Stor suksess for Lille norske leksikon

Lille norske leksikon er lest 1,5 millioner ganger på under et halvt år. – Tyder på at vi dekker et behov.

Siden lanseringen i september 2024 har pilene pekt en vei – oppover. I starten av mars bikket lesertallene 1,5 millioner, og de stiger raskt.

– At artiklene allerede er lest så mye tyder på at det er behov for oss. Det er utrolig gøy å se at vi allerede brukes så mye, sier prosjektleder for Lille norske leksikon, Guro Djupvik.

Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Det kommer nye artikler i Lille norske leksikon hver uke. Målet er å lage minst 5000 artikler før 2027.

Direktør i Fritt Ord og styreleder i Store norske leksikon, Knut Olav Åmås mener Lille norske leksikon er spesielt viktig nå, i en hverdag med mye manipulert informasjon og falske nyheter.

– Kritisk tenking er viktigere enn noensinne. Det å gi folk pålitelege fakta i et språk de forstår, er den beste måten å «vaksinere» dem mot falske fakta. Barn og unge har et særlig behov for trygge kilder. Derfor er Lille norske leksikon et fantastisk prosjekt.

Prosjektleder Guro Djupvik er glad for at Lille norske leksikon allerede er mye i bruk. – Det er tydelig at elever kommer til oss når de lurer på noe. Foto: Tomaris Semet/Store norske leksikon

Treffer bredt

Mest lest er artiklene om Sokrates (17 638), den franske revolusjon (16 256) og Nord-Korea (9469). Etterfulgt av de største religionene, første og andre verdenskrig, og artikkelen om samer.

– Utvalget i toppen tyder på at vi treffer bredt. Vi kan se hva elever lærer på skolen, men ser også hva som er aktuelt i nyhetsbildet på lesestatistikken. Det er tydelig at de kommer til oss når de lurer på noe, sier prosjektleder Djupvik.

Artiklene i Lille norske leksikon er koblet sammen med artikkelen om det samme temaet i Store norske leksikon. Det gjør at det er mulig å lese Lille norske-artikkelen først, for å få rask oversikt over et tema, for deretter å fordype seg i den større artikkelen.

– Vi vet mange elever gjorde dette under eksamen i norsk hovedmål 2024. Da så vi at lesertallene for litteraturartiklene om modernisme i både store og lille økte. Så får vi håpe at det også bidro til gode eksamensresultater, smiler Djupvik.

Elevsjekkede artikler

Lille norske leksikon har korte artikler med enkel tekst, slik at det skal passe for yngre og eldre skoleelever, folk med dysleksi eller andre lesevansker, folk som lærer seg norsk, og alle som raskt vil oppdatere seg på et tema.

Språket og innholdsutvalget er spesielt tilpasset elever på mellomtrinnet. I arbeidet med artiklene har målgruppene vært tatt med på råd. Over 1500 elever fra hele Norge har vært med på å lese og sjekke at artiklene er forståelige, og at det går an å lære noe av dem.

Barn leser om elefanter i Lille norske leksikon. Foto: Mari Fjeldberg/Store norske leksikon

Om Lille norske leksikon

Lille norske leksikon har nesten 3000 artikler som forklarer verden og samfunnet vi lever i. Emnene er for eksempel dyr og planter, historie, spill, hvordan kroppen virker, alle land i verden, psykisk helse, juss, politikk, kunst, litteratur og religion.

Artiklene maks 2500 ord lange, og skal forklare det aller viktigste leserne trenger å vite. Alle artikler i Lille norske leksikon er kvalitetssikret av eksperter. De fleste er forskere som jobber på de norske universitetene, mange av disse skriver også for Store norske leksikon.

Lille norske leksikon er et femårig prosjekt og finansiert av Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening i årene 2022–2026.

Utgis av Store norske leksikon

Leksikonet utgis av foreningen Store norske leksikon, som eies av de norske universitetene og andre kunnskapsinstitusjoner. Store norske leksikon har opptil 600 000 leste artikler hver dag, og er et av de aller mest brukte nettstedene på norsk.

Måker i Lille norske leksikon Foto: Tomaris Semet/Store norske leksikon

5. mars 20257. mars 2025 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Årsmelding for 2024

Årsmeldingane til Store norske leksikon er ei årleg oppsummering av kva leksikonet er, kva vi har prioritert og kjem til å prioritere, lesartal og samfunnsoppdrag.

No er vi akkurat ferdige med årsmeldinga for 2024. Ta ein titt!

5. mars 20255. mars 2025 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Aldri vore meir kunnskap

Lesekunne er den vanlegaste omsetjinga av det engelske ordet literacy. Mange tenkjer nok at ordet dekkjer sjølve evna til å lese bokstavar og setje dei saman til ord. Men lesekunne handlar om mykje meir. For faktisk å forstå tekst vi les og ta til oss kunnskap, held det ikkje med ABC. Vi treng kunnskap for å ta til oss ny kunnskap, vi treng etablerte fakta som vi kan samanlikne nye idear med, og vi treng eit grunnlag å byggje ny innsikt på. Utan ein basis av kunnskap som vi forstår, er det nær umogleg å tenkje nye tankar.

Det har aldri eksistert så mykje tilgjengeleg kunnskap i verda som i dag. Men det er ofte eit stort gap mellom kva ein er i stand til å ta til seg og kva ein treng å setje seg inn i. For nokre er det språket som er barrieren – eit komplekst språk kan vere ugjennom-trengeleg for ein som ikkje er fagperson, og for dei mange som har lese- og skrivevanskar, er det enda meir krevjande. For andre er det manglande kunnskap som står i vegen; ny forsking byggjer på avansert kunnskap, og rapportar er oftast skrivne av fagfolk for andre fagfolk.

Kritisk tenking er viktigare enn nokonsinne. Barn og unge er særleg utsette for «fakta» som er manipulerte eller direkte falske. Populistisk -propaganda er ofte skriven i eit enkelt språk og skildrar eit sterkt forenkla og forvridd verdsbilde. Og når konspirasjonsteoriar og falske fakta først har sett seg, kan det vere vanskeleg å drive dei ut att.

Det å gje folk pålitelege fakta i eit språk dei forstår er den beste måten å «vaksinere» dei mot manipulering og falske fakta. Store norske og Vesle norske leksikon har ei særs viktig rolle som brubyggjar mellom fagmiljøa og befolkninga. Innhald som er skrive av dei fremste ekspertane på sine felt, og som er tilpassa av redaksjonen for å vere tilgjengeleg for dei som treng å forstå, er eit av dei beste forsvarsverka for vitskap og kritisk tenking.

Stadig meir av det tekstlege innhaldet vi møter, er generert av ulike -KI-modellar. Språket og framlegginga kan verke særs overbevisande, og innhaldet kan ofte vere godt. Men det er vanskeleg å vurdere om det vi les, er riktig, dersom vi ikkje har kunnskap sjølv om det vi les. For å orientere seg, er det viktig å vite kvar informasjonen vår kjem frå. Og i SNL veit vi at alt innhaldet er skapt av menneske med fagkunnskap.

Erik Bolstad og Knut Olav Åmås

Teksten er henta frå årsmeldinga frå 2024

26. februar 20255. mars 2025 av Kjersti Kanestrøm Lie,

Store norske leksikon kaster loss

Få ting har påvirket norsk kultur mer enn nærheten til havet. Nå får endelig maritime begreper den plassen de fortjener i Store norske leksikon.

2000 maritime begreper er på vei inn i leksikonet, og artiklene er allerede mye lest. Store norske leksikon skal tilby kunnskap innenfor alle viktige samfunnområder, men innenfor det maritime har det vært mangler. Dette er nå i ferd med å endre seg.

Avdelingsdirektør for Bergens Sjøfartsmuseum i Museum Vest, Per Kristian Sebak, er blant dem som er begeistret.

– Norge er en sjøfartsnasjon, med en stolt sjøfarts- og fiskerihistorie. Vi har mye kulturhistorie å ivareta. Dette hjelper oss å forstå uttrykkene som beskriver historien vår. At denne kunnskapen nå er tilgjengelig for alle er veldig bra.

Overtakelse av papirleksikon

Satsingen på maritime begreper startet i 2020, da SNL med støtte fra Bergesenstiftelsen fikk muligheten til å overta Peter G. Zwilgmeyers Maritimt leksikon, som opprinnelig var et stort planlagt bokprosjekt på Flyt forlag. Den tidligere sjøkapteinen Zwilgmeyer, skrev mer enn 16 000 artikler for det planlagte bokverket, før man så at en digital versjon nok var bedre.

Siden sommeren 2022 har mange av Zwilgmeyers artikler gradvis blitt publisert på snl.no. Artiklene dekker alt fra eldre maritime begreper som proviantmester og aktergast, til moderne teknologi som ARPA og propellboss.

– Tekstene trenger oppdatering og tilpasning for å passe i et moderne nettleksikon, men når importen er ferdigstilt vil vi ende opp med over 2000 nye maritime begreper, forteller redaksjonssjef i Store norske leksikon Ola Nordal.

Til sammen er artiklene allerede lest rundt 750 000 ganger. Artikkelen om signalflagg er alene lest nesten 8000 ganger i løpet av det siste året.

Alle de publiserte artiklene kan leses her.

Illustrasjoner tilgjengeliggjør stoffet

Arbeidet med importen utføres av SNLs fagansvarlig for maritime begreper, Andreas Osnes, som også har fått hjelp av den erfarne trebåtbyggeren Hans Martin Stølen. Osnes fra Bodø er en erfaren seiler, og seiler i dag i den norske handelsflåten innenriks. Han har også styrmannsutdanning og en mastergrad i seilskipsbygging. Han er dessuten en dyktig tegner, og har tilrettelagt og kvalitetssikret Zwilgmeyers mange illustrasjoner.

– Det har vært veldig kjekt å jobbe med disse artiklene, som blir et fint tilskudd til leksikonet. Jeg snakker med mange gjennom jobb som setter stor pris på at dette har kommet på plass, for det har vært store mangler på dette feltet, sier Osnes.

Bokstavflagg, tallstandere og tallflagg. Rettigheter: KF/Store norske leksikon

Illustrasjon til artikkelen pulpit. Av Andreas Osnes.

1. januar 20251. januar 2025 av Erik Bolstad, sjefredaktør

Rekordlesing av SNL i 2024

Det er verkeleg inspirerande å sjå på lesartala for snl.no i 2024. Artiklane i leksikonet vart lesne 115,6 millionar gongar i løpet av året, noko som er ny rekord. Vi har heller aldri hatt fleire fagansvarlege (1201) eller fleire forfattarar (5523).

I 2024 hadde vi eigentleg venta nedgang i lesinga av leksikonet. Google er i ferd med å rulle ut ein ny versjon av søkjemotoren sin, der tekstar generert av kunstig intelligens vil erstatte dei tradisjonelle søkjeresultata. Dette vil gje stort fall i lesing av nettstader som SNL. Google har lagt ut den nye versjonen av søket sitt i 120 land, men den nye versjonen har ikkje kome til Europa enno.

Lesinga av Store norske leksikon auka frå 114,0 millionar sidevisningar i 2023 til 115,6 millionar sidevisningar i 2024.

I 2024 passerte vi for fyrste gong 200 000 artiklar i leksikonet. Det er ikkje eit mål for oss å ha så mange artiklar som mogleg – vi har for eksempel sletta rundt 60 000 artiklar frå det gamle papirleksikonet fordi desse artiklane ikkje var viktige nok. Men det er viktig for oss å ha artiklar om alt som er viktig, og vi arbeider for å supplere leksikonet med nye oppslagsord og artiklar kvar einaste dag. I skrivande stund står det 1697 artiklar på lista over artiklar som manglar i Store norske leksikon.

Vi oppdaterte nesten 49 000 artiklar i 2024. Det var 17 prosent auke frå året før, men stor nedgang samanlikna med dei fyrste pandemiåra då vi bestemte oss for å gå gjennom kvar einaste artikkel i heile leksikonet systematisk.

Mest lesne artiklar per månad i 2024

Dei mest lesne artiklane per månad er som vanleg dominert av skuleelevar og nyheiter. På kategorinivå ser vi eit heilt anna bilete: Her er medisin absolutt mest lese, med historie og samfunnsstoff på dei neste plassane.

100 mest lesne artiklar i 2024

Lesetips: Nokre av dei beste artiklane i leksikonet

Dette er eit lite utval av dei beste artiklane frå året som gjekk: