Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Lille norske leksikon vant pris, men risikerer nedlegging

Vi er skikkelig stolte! 🎉 Lille norske leksikon har blitt tildelt Brukeropplevelsesprisen 2026 – en pris fra Bufdir som hedrer digitale løsninger som virkelig setter brukeren i sentrum.

Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) gir prisen til løsninger som setter brukeren i sentrum, og som går lenger enn lovpålagte krav til universell utforming, inkluderende design og god brukeropplevelse. Dette er i selve kjernen av hvordan vi har tenkt når vi har bygget Lille norske leksikon.

Det var to finalister til Brukeropplevelsesprisen 2026. Gyldendal Undervisning (til venstre) fikk hederlig omtale for «Utforsk språk med Lulu og Orbin». Lille norske leksikon vant prisen.

Mangler finansiering fra 2027

Lille norske leksikons 4000 artikler er nå lest nesten 4 millioner ganger det siste året, og vi er svært mye brukt i skolen. Vi mener at et gratis, reklamefritt, kvalitetssikret allmennleksikon er en berikelse for det norske demokratiet, en gave til alle som går på skole i Norge og en nødvendighet for alle i landet vårt som har behov for enklere tekst.

Da vi startet Lille norske leksikon, visste vi at vi måtte finansiere oppstarten privat. Målet var å vise at et slikt leksikon trengs – og fortjener offentlig støtte. Lesertallene, tilbakemeldingene fra brukerne og nå denne prisen viser at vi har lykkes.

Men oppstartsfinansieringen går snart ut. Det viktigste for oss i år er derfor å få på plass offentlig finansiering. Får vi ikke midler til drift, må vi legge ned Lille norske leksikon fra januar 2027.

Vi har søkt penger fra Kunnskapsdepartementet og Kulturdirektoratet og krysser fingrene for permanent finansiering fra og med 2027!

Et leksikon for alle – kort, enkelt og sant

Lille norske leksikon er laget for barn og unge – men også for alle som ønsker korte, klare forklaringer. Artiklene er korte, enkle og kvalitetssikret av eksperter, og ikke minst: testet av elever fra hele landet.

Målet har vært å gjøre kunnskap tilgjengelig for flere. Ikke bare ved å forenkle språket, men ved å teste, justere og forbedre – igjen og igjen.

Juryens begrunnelse

Dette er juryens begrunnelse i sin helhet:

Lille norske leksikon leverer faktainformasjon kvalitetssikret av fagfolk, til de som har minst muligheter til selv å kvalitetssjekke informasjon. Løsningen er primært laget for barn, men vil også dekke et behov hos lesesvake, mennesker med norsk som andrespråk og mennesker med kognitive funksjonsnedsettelser, inkludert utviklingshemmede. Brukermønsteret i artiklene viser dessuten at leksikonet brukes av studenter og en del elever i videregående skole, for å få overblikk før de går videre og leser den lengre teksten i Store norske leksikon. Det viser at løsningen også er en inngangsport til mer og dypere kvalitetssikret informasjon.

Nettsiden er strukturert og oversiktlig. Juryen vil spesielt fremheve at det er gjort et forbilledlig arbeid med klarspråk som førende prinsipp.

Lille norske leksikon har utarbeidet en egen tilgjengelighetserklæring, til tross for at dette ikke er et krav for dem. Dette viser en bevisst holdning til tilgjengelighet.

Det er gjort grundig innsiktsarbeid og omfattende brukerinvolvering, i flere målgrupper. Arbeidet for å møte brukerbehovene er solid. Juryen er godt fornøyd med at brukertestingen har fortsatt og fortsetter etter lansering, og at tilbakemeldinger brukes til kontinuerlig forbedring.

I en tid preget av mye feilinformasjon og usikkerhet på hva som er sann informasjon, leverer Lille norske leksikon fakta man kan stole på. Løsningen er derfor en gavepakke til alle som ønsker å gi barn og andre lett tilgang til faktasjekket informasjon som er lett å lese. Juryen mener derfor at Store norske leksikon virkelig fortjener årets Brukeropplevelsespris for å ha levert høy troverdighet og god brukeropplevelse med Lille norske leksikon.

Tusen takk til alle som har bidratt!

Målet er enkelt: Artiklene skal være korte, enkle og sanne. Å få det til, er langt mer krevende enn man skulle tro.

Men vi har ikke gjort det alene! En stor takk til våre rundt 2500 elevsjekkere og lærerne deres. Deres vurderinger av språknivå, valg av ord, bilder og utforming av innholdet er uvurderlig.

Takk til Sparebankstiftelsen DNB, Stiftelsen Fritt Ord, NFFO, Bergesenstiftelsen og Bufdir for prosjektmidler. Oppstarten av Lille norske leksikon har kostet 25 millioner kroner over fire år – det er dyrt å skape 4000 artikler, hvorav de fleste går gjennom sju steg med fakta- og kvalitetskontroll. Sparebankstiftelsen DNB har finansiert 57 prosent av oppstartsperioden, Stiftelsen Fritt Ord 25 prosent – tusen takk!

Takk til alle fagansvarlige og fagfolk som er tilknyttet Store norske leksikon, og som har bidratt til kvalitetskontroll og faktasjekk av alle artiklene i det nye leksikonet! Og en STOR takk til utviklerne våre i Minus!

Takk Stiftelsen LESE, Dysleksi Norge, Statped, Lesesenteret ved universitetet i Stavanger og klarspråkmiljøet ved Universitetet i Oslo for samarbeid og faglig veiledning.

En viktig pris for oss

Brukeropplevelsesprisen handler ikke bare om design eller teknologi. Den handler om å lage løsninger som faktisk fungerer for folk – uansett forutsetninger.

Det er krevende. Løsninger må være brukervennlige, teknisk solide og tilgjengelige for alle, uavhengig av funksjonsevne, alder eller bakgrunn. Teknologien bak nettsiden må være tilpasset å publisere innholdet på en måte som gjør at alle kan bruke det, og ikke minst må innholdet være skrevet slik at det er forståelig og tilgjengelig for alle.

At Lille norske leksikon når opp her, betyr mye for oss. Dette er resultatet av et stort lagarbeid – fra redaksjon og utviklere til fagfolk, lærere og ikke minst alle elevene som har testet og gitt oss ærlige tilbakemeldinger.

Tusen takk til alle som har bidratt! ❤️

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Dansk-norsk leksikonseminar

18.–20. mars møttes redaksjonene i Store norske leksikon og Lex – Danmarks nasjonalleksikon – til sitt første felles redaksjonsseminar. Samlingen fant sted på Nordiska folkhögskolan utenfor Göteborg, omtrent midt mellom Oslo og København.

Redaksjonene i det norske og det danske leksikonet

Seminaret markerer et nytt steg i et samarbeid som har blitt stadig tettere siden Lex ble etablert i 2020. De siste årene har vi utviklet en del felles strategi, delt kompetanse og arbeidet for at innhold i større grad kan flyte mellom leksikonene. I 2025 har vi også prioritert å knytte redaksjonene tettere sammen i det daglige, blant annet gjennom felles kommunikasjonskanaler og verktøy.

Tre dager med fag og metode

Programmet var tett og konsentrert rundt noen sentrale temaer: redaksjonell metode, faglig fordypning og konkret samarbeid.

Et viktig arbeid besto i å redigere to utvalgte artikler parallelt. Målet var å avdekke forskjeller i praksis og diskutere oss fram til felles standarder og beste praksis. Dette ga et konkret grunnlag for videre samarbeid og bidro til å tydeliggjøre hvordan vi kan utvikle en mer samkjørt redaksjonell linje.

I tillegg ble det arrangert workshops om blant annet aktualitet, kunstnerbiografier, medisinske artikler, landartikler og automatisk oppdatering av data. Vi diskuterte også hvordan vi formulerer gode oppgaver for fagansvarlige – et arbeid som er avgjørende for kvaliteten i leksikonet.

Tettere samarbeid på tvers

Et gjennomgående tema var hvordan vi kan samarbeide enda bedre på tvers av landene. Vi diskuterte blant annet oversettelse og gjenbruk av artikler, særlig i tilfeller der ett av leksikonene mangler fagansvarlige eller dekning på et område.

Ambisjonen er at innhold i større grad skal kunne deles og videreutvikles i fellesskap. Et eksempel er arbeidet med medisinske artikler, der Lex i 2023 oversatte et stort antall artikler fra norsk til dansk. Nå arbeider vi videre med løsninger som gjør det enklere å samarbeide om innhold på tvers av språk og redaksjoner.

Kunnskap og samfunnsrolle

Seminaret ga også rom for faglige innspill utenfra. Programleder i Lex, Maja Bressendorf, fortalte om arbeidet med en dansk chatbot, og historiker Bo Lidegaard holdt et innlegg om nasjonalleksikonets rolle i en tid preget av økende internasjonale spenninger.

Begge innleggene løftet blikket og minnet om det felles oppdraget: å gjøre kvalitetssikret kunnskap tilgjengelig for alle.

Et samarbeid i utvikling

Det første felles redaksjonsseminaret var både nyttig og inspirerende. Ikke minst ga det en etterlengtet anledning til å møtes fysisk og bli bedre kjent.

Samarbeidet mellom SNL og Lex er forankret i en nordisk tradisjon for felles løsninger. Seminaret viste at det også fungerer i praksis – og at det er et stort potensial for å utvikle det videre.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Laga av og for folk – i 120 år

Det er over tre år sidan ChatGPT vart lansert, og KI-bylgja skylde inn over oss. Store språkmodellar produserer no enorme mengder tekst. Samstundes er dei konstruerte slik at dei ikkje har eit sikkert forhold til fakta: Dei bereknar sannsynlege formuleringar – ikkje kva som er sant. Difor vil dei alltid kunne skrive ting som ikkje stemmer med verkelegheita. Ein kan ikkje fullt ut stole på språkmodellar.

Store norske leksikon er skrive av menneske, utan KI. I ei tid der mengda automatisk generert tekst aukar raskt, blir verdien av redigerte og kvalitetssikra kunnskapsbasar endå tydelegare. Anten ein treng faktasjekk eller faglege analysar, er SNL ei trygg kunnskapskjelde. Slik har det vore i over hundre år.

I år markerer vi 120-årsjubileum. Røtene går attende til 1906 og utgjevinga av Illustreret Norsk -Konversationsleksikon. Prosjektet har heile tida vore det same: å gjere påliteleg kunnskap tilgjengeleg for ålmenta. Vi står i ein tradisjon som kan førast tilbake til leksikonprosjekta i opplysingstida, der målet var folkeopplysning.

Som heildigitalt nettleksikon blir SNL brukt mykje i skule og høgare utdanning. Det siste året har òg kjennskapen auka mykje i eldre målgrupper. Samstundes bidreg fleire fagfolk enn nokon gong. Over 1300 ekspertar, forskarar og formidlarar skriv og oppdaterer artiklane våre.

For litt over eitt år sidan lanserte vi Vesle norske leksikon – kortare artiklar skrivne i eit enklare språk. Sjølv om mange trudde tilbodet fyrst og fremst var retta mot yngre lesarar, ser vi at det blir brukt breitt. Både artikkelmengda og lesinga har auka mykje sidan lanseringa. Oppstartsperioden har vore finansiert av private stiftingar og fond, og vi har førebels ikkje lukkast i å sikre fast offentleg finansiering.

Samstundes har vi opplevd ei ny utfordring: Googles -«KI-samandrag» i søkjeresultata. For fyrste gong ser vi eit markant fall i trafikk til hovudleksikonet. Vi ser òg at KI-samandrag feil-siterer, forenklar på ein måte som ikkje stemmer med artiklane våre, eller diktar opp fakta – sjølv når SNL blir oppgjeven som kjelde for dei genererte tekstane. Det gjev grunn til sterk uro.

Årets oppmoding er enkel: Klikk deg vidare til dei faktiske kjeldene. Les originalartiklane, anten hos SNL eller andre redigerte og pålitelege nettstader. Det er avgjerande for å unngå feilinformasjon – og for å sikre norsk kunnskapsberedskap i ei tid prega av automatisert tekstproduksjon.

Erik Bolstad, dagleg leiar, sjefredaktør
Knut Olav Åmås, styreleiar

Dette er innleiinga til Årsmelding 2025

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Krim, Krym, Kyiv og andre stadnamn i Ukraina

SNL brukar skrivemåten Krim om halvøya i Ukraina som har vore okkupert av Russland sidan 2014. Vi får av og til spørsmål om kvifor vi skriver Krim, og ikke brukar det ukrainske namnet Krym. Her er ei forklaring.

Kort oppsummert: Vi ser på skrivemåten Krim som det norske namnet på halvøya. Sidan det er eit etablert norsk namn for området, brukar vi dette framfor det ukrainske eller russiske namnet Krym.

På ukrainsk heiter halvøya Крим. På russisk er namnet Крым. Både ukrainsk og russisk blir skrive med det kyrilliske alfabetet, og det er faste reglar for korleis namna skal «omsetjast» (transkriberast) frå ukrainsk/russisk til norsk. Den noverande offisielle norske transkripsjonen frå både ukrainsk og russisk til norsk er Krym. Eldre transkripsjonsreglar har gjeve Krim, men vi ser likevel på Krim som eit etablert norsk namn på halvøya.

Endonym og eksonym

Eit endonym er ei namneform som er lik den som blir brukt i landet ein stad ligg i. Eit eksonym er ei namneform som er ulik den som blir brukt i landet ein stad ligg i.

Engelsk Venice, tysk/dansk/svensk Venedig, islandsk Feneyjar («sumpøyane») er eksempel på eksonym. Det italienske og norske namnet Venezia er eit endonym.

Mange trur at vi har som hovudprinsipp å berre bruke endonym på norsk, medan det er vanlegare med eksonym på for eksempel svensk, dansk, tysk og engelsk. Det er berre delvis sant: For byar brukar vi på norsk ofte det endonyme namnet, men for land, større område og regionar er biletet langt meir variert:

  • For land har vi i hovudsak norske eksonym, for eksempel Ukraina, Russland, Tyskland, Østerrike og Sveits.
  • For byar brukar vi endonym, for eksempel Odesa, Moskva, Venezia, Firenze og München.
  • For regionar og område er det ei blanding, der tradisjon og bruk ofte veg tyngre enn streng endonymi – særleg for historiske regions- og landskapsnamn. Nokre døme er Krim, Flandern, Catalonia og Böhmen.
  • For naturobjekt er det òg ei blanding, for eksempel er Alpane, Rhinen og Themsen etablerte norske namn som avviker frå dei endonyme formene.

Bynamn i Ukraina

For alle byar i Ukraina brukar vi transkripsjon frå ukrainsk; med unntak for Kyiv (sjå nedanfor), der Språkrådet har tilrådd å bruke den engelske transkripsjonen på norsk.

Kyiv

Kyiv har namn etter den mytologiske segnfiguren Kyj, og namnet betyr truleg Kyjs by. På norrønt heitte byen Kǽnugarðr.

På ukrainsk heiter byen Київ og på russisk Киев. Transkripsjonen («omsetjinga») av bynamnet frå kyrilliske til latinske bokstavar har vore omstridd sidan den russiske invasjonen av Ukraina i 2014. Forma Kiev var den etablerte internasjonale latinske forma, brukt både om russisk Киев og ukrainsk Київ, etter eldre transkripsjonspraksis. Ukrainske styresmakter har bede om at transkripsjonen deira frå kyrilliske til latinske bokstavar skal brukast på engelsk. Dette ynsket, samt kampanjen #KyivNotKiev frå det ukrainske utanriksdepartementet i 2018 og støtte til Ukraina har påverka praksisen i andre språk.

Den offisielle ukrainske transkripsjonen til engelsk vart i 1995 endra til Kyiv (før det var Kiev vanleg), medan den internasjonale ISO-standarden ISO 9 frå same år gjev Kiev. Norsk har eigne transkripsjonsreglar frå ukrainsk tilpassa norsk uttale, som ikkje er lik den engelske transkripsjonen.

Transkripsjon av namnet:

  • På ukrainsk heiter byen Київ, som etter dagens norske transkripsjonsreglar frå ukrainsk blir Kyjiv. Vanleg engelsk transkripsjon er no Kyiv; svensk og dansk transkripsjon er som norsk Kyjiv, tysk transkripsjon er Kyjiw.
  • På russisk heiter byen Киев, som etter norske transkripsjonsreglar frå russisk blir Kijev. Engelsk transkripsjon blir Kiev; svensk og dansk transkripsjon er som norsk Kijev, tysk transkripsjon er Kijew.

På norsk er altså verken Kiev eller Kyiv russisk eller ukrainsk transkripsjon. Skrivemåten Kiev var lenge dominerande i Noreg til liks med ei rekkje andre russiske namn på ukrainske byar (som Kharkov for Kharkiv, Odessa for Odesa). Språkrådet tilrår frå 2022 å bruke skrivemåten Kyiv, som er den engelske transkripsjonen av namnet.

Sett i ettertid er det lett å forstå at Språkrådet landa på Kyiv: I 2022 var det mange som kjende at det var naudsynt å markere støtte til Ukraina, mellom anna gjennom kva namn ein brukar om ukrainske byar. Då tok mange i bruk den engelske skrivemåten, av mangel på betre alternativ. Men det framstår som uheldig at vi brukar den engelske transkripsjonen i norsk.

Det kyivske riket

Det kyivske riket var ein tidleg austslavisk statsdanning med Kyiv i noverande Ukraina som maktsentrum. I norrøn sagalitteratur er riket kalla Gardarike, i moderne tid blir statsdanninga omtalt som mellom anna Kyivriket, Kievriket, Kyiv-Rus og Kiev-Rus. Både Belarus, Ukraina og Russland fører historia si tilbake hit.

Tidlegare vart dette riket omtalt som Kievriket i Store norske leksikon og så og seie all annan faglitteratur. På engelsk blir denne statsdanninga i dag som regel kalla Kyivan Rus.

Rus var opphavleg namnet på ei befolkningsgruppe av svensk herkomst, som hadde slått seg ned søraust for Ladogasjøen og dreiv med handel og plyndringstokt langs elvane. Opphavet til namnet rus er omstridd i forskinga. Mest sannsynleg stammar det frå det finske namnet på Sverige: Ruotsi.

I norsk faglitteratur i dag er det stor variasjon i kva dette området blir kalla. Nokre held på det tidlegare norske namnet Kievriket, andre har teke i bruk Kyivriket, men dei fleste brukar nok variantar av det engelske namnet og skriv Kyiv-Rus eller liknande.

Då redaksjonen i SNL diskuterte kva namn vi ville bruke om denne statsdanninga tykte vi at alternativ som «Kyiv-Rus» og «Kyivske Rus» var lite klårgjerande for lesarane. Vi såg ikkje nokon spesiell grunn til å bruke «Rus» som del av namnet, når «-riket» allereie var godt innarbeidd. Vi landa difor på å omtale statsdanninga som Det kyivske riket, for å understreke at det var byen Kyiv som var maktsenteret i riket (på same måte som for namna Romerriket etter Roma, og Det moskovittiske riket etter Moskva).

Oppsummert

SNL brukar norske namn der dette finst, for eksempel for områdenamna Krim og Det kyivske riket. Der det ikkje finst norske namn, transkriberer vi frå ukrainsk til norsk. Vi forsøker å så stor grad som mogleg å unngå engelske namn eller anglisismar, med unntak for byen Kyiv.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

279 vil arbeide med Norsk kunstnarleksikon

For nokre veker sidan lyste vi ut stilling som prosjektmedarbeidar som skal arbeide med Norsk kunstnarleksikon, og no har vi fått ein overraskande stor og fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det kom 279 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!

Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 8. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (279 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som får jobben i byrjinga av november.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Vil du bli vår nye prosjekt­medarbeidar for Norsk kunstnarleksikon?

Saman med Nasjonalmuseet har vi fått tilskot frå Sparebankstiftelsen DNB til å oppdatere og kvalitetssikre dei snaut 4000 artiklane i Norsk kunstnarleksikon.

Norsk kunstnarleksikon (NKL) vart gjeve ut på papir i fire bind i åra 1982–1986 av Nasjonalgalleriet. I 2015 vart NKL publisert digitalt hos Store norske leksikon (SNL), med 3818 artiklar om norske biletkunstnarar, designarar, kunsthandverkarar og arkitektar.

Artiklane frå NKL skal no flyttast over til Store norske leksikon. Dei skal samskrivast med tilsvarande artiklar i Store norske leksikon (SNL) og Norsk biografisk leksikon (NBL). Der artiklane ikkje finst i SNL og NBL, blir dei overførte til SNL. Kvar enkelt artikkel skal redigerast og oppdaterast i samband med migreringa til SNL for å bli meir tilgjengelege og tilpassa eit digitalt format. Ved behov må artiklane supplerast med ny informasjon.

Oppdateringar vil gjerast i samarbeid med ein prosjektmedarbeidar ved Nasjonalmuseet, kuratorane i Nasjonalmuseet og redaksjonen i SNL. Nasjonalmuseets fagkuratorar vil òg bidra i skrivinga av eit utval biografiske artiklar og hjelpe prosjektmedarbeidarane med fagleg rettleiing, og dessutan lage lister over kunstnarar som det manglar omtale av i leksikonet i dag.

Les meir om jobben og send søknad på finn.no


Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo (vi skal flytte til ein annan stad i sentrum i løpet av 2026).

Meir om jobben

Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:

Tips til søknaden

Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning innan kunsthistorie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide med Norsk kunstnarleksikon! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Du er veldig velkomen til å ringje oss dersom du har spørsmål. Men ikkje ring berre for å presentere deg. Vi noterer av prinsipp ikkje ned kven som har ringd oss – for å skape like sjansar for dei som ringjer og dei som ikkje ringjer.

Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.

Gå til utlysinga på finn.no (det er der du skal sende inn søknaden)

Søknadsfrist: 7. oktober 2025

Halve redaksjonen
Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Endringar i SNL-redaksjonen

I løpet av sumaren 2025 skjer det relativt store endringar i SNL-redaksjonen. Denne posten er meint som informasjon til fagansvarlege om endringar i kven som er redaktøren din.

Når du får e-post frå redaksjonen står det alltid kven som er redaktøren din nedst i e-posten.

Nye og tilbakevendande redaktørar:

  • Vebjørn Granum Kjersheim (startar i juni) er historikar og vikar for historieredaktør Ida Scott. Han får ansvar for det meste av historiekategoriane.
  • Trond Kjetil Høgaas (startar i juli) er òg historikar. Han får ansvar for mykje av Noregs historie, Noregs geografi og ein del NBL.
  • Line Marie Berteussen kjem tilbake frå fødselspermisjon etter sumaren. Ho er lege, og har ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Selma.
  • Selma Evenstad har arbeidd som illustratør i SNL. Ho er lege, og får ansvar for mange av dei medisinske kategoriane saman med Line.
  • Simon Ertzeid er lege og er tilsett ut året for å arbeide med seksuell helse.

To av legane i redaksjonen sluttar. Line og Selma tek over ansvaret for kategoriane deira.

  • Lege Halvard Hiiis sluttar i august.
  • Lege Håvard Ringsevjen sluttar i juni.
Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Nytt verktøy for å avdekke KI-generert tekst i SNL

Redaksjonen har utviklet et nytt overvåkingsverktøy som går gjennom alle endringer i leksikonet for å avdekke eventuell bruk av kunstig intelligens, og fant dessverre noen få tilfeller der forfattere har publisert KI-genererte tekster.

Dette er det som nå står i forfatterveiledningen om bruk av kunstig inntelligens i leksikonet:

Store norske leksikon er et oppslagsverk som utelukkende har innhold som er skrevet og kvalitetssikret av fagpersoner. Leksikonet har svært høy tillit i befolkningen, og det er viktig å gjøre oss fortjent til fortsatt tillit. Derfor er det et absolutt forbud mot å publisere innhold som er skapt av eller med kunstig intelligens (KI) i leksikonet.

SNL er i dag en av de største tekstbasene i Norge som er fullstendig fritt for KI-generert tekst. I takt med at media og forlag publiserer stadig mer tekst som er generert av kunstig intelligens, ønsker SNL å være et nettsted som er fullstendig KI-fritt. Vi har hatt forbud mot å publisere KI-generert tekst i leksikonet i flere år.

Ikke publiser KI-generert innhold i leksikonet!

Det skal ikke under noen omstendighet publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet.

Dersom en fagansvarlig eller forfatter publiserer KI-genererte tekster i leksikonet, vil vi si opp avtalen med denne personen umiddelbart og tekstene vil slettes.

Bruk gjerne KI!

Vi oppfordrer faktisk til bruk av kunstig intelligens til andre typer oppgaver, for eksempel:

  • Evaluering av artikler
  • Planlegging av disposisjon og struktur i lange artikler
  • Idémyldring og lignende til temaer som bør dekkes

Bruk alltid sunn fornuft og kritisk sans når du vurderer KI-forslag.

Vi vil understreke at det er viktig at det ikke kopieres inn noe tekst fra KI-tjenester i leksikonet. Hvis man bruker kunstig intelligens som bistand, må man be om å få lister over foreslåtte endringer i tekstene, og så legge inn disse selv.

Det er heller ikke lov til å bruke tekster generert av KI som utgangspunkt for artikler, selv om de blir kraftig redigert. Dette er den eneste måten vi kan unngå at små feil sniker seg inn.

Redaksjonens bruk av KI

Redaksjonen bruker flere ulike KI-verktøy for å overvåke og kvalitetssikre leksikonet (det er til stor hjelp når man skal overvåke 200 000 artikler!), men publiserer aldri KI-generert tekst i leksikonet.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

172 vil bli historieredaktør i SNL

For nokre veker sidan lyste vi ut stilling som vikar for historieredaktøren vår, og no har vi fått ein overraskande stor og fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det kom 172 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!

Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 2. juni. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (172 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder før sumarferien.

Lagt ut av Erik Bolstad, sjefredaktør

Takk til @fredrikfornes for flammende tilbakemelding! 🔥

Hei, internett! 👋

Noen ganger blir vi i Store norske leksikon (SNL) minnet på hvordan det føles å stå på den andre siden av den røde korrekturpennen. I går tok jobbsøker­influencer @fredrikfornes seg tid til å peke på alle de små og store snubletrådene i jobb­annonsen vår for vikariatet som historieredaktør – og han gjorde det med samme energi som vi vanligvis bruker på kommafeil i artikler om integralregning. 

Det setter vi skikkelig pris på. Virkelig! Når nerdete småfakta kan diskuteres i leksikonet, må også en stillingsannonse tåle å bli nitid lest, klippet i småbiter og dynket i Instagram‑sarkasme.

I dette innlegget svarer vi på noen av poengene som kom opp, med et smil om munnen. 😄 

1. «Brenner du for … ?» 🔥

Ja da, vi ser klisjealarmen blinke. Vi lover å vurdere å bytte ut frasen neste gang med noe mer… kjølig? «Gløder du svakt for…?» funker kanskje heller ikke. Forslag mottas med takk! ✉️

2. Alder – hvorfor står det to ganger? 🧐

Godt sett! Det holder selvfølgelig å oppgi fødselsår én gang i CV‑en. Vi er ikke ute etter å sortere folk etter alder – verken for å trykke på en «ung og hipp»‑knapp eller en «trygg erfaring»‑knapp. Vi trenger bare et grovt tids­koordinat for å vurdere for eksempel arbeidserfaring og studier, siden vi ikke har noen formelle alders- eller utdanningskrav til søkerne. To ganger var én for mye – notert.

3. Åtte lenker før du får trykke «Send søknad»? 🤓

Vi forventer på ingen måte at hver søker leser hver eneste setning i års­meldinga vår (selv om vi faktisk synes den er riktig god!). Lenke­samlinga er ment som en hjelpemeny, kanskje særlig for dem som ikke har søkt så mange jobber før.

Det er valgfritt – men vi heier alltid på folk som gjør hjemme­leksa si før de leverer.

4. «Ikke bruk KI, da kaster vi søknaden!» 🤖🚫

Vi elsker teknologi (vi er tross alt et nettleksikon), men alt innholdet vårt skal skapes, sjekkes og signeres av mennesker. I denne jobben må man være veldig flink i skriftlig norsk og til å formulere seg – det er faktisk den aller viktigste kunnskapen en redaktør må ha.

SNL har totalforbud mot å publisere KI-generert tekst i artiklene i leksikonet. Forfattere som prøver å publisere KI-generert tekst hos oss får faktisk sparken umiddelbart. Derfor synes vi det er et rimelig krav at søkere kan skrive en god søknad uten hjelp fra KI til å formulere seg.

5. «Vi tilbyr» – hvor ble det av den lista? 🎁

Godt poeng! Her er en lynversjon vi glemte i annonsen:

  • Muligheten til å lage fjasete svar-videoer til Instagram, i stedet for det som er den egentlige jobben sin.
  • Kollegaer som blir opprømt av et godt semikolon.
  • Muligheten til å irritere norsk­læ­rere over hele landet med dristige nynorskbøyinger.
  • Muligheten til å sitte på eksamensdager og se hva elevene sliter med, og så lynoppdatere artikler for å prøve å hjelpe dem på vei.
  • Et redaktør­verktøy som lar deg rette særdeles lite sexy ting som tankestreklengde – og kjenne stolthet.
  • Mer statistikk og flere lister enn du har sett noe annet sted.
  • Masse, masse kaffe. (Kanskje mer te om du jobber med botanikk.)

Og noen litt mer alvorstunge punkter:

  • Å få være med på å lage et av de mest brukte kvalitetssikrede oppslagsverkene i verden.
  • Å få jobbe med faget sitt (og blande seg opp i alle andres!) og sammen med masse flinke fagfolk ved universitetene.
  • Samme lønn som de andre i redaksjonen (som varierer etter kompetanse og erfaring). Vi er veldig opptatt av lik lønn for likt arbeid. 💪
  • Pensjon i Statens pensjonskasse. Vi har ikke trening i arbeidstida, men til gjengjeld drikker vi ganske ofte øl sammen. Du får alt det utstyret du trenger for å kunne gjøre jobben, samt masse opplæring og oppfølging fra resten av redaksjonen. Ellers er vi som en helt vanlig arbeidsplass, bare med veldig mye mer fleksibilitet enn snittet.

Hvis man bruker tipset om å sette seg godt inn i hva vi driver med, leser bloggen vår og kikker på årsmeldingen, så vil man få et ganske godt bilde av hva vi driver med, hva slags oppgaver vi jobber med og hva hensikten med jobben er. Og da vil man også få en ganske god idé om hvorvidt dette er noe man har lyst til å drive med eller ikke.

Sju tips til en søknad som skiller seg ut 🔍

  1. Les annonsen grundig. Noter deg de viktigste tingene vi ser etter, og vis i søknaden hvordan du oppfyller dem.
  2. Gjør et lite dypdykk. Bla gjennom et par artikler eller bloggposter, gjerne også årsmeldinga vår, og forklar kort hva du ville videreutvikle – og hvorfor.
  3. Vis motivasjonen, ikke bare CV‑en. Fortell hvorfor nettopp denne rollen frister deg, og knytt det til erfaringen din.
  4. Legg ved konkrete eksempler. Et formidlingsprosjekt du har jobba med. En lenke til en tekst du har løftet, eller en kort før/etter‑snutt, sier mer enn mange superlativer.
  5. Hold det skarpt og kort. Én (maks to) sider søknad + to sider CV er rikelig – presisjon slår lengde. Og husk at det ikke er noen grunn til å legge ved attester og vitnemål når du ikke blir bedt om det. Men er det ting fra vitnemålet ditt du er stolt av bør du nevne det i søknadsbrevet.
  6. Krydre med tall og resultater fra ting du har fått til i andre jobber eller i fritidsprosjekter. «Laget et skikkelig bra studenttidsskrift», «økte lesertallene til fagbladet med 15 %» – det er bra å skryte av ting man har fått til!
  7. Korrekturles med et friskt blikk før du sender. Vi blir glade om du verken bruker ChatGPT eller hun supre «korrektur-venninna» til akkurat dette. Gjør det selv! Språket i søknadsbrevet er ett av de viktigste kriteriene vi har for om vi kaller inn folk til intervju, og da er det ikke så nyttig om det er skrevet av en maskin eller en annen. (Og til dere som får angst av at vi skriver så mye om korrekt språk – selv erfarne redaktører gjør masse språklige blundere, men det ser bare så mye verre ut når vi gjør det 😀)

Til slutt ☕

Vi har allerede fått rekordmange søknader. Det er fryktelig gøy – og litt skummelt – for det betyr at mange flinke folk vil bruke tida si på akkurat det vi brenner (unnskyld!) for. 

Vi lover å svare alle, også dere som ikke får intervju. Og vi lover å huske Fredriks råd neste gang vi skriver en utlysning: én gang alder, null brennende gloser, kanskje også en tydelig «Vi tilbyr»‑boks.

Har du flere innspill? Fyr løs i kommentarfeltet, på e‑post eller i en Instagram‑story med dramatiske fonter. Vi leser alt – og retter det som bør rettes.

Søknadsfristen til stillinga som historieredaktørvikar i Store norske leksikon er 1. juni.

Takk for oppmerksomheten, for kritikken, og for at du leser så langt ned på sida. Nå går vi og sjekker semikolonene igjen. 😉

Hilsen besserwisserne i SNL 🤓