Nytt verktøy for å avdekke KI-generert tekst i SNL

Redaksjonen har utviklet et nytt overvåkingsverktøy som går gjennom alle endringer i leksikonet for å avdekke eventuell bruk av kunstig intelligens, og fant dessverre noen få tilfeller der forfattere har publisert KI-genererte tekster.

Dette er det som nå står i forfatterveiledningen om bruk av kunstig inntelligens i leksikonet:

Store norske leksikon er et oppslagsverk som utelukkende har innhold som er skrevet og kvalitetssikret av fagpersoner. Leksikonet har svært høy tillit i befolkningen, og det er viktig å gjøre oss fortjent til fortsatt tillit. Derfor er det et absolutt forbud mot å publisere innhold som er skapt av eller med kunstig intelligens (KI) i leksikonet.

SNL er i dag en av de største tekstbasene i Norge som er fullstendig fritt for KI-generert tekst. I takt med at media og forlag publiserer stadig mer tekst som er generert av kunstig intelligens, ønsker SNL å være et nettsted som er fullstendig KI-fritt. Vi har hatt forbud mot å publisere KI-generert tekst i leksikonet i flere år.

Ikke publiser KI-generert innhold i leksikonet!

Det skal ikke under noen omstendighet publiseres tekst eller bilder som er generert av kunstig intelligens i leksikonet.

Dersom en fagansvarlig eller forfatter publiserer KI-genererte tekster i leksikonet, vil vi si opp avtalen med denne personen umiddelbart og tekstene vil slettes.

Bruk gjerne KI!

Vi oppfordrer faktisk til bruk av kunstig intelligens til andre typer oppgaver, for eksempel:

  • Evaluering av artikler
  • Planlegging av disposisjon og struktur i lange artikler
  • Idémyldring og lignende til temaer som bør dekkes

Bruk alltid sunn fornuft og kritisk sans når du vurderer KI-forslag.

Vi vil understreke at det er viktig at det ikke kopieres inn noe tekst fra KI-tjenester i leksikonet. Hvis man bruker kunstig intelligens som bistand, må man be om å få lister over foreslåtte endringer i tekstene, og så legge inn disse selv.

Det er heller ikke lov til å bruke tekster generert av KI som utgangspunkt for artikler, selv om de blir kraftig redigert. Dette er den eneste måten vi kan unngå at små feil sniker seg inn.

Redaksjonens bruk av KI

Redaksjonen bruker flere ulike KI-verktøy for å overvåke og kvalitetssikre leksikonet (det er til stor hjelp når man skal overvåke 200 000 artikler!), men publiserer aldri KI-generert tekst i leksikonet.

172 vil bli historieredaktør i SNL

For nokre veker sidan lyste vi ut stilling som vikar for historieredaktøren vår, og no har vi fått ein overraskande stor og fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det kom 172 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene. Tusen takk til dykk som har søkt – vi gler oss til å lese!

Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 2. juni. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene (172 søknader er ein solid stabel!). Vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i løpet av to veker. Vi håpar å kunne annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder før sumarferien.

Takk til @fredrikfornes for flammende tilbakemelding! 🔥

Hei, internett! 👋

Noen ganger blir vi i Store norske leksikon (SNL) minnet på hvordan det føles å stå på den andre siden av den røde korrekturpennen. I går tok jobbsøker­influencer @fredrikfornes seg tid til å peke på alle de små og store snubletrådene i jobb­annonsen vår for vikariatet som historieredaktør – og han gjorde det med samme energi som vi vanligvis bruker på kommafeil i artikler om integralregning. 

Det setter vi skikkelig pris på. Virkelig! Når nerdete småfakta kan diskuteres i leksikonet, må også en stillingsannonse tåle å bli nitid lest, klippet i småbiter og dynket i Instagram‑sarkasme.

I dette innlegget svarer vi på noen av poengene som kom opp, med et smil om munnen. 😄 

1. «Brenner du for … ?» 🔥

Ja da, vi ser klisjealarmen blinke. Vi lover å vurdere å bytte ut frasen neste gang med noe mer… kjølig? «Gløder du svakt for…?» funker kanskje heller ikke. Forslag mottas med takk! ✉️

2. Alder – hvorfor står det to ganger? 🧐

Godt sett! Det holder selvfølgelig å oppgi fødselsår én gang i CV‑en. Vi er ikke ute etter å sortere folk etter alder – verken for å trykke på en «ung og hipp»‑knapp eller en «trygg erfaring»‑knapp. Vi trenger bare et grovt tids­koordinat for å vurdere for eksempel arbeidserfaring og studier, siden vi ikke har noen formelle alders- eller utdanningskrav til søkerne. To ganger var én for mye – notert.

3. Åtte lenker før du får trykke «Send søknad»? 🤓

Vi forventer på ingen måte at hver søker leser hver eneste setning i års­meldinga vår (selv om vi faktisk synes den er riktig god!). Lenke­samlinga er ment som en hjelpemeny, kanskje særlig for dem som ikke har søkt så mange jobber før.

Det er valgfritt – men vi heier alltid på folk som gjør hjemme­leksa si før de leverer.

4. «Ikke bruk KI, da kaster vi søknaden!» 🤖🚫

Vi elsker teknologi (vi er tross alt et nettleksikon), men alt innholdet vårt skal skapes, sjekkes og signeres av mennesker. I denne jobben må man være veldig flink i skriftlig norsk og til å formulere seg – det er faktisk den aller viktigste kunnskapen en redaktør må ha.

SNL har totalforbud mot å publisere KI-generert tekst i artiklene i leksikonet. Forfattere som prøver å publisere KI-generert tekst hos oss får faktisk sparken umiddelbart. Derfor synes vi det er et rimelig krav at søkere kan skrive en god søknad uten hjelp fra KI til å formulere seg.

5. «Vi tilbyr» – hvor ble det av den lista? 🎁

Godt poeng! Her er en lynversjon vi glemte i annonsen:

  • Muligheten til å lage fjasete svar-videoer til Instagram, i stedet for det som er den egentlige jobben sin.
  • Kollegaer som blir opprømt av et godt semikolon.
  • Muligheten til å irritere norsk­læ­rere over hele landet med dristige nynorskbøyinger.
  • Muligheten til å sitte på eksamensdager og se hva elevene sliter med, og så lynoppdatere artikler for å prøve å hjelpe dem på vei.
  • Et redaktør­verktøy som lar deg rette særdeles lite sexy ting som tankestreklengde – og kjenne stolthet.
  • Mer statistikk og flere lister enn du har sett noe annet sted.
  • Masse, masse kaffe. (Kanskje mer te om du jobber med botanikk.)

Og noen litt mer alvorstunge punkter:

  • Å få være med på å lage et av de mest brukte kvalitetssikrede oppslagsverkene i verden.
  • Å få jobbe med faget sitt (og blande seg opp i alle andres!) og sammen med masse flinke fagfolk ved universitetene.
  • Samme lønn som de andre i redaksjonen (som varierer etter kompetanse og erfaring). Vi er veldig opptatt av lik lønn for likt arbeid. 💪
  • Pensjon i Statens pensjonskasse. Vi har ikke trening i arbeidstida, men til gjengjeld drikker vi ganske ofte øl sammen. Du får alt det utstyret du trenger for å kunne gjøre jobben, samt masse opplæring og oppfølging fra resten av redaksjonen. Ellers er vi som en helt vanlig arbeidsplass, bare med veldig mye mer fleksibilitet enn snittet.

Hvis man bruker tipset om å sette seg godt inn i hva vi driver med, leser bloggen vår og kikker på årsmeldingen, så vil man få et ganske godt bilde av hva vi driver med, hva slags oppgaver vi jobber med og hva hensikten med jobben er. Og da vil man også få en ganske god idé om hvorvidt dette er noe man har lyst til å drive med eller ikke.

Sju tips til en søknad som skiller seg ut 🔍

  1. Les annonsen grundig. Noter deg de viktigste tingene vi ser etter, og vis i søknaden hvordan du oppfyller dem.
  2. Gjør et lite dypdykk. Bla gjennom et par artikler eller bloggposter, gjerne også årsmeldinga vår, og forklar kort hva du ville videreutvikle – og hvorfor.
  3. Vis motivasjonen, ikke bare CV‑en. Fortell hvorfor nettopp denne rollen frister deg, og knytt det til erfaringen din.
  4. Legg ved konkrete eksempler. Et formidlingsprosjekt du har jobba med. En lenke til en tekst du har løftet, eller en kort før/etter‑snutt, sier mer enn mange superlativer.
  5. Hold det skarpt og kort. Én (maks to) sider søknad + to sider CV er rikelig – presisjon slår lengde. Og husk at det ikke er noen grunn til å legge ved attester og vitnemål når du ikke blir bedt om det. Men er det ting fra vitnemålet ditt du er stolt av bør du nevne det i søknadsbrevet.
  6. Krydre med tall og resultater fra ting du har fått til i andre jobber eller i fritidsprosjekter. «Laget et skikkelig bra studenttidsskrift», «økte lesertallene til fagbladet med 15 %» – det er bra å skryte av ting man har fått til!
  7. Korrekturles med et friskt blikk før du sender. Vi blir glade om du verken bruker ChatGPT eller hun supre «korrektur-venninna» til akkurat dette. Gjør det selv! Språket i søknadsbrevet er ett av de viktigste kriteriene vi har for om vi kaller inn folk til intervju, og da er det ikke så nyttig om det er skrevet av en maskin eller en annen. (Og til dere som får angst av at vi skriver så mye om korrekt språk – selv erfarne redaktører gjør masse språklige blundere, men det ser bare så mye verre ut når vi gjør det 😀)

Til slutt ☕

Vi har allerede fått rekordmange søknader. Det er fryktelig gøy – og litt skummelt – for det betyr at mange flinke folk vil bruke tida si på akkurat det vi brenner (unnskyld!) for. 

Vi lover å svare alle, også dere som ikke får intervju. Og vi lover å huske Fredriks råd neste gang vi skriver en utlysning: én gang alder, null brennende gloser, kanskje også en tydelig «Vi tilbyr»‑boks.

Har du flere innspill? Fyr løs i kommentarfeltet, på e‑post eller i en Instagram‑story med dramatiske fonter. Vi leser alt – og retter det som bør rettes.

Søknadsfristen til stillinga som historieredaktørvikar i Store norske leksikon er 1. juni.

Takk for oppmerksomheten, for kritikken, og for at du leser så langt ned på sida. Nå går vi og sjekker semikolonene igjen. 😉

Hilsen besserwisserne i SNL 🤓

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Historieredaktøren vår skal ha foreldrepermisjon, så no ser vi etter ein vikar for ho. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).

Mykje av historiestoffet i SNL er godt, men kategorien er blant dei mest lesne i leksikonet, og treng stadig utviding og vedlikehald. Det er rundt 20 000 artiklar i kategorien, og vi har meir enn 150 faste bidragsytarar (fagansvarlege).


Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 116 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Meir om jobben

Dersom du vil setje deg inn i jobben før du søkjer, kan du:

Tips til søknaden

Desse tipsa er meint mest for deg som ikkje har søkt så mange jobbar tidlegare, og er våre beste råd for å bli synleg i søknadsbunken – både hos oss og mange andre arbeidsgjevarar.

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i historie er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysinga grundig. Les gjerne årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Og ikkje bruk KI for å skrive søknaden – ingen av forfattarane våre får lov til å bruke KI, og vi vil gjerne sjå korleis du skriv på eiga hand. Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring. Fødselsåret ditt bør også vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål, attestar eller referansar i fyrste runde. Vi kjem ikkje til å ringje referansar før du har vore på intervju minst ein gong (og vi varslar deg alltid før vi ringjer til dei). Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader laga med KI eller med ulike malar, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.

Gå til utlysinga på finn.no (det er der du skal sende inn søknaden)

Søknadsfrist: 1. juni 2025

Halve redaksjonen

Aldri vore meir kunnskap

Lesekunne er den vanlegaste omsetjinga av det engelske ordet literacy. Mange tenkjer nok at ordet dekkjer sjølve evna til å lese bokstavar og setje dei saman til ord. Men lesekunne handlar om mykje meir. For faktisk å forstå tekst vi les og ta til oss kunnskap, held det ikkje med ABC. Vi treng kunnskap for å ta til oss ny kunnskap, vi treng etablerte fakta som vi kan samanlikne nye idear med, og vi treng eit grunnlag å byggje ny innsikt på. Utan ein basis av kunnskap som vi forstår, er det nær umogleg å tenkje nye tankar. 

Det har aldri eksistert så mykje tilgjengeleg kunnskap i verda som i dag. Men det er ofte eit stort gap mellom kva ein er i stand til å ta til seg og kva ein treng å setje seg inn i. For nokre er det språket som er barrieren – eit komplekst språk kan vere ugjennomtrengeleg for ein som ikkje er fagperson, og for dei mange som har lese- og skrivevanskar, er det enda meir krevjande. For andre er det manglande kunnskap som står i vegen; ny forsking byggjer på avansert kunnskap, og rapportar er oftast skrivne av fagfolk for andre fagfolk.

Kritisk tenking er viktigare enn nokonsinne. Barn og unge er særleg utsette for «fakta» som er manipulerte eller direkte falske. Populistisk propaganda er ofte skriven i eit enkelt språk og skildrar eit sterkt forenkla og forvridd verdsbilde. Og når konspirasjonsteoriar og falske fakta først har sett seg, kan det vere vanskeleg å drive dei ut att. 

Det å gje folk pålitelege fakta i eit språk dei forstår er den beste måten å «vaksinere» dei mot manipulering og falske fakta. Store norske og Vesle norske leksikon har ei særs viktig rolle som brubyggjar mellom fagmiljøa og befolkninga. Innhald som er skrive av dei fremste ekspertane på sine felt, og som er tilpassa av redaksjonen for å vere tilgjengeleg for dei som treng å forstå, er eit av dei beste forsvarsverka for vitskap og kritisk tenking. 

Stadig meir av det tekstlege innhaldet vi møter, er generert av ulike KI-modellar. Språket og framlegginga kan verke særs overbevisande, og innhaldet kan ofte vere godt. Men det er vanskeleg å vurdere om det vi les, er riktig, dersom vi ikkje har kunnskap sjølv om det vi les. For å orientere seg, er det viktig å vite kvar informasjonen vår kjem frå. Og i SNL veit vi at alt innhaldet er skapt av menneske med fagkunnskap.

Erik Bolstad og Knut Olav Åmås

Teksten er henta frå årsmeldinga frå 2024

Rekordlesing av SNL i 2024

Det er verkeleg inspirerande å sjå på lesartala for snl.no i 2024. Artiklane i leksikonet vart lesne 115,6 millionar gongar i løpet av året, noko som er ny rekord. Vi har heller aldri hatt fleire fagansvarlege (1201) eller fleire forfattarar (5523).

I 2024 hadde vi eigentleg venta nedgang i lesinga av leksikonet. Google er i ferd med å rulle ut ein ny versjon av søkjemotoren sin, der tekstar generert av kunstig intelligens vil erstatte dei tradisjonelle søkjeresultata. Dette vil gje stort fall i lesing av nettstader som SNL. Google har lagt ut den nye versjonen av søket sitt i 120 land, men den nye versjonen har ikkje kome til Europa enno.

Lesinga av Store norske leksikon auka frå 114,0 millionar sidevisningar i 2023 til 115,6 millionar sidevisningar i 2024.

I 2024 passerte vi for fyrste gong 200 000 artiklar i leksikonet. Det er ikkje eit mål for oss å ha så mange artiklar som mogleg – vi har for eksempel sletta rundt 60 000 artiklar frå det gamle papirleksikonet fordi desse artiklane ikkje var viktige nok. Men det er viktig for oss å ha artiklar om alt som er viktig, og vi arbeider for å supplere leksikonet med nye oppslagsord og artiklar kvar einaste dag. I skrivande stund står det 1697 artiklar på lista over artiklar som manglar i Store norske leksikon.

Vi oppdaterte nesten 49 000 artiklar i 2024. Det var 17 prosent auke frå året før, men stor nedgang samanlikna med dei fyrste pandemiåra då vi bestemte oss for å gå gjennom kvar einaste artikkel i heile leksikonet systematisk.

Mest lesne artiklar per månad i 2024

Dei mest lesne artiklane per månad er som vanleg dominert av skuleelevar og nyheiter. På kategorinivå ser vi eit heilt anna bilete: Her er medisin absolutt mest lese, med historie og samfunnsstoff på dei neste plassane.

100 mest lesne artiklar i 2024

  1. første verdenskrig
  2. stjerneteikn
  3. narsissistisk personlighetsforstyrrelse
  4. Beauforts vindskala
  5. andre verdenskrig
  6. islam
  7. hinduisme
  8. den kalde krigen
  9. den franske revolusjon
  10. jødedom
  11. buddhisme
  12. kristendom
  13. Land i Europa
  14. periodesystemet
  15. samer
  16. den industrielle revolusjon
  17. Vietnamkrigen
  18. De ti bud
  19. Holocaust
  20. Alta-saken
  21. opplysningstiden
  22. Adolf Hitler
  23. fascisme
  24. Vidkun Quisling
  25. svartedauden
  26. elveblest
  27. nazisme
  28. Norge under andre verdenskrig
  29. Hordaland (lokalavis)
  30. fotosyntese
  31. velferdsstat
  32. Norge
  33. Norges største byer
  34. demokrati
  35. Alexander Kielland-ulykken
  36. norrøn mytologi
  37. ikkje-binær
  38. NEWS (National Early Warning Score)
  39. nervesystemet
  40. kommunisme
  41. realisme (litteratur)
  42. Romerriket
  43. Jehovas vitner
  44. norsk språkhistorie
  45. vikingtiden
  46. Ivar Aasen
  47. sionisme
  48. Henrik Ibsen
  49. samenes historie
  50. Berlinmuren
  51. borderline personlighetsforstyrrelse
  52. Fosen-saken
  53. maktfordelingsprinsippet
  54. Koreakrigen
  55. drivhuseffekten
  56. middelalderen
  57. fornorskingspolitikk
  58. tabell over store tall
  59. Sokrates
  60. nasjonalisme
  61. Versailles-traktaten
  62. modernisme (litteratur)
  63. renessansen
  64. Cubakrisen
  65. nasjonalromantikken
  66. den amerikanske uavhengighetskrigen
  67. Auschwitz
  68. parestesi
  69. den ortodokse kirke
  70. skjoldbruskkjertelen
  71. kvener
  72. terrorangrepene i Norge 22. juli 2011
  73. katt
  74. planeter
  75. danske tall
  76. NATO
  77. kortisol
  78. Terrorangrepet i USA 11. september 2001
  79. Donald Trump
  80. jul
  81. Alzheimers sykdom
  82. bærekraft
  83. samisk
  84. celleånding
  85. Martin Luther King
  86. Kristoffer Columbus
  87. neglesykdommer
  88. Buddha
  89. Den russiske revolusjon
  90. reformasjonen
  91. petekkier
  92. Jesus
  93. CRP (C-reaktivt protein)
  94. platetektonikk
  95. sikhisme
  96. D-dagen
  97. runer
  98. etikk
  99. kommuner i Norge
  100. sosialisme

Lesetips: Nokre av dei beste artiklane i leksikonet

Dette er eit lite utval av dei beste artiklane frå året som gjekk:

37 vil bli den nye økonomi-redaktøren i SNL

For nokre veker sidan lyste vi ut stilling som redaktør med ansvar for økonomi, og no har vi fått ein stor og fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det kom 37 søknader til den ledige stillinga, og det er veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

Alle søkjarane fekk e-post med stadfesting om at søknaden er motteke 31. oktober. Dersom du har søkt og ikkje fått e-post frå oss kan du ta kontakt med redaksjonen@snl.no.

Det vil ta litt tid å lese gjennom søknadene, men vi reknar med å kalle inn dei fyrste til intervju i neste veke. I løpet av november og desember håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske leksikon til nye høgder!

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Store norske leksikon har plass til ein ny person i redaksjonen: Ein redaktør med ansvar for fagområdet økonomi. Vi ser etter ein kunnskapsrik og ambisiøs person som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggeleg å spise lunsj med 🙂 ).

Fagområdet økonomi i SNL treng eit løft. Dei siste åra har vi arbeidd oss gjennom prioriterte kategoriar i leksikonet og heva kvaliteten på innhaldet betrakteleg. Eksempel på slike satsingar er medisinstoffet (som no er lese 19 millionar gongar i året!) og juss (som har tredobla lesartal etter at vi starta satsinga). No er tida komen for å røske litt skikkeleg i økonomistoffet vårt.


Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har opp mot 3,5 millionar unike brukarar i månaden, og artiklane våre vil bli lesne rundt 115 millionar gongar i år. Mykje av innhaldet i leksikonet er no svært godt, men vi har eit stort etterslep av artiklar som burde vore mykje betre. Vil du vere med på det?

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 1200 fagansvarlege og forfattarar.

Redaksjonen sit i Grensen 3, like ved Stortorget i Oslo. Vi har ikkje ope landskap, men 2-6 personar på kvart kontor; det er sosialt og hyggeleg, men likevel roleg nok til konsentrasjon. Vi reiser relativt mykje – mest til universiteta for å møte fagansvarlege, men også til utlandet for å møte kollegaer. Redaktørane har stor fridom i arbeidskvardagen.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer:

Tips til søknaden:

Skriv eit søknadsbrev der du fortel om deg sjølv, kvifor du trur at du passar til stillinga, kva du kan tilføre redaksjonen og leksikonet og kvifor du har lyst til å arbeide hos oss. Dersom du har utdanning i økonomi eller samfunnsøkonomi er nok det ein fordel, men anna relevant bakgrunn kan kompensere for utdanning. Vi er særleg opptekne av språkkompetansen din, erfaring du har med tekstarbeid og digital erfaring.

Les stillingsutlysinga grundig. Les årsmeldinga vår og dei andre lenkene du finn over. Ikkje skriv den same søknaden som du har brukt andre stader tidlegare: Fortel oss kvifor du har lyst til å arbeide i leksikonet! Gje oss gjerne også kritikk – kva tykkjer du kan bli betre?

CV-en din bør gje oversyn over yrkeserfaring, utdanning og anna relevant erfaring, og fødselsåret ditt må vere med. Skriv om språk du kan (særleg bokmål og nynorsk). Om du har fleirkulturell bakgrunn, eller har annan kompetanse som er særleg relevant for oss, bør det gå klart fram. Om du brenn for ei spesiell sak, er det òg ein god ting å framheve.

Du treng ikkje sende oss vitnemål eller attestar i fyrste runde, men legg gjerne ved eksempel på formidlingsarbeid du har gjort. Vi kjem heller ikkje til å sjekke referansar før du har vore på intervju minst ein gong. Vi har ikkje offentlege søkjarlister, og namnet ditt blir ikkje publisert nokon stad.

Tips om ting som gjer at vi hoppar over søknader: Mange skrivefeil eller dårleg språk, gjenbruk av søknader som er sendt andre stader, søknader som manglar CV eller søknadsbrev og søknader på engelsk.

Gå til utlysinga på finn.no (det er der du skal sende inn søknaden)

Søknadsfrist: 30. oktober 2024

Halve redaksjonen

40 % av dei fagansvarlege i SNL er kvinner

Redaksjonen i Store norske leksikon har hatt som ambisjon å få fleire kvinnelege fagansvarlege i mange år. No har vi nådd ein viktig milepæl: Over 40 prosent av dei fagansvarlege er kvinner.

På ti år har vi gått frå 24 prosent kvinnelege fagansvarlege til 40 prosent. Det er vi stolte av! Det er no 471 kvinner blant dei fagansvarlege i SNL, fleirtalet av desse er forskarar ved eitt av universiteta.

Det er diverre vanskelegare å få kvinner enn menn til å drive formidling i oppslagsverk. Wikipedia har for eksempel berre 10–15 prosent kvinner blant bidragsytarane sine.