I vinter sendte vi utprøvingsopplegget til 1400 elever over hele Norge og lærerne deres. Vi fikk jevnt over bekreftet antakelsene våre om lengde og nivå på innhold og språk i tekstene våre.
I skolenettverket vårt er det rundt 60 lærere, med elever på 5.–7. trinn, 9. trinn, en gruppe på norskkurs nivå A2 og en gruppe fra tilrettelagt voksenopplæring. Vi fikk også noen testlesere via Dysleksi Norge. Vi hadde deltagere fra 10 av 11 fylker.
For å kvalitetssikre testopplegget ble det utviklet i tett samarbeid med forskere fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.
Vi sendte ut 21 tekster fordelt på 7 artikkelpakker. Vi benyttet også muligheten til å til å sjekke om målgruppene forstår tekster på begge de norske språkene. Én tekst i hver pakke var derfor på nynorsk.
Følgende tekster var med i utprøvingen:
Erling Braut Haaland, meter, solformørkelse, isbjørn, Muhammad, Mozart, Greta Thunberg, Island, bjørnedyr, Østerrike, trening, Grunnlovens historie, Frida Kahlo, Stortinget, nazisme, pasta, nordlys, Jorda, immunsystemet, norrøn mytologi og troll.
De fleste tekstene i tekstutvalget er skrevet av forfatterne våre, men for å få nok variasjon i tema, lengde og form sendte vi også ut noen som er skrevet av redaksjonen.
Vi satte opp en egen testserver som elevene logget inn på med nettbrett eller PC. Elevene skulle lese tekster og svare på spørreskjema individuelt. På testserveren fikk elevene kun lese tekst fra nesten ferdige artikler. Sidedesign, bilder og illustrasjoner og funksjonalitet, som lenker, vil vi teste ut på et senere tidspunkt.
Underveis i lesingen kunne elevene markere enkeltord og avsnitt. Hver elev brukte sin egen enhet til å lese og svare på spørsmål om tekstene.
Etter at klassen hadde gjennomført det digitale opplegget hadde de en lærerstyrt diskusjon. Klassediskusjonen skulle gjennomføres uten teknisk opplegg. I etterkant skulle lærerne gi sine vurderinger i et eget skjema.
Resultater
Vi fikk godt over 1300 svar på det digitale testopplegget. 41 lærere sendte svar på lærerskjemaet.
Det gjenstår fortsatt en gravejobb i de individuelle besvarelsene, men overordnet kan vi si at svarene på våre tre viktigste spørsmål er ja.
- Målgruppene forstår tekstene
- De lærer noe av tekstene
- De liker tekstene
Tekstene er litt for vanskelige for de svakeste leserne og litt for enkle for de aller sterkeste leserne og de fleste på ungdomstrinnene. Altså passer de bra for vår hovedmålgruppe, som er 11-åringene. I tillegg fikk vi bekreftet at leserne forstår begge de norske skriftspråkene.
Fra lærerskjemaene vet vi at:
- Elever og lærere likte oppgaven godt, det var mye entusiasme
- Tekstene var passe vanskelige for primærmålgruppa
- Lengden var passe
- Forklaringer og ordvalg fungerte godt
- De greide å lese alle tekstene
- De lærte noe av tekstene
- Lille norske leksikon er etterlengtet og vil bli mye brukt
Alle artiklene var godt likt blant elevene. Ikke overraskende var det artikkelen Erling Braut Haaland som var best likt av flest, med meter og solformørkelse hakk i hæl.
Her er noen kommentarer fra lærerne om hvilke tekster elevene likte:
- Frida Kahlo teksten var det de likte best. De syntes den var så spennende at de valgte å google henne etterpå.
- Teksten om meteren og Greta Thunberg likte de best. Meteren fordi den var enkel, og Greta Thunberg fordi den var oppklarende og de lærte noe av teksten.
- Alle var einige om at Nordlys-artikkelen var den beste. Den var lett å lese, dei forsto alt dei trong for å skjøne samanhengen og den var spennande og variert.
Alle lærere for hovedmålgruppen (5. og 6. trinn) sier de vil bruke verket ofte eller hele tiden i undervisningen. 40 av 41 lærere svarer at de gjerne vil teste flere tekster og andre funksjoner på et senere tidspunkt.
Reportasje på Supernytt
6. trinn på Vallset skole i Innlandet hadde en journalist fra NRK Supernytt på besøk mens de gjennomførte testopplegget. Se reportasjen her.