Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Vesle norske leksikon – klar for lansering

Torsdag 12. september er det offisiell lansering av Vesle norske leksikon – eller Lille norske leksikon som det heiter på bokmål.

Det er to lanseringar:

Vi er enormt stolte av det nye verket! Ambisjonen har vore å skape eit fritt tilgjengeleg og gratis oppslagsverk med enkel tekst. I Vesle norske leksikon kan ein lære litt om mange tema. Artiklane skal fortelje det aller viktigaste på inntil 2500 teikn. Dersom ein vil fordjupe seg, kan ein lese vidare om temaet i Store norske leksikon.

Føremålet med Vesle norske leksikon er altså forenkling: Å få sagt det viktigaste om eit emne, og å gjere det tilgjengeleg og forståeleg for barn, folk som ikkje er så gode i norsk, har lesevanskar eller av andre grunnar treng enklare tekst.

Leksikonet er kvalitetssikra av ekspertar. Ekspertane er fagansvarlege i Store norske leksikon, der hovudtyngda er forskarar ved universiteta. Elevar frå heile landet har også sjekka at tekstane er gode.

Vesle norske leksikon blir gjeve ut av foreininga Store norske leksikon, som er eigd av norske universitet og høgskular, og fleire ideelle stiftingar.

Leksikonet opna for lesarane før sumaren i 2024, men med offisiell lansering i september 2024.

Du kan utforske det nye leksikonet på lille.snl.no. Der kan du søkje, eller bla gjennom alfabetiske lister over artiklane.

På lillenorske.no finn du ei tematisk inndeling av artiklane.

Vesle norske leksikon vil stadig vekse. Nett no er det over 2200 artiklar, noko som gjer det til Noregs (og kanskje Europas) største sakprosaprosjekt for barn nokosinne.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Den europeiske leksikonkonferansen 2024

I mai 2024 samla Store norske leksikon storparten av dei europeiske leksikona som har overlevd digitalisering til ein konferanse i Oslo.

25 leksikonfolk frå 12 land deltok. Det mangla berre deltakarar frå 3-4 land.

Å arbeide med leksikon kan av og til kjennast einsamt. Dei fleste leksikonredaksjonane er dei einaste i landet sitt, og det finst ikkje kollegaer å diskutere med. På konferansen i Oslo gjekk diskusjonane fritt i pausane. Eit enkelt døme: Kva skal vi eigentleg kalle Kievriket? Kyiv-riket? Kyiv-Rus? Kyiviske-Rus? Rus? Alt kjem an på kva historisk kontekst du står i.

Deltkarane på konferansen

Programmet var variert:

  • Presentasjonar frå alle leksikona som deltok. Italienske Treccani og ukrainske Store ukrainske leksikon deltok for fyrste gong og fekk ekstra mykje plass.
  • Leksikon, søkjemotorar og søkjemotoroptimalisering
  • Leksikonhistorie
  • AI og leksikon
  • AI og opphavsrett
  • Wikipedia
  • Leksikon og tellekantar – korleis gi formidling i leksikonformat eigne tellekantar på tvers av Europa
  • Barneleksikon
  • Årsmøte i det europeiske leksikonnettverket

Vi avslutta konferansen med å feire 17. mai saman. Det vart ei minnerik oppleving.

Meir om konferansen på encyclopedias.eu

Liste over europeiske leksion

Lagt ut av Kristine Magnesen,

Skoletest og lanseringsfest for Lille norske leksikon

Fotocollage. En stor sal med søyler i marmor. På veggen bak en scene henger en storskjerm, med bilde av logoen til Lille norske leksikon. Logoen er en fugl inne i en sirkel. På scenen er det to lag. Laget til venstre består av ungdommer, laget til høyre betår av Jaffery, Asheim, Vestrheim og Sira Myhre. I midten står en programleder.
Lille norske leksikon lanseres i Marmorsalen på Sentralen i Oslo 12 september 2024.

Til høsten får Norge et helt nytt, gratis oppslagsverk med enklere tekster om verden og samfunnet vi lever i.

Lille norske leksikon er nå åpnet for skoletesting. Alle som vil er velkommen til å lese og teste funksjonaliteten i det nye verket. Lærere og elever er spesielt invitert til å komme med tilbakemeldinger.

Tilbakemeldingene fra skoletesten skal vi bruke til å finpusse Lille norske leksikon over sommeren. 12. september 2024 blir lanseringsfesten strømmet direkte fra Sentralen i Oslo! Det vil bli muligheter for å melde seg på fysisk til festen (se under).

Skoletest

Per nå er nesten 2000 artikler i Lille norske leksikon publisert, men leksikonet er langt fra ferdig. Vi skal fortsette å oppdatere artiklene, og fylle på med flere artikler i tiden framover.

Vi vil at det nye oppslagsverket skal bli verdens beste leksikon for lærere og elever. Derfor ber vi nå om hjelp til å teste innhold, utvalg, språk og funksjonalitet.

Dere er velkommen til å bruke og teste innholdet på lille.snl.no som dere vil. Vi har også laget en lærerveiledning for skoletesten, for dere som vil ha noen tips til felles gjennomgang i klassen. Lærerveiledningen finnes her. Tilbakemeldinger på skoletesten vil vi aller helst ha på skjemaet som finnes her.

Fortell gjerne elevene at vi vil ha tilbakemeldinger fra dem for å finne ut om leksikonet har innhold som er forståelig, interessant og som de kan lære noe av. Elevenes vurderinger er veldig viktige for oss.  

Dette lurer vi på 

  • Hva er førsteinntrykket av Lille norske leksikon? 
  • Hvordan fungerer søk, lenker og andre tekniske funksjoner? (Fortell oss gjerne hva slags PC eller nettbrett dere bruker.) 
  • Hvordan fungerer leksikonet sammen med hjelpemidler (f.eks. Microsoft Edge, LingDys)? 
  • Hvordan fungerer bilder og illustrasjoner, inkludert bildetekster? 
  • Hvilke artikler/temaer liker dere best? 
  • Hvor lett eller vanskelig er det å forstå artiklene? Vil elever som er yngre enn dere forstå dem? 
  • Hvilke artikler/temaer savner dere? 

Elevsjekk

Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av fageksperter. I tillegg vil vi vise fram det fantastiske arbeidet elevene gjør ved å lese og gi oss tilbakemeldinger. Derfor skal også noen av artiklene elevsjekkes. Artikkelen blir da merket med kommune, skolenavn og klassetrinn.

Fakta- og elevsjekk av artikkelen om vaksine

Lanseringsfest 12. september 2024

Alle skoleklasser på mellomtrinnet er invitert til leksikonshow, direktesendt fra Sentralen i Oslo. Det blir leksikonkviss hvor regjeringsmedlemmer og andre voksne konkurrerer mot et Lille norske leksikon-lag bestående av skoleklasser. Klasser som kan komme seg til Oslo på egen hånd, inviteres til å møte opp fysisk.

Påmelding

Det er ikke nødvendig med påmelding til skoletest, men skoleklasser som også vil gjøre elevsjekk må først få læreren til å fylle ut et skoletest-skjema.

Klasser som vil være med på lanseringsfesten på Sentralen i Oslo må også melde seg på. Påmeldingsfristen er 12. juni, og det er førstemann til mølla. Påmeldingsskjema her. Vi har plass til omtrent fem klasser. Dere som får plass, får beskjed før sommerferien.

Skulle det være noe annet du lurer på er vår e-post-adresse lille@snl.no.

Lagt ut av Kristine Magnesen,

Lille norske leksikon ❤️ Fritt ord

Skjermbilde fra artikkelen om demokrati på lille.snl.no

– Det er en stor jobb å starte opp et stort publiseringsprosjekt som har som mål å styrke demokratiet. Vi er stolte og glade for støtten fra Fritt Ord, sier prosjektleder Guro Djupvik.
– Uten dem hadde det ikke vært noe Lille norske leksikon.

Lille norske leksikon skal ha tekster som kan leses og forstås av alle skoleelever i Norge, voksne med dysleksi eller ADHD, og alle som har andre førstespråk enn norsk. Støtten fra Fritt Ord viser at de har stor tro på prosjektet.

Store norske leksikon kan også takke Fritt Ord for sin eksistens. Fritt Ord stod i spissen for redningsaksjonen da Kunnskapsforlaget ville legge ned leksikonet i 2010.
– Fritt Ord har støttet og fulgt arbeidet med SNL fra første dag. Leksikonet er en moderne, oppdatert og dynamisk kunnskapsbank av stor betydning for befolkningen, sier styreleder Grete Brochmann i Fritt Ord.

Brochmann mener SNL er viktig for en kunnskapsbasert offentlig samtale og derav for ytringsfriheten og demokratiet.
– Det er derfor med stor glede vi har fulgt det nye initiativet til en oppfølger, Lille norske leksikon, fra unnfangelsen. LNL vil være et vesentlig supplement, tilrettelagt for barn og unge, og vil høyst sannsynlig fylle et stort behov i denne delen av befolkningen, sier Brochmann.

Fra før har Fritt Ord gitt støtte til en fireårig prosjektperiode, nå har de innvilget søknaden om støtte til ytterligere ett prosjektår.
– Det betyr at prosjektperioden nå er fullfinansiert, og vi kan begynne å jobbe med å få på plass fast finansiering, sier Djupvik.

Lagt ut av Kristine Magnesen,

10,5 millioner til Lille norske leksikon fra Sparebankstiftelsen DNB!

Sparebankstiftelsen DNB gir Lille norske leksikon prosjektstøtte til et fjerde og femte år. Tidligere har det nye enklere leksikonet fått støtte til en prosjektperiode fra 2022-2024.

– Få leverer så entusiastiske søknader som Store norske leksikon, sier Linn C. Lunder, leder for Nærmiljø og kulturarv i Sparebankstiftelsen. Fredag besøkte hun redaksjonen for å personlig overlevere tildelingsbrevet.

Den gode nyheten ble overlevert mens redaksjonene i Store og Lille norske leksikon var samlet for å feire at 1535 artikler til det nye verket er klare for publisering. Hver av disse har vært gjennom minst tre runder med redigering og redaksjonell vurdering. Helt til slutt er det fakta- og kvalitetssikret hos en fagekspert.

– Vi er stolte og glade for at å ha Sparebankstiftelsen med på dette utrolig viktige arbeidet. Disse pengene gjør at vi kan beholde kontinuiteten i det redaksjonelle arbeidet og utvide leksikonet med enda flere kvalitetssikrede artikler.

Lille norske leksikon skal lanseres høsten 2024. Før det, inviteres alle lærere og elever i Norge til å lese og brukerteste verket i en stor skoletest fra april/mai.

Lagt ut av Anne Eilertsen, redaktør

Studentskriving

Studenter er en lesergruppe som er viktig for SNL, men av og til er de også med på å bidra selv. Vi har hatt en rekke ulike prosjekter der studenter har vært med på å skrive innhold til leksikonet. Noe har vært i forbindelse med praksisarbeid hos oss, og noe har vært i samarbeid med fagansvarlige ved universitetene. Studenter har skrevet artikler om både farmakologi og insekter, dessuten har vi bidratt til MN-KOM-faget ved UiO og oppfordret studenter der til å skrive artikkelforslag.

En gruppe studenter står på en trapp foran en bygning. De har en fane der det står TIMINI, og flere av dem har bærenett med SNL-logo.
KDP – Kunnskapsdepartementet – er navnet på skrivegruppa i Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi ved NTNU.

Det mest langvarige samarbeidet av denne typen har vi med Timini, som er linjeforeningen for nanoteknologi på NTNU. Her har vi i mange år hatt et prosjekt der studentene skriver tekster til leksikonet, og så blir tekstene kvalitetssikret og kontrollert av den fagansvarlige professoren – for øyeblikket er dette NTNU-professor Jacob Linder.

Redaksjonen bistår med opplæring av studentene og styring og oppfølging av hva som skal skrives. Rammene for hvilke tekster studentene skal levere, og hvor lange de skal være, legger vi i samarbeid med fagansvarlig Jacob. Selve skrivearbeidet hjelper studentene i skrivegruppa hverandre med, og så er Jacob behjelpelig når de lurer på noe eller de ønsker at han skal vurdere det de har skrevet.

For studentene er det inspirerende å få bidra til leksikonet, ikke minst å bli kreditert som forfatter av artikler. Det er også en interessant utfordring å sette seg grundig inn i et emne og så prøve å presentere og forklare det for lesere som ikke har den samme faglige bakgrunnen som de selv har. Vi vet fra arbeidet vårt med voksne eksperter at det er krevende for mange, men veldig nyttig, å jobbe med å formidle til lekfolk!

For SNL har dette samarbeidet ført til en rekke veldig fine artikler innenfor et fagområde der det skjer mye, og der det er krevende å holde seg oppdatert. I tillegg er det både hyggelig og inspirerende for oss å ha såpass nær kontakt med studentene og å treffe dem med jevne mellomrom.

Her kan du lese artikler som Timini-studentene har publisert i Store norske leksikon:

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Kjennskapen til SNL øker

Opinion AS har utført kjennskapsundersøkelser for SNL i flere år. Årets undersøkelse ble utført i februar, og det er virkelig gode resultater!

Noen høydepunkter:

  • 56 % av befolkningen kjenner til SNL som en digital tjeneste (til sammenligning er kjennskapen til NRK.no 83 %).
  • 95 % av de yngste kjenner til SNL (!)
  • 91 % av dem som kjenner til SNL har stor eller svært stor tillit til leksikonet
  • 59 % av de yngste (15–18 år) sier de bruker snl.no minst én gang i måneden.
  • 89 % av dem som kjenner til SNL vet at innholdet er skrevet av fagfolk.

Disse undersøkelsene er alltid veldig spennende. SNL har hatt svært høy kjennskap blant de yngste i mange år, og vårt høyeste ønske er at flere av de eldre også skal kjenne til SNL som en digital tjeneste, og ikke bare forbinde oss med gamle papirleksikon.

Kildekritikk og holdninger

Kjennskap til SNL

Bruksfrekvens

SNL og Wikpedia

Bruk av SNL

Om utvalget

Lagt ut av Knut Olav Åmås, styreleder i SNL

«Eg las på internett at …»

Utsegna «eg las på internett at …» har vore vanleg i mange år, kanskje særleg blant dei over 40 år. Dei yngste blir så drilla i kjeldekritikk på skulen at dei sjeldan berre les eitt eller anna på internett utan å sjekke opphavet.

I 2024 kjem dette truleg til å endre seg: Vi kjem alle til å lese tekstar på nett med uklårt opphav. I 2023 vart språkmodellane tekne i bruk, og kunstig intelligens utfordrar no alle som arbeider med tekst og kunnskap. Faktagrunnlaget og kjeldene er tvilsame, og så å seie alle dei store språkmodellane er baserte på innhald som er stole frå oppslagsverk, bøker og nettkjelder.

Google har rulla ut ein ny versjon av søkjemotoren sin til 120 land. Her er søkje-resultata dytta langt ned, til fordel for ein maskingenerert «leksikonartikkel» på toppen. Dette er ei vidare-utvikling av det vi har sett dei siste åra, der Google forsøkjer å gje brukarane sine svaret på det dei ser etter med éin gong, utan at dei må gå til dei faktiske kjeldene. Den såkalla knowledge panel («faktaboksen» til høgre i søkjeresultata) inneheld data som er teke frå ei rekkje kjelder. Ved å gje brukarane desse opplysningane, slepp Google å sende brukarane vidare til andre kjelder, og kan halde trafikken og annonsekronene for seg sjølv. Konsekvensen for oppslagsverk som SNL er at vi går glipp av lesarar. I 2023 mista vi truleg 30 millionar sidevisningar på grunn av dette.

Endringane til Google vil ha langt meir dramatiske konsekvensar, ikkje berre for SNL, men for alle som publiserer eller les sakprosa. Fleire milliardar brukarar over heile verda vil få opp maskingenererte «leksikonartiklar» i staden for dei vanlege søkje-resultata. «Leksikonartiklane» er ikkje forfatta av menneske, men av språk-modellen Bard. Kjeldegrunnlaget er innhald som Google har stole frå fleire millionar ulike nettkjelder. Sjølv om kjeldetilfanget er stort, har språkmodellen store -utfordringar: Tekstane som blir presenterte, er ei blanding av gode faktaopplysningar, «hallusinasjonar», falske fakta og konspirasjonsteoriar. Desse maskingenererte tekstane er dårleg merkte; det er knapt mogleg for ein vanleg person å forstå at tekstane er forfatta av ei maskin og ikkje eit menneske.

Diverre heng reguleringa av språkmodellane etter. I 2024 håpar vi at politikarar over heile verda tek grep og innfører redaktøransvar for maskin-genererte tekstar. Om ikkje, kjem vi til å møte eit heilt anna internett i framtida: eit internett der så å seie alt innhaldet er maskingenerert, med tvilsame fakta og kjelder. Konsekvensane vil vere skremmande.

Erik Bolstad og Knut Olav Åmås

Teksten er henta frå SNLs årsmelding for 2023.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Gamle reklameplakatar for leksikon

Store norske leksikon har flytta, og i det nye kontorlokalet hadde vi lyst til å ha litt leksikonhistorie på veggane. Mange av dei gamle reklameplakatane for leksikon er verkeleg vakre. Nedanfor finn du ni av dei beste plakatane vi har klart å finne til no.

Plakatsamlinga i Nasjonalbiblioteket har mellom anna gamle reklameplakatar for leksikon, og mykje meir.

Opphavsrettane til plakatane er uklåre, så vi ber om at bileta ikkje blir kopierte.

1906
1920
1933
1939
1948
1948
1948
1957
1961