Redaksjonen i Store norske leksikon kommer til NMBU mandag 24. november. Bli med og hils på redaktørene, enten du allerede er fagansvarlig eller forfatter, eller er nysgjerrig på å bli det. Vi ønsker oss flere fagfolk fra NMBU!
Foto: NMBU/Tommy Normann.
Tid og sted: Mandag 24.11. kl 12-15, Vitenteateret, Vitenparken, NMBU.
Kl 15–16: Uformelt treff på Andedammen café.
Med opptil 500 000 leste artiklar hver dag er snl.no Norges største nettsted for kunnskapsformidling. I 2024 ble artiklene våre lest over 115 millioner ganger. Store norske leksikon er gratis og fritt tilgjengelig, med et klart forbud mot AI-generert tekst.
Kvaliteten på innholdet i Store norske leksikon stammer fra våre dyktige fagansvarlige, som er fageksperter som har ansvar for én eller flere kategorier i leksikonet. For tiden har vi over 1300 fagansvarlige, men vi trenger flere!
Program
Det er fullt mulig å delta på deler av programmet. Kom når det passer!
12.00–12.10: Erik Trømborg, prorektor for forskning og innovasjon ved NMBU, ønsker velkommen.
12.10–12.30: Hvorfor bli fagansvarlig i SNL – Kjersti Kanestrøm Lie, organisasjonssjef i SNL.
12.30–12.50: Hvorfor formidle kunnskap? – Marit Simonsen, vitenskapsspaltist og redaktør i SNL.
13–14: Lett servering og mingling i Mezzanin.
14–15: Hvordan skal jeg redigere artikler eller legge inn bilder? Praktisk innføring for nye eller eksisterende fagansvarlige. Redaktørene Lie, Simonsen og Kathinka Dalland Evans står klare til å hjelpe.
15–16: Uformell leksikonøl eller kaffe/brus for alle NMBU-fagansvarlige og andre nysgjerrige. Redaktørene har reservert et bord på Andedammen café og spanderer en runde i baren. Velkommen til en hyggelig prat, vi gleder oss til å treffe dere! Si gjerne fra til redaksjonen@snl.no hvis du har tenkt å komme på denne delen, så får caféen en bedre idé om hvor mange vi blir.
3. november møtte kronprinsen elever ved Eidsvoll videregående skole og Store norske leksikon for å snakke om hvordan kunstig intelligens utfordrer hvordan vi forholder oss til kunnskap og læring.
Kronprins Haakon møter elever ved Eidsvoll videregående skole for å snakke om KI og kildekritikk. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim SNL
Sammen med en 3. klasse deltok han på et foredrag fra Store norske leksikon, og var deretter med på et gruppearbeid med elevene. Målet med besøket var å gjøre elevene enda mer bevisste på hvordan de tar ny teknologi i bruk, på kildebruk og egen læring.
Kronprinsen var imponert over elevene, som viste stort engasjement for tematikken.
– Elevene er veldig reflekterte rundt disse tingene. At man er bevisst er et viktig skritt i riktig retning. Men det er også en stor teknologioptimisme, så spørsmålet er ikke om vi skal bruke KI, men hvordan, sa Kronprinsen i klasserommet med elevene.
Fall i lesing
SNL har opplevd 25 prosent fall i lesing etter at Google introduserte AI overview i Norge i mai. Kunstig intelligens, og hvordan møte dette, har vært den viktigste diskusjonen i redaksjonen de siste årene. Nå tror SNL at de er en av de få redaktørstyrte nettstedene som er fullstendig fritt for KI-generert innhold.
– Fallet i lesing på grunn av kunstig intelligens var forventet. På grunn av dette tror også vi i SNL at det blir stadig viktigere med troverdig kunnskap skrevet av mennesker. Vi håper og tror at elever og andre vet at de kan komme til oss som en sikker kilde, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad.
Utfordringer og muligheter
Elevene ble utfordret på å diskutere positive sider og utfordringer med kunstig intelligens. De understreket blant annet at det er viktig å dobbeltsjekke med sikre kilder fordi det ofte finnes feil i KI-tekster.
– En bra ting med KI er at det har skapt en ny diskusjon om kildekritikk. Det gjør kanskje at vi er enda mer kilderkritiske enn før, og det er jo bra, sier elev David Vikan Fjell.
Erik Bolstad i Store norske leksikon tror leksikonet vil fortsette å være viktig, fordi SNL er en kilde man kan stole på.
– Leksikon har eksistert siden opplysningstiden. Det har overlevd mange teknologiskifter før fordi vi har tilpasset oss. Nå blir utfordringa å finne ut av hvordan vi best mulig kan sameksistere med KI, sier Bolstad.
Redaktør i SNL Kjell-Olav Hovde foreleser om KI og kildekritikk for Kronprins Haakon og elever ved Eidsvoll vgs. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNLSNLs sjefredaktør Erik Bolstad snakket om hvordan man kan unngå å bli lurt av kunstig intelligens. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNLKronprins Haakon i samtale med elev David Vikan Fjell (til venstre i bildet) og medelever. Foto: Vebjørn Granum Kjersheim, SNL
Prosjektgruppa samlet på siste dag for prosjektet. Fra venstre: Matias Vidnes Seip, Mari Paus, Ruth Vatvedt Fjeld og Filip Rotnes
Store norske leksikon har fått over 500 banneord i år. Dette er ord og uttrykk som tidligere leksikon og ordbøker ofte har gitt blaffen i. Muntlig kulturhistorie står alltid i fare for å gå nord og ned dersom den ikke blir nedskrevet. Denne delen av kulturen bør for guds skyld bevares! Det er derfor på sabla høy tid at banneord blir en ordentlig del av leksikonet.
Banneord og kraftuttrykk har til alle tider vært en del av muntlig språk, og ved Internett og nettforumenes inntog har fanden og hans oldemor fått muligheten til å uttrykke seg for den store verden. Det har dermed blitt gysla mye mer skriftlig belegg for bruken. Dette var noe av bakgrunnen for Norsk banneordbok av professor i leksikografi Ruth Vatvedt Fjeld. Boka kom i 2018, med revidert utgave fra 2021, og er forsyne meg den første ordboka for banneord på norsk. Noe bøvelskap har tidligere vært dokumentert i vanlige ordbøker, men en helhetlig innsamling har ikke blitt gjort før.
Vi ble dritglade da vi fikk i gang et samarbeid med Ruth. Nå kunne denne viktige kulturhistorien også komme inn i SNL!
Vi har lært mye gjennom prosjektet.
Visste du for eksempel at søren er en eufemisme for satan, jøss for Jesus og guriland for Guds rike? Og visste du at dyre død kan hete dyke de, dyrade, dyrede, dyre deg, dyskande og dyskedausen avhengig av hvor du er i landet? Arbeidet har ført til mye fnising på kontoret, blant annet fra redaktører som leser bullshit, og en hel redaksjon som går rundt og gjentar faen for å finne ut om man uttaler e-en eller bruker to a-er.
Fremgangsmåten for importen
En ordbok og et leksikon er forskjellige typer verk. En ordbok er ment å slå opp i og har korte tekster om hvert ord. I et leksikon kan man sette ting i en større kontekst. Vi valgte derfor å slå sammen beslektede ord til lengre artikler.
Vi delte ordene inn i grupper der et av oppslagsordene ble valgt som hovedordet og de resterende som varianter av dette. Dæven fikk for eksempel et eget oppslag, med variantene dæven steike, dæven sprekke, dæven han salte, dæven han steike, dæven dundre, dæven døtte, dæven røske og dæven sprette.
Vi brukte programmering for å systematisk sette sammen oppslag fra ordboka til artikkelutkast som vi deretter redigerte.
Et viktig aspekt ved banneord er hvor stygge de oppfattes, altså hvor tabuiserte de er. Banneordenes styrkegrad oppgis i form av null til fire lyn i ordboka. Dette brukte vi til å karakterisere banneordene som henholdsvis avtabuisert (milde måne), svak (gurimalla), middels sterk (jæskla), sterk (rasshøl) og svært sterk banning (forpult).
Resultatet av arbeidet ble over 500 nye banneord, rundt 150 nye artikler og en heidundrande flott temaside. Vi håper arbeidet ikke blir skyld i all landsens ulykke, men kan være til nytte neste gang du holder på å gå i baret.
Elevsjekker Samir fra 6B på Langhus skole leser om Stortinget. Foto: Store norske leksikon
Lille norske leksikon ligner ganske mye på det store leksikonet, men det skal være mye lettere å lese. For å være helt sikre på at leksikonet passer for elever som går på skole i Norge, har vi bedt om hjelp. Tidligere har mer enn 1500 elever hjulpet oss med å sikre at de første artiklene ble gode. Vi vil fortsatt ha med oss elever på laget, slik at vi stadig kan bli bedre.
I vår hadde vi en stillingsutlysning der skoleklasser kunne søke om å bli elevsjekkere, sammen med læreren sin. Nå er søknadsfristen ute, og vi har fått med oss noen fantastiske klasser!
Elevsjekkerne kommer fra Lillesand i sør til Alta i nord og er til sammen nesten 600 elever. Alle klassene skal lese artikler i Lille norske leksikon og gi tilbakemelding på om artiklene forteller det viktigste om temaet, om den er enkel å forstå, om det er noen vanskelige ord, om elevene lærte noe nytt og hvordan bildene fungerte.
Artikler som er elevsjekket blir merket med et hedersmerke i bunnen, slik som denne artikkelen om hjertet:
Disse er elevsjekkere i Lille norske leksikon i skoleåret 2025/2026:
5. trinn ved Hurrød skole i Fredrikstad kommune 7. trinn ved Nøkleby skole i Fredrikstad kommune 6. trinn ved Langhus skole i Nordre Follo kommune 6. trinn ved Bigset skole i Hareid kommune 5. trinn ved Ambjørnrød skole i Fredrikstad kommune 7. trinn ved Nygård barneskole i Lund kommune 5. trinn ved Brundalen skole i Trondheim kommune 5. og 6. trinn ved Høvåg skole i Lillesand kommune Blandet 7. og 8. trinn ved Tromsø Internasjonale Skole i Tromsø kommune 6. trinn ved Hanøy skole i Askøy kommune 6. trinn ved Skarnsundet Montessori i Inderøy kommune 7. trinn ved Moster skule Bømlo kommune 6. trinn ved Harestad skole i Randaberg kommune 7. trinn ved Riddersand skole i Lillestrøm kommune 6. trinn ved Røren skole i Øvre Eiker kommune 5. trinn ved Refstad skole i Oslo kommune 6. trinn ved Nordseter skole i Oslo kommune 5. trinn ved Saga skole i Alta kommune
Lærer for 6B på Langhus skole, Karianne, viser fra Lille norske leksikon på smartboard. Foto: Store norske leksikonEllinor Tangnes Ellingsen i 6B på Langhus skole leser om Arbeiderpartiet. Foto: Store norske leksikonHelin Meradi i 6B på Langhus skole leser om krig i Lille norske leksikon. – For meg og andre er det en enklere måte å lære ting på, sier hun. Foto: Store norske leksikon
Det kom 279 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!
Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 8. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.
Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (279 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som får jobben i byrjinga av november.
Saman med Nasjonalmuseet har vi fått tilskot frå Sparebankstiftelsen DNB til å oppdatere og kvalitetssikre dei snaut 4000 artiklane i Norsk kunstnarleksikon.
Norsk kunstnarleksikon (NKL) vart gjeve ut på papir i fire bind i åra 1982–1986 av Nasjonalgalleriet. I 2015 vart NKL publisert digitalt hos Store norske leksikon (SNL), med 3818 artiklar om norske biletkunstnarar, designarar, kunsthandverkarar og arkitektar.
Artiklane frå NKL skal no flyttast over til Store norske leksikon. Dei skal samskrivast med tilsvarande artiklar i Store norske leksikon (SNL) og Norsk biografisk leksikon (NBL). Der artiklane ikkje finst i SNL og NBL, blir dei overførte til SNL. Kvar enkelt artikkel skal redigerast og oppdaterast i samband med migreringa til SNL for å bli meir tilgjengelege og tilpassa eit digitalt format. Ved behov må artiklane supplerast med ny informasjon.
Oppdateringar vil gjerast i samarbeid med ein prosjektmedarbeidar ved Nasjonalmuseet, kuratorane i Nasjonalmuseet og redaksjonen i SNL. Nasjonalmuseets fagkuratorar vil òg bidra i skrivinga av eit utval biografiske artiklar og hjelpe prosjektmedarbeidarane med fagleg rettleiing, og dessutan lage lister over kunstnarar som det manglar omtale av i leksikonet i dag.
Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?
Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo (vi skal flytte til ein annan stad i sentrum i løpet av 2026).
Meir om jobben
Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:
Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.
Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning innan kunsthistorie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.
Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide med Norsk kunstnarleksikon! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?
CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.
Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.
Du er veldig velkomen til å ringje oss dersom du har spørsmål. Men ikkje ring berre for å presentere deg. Vi noterer av prinsipp ikkje ned kven som har ringd oss – for å skape like sjansar for dei som ringjer og dei som ikkje ringjer.
Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.
Nasjonalmuseet og Store norske leksikon er tildelt 3,78 millioner kroner av Sparebankstiftelsen til arbeid med Norsk kunstnerleksikon på nett.
Sjefredktør Erik Bolstad (SNL), seniorrådgiver Dag Hensten (NM), organisasjonssjef Kjersti Kanestrøm Lie (SNL), seksjonsleder Hildegunn Gullåsen (NM) med både digital og trykt versjon av Norsk kunstnerleksikon. Foto: Annar Bjørgli, Nasjonalmuseet
Norsk kunstnerleksikon (NKL) er et firebinds leksikon som ble utgitt i perioden 1982–1986. Det inneholder mer enn 3 800 biografier om norske kunstnere, arkitekter og designere. Siden 2015 har artiklene fra papirutgaven vært tilgjengelig i sin originalform hos Store norske leksikon på nkl.snl.no. Nå skal artiklene fornyes, oppdateres og utvikles til å nå bredt ut, og leksikonet blir en integrert del av Store norske leksikon (SNL).
– Vi gleder oss til å samarbeide med Store norske leksikon om å gjøre norsk kunsthistorie lett tilgjengelig for alle. I Norsk kunstnerleksikon finner man artikler om våre mest kjente kunstnere, men også kunstnere som det knapt finnes informasjon om andre steder, sier Hildegunn Gullåsen, seksjonsleder for bibliotek og arkiv i Nasjonalmuseet.
– På 80-tallet var leksikonet en storsatsning hvor så godt som alle i det kunstfaglige miljøet var engasjert, og nå fortsetter vi dette arbeidet.
Stort nedslagsfelt
Med opptil 3,4 millioner brukere i måneden og 600 000 brukere hver dag, regnes SNL som Norges største nettsted for fagformidling. Samarbeidet mellom Nasjonalmuseet og SNL viderefører Norsk kunstnerleksikon som et gratis tilbud med relevante, rikt illustrerte og kvalitetssikrede artikler i et redaktørstyrt medium. Målet er å bli et viktig nettsted for norsk kunsthistorie og førstevalget til skoleelever, studenter, fagmiljøet og andre som trenger kunnskap om feltet.
– Norsk kunstnerleksikon har et unikt innhold, men trenger et løft for å reddes. Vi ser på det som en upolert edelsten, som med noen ganske enkle grep kan skinne igjen, sier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.
Norges kunsthistorie for alle
Midlene fra Sparebankstiftelsen skal brukes til å tilpasse artiklene til et format som fungerer i 2025. Tekstene skal gjøres mer leservennlige og tilføres ny og oppdatert kunnskap fra de siste 40 år med kunsthistorisk forskning, og vi skal forbedre synligheten i søkemotorer. Nasjonalmuseet og SNL vil også bidra inn i prosjektet med egne ressurser.
Det planlegges å skrive et større antall nye biografier, både om yngre kunstnere, og kunstnere som ikke ble inkludert i utgivelsen på 1980-tallet, og blant annet inkludere flere kvinner og kunstnere med urfolks- og minoritetsbakgrunn. Prosjektet skal bidra til at Norsk kunstnerleksikon blir relevant, levedyktig og bærekraftig i mange år framover.
– Når prosjektet er gjennomført vil artiklene fra Norsk kunstnerleksikon gjøre SNL til det beste nettstedet for å lære om norsk kunsthistorie, sier sjefredaktør Erik Bolstad i SNL.
Fakta om prosjektet:
En stor del av arbeidet vil utføres av to prosjektmedarbeidere, en fra hver samarbeidspartner. De to stillingene lyses ut i løpet av høsten 2025.
En nettversjon av NKL ble etablert som et prosjekt i 2007 med betydelige midler fra ABM-utvikling (statlig organ virksomt 2003-2010) og Norsk kulturråd. Siden 2015 har artiklene fra papirutgaven vært publisert av Store norske leksikon (SNL) på nkl.snl.no. Nasjonalmuseet har stått som eier av innholdet og har vært redaksjonelt ansvarlig.
Dagens NKL på nett avvikles som et separat verk og artiklene videreføres på snl.no.
Prosjektet skal ledes av redaksjonen i SNL i tett samarbeid med avdeling Samling og forskings- og utviklingsansvarlig i Nasjonalmuseet.
Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og Store norske leksikon har samarbeidet om å forbedre SNLs artikler om alle de 118 grunnstoffene. Resultatet er glitrende gode artikler, til hjelp for elever og studenter, men også alle som vil skjønne mer om grunnstoffenes avgjørende betydning for samfunnet.
Grunnstoffene er atomene som bygger opp alt rundt oss, slik som hydrogen, oksygen, karbon og jern. For mange kanskje bare minner fra naturfagstimen og pugging av periodesystemet, men teknologiutvikling og det grønne skiftet gjør at stadig flere grunnstoffer blir viktige i samfunnsutviklingen. Yttrium og terbium får førstesak på Dagsrevyen, fordi forekomster finnes i Norge. Uran og radium nevnes oftere på grunn av debatten rundt utbygging av atomkraft. Å skjønne hva de er og betyr for oss blir viktig for alle.
For skoleelever og studenter er artiklene viktige blant annet for naturfag og kjemi. For journalister, næringslivet og politikere gir artiklene en rask og god oversikt over sjeldne jordarter, som dem som er funnet på Fensfeltet i Telemark.
Skoleelever leser artikkelen silisium på snl.no Foto: Tomaris Semet/SNL
Utfyller hverandre
Store norske leksikon har alltid hatt artikler om alle grunnstoffene. Til nå har de vært preget av de tørre faktaene, som kjemiske egenskaper og fremstilling. Et verdifullt samarbeid med Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo har gitt artiklene nytt liv.
I 2008 publiserte Kjemisk institutt sin egen nettside periodesystemet.no med artikler om alle grunnstoffene. Artiklene, som er skrevet av ansatte på instituttet, har sin hovedvekt på grunnstoffenes bruk i dagligliv og industri, og spesielt på norske forhold. Nå er disse tekstene bakt inn i SNL-artiklene og også bildelagt på nytt. Når UiOs arbeid flytter inn på SNL møter de et mye større publikum.
Artikkelen om karbon er lest nesten 15 000 ganger det siste året, oksygen og hydrogen mer enn 10 000 ganger. Nylig avgått rektor ved UiO, Svein Stølen, var prosjektleder for periodesystemet.no da han var leder på Kjemisk institutt. Han er glad for at tekstene har kommet inn i leksikonet.
Det er gøy å se at tekstene lever videre i leksikonet. Universitetet i Oslo og Store norske leksikon har allerede et godt samarbeid om kunnskapsformidling, og det er fantastisk at de sammen med Kjemisk institutt har presentert grunnstoffene på denne måten.
Han får støtte av Stian Svelle er instituttleder ved Kjemisk institutt i dag.
For oss kjemikere er det viktig at kunnskapen vår blir løftet fram og særlig når den blir vist på en så flott måte som i leksikonet. Periodesystemet.no skal bestå, men vi er veldig glade for at vi kan nå bredere ut gjennom dette samarbeidet med Store norske leksikon.
Instituttleder ved Kjemisk institutt ved UiO, Stian Svelle, sammen med kjemi-redaktør Halvard Hiis og fagmedarbeider Kristine Kruken hos SNL. Foto: Aura Wilson/UiO
Anbefaler en titt
Kjemi-redaktør i Store norske leksikon, Halvard Hiis, synes prosjektet har vært morsomt å jobbe med. Han tror grunnstoffenes nye innpakning vil gjøre det lettere for folk flest å lese seg opp, blant annet på grunn av bilder som knytter grunnstoffene til ting man omgir seg med.
Det er inspirerende å jobbe med stoff som er relevant for så mange. Jeg har kost meg med å se hvor vakre artiklene har blitt, og hvordan vi har klart å knytte grunnstoffene mye tettere til folks hverdagsliv. Jeg anbefaler alle, også folk som ikke tror de er opptatt av kjemi og naturfag, til å ta en titt. Jeg kan garantere at det er mye å lære her.
I løpet av sumaren 2025 skjer det relativt store endringar i SNL-redaksjonen. Denne posten er meint som informasjon til fagansvarlege om endringar i kven som er redaktøren din.
Når du får e-post frå redaksjonen står det alltid kven som er redaktøren din nedst i e-posten.
Nye og tilbakevendande redaktørar:
Vebjørn Granum Kjersheim (startar i juni) er historikar og vikar for historieredaktør Ida Scott. Han får ansvar for det meste av historiekategoriane.
Trond Kjetil Høgaas (startar i juli) er òg historikar. Han får ansvar for mykje av Noregs historie, Noregs geografi og ein del NBL.
Line Marie Berteussen kjem tilbake frå fødselspermisjon etter sumaren. Ho er lege, og har ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Selma.
Selma Evenstad har arbeidd som illustratør i SNL. Ho er lege, og får ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Line.
Simon Ertzeid er lege og er tilsett ut året for å arbeide med seksuell helse.
To av legane i redaksjonen sluttar. Line og Selma tek over ansvaret for kategoriane deira.
Redaksjonen har utviklet et nytt overvåkingsverktøy som går gjennom alle endringer i leksikonet for å avdekke eventuell bruk av kunstig intelligens, og fant dessverre noen få tilfeller der forfattere har publisert KI-genererte tekster.
Store norske leksikon er et oppslagsverk som utelukkende har innhold som er skrevet og kvalitetssikret av fagpersoner. Leksikonet har svært høy tillit i befolkningen, og det er viktig å gjøre oss fortjent til fortsatt tillit. Derfor er det et absolutt forbud mot å publisere innhold som er skapt av eller med kunstig intelligens (KI) i leksikonet.
SNL er i dag en av de største tekstbasene i Norge som er fullstendig fritt for KI-generert tekst. I takt med at media og forlag publiserer stadig mer tekst som er generert av kunstig intelligens, ønsker SNL å være et nettsted som er fullstendig KI-fritt. Vi har hatt forbud mot å publisere KI-generert tekst i leksikonet i flere år.
Ikke publiser KI-generert innhold i leksikonet!
Det skal ikke under noen omstendighet publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet.
Dersom en fagansvarlig eller forfatter publiserer KI-genererte tekster i leksikonet, vil vi si opp avtalen med denne personen umiddelbart og tekstene vil slettes.
Bruk gjerne KI!
Vi oppfordrer faktisk til bruk av kunstig intelligens til andre typer oppgaver, for eksempel:
Evaluering av artikler
Planlegging av disposisjon og struktur i lange artikler
Idémyldring og lignende til temaer som bør dekkes
Bruk alltid sunn fornuft og kritisk sans når du vurderer KI-forslag.
Vi vil understreke at det er viktig at det ikke kopieres inn noe tekst fra KI-tjenester i leksikonet. Hvis man bruker kunstig intelligens som bistand, må man be om å få lister over foreslåtte endringer i tekstene, og så legge inn disse selv.
Det er heller ikke lov til å bruke tekster generert av KI som utgangspunkt for artikler, selv om de blir kraftig redigert. Dette er den eneste måten vi kan unngå at små feil sniker seg inn.
Redaksjonens bruk av KI
Redaksjonen bruker flere ulike KI-verktøy for å overvåke og kvalitetssikre leksikonet (det er til stor hjelp når man skal overvåke 200 000 artikler!), men publiserer aldri KI-generert tekst i leksikonet.
