Nye artikkeltyper

Artiklene i SNL har ulike artikkeltyper. Artikkeltypene påvirker faktaboksene og visningen av artiklene. I mai kom det en rekke nye artikkeltyper, som første del av et prosjekt for å gjøre større designtilpassinger for ulikt innhold.

Denne informasjonen er først og fremst skrevet for fagansvarlige og forfattere i SNL. Informasjonen er mindre relevant for andre.

Du kan se hvilken artikkeltype en artikkel har når du er logget inn i leksikonet (og har rettigheter til å endre en artikkel). Artikkeltypene er det siste valget i artikkelredigeringsmenyen på toppen av sidene.

Hvorfor flere artikkeltyper?

Fram til nå har det vært ca 10 ulike artikkeltyper i leksikonet. I løpet av de neste årene regner vi med at det blir langt, langt flere. Artikkeltypene vil bli brukt til flere formål:

  • Tilpasse designet til innholdet i større grad enn i dag. Et enkelt eksempel er å lettere kunne vise utbredelseskart for fuglearter sammen med annen tabellinformasjon.
  • Identifisere artikler som er egnet for automatisert oppdatering. Et eksempel her er å plukke ut artikler om norske virksomheter med organisasjonsnummer, der informasjon om nøkkelpersoner kan oppdateres automatisk.
  • Struktur og orden: Alle artikler i SNL hører til i en kategori, som gir en hierarkisk og oversiktlig inndeling av leksikonet. Artikkeltypene er et annet aspekt, der for eksempel alle biografier er entydig identifiserbare på tvers av 12 000 kategorier.

Artikkeltyper i dag

Per nå er det rundt 50 artikkeltyper i SNL. De mest relevante er:

  • Vanlig artikkel (brukes til «alt annet»)
  • Person (biografi)
  • Norsk organisasjon, bedrift e.l.
  • Utenlandsk organisasjon, bedrift e.l.

Geografi m.m.

  • Land
  • Norsk kommune/fylke
  • By/tettsted i Norge
  • Administrativt nivå / delstat / region utenfor Norge
  • By/tettsted utenfor Norge
  • Elv
  • Fjell
  • Øy
  • Innsjø
  • Hav
  • Annet geografisk sted/område

Biologi

  • Taksonomisk nivå (biologi)
  • Art (biologi)
  • Kulturplanter

Kultur og samfunn

  • Lov/forskrift
  • Språk (enkeltspråk)
  • Språkfamilie
  • Personnavn
  • Kunstverk
  • Bokverk
  • Byggverk
  • Musikkverk, sang eller liknende
  • Gruppe, band eller liknende
  • Bunad/folkedrakt
  • Scenekunst (teater, opera, musikal etc)
  • Film

Natur m.m.

  • Grunnstoff
  • Mineral
  • Bergart
  • Kjemisk forbindelse
  • Konstant/enhet
  • Partikkel (fysikk)
  • Planet
  • Astronomisk objekt (stjerne, asteroide etc.)
  • Romsonde/satellitt

Norsk biografisk leksikon blir oppdatert og integrert i SNL

Norsk biografisk leksikon er Norges største og viktigste biografiske oppslagsverk. Det har kommet i to utgaver, NBL1 og NBL2 i henholdsvis 1921–1983 og 1999–2005. I 2009 ble alle artiklene fra NBL2 publisert som et eget verk på nbl.snl.no.

Norsk biografisk leksikon (NBL) var et fantastisk verk da det ble gitt ut for snart 20 år siden, men en del av artiklene har ikke tålt tidens tann. Det gjelder særlig personer som har hatt en aktiv karrière de siste 20 årene, men også historiske personer der forskningen har gitt oss ny kunnskap.

Nå ønsker redaksjonen i Store norske leksikon å oppdatere NBL-artiklene og å gjøre dem til vanlige artikler på snl.no. Det betyr at vi bare vil ha én artikkel om hver person, i motsetning til i dag hvor vi har én biografi i NBL og én i SNL.

SNL har nå bedt NBL-forfatterne om tillatelse til å oppdatere og kvalitetssikre artiklene de skrev i NBL. Kontrakten mellom NBL og Kunnskapsforlaget (som var utgiver av NBL) var desverre utformet slik at SNL-redaksjonen ikke kan oppdatere artiklene uten godkjenning.

Alle NBL-forfattere vi har klart å finne e-postadresse til har fått e-post fra oss med lenke til en nettside der man kan svare ja eller nei til å la SNL oppdatere artiklene.

Spørsmål og svar til NBL-forfatterne

  • Blir NBL-artiklene bevart? Ja, SNL har de opprinnelige artiklene i arkivet vårt, de vil være offentlig tilgjengelige i oppdateringshistorikken for artiklene og Nasjonalbiblioteket har bevart de opprinnelige tekstene.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier ja til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir flyttet til SNL, og vil i de fleste tilfeller erstatte SNL-artikkelen. De vil bli kvalitetssikret, redigert så de følger SNLs nåværende standarder og oppdatert dersom det er behov for det. Noen få artikler kan bli slettet.
  • Hva skjer med artikler der forfatterne sier nei til at SNL kan oppdatere dem? Artiklene blir slettet og vil ikke lenger være offentlig tilgjengelig noe annet sted enn hos Nasjonalbiblioteket.
  • Blir NBL-forfatterne kreditert? Ja! Når NBL- og SNL-artiklene blir slått sammen vil vi vurdere om artiklene skal skrives sammen, eller om vi bare skal beholde én av artiklene (den beste). Forfatterne vil alltid bli kreditert!
  • Kan jeg godkjenne redigeringene før de publiseres? Nei, vi skal oppdatere 5850 artikler, og det vil være for arbeidskrevende å ha dialog med hver enkelt av 1335 forfattere før redigering. Men: Du får varsel etter at artiklene er redigert, og kan deretter gjøre endringer du finner at er nødvendige. Det er svært sjelden at forfatterne våre reagerer på redigering gjort av redaksjonen: endringene vi gjør er stort sett for å tydeliggjøre struktur, legge til mellomtitler eller forenkle språket.
  • Vil jeg få betalt? Nei, det er allerede betalt honorar for NBL-artiklene. Men: Du kan få betalt dersom du ønsker å oppdatere artiklene du har skrevet. Ta i så fall kontakt med redaksjonen@snl.no.
  • Hva med alle som har lenker og referanser til NBL-artiklene? Vi vil automatisk omdirigere alle forespørsler etter NBL-artikler til riktig artikkel i SNL.
  • Når vil sammenslåingen skje? Vi starter våren 2023. Vi er usikre på hvor lang tid prosjektet vil ta, men det vil minst ta flere måneder å vurdere, oppdatere og kvalitetssikre 5850 artikler.

Dansk-norsk samarbeid om medisin 🇩🇰🇳🇴

Store norske leksikon og den danske søsterorganisasjonen vår Lex.dk (Den Store Danske) har et tett og godt samarbeid. Nå utvides samarbeidet til også å omfatte medisin.

Store medisinske leksikon er Norges største oppslagsverk for helse. 130 norske fagfolk er i dag ansvarlige for kvalitetssikring av de 12 000 artiklene, som er skrevet av nesten 600 ulike fagpersoner.

Nå skal vi samarbeide med det danske leksikonet om de medisinske artiklene. Artiklene fra Store medisinske leksikon vil bli oversatt til dansk, oppdatert og tilpasset danske forhold av danske fagfolk før de blir publisert på Lex.dk (senere i år / neste år). Innholdsforbedringer vil komme tilbake til norske Store medisinske leksikon, og på denne måten kan vi gi et enda bedre og mer oppdatert innhold til leserne våre enn vi ville klart på egen hånd.

Maskinoversetting mellom norsk og dansk

Vi har fått hjelp av Kevin Brubeck Unhammer i Trigram AS til å utvikle en maskinoversetter mellom norsk og dansk. Oversettelsesverktøyet er basert på den frie programvaren Apertium. Apertium er et maskinoversettelsessystem som opprinnelig ble laget for oversettelse mellom spansk og katalansk, finansiert av den spanske regjeringen, regjeringa i Catalonia, og Universitetet i Alicante. Apertium er særlig egnet for oversettelse mellom nærstående språk, for eksempel bokmål og nynorsk, eller bokmål, nynorsk og dansk.

Alle tekstene blir gjennomgått manuelt før publisering, for å kvalitetssikre oversettelsene og tilpasse innholdet til danske forhold.

Info til forfatterne i Store medisinske leksikon

Store norske leksikon har sendt e-post til alle som står oppført som forfattere i Store medisinske leksikon. Her er svar på vanlige spørsmål:

  • Jeg fant en feil eller noe som bør forbedres i en av artiklene mine, hva gjør jeg? Logg inn på snl.no, gå så til artikkelen og trykk på «Foreslå endringer i artikkelen» nederst til høyre.
  • Hvor finner jeg artiklene jeg har skrevet? Alle forfattere har fått e-post med lenke til en oversikt over sine artikler. Du kan også finne listen ved å søke opp en av artiklene du har skrevet, og så trykke på navnet ditt i forfatterlisten helt nederst.
  • Blir forfatterne kreditert? Ja, de norske forfatterne vil føres opp på forfatterlistene i det danske leksikonet.
  • Hvordan blir artiklene oversatt? De maskinoversettes med verktøyet Apertium, og blir deretter gjennomgått av en dansk redaktør og så en dansk fagperson. Oversettelsene vil bli grundig kvalitetssikret.
  • Kan jeg få se artiklene etter at de er oversatt til dansk? Ja, selvfølgelig! Vi sender ut e-post når artiklene har blitt oversatt og er tilgjengelige.
  • Får jeg betalt fordi artiklene oversettes? Nei, SNL har gitt det danske leksikonet lov til å bruke artikler fra forfatterne som samtykker til det vederlagsfritt. Du kan imidlertid få betalt for å oppdatere artikler du har skrevet i Store medisinske leksikon dersom det er behov for det.
  • Jeg vil ikke at artiklene mine skal kunne brukes som utgangspunkt for de danske artiklene! Det er helt i orden. Gi beskjed til redaksjonen@snl.no

Leksikonåret 2022 i tal

2022 vart eit nytt godt år for Store norske leksikon, med bruksrekordar, skyhøg oppdateringstakt og kraftig auke i artiklar og bilete.

Vi sette fleire rekordar i 2022:

  • På det meste var det 3,5 millionar unike brukarar på éin månad (januar 2022)
  • 53 049 artiklar vart oppdaterte, 84 prosent av artiklane er oppdaterte dei tre siste åra
  • Det vart lagt til 54 721 nye bilete i leksikonet i løpet av året, og det er no nesten 200 000 bilete i artiklane. 45 prosent av artiklane har no bilete – vi nærmar oss målet om å ha bilete i halvparten av artiklane.
  • Det var 1966 aktive bidragsytarar i leksikonet i 2022, av desse var 58 prosent friviljuge som kom med endringsframlegg (alle endringsframlegg frå friviljuge bidragsytarar blir kvalitetssikra av ein fagansvarleg eller redaktør før publisering)

Store norske leksikon i tal

Unike brukarar og lesne artiklar

Det har aldri vore fleire lesarar av leksikonet enn i 2022. I januar var for fyrste gong meir enn 3,4 millionar unike brukarar innom snl.no.

Artiklane i leksikonet vart lesne 108 millionar gongar i 2022, ein nedgang på 5 prosent frå året før. Vi trur nedgangen kjem av målefeil, og innfører eit nytt statistikksystem frå 2023.

Oppdaterte artiklar

I 2022 oppdaterte vi 53 049 artiklar, nedgang frå 2020 og 2021, men kraftig auke frå tidlegare år.

2020 var det store «oppdatere så mykje som mogleg i heile leksikonet»-året, og i løpet av 2020 fekk vi gått gjennom 96 prosent av artiklane som vi hadde overteke frå Kunnskapsforlaget. Fram til 2020 hadde vi prioritert dei mest lesne artiklane, i 2020 støvsugde vi grundig i alle krokane. Vi kjem nok ikkje til å oppdatere så mange artiklar på eitt år igjen – det var eit enormt løft.

I 2021 og 2022 gjekk vi gjennom alle artiklar som ikkje hadde blitt oppdatert dei siste fem åra, og vi er no ferdige med det store etterslepet i oppdateringar. Det er framleis mange artiklar i leksikonet som ikkje er gode nok, men vi har betre kontroll på innhaldet enn nokon gong tidlegare.

Vi har eit internt kvalitetsvurderingsverkty der artiklane blir målt på ein skala frå 1 (super-artiklar) til 5 (kritiske problem). Slik fordeler artiklane seg no ved årsskiftet:

Fagansvarlege, forfattarar og friviljuge bidragsytarar

Det har aldri vore fleire bidragsytarar til leksikonet. I 2022 hadde vi for fyrste gong eit firesifra tal fagansvarlege: 1125 ved årsskiftet! Det vart rekruttert 258 nye fagansvarlege i 2022 og 117 gjekk ut. Talet friviljuge bidragsytarar har òg auka kraftig.

Språk

I 2020 innleidde Store norske leksikon og Nynorsk kultursentrum eit strategisk samarbeid for å få meir nynorskinnhald i SNL. Store norske leksikon overtok nynorskleksikonet Allkunne, og i løpet av det siste dei to siste åra er 1803 artiklar frå Allkunne flytta over til SNL, før Allkunne vart avvikla i juni 2022. I tillegg er fleire tusen andre artiklar omsette til nynorsk eller nypubliserte på nynorsk. Det er no 18 879 artiklar på nynorsk i SNL.

Lesinga av nynorskartiklane i SNL er no rundt seks gongar høgare enn lesinga av heile Allkunne.no til saman. Det viser at satsinga med å auke talet nynorskartiklar i SNL har fungert: Det er no fleire som les nynorsk enn tidlegare, og SNL speglar det språklege mangfaldet i Noreg på ein betre måte enn tidlegare. Satsinga på å auke nynorskinnhaldet i SNL vil halde fram dei neste åra.

Mest lesne artiklar i 2022

  1. stjerneteikn
  2. første verdenskrig (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  3. narsissistisk personlighetsforstyrrelse (fagansvarleg Sigmund Karterud, UiO)
  4. islam (fagansvarleg Kari Vogt, UiO)
  5. andre verdenskrig (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  6. buddhisme (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  7. den kalde krigen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  8. jødedom (fagansvarleg Bente Groth)
  9. Land i Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  10. Den franske revolusjon (fagansvarleg Kai Peter Østberg, USN)
  11. hinduisme (fagansvarleg Knut A. Jacobsen, UiB)
  12. samer (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  13. kristendom (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  14. oligarki (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  15. den industrielle revolusjon (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  16. opplysningstiden (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  17. De ti bud (fagansvarleg Kristin Joachimsen, MF)
  18. Alexander Kielland-ulykken (fagansvarleg Marie Smith-Solbakken, UiS)
  19. Ukraina-konflikten (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  20. periodesystemet
  21. Ukraina (fagansvarleg Jørn Holm-Hansen, OsloMet)
  22. Vietnamkrigen (fagansvarleg Stein Tønnesson, PRIO)
  23. Adolf Hitler (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  24. NATO (fagansvarleg Camilla Guldahl Cooper, FHS)
  25. svartedauden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  26. Holocaust (fagansvarleg Vibeke Kieding Banik, HLS)
  27. nazisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  28. afasi (fagansvarleg Jeanette Koht, OUS)
  29. fascisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  30. velferdsstat (fagansvarleg Signy Irene Vabo, UiO)
  31. kommunisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  32. Sovjetunionen (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  33. Norge under andre verdenskrig (fagansvarleg Torgeir Ekerholt Sæveraas)
  34. realisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  35. bukspyttkjertelen (fagansvarleg Bjørn Olav Åsvold, NTNU)
  36. oligark (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  37. samenes historie (fagansvarleg Mikkel Berg-Nordlie, OsloMet)
  38. Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  39. vikingtiden (fagansvarleg Bjørn Bandlien, USN)
  40. renessansen
  41. demokrati (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  42. drivhuseffekten (fagansvarleg Jostein Mamen, Met)
  43. Cubakrisen (fagansvarleg Tore Petersen, NTNU)
  44. de største byene i Norge (fagansvarleg Geir Thorsnæs)
  45. fornorskingspolitikk (fagansvarleg Susann Funderud Skogvang)
  46. middelalderen (fagansvarleg David Brégaint, NTNU)
  47. etikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  48. Ivar Aasen (fagansvarleg Tove Bull, UiT)
  49. skjoldbruskkjertelen (fagansvarleg Eystein Husebye, UiB)
  50. Berlinmuren (fagansvarleg Trond Ove Tøllefsen, UU)
  51. fotosyntese (fagansvarleg Halvor Aarnes, UiO)
  52. modernisme (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  53. Sokrates (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  54. Versailles-traktaten (fagansvarleg Eirik Brazier, USN)
  55. Henrik Ibsen (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  56. Jehovas vitner (fagansvarleg Svein Ivar Langhelle, UiS)
  57. rasisme (fagansvarleg Jan Frode Haugseth, NTNU)
  58. nasjonalisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  59. DNA (fagansvarleg Lene Martinsen, UiO)
  60. Beauforts vindskala (fagansvarleg Kristin Seter, Met)
  61. nervesystemet (fagansvarleg Per Holck, UiO)
  62. ytringsfrihet (fagansvarleg Kjetil Mujezinović Larsen, UiO)
  63. Den russiske revolusjon (fagansvarleg Åsmund Egge, UiO)
  64. reformasjonen (fagansvarleg Tarald Rasmussen, UiO)
  65. kvener (fagansvarleg Anne Minken, UiO)
  66. EU (Den europeiske union) (fagansvarleg Jarle Trondal, UiA)
  67. Koreakrigen (fagansvarleg Geir Helgesen, KU)
  68. maktfordelingsprinsippet (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  69. Tsjernobyl-ulykken (fagansvarleg Brit Salbu, NMBU)
  70. den ortodokse kirke (fagansvarleg Berit S. Thorbjørnsrud, UiO)
  71. norrøn mytologi (fagansvarleg Ellen Marie Næss, UiO)
  72. CRP (C-reaktivt protein) (fagansvarleg Astrid-Mette Husøy, HVL)
  73. Kristoffer Columbus (fagansvarleg Carl Fredrik Feddersen, UiA)
  74. verdensdel (fagansvarleg Karianne Lilleøren, UiO)
  75. nasjonalromantikken (fagansvarleg Marie Morris Michaelsen)
  76. pliktetikk (fagansvarleg Mathea Slåttholm Sagdahl, UiT)
  77. energi (fagansvarleg Maria Vetleseter Bøe, UiO)
  78. Romerriket (fagansvarleg Jon Wikene Iddeng, USN)
  79. liberalisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  80. imperialisme (fagansvarleg Ellen Jenny Ravndal, UiS)
  81. D-dagen (fagansvarleg Gunnar D. Hatlehol, NTNU)
  82. platetektonikk (fagansvarleg Haakon Fossen, UiB)
  83. tabell over store tall (fagansvarleg Jon Eivind Vatne, BI)
  84. Charles Darwin (fagansvarleg Kjetil Lysne Voje, UiO)
  85. samisk (fagansvarleg Svenn-Egil Knutsen Duolljá)
  86. Buddha (fagansvarleg Jens Wilhelm Borgland, UU)
  87. planeter (fagansvarleg Kaare Aksnes, UiO)
  88. Platon (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  89. Europa (fagansvarleg Sten Lundbo)
  90. Alzheimers sykdom
  91. påske (fagansvarleg Hallgeir Elstad, UiO)
  92. USAs historie (fagansvarleg Helge Pharo, UiO)
  93. revmatiske sykdommer (fagansvarleg Øyvind Palm, UiO)
  94. romantikken (litteratur) (fagansvarleg Erik Bjerck Hagen, UiB)
  95. sosialisme (fagansvarleg Dag Einar Thorsen, USN)
  96. Ja, vi elsker dette landet (fagansvarleg Lars Roede)
  97. norsk språkhistorie
  98. Aristoteles (fagansvarleg Hallvard Fossheim, UiB)
  99. mellomkrigstiden (fagansvarleg James Godbolt, USN)
  100. substantiv (fagansvarleg Kristin Hagemann, HiØ)

Feil i artikkel om koppevaksinasjon

Store norske leksikon inneholdt i en periode i desember 2022 flere usanne påstander om effekten av koppevaksinasjon. Påstandene ble sendt inn som et endringsforslag fra en ekstern bruker, og teksten ble ved en feil godkjent for publisering. 

Store norske leksikon beklager på det sterkeste at artikkelen vår om koppevaksinasjon en periode inneholdt disse feilaktige påstandene.

Endringsforslag til leksikonet

Modellen til Store norske leksikon er basert på at tilknyttede fageksperter skriver, oppdaterer og kvalitetssikrer artiklene i leksikonet. Vi har nå 1124 tilknyttede fagansvarlige, flertallet er forskere ved et av de norske universitetene.

I tillegg til at fagfolk skriver og oppdaterer leksikonet,  kan også alle andre komme med endringsforslag til artiklene. Disse endringsforslagene skal kvalitetssikres av en fagperson før publisering. Endringsforslag blir vanligvis også gjennomgått av en redaktør i leksikonet etter publisering.

Det kommer inn flere tusen endringsforslag til leksikonet hvert år, og vi setter stor pris på innspill, rettelser og forbedringsforslag fra leserne våre. Endringsforslagene holder som regel høy kvalitet, og de aller fleste blir godkjent for publisering.

I dette tilfellet fikk vi inn et endringsforslag til artikkelen som inneholdt en rekke usanne påstander. Endringsforslaget skulle vært avvist, men ble ved en feil godkjent.

Endringsforslaget ble sendt inn 17. desember, ble ved en feil godkjent 19. desember og feilen ble rettet 27. desember. I løpet av perioden 19. til 27. desember ble artikkelen bare lest 299 ganger, hvorav minst 30 prosent av lesingen kom som følge av lenker fra Facebook.

Vi har ikke hatt noen lignende feil i leksikonet tidligere: Kvalitetssikringrutinene våre hindrer vanligvis at slike feil blir publisert, men denne gangen sviktet vi.

Vi beklager!

Jusleksikon.no blir del av Store norske leksikon

Store norske leksikon har overteke nettstaden Jusleksikon.no, og kjem til å integrere innhaldet i Store norske leksikon. Overtakinga er del av ei større satsing på å forbetre og utvide juss-innhaldet i SNL.

Jusleksikon.no vart starta av Fredrik Ljone i 2012. Det er eit omfattande oppslagsverk med sentrale omgrep frå heile det juridiske fagområdet. Ambisjonane i prosjektet var å sikre fri tilgang til juridisk informasjon for å sikre rettstryggleik, i tillegg til å gjere jussen meir tilgjengeleg, på ein strukturert og lett forståeleg måte. Det er ambisjonar som er samanfallande med SNLs.

Jusleksikon.no har 2302 artiklar, som no vil bli gjennomgått og kvalitetssikra av juristar som er knytte til SNL, før dei blir publiserte på snl.no. Artiklane i Jusleksikon.no vil bli omdirigerte til snl.no når vi har ferdigstilt importen.

Det juridiske innhaldet i SNL har for varierande kvalitet i dag, og det er svært mange omgrep som ikkje er dekte. Juss er no eitt av dei høgast prioriterte områda i SNL, og innhaldet vil bli kraftig utvida i løpet av dei neste par åra. Overtakinga av Jusleksikon.no er ein del av denne satsinga.

Kva bør Lille norske leksikon heite på nynorsk?

Neste haust lanserer vi Lille norske leksikon, eit nytt leksikon med lettlesne tekstar. Det nye leksikonet skal ha artiklar på ei blanding av nynorsk og bokmål, og bør ha både eit nynorsknamn og eit bokmålsnamn. Men bør det heite Lille eller Vesle?

Lille norske leksikon skal vere eit verk med kortare og enklare tekstar. Primærmålgruppa er barn, men det vil òg vere bra for folk som treng enklare tekstar å lese. Leksikonet skal vere på ei blanding av nynorsk og bokmål, nokre artiklar vil vere på nynorsk og andre på bokmål. Vi har forkasta å lage parallellutgåver (altså at ein kan velje mellom nynorsk og bokmål i alle artiklar) fordi det er svært arbeidskrevjande å lage og fordi den offentlege språkpolitikken no tilseier at alle bør møte både nynorsk og bokmål i kvardagen.

Litle norske leksikon: Namnet er relativt likt bokmålsnamnet, det er lett å forstå at det berre er ein variant av det same namnet og at det er snakk om eitt verk. Men «Litle» er ikkje det heilt beste nynorskordet, det er relativt dialektalt og blir av mange rekna som vestnorsk.

Vesle norske leksikon: Namnet er ganske ulike bokmålsnamnet, og det er vanskelegare å forstå at det er snakk om at det er eitt verk som har to namn. «Vesle» er eit flott nynorskord, men på bokmål kan det ha litt nedlatande konnotasjonar, som er dumt når vi skal lage eit verk som er på ei blanding av nynorsk og bokmål.

Leksikontreff ved HVL 9. november

Onsdag 9. november kjem SNL til Høgskulen på Vestlandet for å rekruttere fleire til å skrive i leksikonet. Det er gøy å formidle, og arbeidet kan fint tilpassast andre ting du held på med. Er du forskar og nysgjerrig på leksikonskriving? Kom og møt oss!

Samlinga finn sted i Fyrrommet KV1, Campus Bergen. Det blir fagleg påfyll, gode samtalar og høve til å stille spørsmål til redaksjonen og andre fagansvarlege.

Meld deg på samlinga her. Det er mogleg å delta digitalt.

Store norske leksikon er ein stor og mykje lest nettstad. Opptil 3,5 millionar unike brukarar er innom leksikonet kvar månad. Leksikonet blir skrive og blir kvalitetssikra av 1000 tilknytta fagfolk, der hovudtyngda er forskarar ved eit av universiteta.

Me ser fram til å møte folka våre ved Høgskulen på Vestlandet. Møtet er ope for alle fagfolk som ønskjer å delta, så ta gjerne med ein nysgjerrig kollega! Studentar er òg velkomne!

Er du …

  • ein som allereie bidreg …
  • nysgjerrig på om leksikonskriving kunne vore noko for deg … 
  • eller berre generelt er interessert i forskingsformidling til eit breitt publikum?

Program

  • Fyrrommet KV1, Campus Bergen, kl. 11–12:
    • Velkomst ved prorektor for forskning, Gro Anita Fonnes Flaten (HVL),
    • Innlegg om SNL ved sjefredaktør Erik Bolstad (SNL)
    • Kva vil det seie å vere fagansvarleg? Ved redaksjonssjef Ola Nordal (SNL)
  • Kl. 12 – 13: Lunsj og mingling

Påmelding:

Meld deg på via dette skjemaet: https://forms.gle/bPttwqWDeDPMzz6Y8

Leksikontreff ved UiT 11. november

Fredag 11. november kommer vi til UiT Norges arktiske universitet for å rekruttere flere til å skrive i leksikonet. Det er gøy å formidle, og arbeidet kan fint tilpasses andre ting du holder på med. Er du forsker og nysgjerrig på leksikonskriving? Kom og møt oss!

Samlingen finner sted i Møterom Hiet i administrasjonsbygget i Tromsø. Det blir faglig påfyll, gode samtaler og mulighet til å stille spørsmål til både redaksjonen og andre fagansvarlige. Vi spanderer lunsj.

Du kan delta på bare deler av programmet dersom du ønsker det.

Meld deg på samlingen

Store norske leksikon er et stort og mye lest nettsted. Opptil 3,5 millioner unike brukere er innom leksikonet hver måned. Leksikonet skrives og kvalitetssikres av 1000 tilknyttede fagfolk, hvor hovedtyngden er forskere ved et av universitetene.

Store norske leksikon er skrevet av fagfolk på universitetene. Vi har allerede mange fagansvarlige ved UiT, og ser fram til å møte alle som har tid til å delta på leksikonsamlingen. Ta gjerne med en nysgjerrig kollega!

Møtet er åpent for alle fagfolk som ønsker å delta. Studenter er også velkomne!

Er du

  • en som allerede bidrar …
  • nysgjerrig på om leksikonskriving kunne vært noe for deg … 
  • eller bare generelt er interessert i forskningsformidling til et bredt publikum?

Program

  • Kl. 11–12: Leksikonsamling
    • Åpning ved Camilla Brekke, prorektor for forskning og utvikling UiT
    • Erik Bolstad, sjefredaktør SNL: Kunnskapsberedskap og mobilisering
    • Torjer A. Olsen, leder for Senter for samiske studier:
      Fra forskning til formidling om samiske tema: perspektiv, ståsted og institusjonelt ansvar
  • Kl. 12 – 13: Lunsj og mingling
  • Kl. 13 – 14: Hvordan lage leksikon? Praktisk informasjon som passer for både nye  bidragsytere og erfarne fagansvarlige.

Påmelding

Meld deg på via dette skjemaet: https://forms.gle/bfXWiSqja8vsm2H97

Flere av SNLs redaktører vil være ved UiT både 10. og 11. november, så det er mulig å avtale individuelle møter hvis det er aktuelt.

Delta digitalt

Lenke til møtet: Leksikontreff ved UiT 11. november

50 000 nye bilete i SNL i år

Tal bilete i SNL frå 2010 til oktober 2022

For berre seks år sidan hadde knapt 10 prosent av artiklane i Store norske leksikon bilete. No har snart halvparten av artiklane bilete, og det er lagt til 50 000 bilete berre hittil i år.

Bilete er ein viktig del av eit leksikon. Det er forklarande illustrasjonar, portrettbilete av kjende folk, landskapsbilete frå kommunar og mange andre typar illustrasjonar som gjer at artiklane våre blir betre.

170 000 nye bilete på seks år

Vi har hatt ei storsatsing på bilete i fleire år, og dei siste seks åra har vi lagt inn 170 000 nye bilete:

I 2017 la vi til over 10 000 illustrasjonar som opprinneleg vart laga for papirleksikonet og 3100 portrettfoto frå Norsk biografisk leksikon. Dette var to svært store prosjekt, som mellom anna førte til at vi fekk tilgjengeleggjort bilete av rundt 1000 nordmenn som det ikkje fanst bilete av på internett frå før.

Kvar får vi bilete frå?

I åra etter har vi hatt mange ulike tilnærmingar for å få fleire bilete:

  • Vi har eit godt samarbeid med NTB, og har tilgang til heile det historiske biletarkivet deira.
  • Vi hentar bilete frå Getty Images, der kanskje særleg Hulton Archive har mykje fine bilete.
  • Vi har henta fleire tusen bilete frå Nasjonalbiblioteket og Digitalt Museum, to viktige norske kjelder.
  • Vi har brukt opne biletbasar som GBIF for å hente bilete av fuglar og dyr, og lukka basar som danske Biopix og fleire andre.
  • Vi hentar illustrasjonsfoto fra biletbasar som Shutterstock.
  • Vi har mange fagansvarlege som hentar bilete frå ei rekkje ulike kjelder til artiklane dei har ansvar for.
  • Vi har nokre få eksterne biletmedarbeidarar som legg inn bilete frå eige arkiv.
  • Vi får svært mange bilete av friviljuge bidragsytarar kvart einaste år. Dette er profesjonelle fotografar og amatørfotografar som sender inn bilete til oss. Tusen takk!

Vi prioriterer å betale for ein tilgang til ein del biletarkiv. Det gjer vi fordi SNL er blant dei få oppslagsverka som kan gjere desse bileta tilgjengelege for alle. Vi brukar sjølvsagt også svært mange bilete som er falt i det fri, eller har ein Creative Commons-lisens; på same måte som for eksempel Wikipedia.

Satsingar i 2022

I 2022 har vi fått inn særleg mange bilete innan biologi. Mange av desse kom i samband med prosjektet for å få artiklar om alle fuglar i verda i SNL. Vi arrangerte ein slags «Fugle-Tinder», der mange friviljuge hjelpte oss med å velje ut dei finaste bileta til artiklane.

Men det er ikkje berre innan biologi vi har satsa: Innan hovudkategorien Kunst og estetikk er det lagt til nesten 5000 nye bilete, i hovudsak av kunstnarar og verka deira (takk til BONO for litt av det!) Innan historie er det lagt til 4000 nye bilete, særleg portrettbilete av viktige historiske personar. Innan litteratur er det lagt til 3000 bilete av forfattarar. Og i geografi er det lagt til bilete av 1500 stader. Alt dette er tal for 2022 samanlikna med 2021.

Korleis fordeler bileta seg i SNL?

HovudkategoriAndel med bilete 2018Andel med bilete 2022Auke i prosentAuke i tal bileteTal bilete okt. 2022
Kunst og estetikk33 %62 %29 %18 40230 498
Biologi39 %61 %22 %35 87964 442
Sport og spel31 %60 %29 %2 6574 585
Historie31 %57 %26 %8 36719 006
Geografi28 %56 %28 %10 43521 898
Næringsmiddel og hushaldning42 %53 %11 %4541 624
Teknologi og industri23 %39 %17 %5 55210 725
Religion og filosofi22 %39 %17 %1 8864 528
Økonomi og næringsliv18 %36 %18 %1 0941 990
Realfag22 %35 %13 %2 7877 561
Språk og litteratur19 %34 %14 %4 7578 355
Samfunn19 %33 %14 %4 1068 313
Medisin15 %24 %9 %2 1394 977
Psykologi12 %22 %10 %94207
Sum45 %24 %21 %193 102

Korleis fordeler bileta seg etter lisens?

Mange spør om å få bruke bilete frå SNL. Her er eit overordna oversyn over kva andre kan bruke.

LisensAndelBilete
Begrensa gjenbruk45 % 88 369
Creative Commons37 % 72 175
Falt i det fri16 % 32 286

Begrensa gjenbruk er bilete som i utgangspunktet berre kan brukast av SNL.
Creative Commons kan i hovudsak brukast av alle.
Falt i det fri er gamle bilete som kan brukast av alle.

Artiklar som har fått bilete

Eit lite utval av artiklar som var biletlause i 2018, men som har fått bilete i seg dei siste fire åra (sortert etter lesing).

  1. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  2. oligarki
  3. Beauforts vindskala
  4. CRP (C-reaktivt protein)
  5. substantiv
  6. norrønt
  7. kvalitativ metode
  8. lobotomi
  9. kvantitativ metode
  10. kortisol
  11. etos
  12. cellens oppbygning
  13. puls
  14. bærekraftig utvikling
  15. naturlig utvalg
  16. nyromantikken
  17. vaksine
  18. respirasjonsfrekvens
  19. adrenalin
  20. gulsott
  21. læstadianere
  22. rusmidler
  23. kjemisk reaksjon
  24. Minsk-avtalene
  25. hydrokarbon
  26. personlighetsforstyrrelser
  27. respirasjon (fysiologi)
  28. osteopati
  29. mål (arealenhet)
  30. skoleskip
  31. Det gamle testamentet
  32. koronavirus
  33. dyreceller
  34. planteceller
  35. kildekritikk
  36. nihilisme
  37. Artiklar frå papirleksikonet
  38. D-vitamin
  39. monarki
  40. folketrygden
  41. verdenshav
  42. lyrikk
  43. samsara
  44. troponiner
  45. sjanger
  46. anafylaktisk sjokk
  47. Sápmi
  48. ukrainsk
  49. endoskopi
  50. moderne åsatro
  51. mikroorganisme
  52. potensiell energi
  53. dyspné
  54. dødshjelp
  55. brannklassifisering
  56. koldbrann
  57. Sult
  58. skjørbuk
  59. dialekt
  60. pluralisme (politikk)
  61. sykepleieprosessen
  62. integrering
  63. lepra
  64. lungeødem
  65. stasedermatitt
  66. Donbas
  67. kolera
  68. ADL
  69. holdning
  70. trøndersk
  71. kognitiv psykologi
  72. Norges største breer
  73. kontinent
  74. fysiologisk saltvann
  75. pandemi
  76. ascites
  77. melankoli
  78. friidrett (verdensrekorder og norske rekorder)
  79. sosial ulikhet (sosial lagdeling)
  80. hyperkalemi
  81. Pangea
  82. gammastråling
  83. pubertet
  84. humanetikk
  85. BDSM
  86. basalcellekarsinom
  87. Nasjonaldager
  88. gjenfødelse
  89. metallbinding
  90. renin-angiotensin-aldosteron-systemet (RAAS-systemet)
  91. dehydrering (medisin)
  92. eksekutive funksjoner
  93. benzodiazepiner
  94. hyponatremi
  95. etnisk gruppe
  96. INR (International Normalized Ratio)
  97. skisma
  98. empati
  99. iskemi
  100. lungebetennelse