Redaktør på Interrail

Det begynte med et ønske å om å ta Europa tilbake etter pandemien. Om å se igjen Kongens nytorv, Unter den Linden og Rue de Mouffetard, om å bestille artisjokk i Trastevere. Men like mye som å se igjen parker, plasser og streder var jeg nysgjerrig på hvordan det sto til med våre europeiske leksikonvenner på kontinentet. Hvordan sto det til med Lex? Hadde de holdt tempoet i Brockhaus? Og hva med La Rousse og Treccani?

Så bød det seg en gyllen mulighet da min bedre halvdel fikk en måneds sabbatical, som det så fint heter, fra Norges nest største universitet, for å hente inspirasjon i Europa. Vi kunne reise. Så hvor skulle vi starte? Skulle vi besøke ett land hvert år ville det ta årevis å komme seg til Roma. Det var umulig å velge. Det måtte bli alle på en gang. Det måtte bli interrail.

Vi forlot Oslo så fort nyttårsrakettene var sendt opp. Vi rullet ut fra Bjørvika, krysset Broen og ankom Køben akkurat tidsnok til å overvære utkastingen av juletreet fra redaksjonslokalene til det danske leksikonet Lex.

Den dynamiske Lex-redaksjonen i arbeid. Fra venstre: Rebecca, Revka og sjefen Erik.

Hej!

Det er deilig å være norsk i Danmark. Det tette samarbeidet som har utviklet seg mellom Lex og SNL gjør at man ønskes velkommen med en umiddelbar tillit. SNLs reisende redaktør ble plassert midt i kontorlandskapet og ble invitert inn i det daglige arbeidet og frokostpraten.

Danskene driver etter samme modell som den norske. Her jobbes det på den samme publiseringsplattformen. Her publiserer fagansvarlige direkte. Det føles som hjemme, men med en liten twist. Her er alt hakket mer corporate og ordnet. På visse områder drar de nytte av SNLs erfaring. På andre områder peker de ut vei for sine norske samarbeidspartnere.

Ettersom det bare finnes ett leksikon i Norge, må man til utlandet for å finne folk som gjør akkurat det samme. Det var derfor en umiddelbar identifikasjon og glede å møte Rebecca og Kirsten som redigerer litteraturen hos Lex i København og som baler med de samme utfordringene. Prioriterer dere også skolepensum? Hvordan holde tempoet og kvaliteten oppe? Hvordan finne generalistene i en universitetsverden hvor spesialisering råder? Og så videre. Og så videre.

Danskene er i gang med et veldig interessant spesialisert arbeid med søkemotoroptimalisering både teknisk, redaksjonelt og politisk. David jobber med subtop, canonical tag, metadescription med mer, redaksjonen jobber med mellomtitler for å matche det folk søker etter. Den norske hospitanten tar med seg nye praksiser og et leksikon av nye ord hjem til redaksjonen i Norge. Over 90 prosent av trafikken til de to nordiske leksikon kommer via Googlesøk, så det er vel anvendt tid, med mindre chatbotene som nå gjør sitt inntog kaster helt om på våre søkevaner.

Danskene har nylig gjennomgått et hamskifte fra forlag til forening, og for en redaktør som var med på en lignende norsk omstilling for ett tiår siden, er det lett å kjenne seg igjen.  Men danskene har også fått sitt eget grep på tingene. De har introdusert en trinnvis onboardingprosess for fagansvarlige med søknad, vurdering, felles introduksjon og opplæring. De honorerer en fast sats for fagansvarlige (ikke tegnsats som SNL) og er opptatt av å hente inn de fremste ekspertene på hvert felt.

Hver uke har de fellesdesk, der hele redaksjonen redigerer en artikkel sammen, et nyttig tips til en norsk redaksjon hvor halve redaksjonen er ny.

I Norge har vi et uttrykk om at gjester er som fisk. De begynner å stinke på tredje dagen. Så på fjerde dagen er vi på overtid og haster til Hovedbanegården for å ta toget videre sørover.

Servus!

Du kan si mye om Tyskland. Men de kan jernbane. I 330 km/timen krysses Europa fra nord til sør. Man kommer seg raskt til München, hjemby til opplysningsprosjektene Osram og Brockhaus. Her er pandemien fremdeles ikke helt over, og maskeplikten overholdes (inntil 2. februar) strengt av togkonduktørene.

I Tyskland har pandemien endret arbeidslivet i enda større grad enn hjemme. «Kom på onsdag, det er da vi er flest», skriver sjefredaktøren. Det viser seg å være lurt. For mens man i Norge og Danmark har hjemmekontor et par ganger i uken så er det her mer vanlig å møte på kontoret to til tre ganger i måneden. Teleworking, som det heter ute i verden, skal vise seg å være en sentraleuropeisk trend.

Brockhaus’ velkomstkomite briljerer raskt med kunnskap om norsk geografi og skisport. «Du er fra Drammen? Det er jo der man arrangerer skiløp i gatene.» Hvem skulle trodd? Slik fortsetter det med detaljkunnskap om skiskyttere, slik at Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø blir de selvfølgelige eksemplene når vi skal vise fram SNLs artikler. Også her er det en umiddelbar identifikasjon og hjertelighet i møte med det unge redaktørkorpset.

For et norsk leksikon som har én versjon av artiklene, er det lett å bli imponert over tyskernes tre leksikon. Artiklene har lang versjon, kort versjon og juniorversjon, og SNLs utsendte medarbeider kan bringe kontakter og inspirasjon hjem til den norske redaksjonen som er i full gang med å stable Lille norske leksikon på beina.

Tyskerne har selvfølgelig stålkontroll på arbeidsflyten, høy produksjon og involverer de fagansvarlige i progresjonen i ulike prosjekter. Men man aner forsiktige smil og heving av øyenbryn når man forteller at alle norske og danske fagansvarlige publiserer direkte. Her er det redaktørene som publiserer.

Det er interessant å sammenligne leksikon. Produktene er på mange måter så like, men ulike valg av inntjeningsmodell og publiseringsmodell preger produksjonen. Der danskene og norskene blir finansiert av staten og universitetene, så har tyskerne blitt kjøpt opp av det svenske leksikonet. I Tyskland er leksikonet del av en pakke man selger til skolemarkedet med leksikon og oppgaver. Denne nærheten til skolene gjør at det tyske leksikonet har et sterkt fokus på klarspråk og tilgjengelighet. Tyskland har et stort marked, men det har også sine  utfordringer å legge til rette for et føderalt system med 16 ulike skolesystem.

En viktig skille her er videre at det norske og danske leksikonet ikke må jobbe like hardt for leserne og at de får en viktigere posisjon i den offentlige samtalen. Men det danske og det norske leksikonet genererer ikke overskudd, det gjør det svensk-tyske samarbeidet.

Møtet med det tyske redaktørkorpset er hjertelig og entusiastisk. Etter en hyperrask guidet rundtur for å se Glockenspiel am Rathaus og Hofbrauhaus am Platzl springer den norske turist til toget og tenker at hit, hit skal han tilbake, kanskje en oktober.

Når norske og tyske kollegaer møtes går praten om skiskyting. Fra venstre: Kjell-Olav, Stephan, Nicola og Toni.

Bonjour?

Togturen går videre til Paris, der det finnes hele to leksikon; det ene med en 40-årig historie, det andre kan føre historien sin tilbake til midten av 1800-tallet. Begge er i full vigør, det ene som selvstendig leksikon, det andre som del av et forlag igjen eid av et storkonsern. Forventningene til den norske delegasjonen var skyhøye. Men en slik internasjonal ekspedisjon må også ha noen nedturer. Den norske redaktørens forsøk på å komme i kontakt med franske kollegaer mislyktes.

Kanskje var det nordmannens sviktende franskkunnskaper. Kanskje var det den europeiske trenden med hjemmekontor – «most of our editors are teleworking» – som gjorde det vanskelig å møtes. Kanskje bare uflaks. Men der vi satt på en fransk hjørnekafe spekulerte vi litt rundt forskjellene i åpenhet og tilgjengelighet i den digitale kulturen mellom hjemme og her borte.

Frankrike var nemlig det første europeiske landet som implementerte «The right to disconnect» en rett for arbeidstakere til ikke å være tilgjengelig utenom arbeidstid. Foreløpig er ikke dette noen EU-lovgivning, men det har altså vært praktisert i Frankrike i seks år. Mens Norge har gått mot stadig større åpenhet og tilgjengelighet har Frankrike holdt litt igjen.

SNL og Lex gjør et nummer ut av at å legge til rette for brukermedvirkning og tilgjengelighet. Det skal være lett å bidra og det skal være lett å komme i kontakt med redaktørene som har mailadresser og telefonnummer liggende tilgjengelig på nettsiden. I det kontinentale Europa virker det som man vil være litt utilgjengelige. Vi laster ned Duolingo på mobilen og går i gang med franskleksjoner i håp om å sjarmere oss inn neste gang vi er i nabolaget.

Salve!

Noen leksikon er små, andre er store kulturinstitusjoner. Treccani holder til på adressen Piazza della Encyklopedia Italiana, og vi blir ønsket velkommen med en guidet tur mellom marmorsøyler, grotesker i taket og et bibliotek som ville glidd rett inn på Harry Potters Galtvort. Treccani er et forlag med 200 ansatte fordelt på alle landets fylker. Men også her jobber de fleste hjemmefra.

Treccani er et forlag og en kulturinstitusjon som italienske bibliotekarer omtaler med ærefrykt.

Her hemmer ikke hjemmekontor produktiviteten. De publiserer praktverk, akademiske verk, årbøker og leksikon. Den italienske redaktøren Vanessa viser fram storleksikon, ungdomsleksikon og juniorleksikon, på papir og nett. Noe er åpent, noe er bak betalingsmur. Alt er solid og oppdatert. Det er en fryd å se så gjennomarbeidet leksikalsk innhold for unge. Produktiviteten under pandemien er til å bli lamslått av. Også her blir kollegaene jeg møter overrasket over det norske systemet med direkte publisering. Og de virker inspirert at den norske redaksjonens arbeidet med å la skoleelever teste lesbarheten til leksikonartikler.

Treccani har både utgitt leksikon for ungdom og for barn. Begge er publisert på papir og som abonnementstjeneste på nett.

Når jeg etter noen timer med informasjonsmetting setter meg ned for å notere og oppsummere turen på nabokafeen Le Tartarughe (Skilpaddene), så sitter jeg først og fremst igjen med gleden over å møte kollegaer som har den samme entusiasmen for kunnskap. Det er også en slags lettelse og trygghet å vite at det over hele Europa sitter kunnskapsarbeidere som sørger for oppdatert kvalitetssikret kunnskapsformidling på de store språkene.

Men det utrystalliserer seg også noen forskjeller. De sentraleuropeiske leksikon har beholdt en tradisjonell publiserings- og inntjeningsmodell men omfavnet hjemmekontoret, mens det norsk-danske samarbeid har løsrevet seg fra forlagsmodellen men beholdt et mer tradisjonelt kontorfellesskap. Det tyske og italienske leksikonet har kommet mye lengre enn oss med tilrettelegging for unge. Det norske og danske leksikonet har på sin side en tettere og kanskje mer dynamisk kobling mellom redaksjonelt arbeid og teknologisk utvikling.

Den tyske forfatteren og norgesvennen Hans Magnus Enzenberger kom en gang til å karakterisere Norge som en blanding av et fremtidslaboratorium og folkemuseum. Etter å ha møtt flere leksikon får man en følelse av at dette også kunne brukes om Store norske leksikon hvor folk på kontor utvikler en innovativ publiseringsmodell for å publisere praktartikler om stavkirker og hodeplagg til bunad.

Så bærer det hjem. Denne gang med fly. Men leksikonturisme med interrail var en vinner. Lurer på hvordan det står til med våre leksikonvenner lenger øst?

Digitalt kurs om bildebruk i Store norske leksikon

Vi snakker om bilderettigheter, god bildebruk og hvordan man legger til bilder i Store norske leksikon (SNL). Kurset er for fagansvarlige og bidragsytere i SNL.

Tid: Torsdag 16. mars 2023 kl 19 til 20.

Meld deg på her (Facebook): Påmelding (dersom du ikke er på Facebook behøver du ikke å melde deg på).
Lenke til møtet (Zoom): Trykk her

Ved spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med redaktør Mari Paus på paus@snl.no

Nye krefter i Store norske leksikon: Unni Vik

Det er mange som er innom leksikonet ei tid og skriv nokre artiklar før dei gjev stafettpinnen vidare. Så har du dei som blir år etter år. Unni Vik er ein av dei. No skiftar ho ham frå fagansvarleg til redaktør.

Botanikaren i felt

Det var ein gong på seinhausten i 2013 eg kontakta Unni for å høyre om ho kunne tenkje seg å hjelpe til med plantene i leksikonet. Det tok berre nokre minutt før responsen kom. Timinga var perfekt. Unni var nett i ferd med å ferdigstille doktorgraden. Formidlartrongen kunne få prioritet.

Som vanleg skulle ho starte med eit begrensa fagansvar, og ettersom ho hadde arbeidd med ein art i rosefamilien fekk ho ansvar for nett den familien. Kor mange artar kunne det vere snakk om, liksom? Det viste seg å vere mange. Det meste er roser. Sidan den gong har ho arbeidd jamnt og trutt i ti år. For leksikoninteressen var ikkje berre umiddelbar, han var varig. No er ho tilsett som redaktør.  

Hei Unni, velkommen!

Takk 🙂

Kva trekk deg frå universitetet til Store norske?  

Leksikonet er eit heilt fantastisk prosjekt som det er veldig gøy å vere del av og som det er eit privilegium å få vere med på å utvikle vidare. Du får jobbe med dei beste folka, fagansvarlege og redaktørar, det er kanskje det som trekk mest. Respekten for fag og fagkunnskap heng høgt her.

Så kva skal du i gong med?

Eg byrjer så smått som redaktør for nokre av dei områda eg sjølv har vore fagansvarleg for, og som eg kjenner godt, og så er vel tanken at eg skal ta over botanikken og noko meir realfag. Vi får sjå.

Eg skal òg jobbe med teknisk utvikling og freiste å automatisere ein del oppdateringar. Til eksempel er planen at vi automagisk skal kunne hente status for raudlista og framandartslista frå Artsdatabanken sine nettsider.  Så slepp universitetstilsette fagansvarlege trebarnsmødrer som meg å oppdatere lange remser med artiklar kvar gong Norsk raudliste blir oppdatert.

Den same metoden kan ein nytte på mange felt. Har ein strukturerte data og eit godt API, er det beste å importere og presentere maskinelt. Med god bruk av robotar og automatisering kan fagfolka bruke tida på det dei kan best.

Et trudde botanikarar rota mest i jorda?

Vi roter i koder òg. I doktorgraden min jobba eg mykje med DNA-sekvensering, og da blei det mykje bioinformatikk og biostatistikk, som jo er koding.

Det er ikkje alltid lett å kjenne kompetansen til fagfolk. Ein identifiserar ofte forskarar med forskningsobjektet framfor metodane. Her om dagen snakka eg med ein arkeolog. Ho jobba med geofysisk radar.

Sjølv har eg aldri sett bakteriane eg har jobba med, eg har berre sett DNA-sekvensane deira på ein skjerm. I SNL kjem det til å gå mykje i SQL, det er eit språk eg ikkje har jobba med, men det ser greitt ut å forhalde seg til.

Kva er den største overgangen frå fagansvar til redaktørarbeid?

Det er eit perspektivskifte frå å konsentrere seg om eige fag til det heilskapelege samfunnsperspektivet som leksikonet har. Men det er òg interessant å sjå korleis ein jobbar ulikt med forskjellig stoff og fagansvarlege frå ulike felt. Og det er interessant å vere med å ta valg om kva for artiklar ein skal prioritera med begrensa ressursar.

Sopprot: Klumpene ytterst på røtene til planta er soppmycel.

Trur du det er ein fordel for deg at du kjenner så godt til fagansvarrolla?

Det er nyttig å ha med seg begge perspektiv. Ein kan sjå alle oppgåvene både frå fagansvarsida og redaktørsida. Eg trur òg det kan være fint for fagansvarlege å vite at eg har jobba som dei i lang tid.

Kva gjer du når du ikkje held på med leksikon?

Då er det mykje familie med ungar på 7, 5 og 2. Vi er glade i å være ute i naturen. Ellers blir det skriving. Eg skriv sakprosa for barn og unge. I fjor ga eg ut boka Kan bakterier bæsje?

Kan dei?

Bakteriar kan bæsje masse gøy. Dei kan bæsje antibiotika. Dei kan bæsje gull!

Jøss! Blir det fleire bøker?

Eg gjeng på NFFOs forfattarskule for sakprosa. Eg håpar det kjem ei bok om sopp om ikkje lenge. Meir vil eg ikkje seie.

Er vi flinke nok til å formidle naturfag?

Før eg kom til leksikonet jobba eg med naturfag på barnehagelærarutdanninga ved OsloMet. For ein biolog er det interessant å sjå kva studentane har fått med seg frå skulegongen og kva som ikkje sitter. Til eksempel er fotosyntese noko alle har lært om men det er mange sentrale poeng som folk gløymer eller aldri forstår. Eg trur den erfaringa er nyttig for meg i leksikonarbeidet.  

Du har forska på sopprot. Kva er det?

I jorda finst nettverk av sopphyfer, tynne tråder, som hjelper plantene med å ta opp vann og næring

Soppen koblar seg på røtene til planter å hjelper dei å suge opp vatn og mineralar. Til gjengjeld får soppen karbon frå plantene som soppen treng for å vakse. Det er ein form for samarbeid som enkelte gongar kan grense til parasittisme. Nokre soppar berre dreg næring frå plantene medan andre gjev mykje attende. Nokon av dei er spesialistar medan andre er generalistar. Det er stor diversitet.

Er det noko slikt du skal gjere når du koblar SNL på nettøkologien og maskinelt hentar data frå ulike nettstader til SNL?

Kallar du meg ein parasitt? Vel, kanskje ein slags Robin Hood-parasitt som finn informasjon og omstrukturerar det til kunnskap til alle, fritt og tilgjengeleg.

Hell og lykke!  

Dansk-norsk samarbeid om medisin 🇩🇰🇳🇴

Store norske leksikon og den danske søsterorganisasjonen vår Lex.dk (Den Store Danske) har et tett og godt samarbeid. Nå utvides samarbeidet til også å omfatte medisin.

Store medisinske leksikon er Norges største oppslagsverk for helse. 130 norske fagfolk er i dag ansvarlige for kvalitetssikring av de 12 000 artiklene, som er skrevet av nesten 600 ulike fagpersoner.

Nå skal vi samarbeide med det danske leksikonet om de medisinske artiklene. Artiklene fra Store medisinske leksikon vil bli oversatt til dansk, oppdatert og tilpasset danske forhold av danske fagfolk før de blir publisert på Lex.dk (senere i år / neste år). Innholdsforbedringer vil komme tilbake til norske Store medisinske leksikon, og på denne måten kan vi gi et enda bedre og mer oppdatert innhold til leserne våre enn vi ville klart på egen hånd.

Maskinoversetting mellom norsk og dansk

Vi har fått hjelp av Kevin Brubeck Unhammer i Trigram AS til å utvikle en maskinoversetter mellom norsk og dansk. Oversettelsesverktøyet er basert på den frie programvaren Apertium. Apertium er et maskinoversettelsessystem som opprinnelig ble laget for oversettelse mellom spansk og katalansk, finansiert av den spanske regjeringen, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Apertium er særlig egnet for oversettelse mellom nærstående språk, for eksempel bokmål og nynorsk, eller bokmål, nynorsk og dansk.

Alle tekstene blir gjennomgått manuelt før publisering, for å kvalitetssikre oversettelsene og tilpasse innholdet til danske forhold.

Info til forfatterne i Store medisinske leksikon

Store norske leksikon har sendt e-post til alle som står oppført som forfattere i Store medisinske leksikon. Her er svar på vanlige spørsmål:

  • Jeg fant en feil eller noe som bør forbedres i en av artiklene mine, hva gjør jeg? Logg inn på snl.no, gå så til artikkelen og trykk på «Foreslå endringer i artikkelen» nederst til høyre.
  • Hvor finner jeg artiklene jeg har skrevet? Alle forfattere har fått e-post med lenke til en oversikt over sine artikler. Du kan også finne listen ved å søke opp en av artiklene du har skrevet, og så trykke på navnet ditt i forfatterlisten helt nederst.
  • Blir forfatterne kreditert? Ja, de norske forfatterne vil føres opp på forfatterlistene i det danske leksikonet.
  • Hvordan blir artiklene oversatt? De maskinoversettes med verktøyet Apertium, og blir deretter gjennomgått av en dansk redaktør og så en dansk fagperson. Oversettelsene vil bli grundig kvalitetssikret.
  • Kan jeg få se artiklene etter at de er oversatt til dansk? Ja, selvfølgelig! Vi sender ut e-post når artiklene har blitt oversatt og er tilgjengelige.
  • Får jeg betalt fordi artiklene oversettes? Nei, SNL har gitt det danske leksikonet lov til å bruke artikler fra forfatterne som samtykker til det vederlagsfritt. Du kan imidlertid få betalt for å oppdatere artikler du har skrevet i Store medisinske leksikon dersom det er behov for det.
  • Jeg vil ikke at artiklene mine skal kunne brukes som utgangspunkt for de danske artiklene! Det er helt i orden. Gi beskjed til redaksjonen@snl.no

Digitalt kurs for nye fagansvarlige

Torsdag 16. februar klokka 15.15-16.00 inviterer vi til et digitalt kurs om å skrive i SNL.
Kurset er ment for nye fagansvarlige.

Vi vil blant annet komme inn på fagansvarlig-rollen, hvordan man oppdaterer artikler og hvordan en god leksikonartikkel skal se ut. Det vil bli et eget møte om bilder på et senere tidspunkt.

Påmeldingsfrist tirsdag 14. februar.

Meld deg på her: Påmelding
Lenke til møtet (Zoom)

2022 i Lille norske leksikon

Det nye verket fikk både navn og logo i 2022. Foto: Redaksjonen

2022 var et veldig godt år for Lille norske leksikon. Vi gikk fra å være en god idé og et luftig mål hos Store norske leksikon, til å bli et selvstendig fireårig prosjekt. 

Vi er nå 4 redaktører og 73 forfattere. 15 hovedkategorier er klare til å fylles med artikler. Vi har fått navn og logo, og en egen Lille norske-utforming av nettsidene er på vei. 

I løpet av året som har gått har vi søkt om og fått tildelt støtte fra Stiftelsen Fritt Ord, Bergesenstiftelsen, Sparebankstiftelsen DNB, Bufdir og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). 

Lærere og klasser fra alle fylker i hele Norge har søkt om å få være med å teste tekstene til det nye verket. 

Vi har utviklet egen forfatterveiledning, og holdt forfatterkurs både fysisk og digitalt. Vi har opprettet samarbeid med Foreningen Les!, Leser søker bok, Dysleksi Norge, Universitetet i Oslo og Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. 

Tusen takk til alle som støtter, heier og hjelper. Vi gleder oss til fortsettelsen i 2023! 

29 av 73 forfattere deltok på kurs i Amnestys lokaler i begynnelsen av desember. Foto: Redaksjonen

Leksikonåret 2022 i tal

2022 vart eit nytt godt år for Store norske leksikon, med bruksrekordar, skyhøg oppdateringstakt og kraftig auke i artiklar og bilete.

Vi sette fleire rekordar i 2022:

  • På det meste var det 3,5 millionar unike brukarar på éin månad (januar 2022)
  • 53 049 artiklar vart oppdaterte, 84 prosent av artiklane er oppdaterte dei tre siste åra
  • Det vart lagt til 54 721 nye bilete i leksikonet i løpet av året, og det er no nesten 200 000 bilete i artiklane. 45 prosent av artiklane har no bilete – vi nærmar oss målet om å ha bilete i halvparten av artiklane.
  • Det var 1966 aktive bidragsytarar i leksikonet i 2022, av desse var 58 prosent friviljuge som kom med endringsframlegg (alle endringsframlegg frå friviljuge bidragsytarar blir kvalitetssikra av ein fagansvarleg eller redaktør før publisering)

Store norske leksikon i tal

Unike brukarar og lesne artiklar

Det har aldri vore fleire lesarar av leksikonet enn i 2022. I januar var for fyrste gong meir enn 3,4 millionar unike brukarar innom snl.no.

Artiklane i leksikonet vart lesne 108 millionar gongar i 2022, ein nedgang på 5 prosent frå året før. Vi trur nedgangen kjem av målefeil, og innfører eit nytt statistikksystem frå 2023.

Oppdaterte artiklar

I 2022 oppdaterte vi 53 049 artiklar, nedgang frå 2020 og 2021, men kraftig auke frå tidlegare år.

2020 var det store «oppdatere så mykje som mogleg i heile leksikonet»-året, og i løpet av 2020 fekk vi gått gjennom 96 prosent av artiklane som vi hadde overteke frå Kunnskapsforlaget. Fram til 2020 hadde vi prioritert dei mest lesne artiklane, i 2020 støvsugde vi grundig i alle krokane. Vi kjem nok ikkje til å oppdatere så mange artiklar på eitt år igjen – det var eit enormt løft.

I 2021 og 2022 gjekk vi gjennom alle artiklar som ikkje hadde blitt oppdatert dei siste fem åra, og vi er no ferdige med det store etterslepet i oppdateringar. Det er framleis mange artiklar i leksikonet som ikkje er gode nok, men vi har betre kontroll på innhaldet enn nokon gong tidlegare.

Vi har eit internt kvalitetsvurderingsverkty der artiklane blir målt på ein skala frå 1 (super-artiklar) til 5 (kritiske problem). Slik fordeler artiklane seg no ved årsskiftet:

Fagansvarlege, forfattarar og friviljuge bidragsytarar

Det har aldri vore fleire bidragsytarar til leksikonet. I 2022 hadde vi for fyrste gong eit firesifra tal fagansvarlege: 1125 ved årsskiftet! Det vart rekruttert 258 nye fagansvarlege i 2022 og 117 gjekk ut. Talet friviljuge bidragsytarar har òg auka kraftig.

Språk

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste dei to siste åra er 1803 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL, før Allkunne vart avvikla i juni 2022. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk. Det er no 18 879 artiklar på nynorsk i SNL.

Lesinga av nynorskartiklane i SNL er no rundt seks gongar høgare enn lesinga av heile Allkunne.no til saman. Det viser at satsinga med å auke talet nynorskartiklar i SNL har fungert: Det er no fleire som les nynorsk enn tidlegare, og SNL speglar det språklege mangfaldet i Noreg på ein betre måte enn tidlegare. Satsinga på å auke nynorskinnhaldet i SNL vil halde fram dei neste åra.

Mest lesne artiklar i 2022

  1. stjerneteikn
  2. første verdenskrig (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  3. narsissistisk personlighetsforstyrrelse (fagansvarleg Sigmund Karterud, UiO)
  4. islam (fagansvarleg Kari Vogt, UiO)
  5. andre verdenskrig (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  6. buddhisme (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  7. den kalde krigen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  8. jødedom (fagansvarleg Bente Groth)
  9. Land i Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  10. Den franske revolusjon (fagansvarleg Kai Peter Østberg, USN)
  11. hinduisme (fagansvarleg Knut A. Jacobsen, UiB)
  12. samer (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  13. kristendom (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  14. oligarki (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  15. den industrielle revolusjon (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  16. opplysningstiden (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  17. De ti bud (fagansvarleg Kristin Joachimsen, MF)
  18. Alexander Kielland-ulykken (fagansvarleg Marie Smith-Solbakken, UiS)
  19. Ukraina-konflikten (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  20. periodesystemet
  21. Ukraina (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  22. Vietnamkrigen (fagansvarleg Stein Tønnesson, PRIO)
  23. Adolf Hitler (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  24. NATO (fagansvarleg Camilla Guldahl Cooper, FHS)
  25. svartedauden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  26. Holocaust (fagansvarleg Vibeke Kieding Banik, HLS)
  27. nazisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  28. afasi (fagansvarleg Jeanette Koht, OUS)
  29. fascisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  30. velferdsstat (fagansvarleg Signy Irene Vabo, UiO)
  31. kommunisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  32. Sovjetunionen (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  33. Norge under andre verdenskrig (fagansvarleg Torgeir Ekerholt Sæveraas)
  34. realisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  35. bukspyttkjertelen (fagansvarleg Bjørn Olav Åsvold, NTNU)
  36. oligark (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  37. samenes historie (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  38. Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  39. vikingtiden (fagansvarleg Bjørn Bandlien, USN)
  40. renessansen
  41. demokrati (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  42. drivhuseffekten (fagansvarleg Jostein Mamen, Met)
  43. Cubakrisen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  44. de største byene i Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  45. fornorskingspolitikk (fagansvarleg Susann Funderud Skogvang)
  46. middelalderen (fagansvarleg David Brégaint, NTNU)
  47. etikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  48. Ivar Aasen (fagansvarleg Tove Bull, UiT)
  49. skjoldbruskkjertelen (fagansvarleg Eystein Husebye, UiB)
  50. Berlinmuren (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  51. fotosyntese (fagansvarleg Halvor Aarnes, UiO)
  52. modernisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  53. Sokrates (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  54. Versailles-traktaten (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  55. Henrik Ibsen (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  56. Jehovas vitner (fagansvarleg Svein Ivar Langhelle, UiS)
  57. rasisme (fagansvarleg Jan Frode Haugseth, NTNU)
  58. nasjonalisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  59. DNA (fagansvarleg Lene Martinsen, UiO)
  60. Beauforts vindskala (fagansvarleg Kristin Seter, Met)
  61. nervesystemet (fagansvarleg Per Holck, UiO)
  62. ytringsfrihet (fagansvarleg Kjetil Mujezinović Larsen, UiO)
  63. Den russiske revolusjon (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  64. reformasjonen (fagansvarleg Tarald Rasmussen, UiO)
  65. kvener (fagansvarleg Anne Minken, UiO)
  66. EU (Den europeiske union) (fagansvarleg Jarle Trondal, UiA)
  67. Koreakrigen (fagansvarleg Geir Helgesen, KU)
  68. maktfordelingsprinsippet (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  69. Tsjernobyl-ulykken (fagansvarleg Brit Salbu, NMBU)
  70. den ortodokse kirke (fagansvarleg Berit S. Thorbjørnsrud, UiO)
  71. norrøn mytologi (fagansvarleg Ellen Marie Næss, UiO)
  72. CRP (C-reaktivt protein) (fagansvarleg Astrid-Mette Husøy, HVL)
  73. Kristoffer Columbus (fagansvarleg Carl Fredrik Feddersen, UiA)
  74. verdensdel (fagansvarleg Karianne Lilleøren, UiO)
  75. nasjonalromantikken (fagansvarleg Marie Morris Michaelsen)
  76. pliktetikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  77. energi (fagansvarleg Maria Vetleseter Bøe, UiO)
  78. Romerriket (fagansvarleg Jon Wikene Iddeng, USN)
  79. liberalisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  80. imperialisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  81. D-dagen (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  82. platetektonikk (fagansvarleg Haakon Fossen, UiB)
  83. tabell over store tall (fagansvarleg Jon Eivind Vatne, BI)
  84. Charles Darwin (fagansvarleg Kjetil Lysne Voje, UiO)
  85. samisk (fagansvarleg Svenn-Egil Knutsen Duolljá)
  86. Buddha (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  87. planeter (fagansvarleg Kaare Aksnes, UiO)
  88. Platon (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  89. Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  90. Alzheimers sykdom
  91. påske (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  92. USAs historie (fagansvarleg Helge Pharo, UiO)
  93. revmatiske sykdommer (fagansvarleg Øyvind Palm, UiO)
  94. romantikken (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  95. sosialisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  96. Ja, vi elsker dette landet (fagansvarleg Lars Roede)
  97. norsk språkhistorie
  98. Aristoteles (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  99. mellomkrigstiden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  100. substantiv (fagansvarleg Kristin Hagemann, HiØ)