Internasjonal leksikonsamling

1. desember 2020 arrangerte SNL den andre internasjonale leksikonkonferansen for fagredigerte og kvalitetssikrede oppslagsverk.

I fjor arrangerte SNL den første europeiske leksikonkonferansen i Brussel, i samarbeid med European Parliamentary Research Service og den norske EU-delegasjonen i Brussel. Det var en veldig hyggelig samling – for flertallet av deltakerne var det første gang de hadde møtt noen fra andre leksikonredaksjoner.

I år er det pandemi, konferansen ble flyttet til Zoom, og det ble en mer uformell samling med mange deltakere fra hvert land. Temaene for samlingen var pandemien, endring i bruken av leksikonene, innholdsutvikling, teknologiutvikling med mer.

Nesten alle leksikonene kunne melde om svært kraftig økning i lesertall fra mars 2020 og framover. SNL økte fra 2,6 milioner unike brukere i februar til 3,1 millioner brukere i mars. Andre leksika kunne melde om 150 prosent økning i brukertall!

Verktøy for interlenker

Denne posten er myntet på fagansvarlige, fagmedarbeidere og forfattere i Store norske leksikon.

Hvis du er en av dem som oppdaterer mange artikler i SNL er du sikkert enig i at det tar lang tid å legge inn internlenker til andre artikler. Tennisalbue kan man også pådra seg 🙂

Vi har fått laget et verktøy som gjør lenkejobben veldig, veldig mye raskere.

Verktøyet er en utvidelse til Chrome. For å bruke verktøyet må du altså bruke nettleseren Chrome, det fungerer ikke i andre nettlesere. Last ned utvidelsen «SNL internlenker» fra Chrome nettmarked.

For å legge inn en internlenke trykker du Alt+Q (Windows) eller Ctrl+Q (Mac) mens du står i et ord. Du trenger ikke å merke ordet først.

Det finnes også hurtigtaster for mange andre funksjoner.

SNL søker koronarammede faglitterære forfattere

I vår fordelte SNL 2,25 millioner kroner til faglitterære forfattere som ble økonomisk rammet av korona-pandemien. Midlene ble fordelt på 103 personer, som har gjort en strålende jobb for leksikonet, både med nyskrevne artikler og med gjennomgang og oppdatering av eksisterende innhold.

Nå har NFFO og Fritt Ord til sammen bevilget én million kroner til å utvide prosjektet, og SNL ser dermed etter flere skribenter. Ettersom mye av behovet for frilansgjennomgang ble dekket av fordelingsrunden i vår, velger vi denne gangen å begrense prosjektet til spesifikke fagområder i leksikonet.

Meld interesse for å bidra

Foto: Glenn Carstens-Peters

Vi ser nå etter skribenter som kan ta på seg ett eller flere av følgende oppdrag:

1. Gjennomgang av fagområder

Vi søker fagpersoner som kan gå gjennom mange artikler, vurdere oppdateringsbehov og gjøre enkle oppdateringer, i tillegg til språklig modernisering og oppfrisking etter SNLs prinsipper. Dette har vi behov for innen blant annet følgende kategorier:

  • Geografi i ulike deler av verden
  • Arktis og Antarktis
  • Arkitekturhistorie
  • Kjemi, særlig analytisk kjemi samt prosesser og metoder innen uorganisk kjemi
  • Utviklingssamarbeid og bistandspolitikk
  • Bedriftshistorie
  • Skatter og avgifter
  • Bank og forsikring
  • Reiseliv og turisme
  • Økonomer (biografier), makroøkonomi og mikroøkonomi
  • Seilskuter og eldre maritimt utstyr og uttrykk
  • Roing
  • Folkloristikk
  • Teater i ulike land
  • Dans i ulike land
  • Antropologi og folkegrupper i ulike deler av verden
  • Næringsliv og bedrifter
  • Zoologi/anatomi
  • Veterinærmedisin
  • Husdyrhold
  • Norsk sakprosa
  • Foregangskvinner (innen en rekke ulike områder)
  • Afrikanske/asiatiske/sør-amerikanske filosofer
  • Afghanistan

2. Nyskriving av lengre artikler

Vi har en liste over artikler som vi ønsker å få nyskrevet til å bli bedre og noe lengre enn det vi har for øyeblikket. Det gjelder blant annet biografier om personer vi mener burde få en noe større plass, begreper som burde forklares bredere, mer oppdatert og mer nyansert, og bevegelser og hendelser som burde beskrives i noe mer detalj enn det som er tilfellet nå.

Vi ønsker oss spesielt skribenter som har publisert stoff om det aktuelle temaet eller fagområdet før, for eksempel forskere som har tatt for seg temaet eller forfattere som har skrevet fag- eller faktabøker om det.

Dersom du har spesielt god kjennskap til en viktig person eller et viktig begrep som er for knapt beskrevet på snl.no i dag, men som ikke står på lista, kan det godt hende vi er interessert – lista er absolutt ikke utfyllende!

Artikler

hjerne – zoologi
moskusfe
skjeggkre
søvn – zoologi
tundra
Europa
Balkankrigene
Koreakrigen
Silkeveien
nasjonalromantikk
naturalismen (epokeartikkel + kunst fordypning)
realismen (epokeartikkel + kunst fordypning)
immunolog
kloning
musikkfestival
hulder
nisse
nøkken
troll
avfall
barnevern
gjenvinning
minihus
tryllekunstner
underholdning
cheerleading
skihopp

Biografier

Alf R. Jacobsen
Alice Walker
Angelika Kauffmann
Anne Sverdrup-Thygesen
Åsa linderborg
Auguste Renoir
Berthe Morisot
Bill Gates
Bjørg Vik
Bushra Ishaq
Caspar David Friedrich
Doris Lessing
Edgar Degas
El Greco
Elias Fiigenschoug
Eugène Delacroix
Francisco de Goya
Frida Kahlo
Gustave Courbet
Hieronymus Bosch
Inger Sitter
Ivo Caprino
J. R. R. Tolkien
Jacques Louis David
Joan Miró
Kristine Bonnevie
Lars Mytting
Maja Lunde
Marcel Duchamp
Margit Sandemo
Marta Breen
Mary Cassatt
Mathias Blumenthal
Nina Witoszek
Paul Klee
Peder Severin Krøyer
Peter Paul Rubens
Piet Mondrian
Pieter Brueghel den eldre
Rembrandt van Rijn
René Magritte
Rosalind Franklin
Safia Abdi Haase
Salvador Dalí
Sigrun Slapgard
Sonja Henie
Tore Rem
Vasilij Kandinskij
Wenche Foss
William Shakespeare
William Shakespeare
William Turner
Zeshan Shakar

Meld interesse for å bidra

Kjempestore norske leksikon

I år er det 20 år sidan Store norske leksikon kom på nett. Det er 13 år sidan Kunnskapsforlaget gav ut Store norske leksikon i papirform for siste gong. Det er 10 år sidan Kunnskapsforlaget gav opp å drive leksikonet vidare. Og det er 6 år sidan den ideelle foreininga Store norske leksikon vart etablert; det er vi som driv leksikonet i dag.

Korleis har Store norske leksikon vakse dei siste ti åra? Eg har gjort ein del søk i databasen vår, og er nesten forundra over kor mykje større leksikonet har blitt på ti år.

Dersom vi hadde gjeve ut Store norske leksikon i bokform i dag (det har vi ingen planar om), ville det vore rundt 51 band.

Tekstbasen vi overtok frå Kunnskapsforlaget i 2010 var i svært stor grad basert på papirleksikonet som kom ut frå 2005 til 2007. Det siste papirleksikonet var på 16 band. Det var på ca. 121 millionar teikn; i dag har vi ca. 343 millionar teikn og svært mange fleire bilete og illustrasjonar.

Frå 2010 til i dag har vi «berre» publisert 30 000 nye artiklar. Men i tillegg har vi oppdatert 127 000 artiklar som kom frå papirleksikonet, og vi har sletta meir enn 40 000 artiklar. I dag har vi 183 000 artiklar.

80 prosent av artiklane vi overtok frå papirleksikonet er blitt meir enn dobbelt så lange enn dei var i den siste bokutgåva. Det vil seie at det ikkje er så mykje att av tekstane frå papirleksikonet på snl.no i dag. Artiklane har blitt mykje lengre, dei har blitt utvida, oppdatert og fornya. Heldigvis.

Papirleksikonet Store norske leksikon var eit fantastisk verk, og var i 2007 det beste leksikonet som hadde blitt gjeve ut i Noreg nokon gong. Det dekte så og seie alle fagområde, var sånn nokolunde oppdatert, og vart laga av fagfolk frå heile landet. Men det var prega av å vere laga for papir: Artiklane var i snitt svært korte og meiningsinnhaldet var så komprimert at det er vanskeleg å lese tekstane på skjerm i dag.

I dag er vi framleis prega av papirleksikonet: Kategoriseringsstrukturen vår er i stor grad henta frå papirleksikonet, den redaksjonelle modellen der fagfolk og akademikarar skriv innhaldet er i stor grad henta frå papirleksikonet og hovudtyngda av oppslagsorda våre er frå papir.

Men sjølve innhaldet – artiklane – er i dag i svært liten grad basert på papirleksikonet. Dei er oppdatert, utvida og fornya av fagfolk frå heile landet. I dag har vi 900 fagansvarlege i leksikonet, som skal passe på at artiklane er oppdaterte og korrekte.

Meir nynorsk til fleire

Nynorsk kultursentrum og Store norske leksikon går saman om meir nynorsk leksikoninnhald på nettet frå 2021. Det nynorske nettleksikonet Allkunne blir integrert i Store norske leksikon – eit samarbeid som styrkjer nynorsk kunnskapsformidling.

Ved å samarbeide i staden for å konkurrere har dei to institusjonane mål om å styrkje norsk fagspråk. Styra i begge organisasjonane er samrøystes og entusiastiske for samarbeidet.

– Avtalen gjer at fleire lesarar får tilgang til viktig innhald på nynorsk og om nynorsk kulturhistorie, seier styreleiar Lodve Solholm i Nynorsk kultursentrum.

– Store norske leksikon styrkjer seg med dette som nasjonalt leksikon. Det er sjølvsagt for oss og medlemene våre at begge dei norske skriftspråka vert styrkte som fagspråk, og vi er glade for å gje dei mange lesarane av Store norske leksikon meir nynorsk, seier styreleiar Knut Olav Åmås i Store norske leksikon.

Når fram til fleire lesarar

Sidan 2008 har Nynorsk kultursentrum, i lag med ulike samarbeidspartar, arbeidd med å byggje eit allment nynorsk oppslagsverk til bruk i skule, studium og fritid.

– Det er ressurskrevjande å konkurrere. Derfor vel vi i staden å gå i lag med ein større aktør som når fleire lesarar i same målgrupper som oss, for at innhaldet skal nå fleire, seier direktør Per Magnus Finnanger Sandsmark i Nynorsk kultursentrum.

Det skal framleis arbeide minst to årsverk med leksikon i Hovdebygda. Nynorsk kultursentrum skal også bidra med same økonomiske bidrag. Samstundes vil Store norske leksikon bruke meir tid og ressursar på nynorsk. I sum vert meir ressursar brukte på nynorske leksikonartiklar.

– Det hadde ikkje vore mogleg utan dette samarbeidet. Artikkelbudsjettet til Allkunne var brukt opp etter første kvartal. No vert det del av eit system som sikrar nytt og oppdatert innhald som når fleire, poengterer Sandsmark.

Store norske leksikon har frå før av artiklar på både nynorsk og bokmål, og om mange ulike emne. Med dette samarbeidet kjem fleire artiklar på nynorsk, og nye emne og personar som ikkje har hatt artiklar, vert dekte.

– Vi er glade for å kunne gjere mykje av det kvalitetsinnhaldet som har vore på Allkunne, tilgjengeleg for eit breiare publikum, seier sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon.

Viktig for norsk fagspråk

Universitetet i Bergen er medlem av Store norske leksikon og stiftar av Nynorsk kultursentrum.

– For oss er dette viktig. Som kunnskapsinstitusjon har vi eit stort ansvar for å sikre norsk fagspråk, både bokmål og nynorsk. Dette samarbeidet gjer at vi universiteta og høgskulane som er med i Store norske leksikon, kan spele ei større rolle i arbeidet for nynorsk skriftkultur, seier Margareth Hagen, prorektor ved Universitetet i Bergen.

Fakta

  • Store norske leksikon er ein medlemsorganisasjon som driv ein av Noregs største nettstader. 23 organisasjonar, blant dei 12 universitet og høgskular, er medlemer. I 2020 blir det lese meir enn 100 millionar artiklar i Store norske leksikon.
  • Nynorsk kultursentrum er ei stifting som arbeider for nynorsk skriftkultur gjennom vitskapleg og kulturfagleg arbeid, blant anna med tre museum og festivalar i Ørsta, Ulvik og Vinje. 23 organisasjonar, blant dei 6 universitet og høgskular, er stiftarar.

Ny oppdateringsrekord i SNL

Hittil i 2020 har 46 528 artiklar i SNL blitt oppdaterte. Det er litt fleire enn i heile 2019, og det er det høgaste talet oppdaterte artiklar nokon sinne i leksikonhistoria.

Oppdaterte artiklar i SNL per år 2009-2020

Hittil i 2020 er det oppdatert over 46 000 artiklar. Dersom tempoet held seg vil vi få oppdatert 73 000 artiklar i år.

2020 er eit spesielt år på fleire måtar.

2020 er koronaåret

Mange frilansforfattarar mista alle andre oppdrag i vår, og gjennom eit samarbeid med NFFO og Fritt Ord har SNL delt ut skriveoppdrag og honorar til 103 kriseramma frilansforfattarar. 103 nye bidragsytarar har både gjeve mykje godt innhald og fått opp oppdateringstakta i leksikonet.

Pandemien har også gjort at lesinga av leksikonet har auka kraftig. I mars, april og mai hadde vi for fyrste gong over tre millionar unike brukarar (lesarar) i månaden, og brukartala hittil i år ligg 31 prosent over fjoråret.

Unike brukarar i måneden juli 2019 til juli 2020 (blå), samanlikna med juli 2018 til juli 2019 (oransje).

Artiklane i leksikonet er lese 101 millionar gongar det siste året, det er fyrste gong vi har passert 100-millionar-grensa.

2020 er også «95 prosent oppdatert»-året

2020 er også året der vi i redaksjonen i Store norske leksikon håpar å få redigert og kvalitetskontrollert så og seie alt innhaldet vi overtok frå Kunnskapsforlaget. «95 prosent oppdatert» har vore mantraet i år.

Fram til i år har vi prioritert å oppdatere dei mest lesne artiklane. Dei minst lesne artiklane har vore nedprioritert, og i januar hadde vi over 45 000 lite lesne artiklar som ikkje hadde blitt oppdatert på minst 15 år. I sum var desse knapt lese, og stod for berre 4 prosent av lesinga av leksikonet. Mange av dei uoppdaterte artiklane var korte ordforklaringar og anna innhald som eigentleg ikkje treng oppdatering, men mykje var også dårleg og utdatert.

I år har vi verkeleg fått gjort noko med oppdateringsprosenten: Vi har oppdatert 18 003 uoppdaterte artiklar, i tillegg til at 28 525 andre artiklar også er oppdaterte.

I januar i år var 26 prosent av artiklane uoppdaterte. No er det 15 prosent. I januar neste år håpar eg at vi kan feire at det er under 5 prosent av artiklane som er uoppdaterte.

2020 er året leksikonet har auka mest i omfang

Hittil i år har leksikonet auka med 17 millionar teikn. Det er eit ganske abstrakt tal om ein ikkje er vand med å telje bokstavar, men det tyder at leksikonet er 9 prosent større enn ved årsskiftet fordi 39 890 artiklar har blitt oppdatert og utvida. Dersom vi framleis hadde gjeve ut papirleksikon, ville 17 millionar teikn vore om lag 2,5 band.

Det har heller aldri vore fleire bilete i leksikonet. Hittil i år er det lagt inn 19 000 nye bilete, og det er no 112 000 bilete i leksikonet. Det er framleis alt for få bilete, men det går framover.

2020 er året med flest bidragsytarar

Akkurat no er det 891 fagansvarlege i SNL, meir enn nokon sinne tidlegare. Det er rekruttert 146 nye i år (det er også ny rekord), og 54 er gått ut.

Hittil i år har vi hatt 1294 aktive bidragsytarar i SNL, litt fleire enn på same tid i fjor.

Den Store Danske er tilbake – med god hjelp frå SNL 🇩🇰

I 2017 kunngjorde danske Gyldendal at dei ville avvikle Den Store Danske, det danske nasjonalleksikonet. I dag blir Den Store Danske relansert, no som eit ikkje-kommersielt og samfunnsfinansiert leksikon. Og det er ekstra hyggeleg at dei brukar både SNL-teknologi og -metodar.

SNL har for fyrste gong fått ein systerorganisasjon som er lik oss sjølv: Den Store Danske er fullstendig ikkje-kommersielt og fritt tilgjengeleg, innhaldet blir oppdatert og kvalitetssikra av fagfolk og leksikonet er eigd av ein ideell organisasjon.

Den danske kulturministeren, Joy Mogensen, fekk æra av å erklære Den store danske for lansert 25. mai 2020. Foto: Andreas Møller

Repetisjon av den norske leksikonhistoria

Historia repeterer seg sjølv. Det kjendest som eit déjà vu då eg fekk vite at Gyldendal hadde bestemt seg for å avvikle Den Store Danske. Det var nesten akkurat same historie som då Kunnskapsforlaget bestemte seg for å avvikle Store norske leksikon i 2010: Dei klarte ikkje å finne kommersielle måtar å hente inn nok pengar til å drifte leksikonet.

Samfunnsdebatten etter nedstengjinga av Den Store Danske var òg ganske lik debatten kring Store norske leksikon i 2010 og 2011. Med eitt viktig unntak: I 2017 og 2018 var det ingen som tvilte på om eit samfunn har bruk for eit fagredigert og kvalitetssikra leksikon.

Sjefredaktør Erik Bolstad holdt tale under lanseringen av Den Store Danske. Foto: Andreas Møller.

Trap Danmark

Trap Danmark er «den mest komplette topografiske skildring av noko land i verda», for å sitere den danske dronninga. Eg vil kanskje skildre det som ei slags «bygdebok på speed», 98 store bøker om alle dei danske kommunane og ei rekkje andre utgjevingar.

Trap leitte etter nokon som kunne hjelpe dei med å lage ein digital versjon av prosjektet. I 2018 kom rapporten der utgreiingstenesta i EU-parlamentet peikte på SNL som eitt av dei mest vellukka leksikonprosjekta i Europa, og kort tid etter fekk vi dei fyrste danskane på besøk.

Redningsaksjon for Den Store Danske

I 2018 vart det sett i verk ein redningsaksjon for Den Store Danske, med utgangspunkt i Trap Danmark. Redningsaksjonen var tungt inspirert av SNL-historia, men alt gjekk veldig mykje raskare. Det tok fem år i Noreg finne ein god organisasjonsform og finansieringsmodell for SNL; danskane brukte berre nokre månader – dei kopierte og lånte det beste frå SNL-modellen.

Foreningen Lex.dk – som er etablert for å drive Den Store Danske, Trap Danmark og ei lang rekkje andre leksikalske verk er så og seie identisk med SNL. Medlemene i foreninga er Danske Universiteter, stiftinga Gads forlag, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab og danske Gyldendal.

SNL-teknologi

SNL har utvikla vår eigen redigeringsplattform og publiseringssystem dei siste ti åra. I fjor vart denne plattformen for fyrste gong teke i bruk av nokon andre enn oss sjølv, då Trap Danmark vart lansert digitalt. SNL byrja altså eksport av teknologi, ei heilt ny rolle for oss.

Dei siste månadene har Den Store Danske blitt importert til SNL-databasane, og vi har omsett heile redigeringssystemet til dansk.

Lex.dk

Lex.dk, som vart lansert i dag 25. mai 2020, er ein publiseringsplattform for leksikalsk innhald. I tillegg til Den Store Danske og Trap Danmark er det allereie publisert ei lang rekkje andre verk, mellom anna Dansk Biografisk Leksikon, Symbolleksikon og Dansk Pattedyrsatlas.

Ta ein titt på:

Høgskulen på Vestlandet inn i Store norske leksikon

Høgskulen på Vestlandet er blitt med som nytt medlem i Foreningen Store norske leksikon. SNL er Noregs største nettstad for forskingsformidling. – HVL har mykje kunnskap å dele med det norske folk, seier rektor Berit Rokne.

HVL blir den nittande medlemen av foreininga som finansierar og bidreg med fagleg kompetanse i Store norske leksikon. Alle dei norske universiteta og ei rekkje andre kunnskapsinstitusjonar er medlem i Store norske leksikon .

– Som den største høgskulen i landet ynskjer vi å slutte opp om den største formidlingsdugnaden i norsk kunnskapssektor, seier rektor Berit Rokne.

I mars hadde SNL.no for fyrste gong meir enn tre millionar unike brukarar på ein månad, og i 2020 vil det bli lese meir enn 100 millionar artiklar i leksikonet. Dei fleste av desse er skrivne eller kvalitetssikra av fagfolk ved norske universitet og høgskular. No vil Rokne at fagfolk ved HVL melder seg som leksikonformidlarar.

– HVL har mykje kunnskap å dele med det norske folk, seier ho.

Sjefredaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, er svært oppglødd over å ha HVL med på leksikonlaget.

– Dette er eit selskap Høgskulen på Vestlandet verkeleg høyrer heime i.  HVL har store kompetansemiljø på fagområde som SNL ynskjer å styrke seg på. No ser vi fram til å kunne rekruttere fagfolk på desse områda, så  kunnskapen deira kan nå ut til folk i heile landet, seier Bolstad.

Den ikkje-kommersielle foreninga Store norske leksikon vart skipa i 2014, etter at Kunnskapsforlaget måtte gje opp å tene pengar på leksikon i Noreg. I underkant av 900 kompetente personar bidreg med å skrive, oppdatere og kvalitetssikre dei rundt 180 000 artiklane i leksikonet, som blir lese omlag 350 000 gonger kvar dag.

Les meir om foreininga Store norske leksikon

Har du lyst til å bidra som fagperson i Store norske leksikon?

3,1 mill. lesarar i mars 2020. Ny rekord!

I mars 2020 hadde Store norske leksikon for fyrste gong over 3 millionar lesarar på éin månad. Totalt var det 3 114 279 unike brukarar innom snl.no i mars, og leksikonartiklane vart lese 12 millionar gongar denne månaden.

Unike brukarar per månad frå januar 2018 til og med mars 2020. Dei to lågaste månadene er juli 2018 og juli 2019.

Årsaka til dei høge brukartala er koronakrisa. Medisinartiklane i SNL er blitt lese svært mykje dei siste to vekene, og i tillegg blir leksikonet mykje brukt i heimeundervisning.

Årsaka til rekorden no i mars er tydelegare dersom ein ser på lesinga av leksikonet per time dei siste månadene. Unike brukarar i timen er nesten 50% høgare enn normalen.

Sjå Leksikonlesing i koronatider for meir om bruken av leksikonet dei to fyrste vekene av koronakrisa.

Leksikonlesing i koronatider

To veker med koronatiltak – korleis har det påverka Store norske leksikon? Kort oppsummert: 16 prosent fleire brukarar, 20 prosent auke i artikkellesing og 47 prosent auke i artikkeloppdatering.

I denne posten samanliknar eg statistikken for Store norske leksikon for perioden torsdag 12. til torsdag 26. mars 2020 med torsdag 14. til torsdag 28. mars 2019.

16 prosent fleire unike brukarar

I løpet av dei to siste vekene har 1,8 millionar unike brukarar vore innom SNL.no, mot 1,5 mill. i den same perioden i fjor.

Unike brukarar per dag, 2020 (blå) samanlikna med 2019 (oransje).

På det meste har vi hatt 5500 brukarar per sekund innom SNL.no, mest på dagtid mellom 10 og 13.

Andelen brukarar frå desktop (datamaskin) har faktisk auka, i 2020 er halvparten av brukarane på desktop. Mobilbruken har òg auka litt, (frå 40 til 44 prosent), medan bruken frå nettbrett er meir enn halvert (frå 11 til 5 prosent). Eg vil gjette på at dette er fordi mange skulelevar aldri rakk å ta med seg nettbretta sine heim før skulane stengde, og at mange elevar kanskje heller brukar PC når dei fyrst er heime.

Kor lang tid folk er innom har også auka kraftig: Dei to siste vekene har gjennomsnittslesaren vore innom i fire og eit halvt minutt, eitt minutt meir enn same periode i 2019. Fire minutt høyrast ikkje så mykje ut, men det er eit svært høgt tal om ein tek høgde for at mange av lesarane våre berre er innom nokre få sekund for å sjekke ein liten faktaopplysning.

20 prosent auke i artikkellesing

I løpet av dei to siste vekene er artiklane på SNL.no lese 6,1 millionar gongar, mot 5,0 mill. i den same perioden i fjor.

Lesne artiklar per dag, 2020 (blå) samanlikna med 2019 (oransje).

Om vi ser på lesing per time, ser vi at ein større andel av lesinga har flytta seg til dagtid. Bruken av leksikonet har auka kraftig mellom kl 9 og 14, og gått tilsvarande ned på kveldstid. Tidlegare har vi sett at spesielt medisinstoffet er mest lese på ettermiddagar og kveld, no er lesinga av alle kategoriane større på dagtid.

Andel av lesinga per klokketime siste to veker (blå) samanlikna med same periode i fjor (oransje).

Vi ser den same tendensen om vi ser på unike brukarar per time dei siste to vekene samanlikna med vekene i 2019. Toppane no i 2020 er mykje høgare enn i 2019, både fordi fleire er innom leksikonet, men også fordi meir av bruken har flytt seg til dagtid.

Unike brukarar per time i 2020 (blå) samanlikna med 2019 (oransje).

Kva les folk i leksikonet?

Topplistene over dei mest lesne artiklane i SNL er til vanleg veldig dominert av skuleelevar. Slik er det også i koronatidene – alle skuleelevar i landet har heimeundervisning, og mange av dei brukar tydeleg SNL i denne tida.

Topplistene våre i 2020 er altså dominert av pandemi og skulefag, medan 2019-topplista er dominert av berre skulefag.

Om vi ser på kategori-nivå er derimot biletet eit heilt anna. Som vanleg er medisinstoffet det aller mest leste på kategorinivå, men medisin-stoffet har faktisk lågare del av lesinga i 2020 samanlikna med 2019 (!). I 2019 stod medisinstoffet for 23 prosent av alle sidevisningane i SNL, mens det i 2020 var eitt prosengpoeng lågare.

Andel av artikkellesinga i 2020 (blå) samanlikna med 2019 (oransje). Medisinstoffet stod for 23 prosent av lesinga i 2020, og 22 prosent i 2019.

I absolutte tal er det auka lesing av alle kategoriar, men det er interessant å sjå at lesinga faktisk er jamnare spreidd ut over kategoriane i 2020 enn i 2019.

Dette kjem av at det blir lese mange fleire artiklar i løpet av desse to vekene i 2020 enn i 2019.

47 prosent fleire oppdaterte artiklar

I løpet av dei to vekene «alle» har hatt heimekontor har det blitt oppdatert 4008 artiklar i leksikonet, 47 prosent fleire enn i den same perioden som i fjor.

Innhaldet i SNL blir i hovudsak oppdatert av fagansvarlege. Ein fagansvarleg er ein tilknytt fagekspert som har ansvar for ein eller fleire kategoriar i leksikonet. Fleirtalet av dei fagansvarlege er forskarar ved eitt av universiteta.

Mange av dei fagansvarlege har heimekontor, undervisning er avlyst, konferansar og seminar er utsett. Så kva gjer ein då? Jo: Ein oppdaterer leksikon! 🙂

Mange av oppdateringane er naturleg nok knytt til medisin og den pågåande pandemien, men det er oppdateringar i alle kategoriane.