Nye krefter i Store norske: Ola Nordal

Ny redaktør: Ola Nordal

Ola Nordal er siste tilskudd til redaksjonen. Han er historiker og musikkviter med lang fartstid fra NTNU. Han har skrevet en bok om NTNUs IT-historie, og var medforfatter på jubileumsboken Turbulens og tankekraft: Historien om NTNU i 2010. De siste årene har han bodd i både Wien og London innimellom alle reisene til Trondheim hvor han har vært stipendiat og universitetslektor ved Institutt for musikk. Nå gleder han seg til å bli en del av SNL-gjengen i Oslo, hvor han skal jobbe annenhver uke.

Hva skal du gjøre for SNL?
Nå skal jeg først være redaktør for hammer og spiker en stund, til jeg har funnet ut hvordan leksikonet virker. Så er planen at jeg skal ta over alt som har med teknologi og industri å gjøre, og alle musikkategorier jeg kan karre til meg uten å havne i slagsmål med redaktørkollega Mari.

Hvilket forhold har du til leksikon fra før?
Jeg kjenner leksikonsjangeren best fra brukersiden. Jeg er vel innom engelsk Wikipedia omtrent daglig, og som musikkviter har jeg brukt musikkleksikonet Grove veldig mye. Det siste året har jeg undervist i musikkhistorie på NTNU, og bedt studentene søke i Grove Music Online, før de gjør et generelt Google-søk. De siste par årene har jeg merket meg at SNL dukker opp oftere og oftere i studentbesvarelser og semesteroppgaver. Som sensor gjør dette meg glad.

Store norske leksikon kjenner jeg best fra rollen som fagansvarlig. Da jeg søkte på jobben som redaktør, var jeg allerede fagansvarlig for IT-historie og for Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen.

Hvordan endte du opp med to så vidt forskjellige fagområder?
Det har alltid vært to versjoner av meg som har slåss om overtaket. Den ene er musikeren og den andre er en slags historiker-slæsj-akademiker-type. Da jeg kom til masteren min hadde jeg en liten identitetskrise. Skulle jeg velge musikkvitenskap, musikkteknologi eller historie? Jeg endte opp med å skrive om elektroakustikkmiljøet på NTH, og dermed ble det både musikk, historie og en dæsj teknologi. Nå er jeg i innspurten på en doktoravhandling om Arne Norheims elektroniske musikk. Igjen: kunst, musikk og elektriske dingser. Som et slags arbeidsuhell ble jeg samtidig veldig interessert i klassisk musikk og opera.

Er det den allsidige interessen som har gjort at du endte som medforfatter på NTNUs historie i 2010?
Delvis. Det er nesten et problem at jeg blir så fort interessert i ting. For eksempel har jeg vært ansatt ved ni institutter og avdelinger på NTNU; kjemi, fysikk, datateknikk, elektro, forum for kunnskapshistorie, kunst og medievitenskap, historie og klassiske fag, musikk, informasjon og kommunikasjonsavdelingen.

Grunnen til at jeg har glidd inn både her og der er nok en erfaring jeg gjorde meg under «Eksperter i team», som er et obligatorisk, tverrfaglig prosjektfag for masterstudenter på NTNU. Der setter de humanister, samfunnsvitere, teknologer og andre studenter med ulik kompetanse sammen på et fellesprosjekt. Mange av de tekniske fagene er så sjargongtunge. Forskerne er ikke vant til å formidle til folk utenfor fagbobla, og det er vanskelig å forstå dem. Jeg oppdaget at jeg er god til å holde et overblikk, og at jeg ofte kunne kommunisere godt med forskjellige fagpersoner, og deretter oversette innholdet til et språk som vanlige folk kan forstå. Å prate med fagfolk er viktig i arbeidet mitt. I tillegg prøver jeg alltid å være god venn med vaktmesteren. Da åpner det seg så mange dører.

Hvordan blir overgangen fra fagansvarlig til redaktør, tror du? Nå får du ikke skrive selv lenger, bare redigere andres tekster.
Det blir nok utfordrende å ikke skrive selv. Som fagansvarlig oppdaget jeg raskt at allmennleksikonet passer meg godt, for det finnes så mange spennende emner her i verden. Ofte tenker jeg på et fagfelt som en slags eske full av ting. Hver gang jeg åpner lokket på en ny boks, ender jeg med å rope «Oi! Se hva som er nedi her, ’a!» også trekker jeg opp de forunderligste skatter. Alt er gøy, hvis man tar seg bryet med å sette seg litt inn i sakene.

Jeg merket som fagansvarlig at det var vanskelig å holde fingrene unna andres fagfelt. Jeg klødde etter å redigere, fikse og ordne alt som burde vært ordnet. Nå kan jeg gjøre det uten å tråkke i andre fagansvarliges bed.

Er du en prosjektenes mann?
Ja, definitivt. Som barn ville jeg bli snekker, men det gikk over da jeg skjønte at jeg måtte bli møkkete på hendene. Siden har jeg jobbet mye i skjæringspunktet mellom kultur og teknologi, som elektronisk kunst og musikk. Jeg liker å blande inn datateknologi i sammenhenger hvor det ikke helt passer. En gang laget jeg en poesiboks: Det var en eske med et display som leste dikt, som jeg hadde planer om å sette rundt på barer og kafeer. Prosjektet var morsomt, men jeg kom ikke lenger enn til prototype versjon 0,01 eller noe sånt. Den virka, deklamerte litt Blake og Bukowski, men gikk tom for strøm etter to timer.

Har du noen kjepphester?
Før litteraturlisten ordentlig! Tittelen skal stå i kursiv!
Neida. Joda. Den kjepphesten lå nok fremst i pannebrasken siden jeg akkurat har vært sensor.

Kjepphestene mine går nok mer i retning kunst, opera og musikk og sånt. Det hender ofte at det kommer foredrag fra meg om at folk må sette seg ned og  h ø r e  o r d e n t l i g  e t t e r. Ting som fremstår tørt og traust har så mye mer ved seg, om man tar seg tid. Mozart og Prøysen er minst like morsomme og nesten like løsaktige som Snoop Dogg. Det ligger mye mer der enn mange er klar over.

Hva gleder du deg mest til framover?
Først og fremst vet jeg at det er et vanvittig ålreit arbeidsmiljø, som jeg gleder meg til å bli en del av. Dernest klør jeg etter å utvikle deler av leksikonet som er mangelfulle og likevel viktige for samfunnet vårt, sånn som kunstig intelligens, reguleringsteknikk og norsk industrihistorie.

Nye krefter i SNL: Stig Arild Pettersen

Foto: Utenrikspodkasten Du verden! (Med tillatelse)

Store norske har lokket Stig Arild Pettersen inn fra havet for å bli leksikonmann.

Stig Arild begynte i redaksjonen på frigjøringsdagen 8. mai 2017, som redaktør og kommunikasjonsrådgiver. Fra før har statsviteren jobbet som journalist i blant annet NRK og Dagens Næringsliv, og skrevet biografien om industripionér, motstandsmann og prinsessegemal Erling Lorentzen.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal være redaktør for økonomi, næringsliv, internasjonal politikk og store deler av verdens geografi og historie, og så skal jeg jobbe for å øke oppslutningen om Store norske blant folk flest. SNL er en sterk merkevare med masse godt innhold, men jeg gleder meg til å skape mer engasjement. Nå brygger jeg på artige planer for hvordan vi kan få den norske offentligheten til å forstå mer av hva innholdet er og hva leksikonet egentlig går ut på.

Det gleder vi oss til! Hvilket forhold har du til leksikon?
Som barn hadde jeg et ikke-eksisterende forhold til leksikon. Jeg tror vi hadde et i hylla hjemme, men jeg tok det sjelden eller aldri ut derfra. Men da jeg ble student, før Wikipedia og andre oppslagsverk på nett tok av, kjøpte jeg meg Geographica, og ble veldig begeistra. Jeg har alltid likt geografi.

På videregående hadde jeg et godt forhold til engelsklæreren min, David O’Gorman, og jeg dro noen ganger på pub med ham og vennene hans. Der gikk diskusjonene høyt, og det var stadig behov for så slå fast fasit ved hjelp av leksikonet som den brune puben hadde i hylla. Kombinasjonen fakta og øl gjør seg riktig godt, og det er blitt en tradisjon jeg ønsker å bære videre. Jeg er en sosial type, jeg får energi av å være sammen med folk og prate og diskutere. I studietiden var jeg leder av Studentersamfunnet i Bergen, hvor vi leverte kunnskap og øl til folket. Da arrangerte vi foredrag og rare temaer og fikk folk til å møtes fysisk og lære noe mens de koste seg. Det driver jeg fortsatt med, gjennom podkasten Du verden! Dessuten liker jeg godt å ta rollen som levende leksikon.

Det kommer godt med i quizen i lunsjen! Hvilke bind finner vi i Stig Arild-leksikonet da?
Jeg er nok generelt påståelig, men det er geografi og internasjonal politikk som tar størst plass. Film og populærkultur mangler nesten helt, det bruker jeg ikke så mye tid på. Men selv om jeg liker å være midtpunkt, liker jeg også å lene meg tilbake og lytte til folk som kan mye mer enn meg om et emne, det deilig å suge til seg ny kunnskap.

Stig Arild trives best i en seilbåt nord for polarsirkelen, og i sommer seiler han rundt Svalbard. Nå har han fått redaktøransvar i SNL for blant annet både Arktis, skipsfart og seiling. (Foto: Mats Grimsæth – matsgrimseth.com)

Hva?! Bruker du ikke tid på fiksjon?
Joda, litt. Jeg ser på Skam, og det er nok ikke bare for å lære slang. Men jeg liker å lære noe når jeg leser, og liker å sitte igjen med noe mer enn ren underholdning. Når jeg ser House of Cards er det fordi det er litt relevant. Jeg hører vanvittig mye på podkast, særlig kombinert med at jeg har løpt en del maraton og halvmaraton. Da driver jeg med det som kalles «temptation bundling», at jeg kobler en aktivitet jeg bør få gjort med en jeg liker kjempegodt. For eksempel gir jeg meg selv kun lov til å høre på favorittpodkastene mine mens jeg er ute og løper. Da hører jeg på Radio Lab, Freakonomics Radio og This American Life. I tillegg kan jeg anbefale en podkast jeg ikke hører på, siden jeg lager den selv: Du verden!

Men hvis vi skal snakke om fritidsinteresser, så kommer vi ikke utenom seiling. Det er det jeg liker aller best. Nå seiler jeg stort sett to steder: Enten tar jeg en tur med den vesle seilbåten min, en svenskbygd Albin Express med navn «Faux Pas», i Indre Oslofjord, eller så drar jeg til Helgelandskysten, Lofoten og Troms. I sommer skal jeg seile rundt Svalbard. Seiling er en såpass viktig del av livet mitt at jeg har tatt skipperutdanning og er sertifisert for å ta med folk på seiltur med turselskapet SeilNorge, som drives av noen venner av meg. Ombord på båten opptrer jeg nok også litt leksikalsk. Du vet vel for eksempel at en nautisk mil er 1852 meter, mens en sjømil er cirka 4 nautiske mil?

Hvilken leksikonartikkel har du brukt oftest?
Det må være biografiartikkelen om Øivind Lorentzen. Til tross for den treige starten med leksikon, brukte jeg SNL veldig mye de siste tre årene, da jeg skrev biografien til Erling Lorentzen, mannen til prinsesse Ragnhild, og sønn av nettopp Øivind. Erling Lorentzen er først og fremst en industripionér, en suksessrik gründer og verdensmann, og livet hans har vært ekstremt spennende. I løpet av 440 sider om ble det mye historie, både krigshistorie, motstandshistorie og brasiliansk historie. Jeg lærte mye, men måtte også slå opp mye for å holde styr på et ganske omfangsrikt persongalleri. Da var det godt å ha tilgang til SNL gjennom fingerspissene.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Fins det noe alternativ? Jeg er ingen nostalgiker. Ja, det er en kuriositet å kunne gå tilbake til leksikon som ikke blir oppdaterte og se hvordan de tenkte og prioriterte den gang da, men det er lite som slår den formen leksikonet har i dag. Det er helt fantastisk å tenke på at et leksikon som Store norske i det hele tatt eksisterer i den formen det har nå: Det norske samfunnets samlede kunnskap, komplett og gratis på nett. Bak det ligger det en sirkulær tankegang som jeg er stolt av å ta del i; Norske skattebetalere sørger for et godt og gratis utdanningssystem, vi betaler for at folk skal ta doktorgrader og forske videre på all verdens ting. Og i SNL gir mange av disse forskerne tilbake den kunnskapen de har samlet seg, fritt tilgjengelig for folket. Store norske leksikon tilhører alle, enten fordi de er direkte bidragsytere i en eller annen form, eller fordi de bidrar i kunnskapssamfunnet og betaler skatten sin. Det er et mål å få så mange som mulig til å føle det eierskapet.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
Erling Lorentzens livshistorie er naturligvis nærliggende, og brasiliansk politikk. Klimasaken er også høye oppe i bevisstheten, selv om engasjementet kanskje er sterkere enn detaljkunnskapen. Jeg er ekstremt opptatt av vi må bevege oss over til et samfunn som tar mer vare på de evigvarende ressursene våre, som fisken i havet, og ikke drive hasardspill med fremtiden ved å lete etter olje i sårbare områder.

Høsten 2016 debuterte Stig Arild som forfatter med biografien om Erling Lorentzen. (Foto: Cappelen Damm)

Min største kjepphest er at jeg hater omtrentligheter. Jeg er ekstremt opptatt av å være presis, og blir ofte kalt kverulant, fordi jeg liker å borre i begrepene folk bruker. George Orwell er mitt store språklige forbilde.

Postfaktasamfunnet bekymrer meg, og vendingene som nå brukes i det politiske ordskiftet. Hvordan vi omtaler ting og hvordan vi snakker til hverandre har betydning. Etter min mening kan ikke postfaktasamfunnet eksistere i et samfunn der både journalister og politikere er opptatt av språklig presisjon.

Har du noen helter på fritida?
Nei, egentlig ikke, jeg er ikke så stor på heltedyrking. Mye av fritida bruker jeg utendørs, og når jeg er ute er det for å kose meg. Å benytte seg av friluftsliv på en så sikker og god måte krever kunnskap, så jeg liker godt å lære av andre og bli med på tur. I vinter ble jeg bitt av toppturbasillen, og dro på tur med venner og innleide guider som kunne mer enn meg. Det er mye å lære om snø, snøskred og sikkerhet for å kunne ferdes i fjellet på vinterstid. Det har ført til noen sinnssyke opplevelser, på topp etter topp i Lofoten og Troms. Å være på toppen av Norges råeste natur og vite at jeg har kommet meg dit for egen maskin, sammen med gode venner, det tar pusten fra meg. Det er en av livets store gleder.

Hva gleder du deg til framover?
Jeg gleder meg vanvittig til å komme skikkelig i gang i leksikonet, og å verve nye, kunnskapsrike og engasjerte fagansvarlige. De siste årene har jeg jobba mye alene, og jeg gleder meg til å løfte noe stort og viktig sammen med andre, i fellesskap. Tanken på å samles rundt et stort prosjekt og dra i samme retning er forlokkende.

I Store norske leksikon er vi riktig mange som bidrar, velkommen til fellesskapet!

Nye krefter i SNL: Marit M. Simonsen

Ny redaktør i Store norske leksikon: Marit M. Simonsen (Foto: Arnfinn Pettersen)

I april begynte Marit M. Simonsen som redaktør i Store norske leksikon. Hun har studert evolusjonsbiologi og Science and Technology Studies ved Universitetet i Oslo, er aktiv i Human-etisk Forbund, er klimaspaltist i Klassekampen, har vært leder for Foreningen Skepsis og er en av folka bak podcasten Saltklypa.

Vi har tatt en prat med henne.

Hva skal du gjøre for SNL?
Jeg skal børste støv av noen artikler og hente inn flinke fagansvarlige til blant annet dyr og biologi, også skal jeg jobbe med å formidle når man burde bruke leksikon. Det ligger så mye interessant, gøy og lærerikt gjemt i leksikonets kriker og kroker. Det overordna målet er å få lesere til å forstå når de trenger mer kunnskap om et tema, og til å reflektere over ting de tror de vet. Det er ikke nok at forskere sender kunnskapen sin ut i verden, den må finnes av lesere og forstås også.

Hvilket forhold har du til leksikon?
Jeg vokste selvsagt opp med å gå til leksikonet under middagsdiskusjoner med familien. Senere har jeg beholdt trangen til å slå opp ting, og jeg har ofte vært førstemann til å dra fram internett på mobilen i en diskusjon. Det er såpass naturlig for meg at kjæresten min ble skvetten fordi han hørte ordene «slå opp» så ofte. Målet er å senke terskelen for å slå opp.

Hva tenker du om leksikonet på nett?
Det er vidunderlig å skulle jobbe i leksikon. Jeg bader i kunnskap, det er så mye gøy å utforske. Jeg digger leksikontreet, hvor man kan klikke seg opp og ned i artenes slektstrær, og bla mellom ulike dyr etter hvordan de er i gruppert i biologien. Dette går an på nett, men ikke i papir, og er ekstremt tilfredsstillende for en evolusjonsbiolog. I overført betydning er det også gøy å jobbe i et leksikon som fortsetter å evolvere. Vitenskapsfantasten i meg synes det er et viktig poeng at kunnskap ikke er statisk, og da er det fint at denne utviklingen kan reflekteres der vi samler og nyttegjør oss kunnskapen vår.

Er det noen ulemper med nett?
Det kan kanskje bli litt overveldende informasjonsstrømmer for folk, så ting suser forbi? Det blir nesten en nødvendighet å la ting være flyktig. Nå er ikke det spesielt for SNL, og heldigvis er faktaene der i morgen også. Samtidig er mengden informasjon fantastisk, og det at utforskingen bare begrenses av din nysgjerrighet, ikke økonomi eller antall hyllemeter til rådighet. Leksikonet er tilgjengelig overalt, alltid. Så lenge du har strøm på mobilen.

Hva håper du at vi skal få til?
Det viktigste er på plass allerede. Leksikon er en etablert og pålitelig sjanger, som de aller fleste forstår og har tilgang til. For samfunnet er det viktig med felles kunnskapsressurser, sånn som SNL, så vi ikke bare sitter med våre egne kilder på egne tuer. Det neste målet er å få vist fram litt mer av den utrolige mengden god kunnskap som leksikonet består av. Jeg vil at andre skal få oppdage at det er gøy med kunnskap, bare man er litt nysgjerrig og leter.

Hvis man putter en femmer på deg, hvilket foredrag kommer ut da?
At mennesker ikke er så rasjonelle som vi liker å tro. Vi er proppfulle av skjevheter og begår stadig tankefeil, derfor må man alltid prøve å være redelig som best man kan. Det mange ikke tenker over er at det i grunn er gode grunner til denne irrasjonaliteten. Det handler om vår menneskelige historie og hva som har vært nyttig før. Noen av de samme tingene som gjør oss dumme, gjør oss også smarte, slik som det imponerende mønstersøket vi har i hodet. Det gjør at vi ofte kan bruke dumskapen vår til gode formål.

Oppfølgingen av den tanken handler om kunnskapsformidling, for eksempel for å bedre formidlingen av klimasaken, som jeg mener har vært en enorm flopp. Mediene har fulgt sine prinsipper og skrevet om dramatiske greier og dekket fjerne politiske prosesser. Sånt skaper apati og distanse fra problemene. Men vi kan vri på dumskapen vår for å få folk til å bry seg, for eksempel ved å lage feedbacksystemer som gir folk signaler om at det de gjør virker. Eller vi kan spille på vår hang til å bry oss om flokken rundt oss og konkurrere med naboen om hvem som er mest miljøvennlig, heller enn å legge alt i hendene på neste klimakonferanse for menn i slips.

Engasjementet ditt for formidling smitter, i så stor grad at du og en venninne overtalte Universitetet i Oslo til å opprette et undervisningstilbud i vitenskapsformidling. Hvordan gikk det til?
Det begynte med at en venninne og jeg tok en helgetur for å løse verdens problemer mens vi studerte, og vi var begge opptatt av vitenskapsformidlingen vi hørte så mye om, men som vi så sjeldent så noe til. Formidlingsarbeidet frem til da hadde i stor grad bestått av snakk og strategidokumenter. I realiteten fantes det ikke incentiver eller ressurser for forskere som ville formidle. I festtalene var det mange store ord om betydningen av og ansvaret for formidling, i tillegg til skryt til dem som lyktes, men lite konkret om veien videre.

Vi mente at de gode formidlerne var en historisk tilfeldighet og resultatet av enkeltpersoners interesser og arbeid, mer enn et resultat av en faktisk satsning. For å prøve å gjøre noe med problemet, utarbeidet vi en kursplan med pensum og forslag til forelesere og gikk til fakultetsledelsen med den. Vi måtte jobbe litt for å finne forankring for noe som var helt uten fagmiljø, men fant noen gode hjelpere og etter noen år gikk det veien. Nå i 2017 fylte emnet MNKOM3000 fem år, og vår formidlingsfilosofi begynner å få fotfeste. For oss er det et sentralt poeng å begynne med formidling tidlig i utdanningsløpet, før studentene blir for fastlåst i den akademiske sjargongen. Vi mener også at formidling gjør forskningen bedre, fordi man bedre evner å plassere sitt arbeid i verden og kan høste flere og bredere innsikter. Ikke minst mener vi at formidling er så viktig og så vanskelig at man må ha et eget fagmiljø for å komme videre med det. Det jobber vi fremdeles med.

Den klassiske tabben når man skal intervjue kvinner er å snakke om utseendet deres, og med deg er det veldig fristende. På din første arbeidsdag i leksikonet hadde du på et elefantsmykke som skulle matche en av artiklene du skulle jobbe med, og du ser ut til å være blid bestandig. Samtidig har du greid å få gjennomslag for ideene dine i miljøer som er preget av satte maktstrukturer og spissede ordskifter. Hvordan har du fått til det?
Bloggen min heter Hugs and science. Det oppsummerer meg godt, for jeg ser ingen motsetning mellom å tenke rent, snakke tydelig, og å være trivelig. Samtidig er jeg ikke redd for å si meningen min. Siden jeg har eldre søsken som alltid visste flere fakta enn meg, er jeg godt trent i å kverulere for å nå gjennom, og jeg har brukt logikk som verktøy for å vinne diskusjoner. Det fungerer fremdeles. I tillegg er jeg ganske standhaftig. Jeg har heldigvis møtt få troll. Enten har jeg hatt flaks, eller så har jeg ikke lagt merke til dem.

Samtalene med deg trekker ofte i retningen vitenskapsformidling. Har du noen andre interesser?
Mesteparten av livet mitt dreier seg på en eller annen måte om å få mer vitenskap ut i verden. Enten ved å formidle selv, eller ved å legge til rette for andre. Men jeg setter pris på andre ting som gir glede i livet også, som studier ved Institutt for søt biologi, som jeg kaller min krok av YouTube. Også elsker jeg å lage mat og jeg liker turer i skog og mark, som biologer flest. Trivia har jeg alltid verdsatt, så jeg lærer meg gjerne lister og regler, og jeg kan alle de amerikanske statene i alfabetisk rekkefølge og grunnstoffsangen til Tom Lehrer fra 1956. Jeg gleder meg til å utvide repertoaret når jeg klikker rundt i leksikonet. Jeg har alltid prosjekter på gang, på en eller annen måte. Innimellom tar interessen min for ukunnskap og pseudovitenskap meg til rare steder, som da jeg lærte meg å lese håndflater for å vise at det er lett å fake.

Er du en god cold reader?
Nei, ikke så veldig. Men jeg har fått noen til å begynne å gråte med de falske evnene mine en gang. Da var det ikke så veldig gøy lenger. Jeg foretrekker klemmer og vitenskap.

Klemmer og vitenskap høres bra ut. Velkommen til oss, Marit!

Fagansvarlig vinner pris!

I dag deles Forskningsrådets formidlingspris ut til forsker Ingun Grimstad Klepp ved SIFO/Høgskolen i Oslo og Akershus. Juryen skriver i tildelingen at «Klepp har engasjert seg i den politiske debatt om forbruksvekst og miljøbelastning. Hun er dyktig til å tilpasse budskap til kanal og målgrupper.»

– Det er viktig at folk forstår hva du sier, ellers er det ikke vits i å si det, sier hun selv til forskning.no – og vi er så enige.

Vi er stolte over å ha Ingun Grimstad Klepp med på laget i Store norske leksikon, som fagansvarlig for kategorien «Hus og hjem». Hun skriver om temaer som er kjente for mange, og i et språk som er lett å forstå. Samtidig formidler hun viktig fagkunnskap som folk søker etter, med et bakteppe av teknologisk historie og kulturhistorie fra hjemmet.

Det vi i redaksjonen kanskje setter mest pris på, er at hun setter hverdagslige temaer inn i en faglig kontekst. Hjemlige, kvinnelige sysler har sjelden vært gjenstand for akademisk interesse, og kompetansen som skal til for å drive håndarbeid, husarbeid og drift av hjemmet har ikke blitt sett på som viktig eller kompleks.

Det gjenstår mye arbeid før det som tidligere har vært kvinnenes teknologi og yrkesliv er tilstrekkelig dekket i Store norske leksikon, men takket være forskere som Klepp, er vi på vei. Nå er det mulig for kommende generasjoner å søke i Store norske leksikon, og lese om klesrulle eller stryking, når de vil forstå julesangen «Så går vi rundt om en enerbærbusk».

Vi har fortsatt et langt lerret å bleke, men vi gleder oss til å flere artikler fra denne forskeren i tiden fremover.

Store norske leksikon gratulerer!