukes til «alt annet»)
  • Person (biografi)
  • Norsk organisasjon, bedrift e.l.
  • Utenlandsk organisasjon, bedrift e.l.

Geografi m.m.

  • Land
  • Norsk kommune/fylke
  • By/tettsted i Norge
  • Administrativt nivå / delstat / region utenfor Norge
  • By/tettsted utenfor Norge
  • Elv
  • Fjell
  • Øy
  • Innsjø
  • Hav
  • Annet geografisk sted/område

Biologi

  • Taksonomisk nivå (biologi)
  • Art (biologi)
  • Kulturplanter

Kultur og samfunn

  • Lov/forskrift
  • Språk (enkeltspråk)
  • Språkfamilie
  • Personnavn
  • Kunstverk
  • Bokverk
  • Byggverk
  • Musikkverk, sang eller liknende
  • Gruppe, band eller liknende
  • Bunad/folkedrakt
  • Scenekunst (teater, opera, musikal etc)
  • Film

Natur m.m.

  • Grunnstoff
  • Mineral
  • Bergart
  • Kjemisk forbindelse
  • Konstant/enhet
  • Partikkel (fysikk)
  • Planet
  • Astronomisk objekt (stjerne, asteroide etc.)
  • Romsonde/satellitt

Lagt ut av Anja Edwards,

Verdens flagg – hvem har fasiten?

Jeg skulle bare gjøre en liten faktasjekk. Sjefen hadde gitt meg en liste over flagg til 245 land og deler av land, og jeg skulle bare sjekke at rett flagg sto på rett land; at Danebrog tilhørte Danmark og at Storbritannia hadde sitt Union Jack. Denne faktasjekken viste seg å være en veldig god idé, for du vil ikke tro hvor mange feil jeg fant!

Lille norske leksikon, det nye oppslagsverket for elever i grunnskolen som skal lanseres til høsten, har 245 artikler om land og deler av land. Siden Store norske leksikon har artikler om alle land og flagg, skulle det være en smal sak å importere dem uten mer snikk snakk. På overflaten så det riktig ut; USA hadde sitt Star Spangled Banner og Norge hadde blått og hvitt kors på rød bunn. Men da jeg kikket nærmere etter viste det seg at mange av fargene hadde feil nyanse. Flagg med mye detaljer og våpenskjold hadde mange merkelige variasjoner.

Eswatinis flagg i riktig utgave til venstre, og SNLs gamle utgave med gale farger til høyre (her var det noen farger som hadde blitt feil konvertert).

Dermed måtte jeg finne en fasit for flagg slik at det kunne bli oppdatert i både det store og det lille leksikonet. Det skulle etter hvert vise seg at det ikke var noen som hadde fasiten over alle verdens flagg! Internett har rett og slett ikke et flaggpoliti som holder orden. For da jeg gikk fra nettside til nettside varierte nyansene i fargene, nye detaljer kom til, andre ble borte.

Her må det også føyes til at langt fra alle land har en nøyaktig fastlagt standard for farger eller utforming. I for eksempel Norge har det vært stor diskusjon om nøyaktig hvilken rødfarge som er «riktig». I flaggloven står det at Norges Koffardiflag skal være et høirødt, med et mørkeblaat, og af en hvid Kant indfattet Kors, i fire retvinklede Firkanter afdelt Flag, hvis Bredde skal forholde sig til dets Længde som 16 til 22. Men hvilken rødfarge er den riktige? En som ligner på den danske? En ren rød? Eller en mer purpuraktig som i det amerikanske flagget? I SNL har vi valgt en rød-rød farge, mens Wikipedia er litt mer blåaktig.

Wikipedia

Jakten startet hos Wikipedia / Flagpedia for å finne et sammenligningsgrunnlag. De hadde ikke fasiten. De hadde mange riktige flagg, kanskje halvparten, men langt fra alle.

Bermudas flagg slik det brukes av myndighetene til venstre, Wikipedias versjon til høyre
Her er nærbilde av Bermudas løve til venstre, og Wikipedias versjon til høyre

Nationalencyklopedin

Nationalencyklopedin i Sverige hadde mange riktige, men også mange med feil farger og rare våpenskjold.

Nationalencyklopedins versjon av Mauritius» flagg til venstre, riktig versjon til høyre

Britannica

Vårt engelskspråklige søsterleksikon Britannica, var i samme situasjon; mye riktig og noen feil. Så da fortsatte jeg å tråle internett.

Eritreas flagg i tre gale versjoner: Wikipedia, SNL og Britannica.

CIA

CIA i USA har The world fact book med liste over alle verdens flagg, men jeg fikk ikke hundre prosent treff der heller. Særlig gamle flagg hadde ikke vært oppdatert på en stund.

Den «offisielle» flaggboken

Jeg fikk tips om den store flaggboken utgitt av den franske marinen. «Endelig», tenkte jeg, «en fasit!» Boken var basert på de nyeste utgivelsene innen vexillologi og heraldikk. Der fant jeg mye bra, men dessverre mange farger som ikke hadde blitt riktig gjengitt.

Hobbypynterne

Det finnes også en hel haug med hobbysider der folk med stor interesse for flagg har laget oversikter over alle flagg i verden. Problemet med disse er at entusiastiske flaggnerder gjerne har lyst til å pynte litt på flaggene, gi de litt sprekere farger og litt mer «bling».

Det er nettopp i slike hobbyprosesser at Sveriges riksvåpen med tre gule kroner, ender opp med mange perler, diamanter og generell pynt. Etterpå blir det kanskje postet på Wikipedia sin artikkel om Sverige og alle tenker at «dette var jo bra og sikkert riktig». Plutselig har Sverige fått en ny standard for hvordan Tre kronor skal se ut. Sverige har selvsagt sin offisielle standard på egne nettsider. Veldig mange går ikke dit, men heller til det de oppfatter som en allmenn fasit: Wikipedia.

Venstre: Den offisielle versjonen av Sveriges våpenskjold Tre kronor.
Høyre: Wikipedias «pyntede» versjon av våpenskjoldet

Utsnitt av Jerseys flagg slik det brukes av myndighetene (venstre), og Wikipedias «pyntede» versjon til høyre.

Arbeidet med å tråle nettet fortsatte. Lille norske leksikons flaggsjekker kunne ikke slå seg til ro med noe annet enn en nøyaktig fasit. Leksikonet skal tross alt leses av hele Norges grunnskoleelever og andre som har behov for et enklere oppslagsverk. Veien mot en løsning ble å bruke alle de troverdige kildene jeg fant og sammenligne de 245 flaggene ett for ett i syv versjoner.

Getty og OL

Versjonen av flagget som flest var enig om var riktig, ble så sammenlignet med bilder fra fotodatabasen Getty Images. De har gode pressebilder av alle landene som har deltatt i åpningssermonien i OL. Dette bød likevel på nye utfordringer: Hvem bestemmer egentlig hvordan disse flaggene skal se ut? La oss anta at vertslandet sørger for flagg til alle. Det ville vært et logistisk mareritt å stole på at alle skulle ha med sitt eget flagg fra hjemlandet.

La oss tenke oss at en arbeidsgruppe har fått ansvar for å skaffe flagg. Hvor finner de fasiten? Sender de brev til hvert deltagerland og ber om å få oversendt en spesifikasjon? Eller sjekker de Wikipedia og printer ut det de finner? Sender de så en bestilling til en fabrikk i Kina? Fabrikken tenker kanskje at rødt er rødt og blått er blått, og så får alle flagg i verden de samme fargene? Men det er stor forskjell på høyrød og dyprød, marineblå og kongeblå. Når alle delegasjonene står oppstilt og er klar til å gå inn foran publikum og millioner av tv-seere, skal det mye til å nekte å gå fordi flagget ditt ikke er helt riktig.

Fant vi fasiten?

Så selv etter å ha sett gjennom mer enn 245 x 7 flagg, kan jeg ikke si at jeg fant én fasit. Redaksjonen i Lille norske leksikon kan i alle fall si at vi vet ikke om noen nettsteder som har en bedre oversikt. Det var en stor jobb og det nærmeste vi kommer for nå. Lærdommen må vel være at det alltid er viktig med faktasjekk!

Har du lyst til å kikke på alle de nye flaggene? Da kan du slå opp alle landene på snl.no.

Lagt ut av Tomaris Semet,

SNL tar turen nordover

Er du forsker ved Nord universitet (Campus Bodø) og ønsker å dele kunnskapen din? Vi har bruk for deg!

Store norske leksikon fortsetter norgesturneen, og torsdag 30. mars er turen kommet til Nord universitet. Foruten å holde kontakten med Nord som medlemsorganisasjon i SNL, er målet med besøket å knytte flere fagansvarlige til SNL.

Fjoråret ble et hyggelig år i så måte, med et generelt oppsving. Like før jul passerte det totale antallet fagansvarlige 1100, og siden er det kommet enda noen til. 

Alle er velkomne!

Det er likevel plass til flere! Til tross for økningen er det mange ledige kategorier og ikke minst store kategorier som kan ha godt av å bli delt opp.

Vi går derfor ikke ut med noen spesielle ønsker med tanke på hva slags forskningsfelt vi ønsker å rekruttere fra. Er du motivert for å bidra til leksikonet, er du velkommen. Vi har plass til alle!

I dag er det 19 fagansvarlige i SNL som er tilknyttet Nord universitet. Til sammen har disse ansvar for 1 971 artikler fordelt på 275 fagområder. Vi setter stor pris på arbeidet disse fagfolkene legger ned for leksikonet, men ønsker at de skal bli flere. Andelen fra Universitet i Oslo og NTNU er i overkant stor, og vi ønsker større bredde blant fagfolkene og på den måten tilgang til fagmiljøer også utenfor de største universitetene.

Folkeopplysning

Det er også verdt å nevne at SNL er en stor arena for forskningsformidling med opptil 3,5 millioner unike brukere i måneden. Leksikonet er også flittig brukt som kunnskapskilde i ungdomsskole og videregående – bedre kanal for folkeopplysning finner du ikke!

Leksikontreffet finner sted i Handelshøyskole-bygget, i andre etasje, rom A 254. Det begynner kl 11.00 med et velkomstinnlegg av prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane. Deretter holder SNLs sjefredaktør Erik Bolstad en presentasjon av Store norske leksikon og arbeidet der. 

Meld deg på her!

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Norsk biografisk leksikon blir oppdatert og integrert i SNL

Norsk biografisk leksikon er Norges største og viktigste biografiske oppslagsverk. Det har kommet i to utgaver, NBL1 og NBL2 i henholdsvis 1921–1983 og 1999–2005. I 2009 ble alle artiklene fra NBL2 publisert som et eget verk på nbl.snl.no.

Norsk biografisk leksikon (NBL) var et fantastisk verk da det ble gitt ut for snart 20 år siden, men en del av artiklene har ikke tålt tidens tann. Det gjelder særlig personer som har hatt en aktiv karrière de siste 20 årene, men også historiske personer der forskningen har gitt oss ny kunnskap.

Nå ønsker redaksjonen i Store norske leksikon å oppdatere NBL-artiklene og å gjøre dem til vanlige artikler på snl.no. Det betyr at vi bare vil ha én artikkel om hver person, i motsetning til i dag hvor vi har én biografi i NBL og én i SNL.

SNL har nå bedt NBL-forfatterne om tillatelse til å oppdatere og kvalitetssikre artiklene de skrev i NBL. Kontrakten mellom NBL og Kunnskapsforlaget (som var utgiver av NBL) var desverre utformet slik at SNL-redaksjonen ikke kan oppdatere artiklene uten godkjenning.

Alle NBL-forfattere vi har klart å finne e-postadresse til har fått e-post fra oss med lenke til en nettside der man kan svare ja eller nei til å la SNL oppdatere artiklene.

Spørsmål og svar til NBL-forfatterne

  • Blir NBL-artiklene bevart? Ja, SNL har de opprinnelige artiklene i arkivet vårt, de vil være offentlig tilgjengelige i oppdateringshistorikken for artiklene og Nasjonalbiblioteket har bevart de opprinnelige tekstene.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier ja til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir flyttet til SNL, og vil i de fleste tilfeller erstatte SNL-artikkelen. De vil bli kvalitetssikret, redigert så de følger SNLs nåværende standarder og oppdatert dersom det er behov for det. Noen få artikler kan bli slettet.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier nei til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir slettet og vil ikke lenger være offentlig tilgjengelig noe annet sted enn hos Nasjonalbiblioteket.
  • Blir NBL-forfatterne kreditert? Ja! Når NBL- og SNL-artiklene blir slått sammen vil vi vurdere om artiklene skal skrives sammen, eller om vi bare skal beholde én av artiklene (den beste). Forfatterne vil alltid bli kreditert!
  • Kan jeg godkjenne redigeringene før de publiseres? Nei, vi skal oppdatere 5850 artikler, og det vil være for arbeidskrevende å ha dialog med hver enkelt av 1335 forfattere før redigering. Men: Du får varsel etter at artiklene er redigert, og kan deretter gjøre endringer du finner at er nødvendige. Det er svært sjelden at forfatterne våre reagerer på redigering gjort av redaksjonen: endringene vi gjør er stort sett for å tydeliggjøre struktur, legge til mellomtitler eller forenkle språket.
  • Vil jeg få betalt? Nei, det er allerede betalt honorar for NBL-artiklene. Men: Du kan få betalt dersom du ønsker å oppdatere artiklene du har skrevet. Ta i så fall kontakt med redaksjonen@snl.no.
  • Hva med alle som har lenker og referanser til NBL-artiklene? Vi vil automatisk omdirigere alle forespørsler etter NBL-artikler til riktig artikkel i SNL.
  • Når vil sammenslåingen skje? Vi starter våren 2023. Vi er usikre på hvor lang tid prosjektet vil ta, men det vil minst ta flere måneder å vurdere, oppdatere og kvalitetssikre 5850 artikler.