Nye 750 000 kr til frilansforfattarar

Oppdatering: PENGANE ER FORDELT

Samarbeidet mellom NFFO og SNL har fått svært god merksemd, og mange frilansforfattarar har teke kontakt for å skrive for SNL.

No har NFFO gjeve SNL 750 000 kr til. Det vil seie at vi har totalt 1,25 millionar kroner å dele ut til frilansarar som er ramma av korona-avlysingar og som har lyst til å skrive for SNL.

Mange av frilansarane som har meldt seg har allereie fått tilbakemelding frå oss. Vi sender ut fleire tilbod i dag og i morgon, og arrangerer videokurs i leksikonskriving fredag 20. mars og i neste veke.

Er du frilansar? Vil du skrive for SNL? Meld deg her!

Les pressemeldinga frå NFFO.

En halv million korona-kroner til norske forfattere

Oppdatering: PENGENE ER FORDELT

Gjennom et samarbeid med Store norske leksikon bevilger NFFO nå en halv million kroner til norske, faglitterære forfattere som blir rammet av avlyste oppdrag i koronaens tid.

– De siste dagene har vi sett og hørt en rekke norske forfattere og kunstnere som nå fortviler over tapte inntekter på grunn av avlyste oppdrag. Frilansere har en skjør økonomi, og jeg har den største forståelse for deres fortvilelse, sier Geir Hønneland, styreleder i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).

Ekstraordinære tiltak

– Derfor har vårt styre i dag gått inn for å bevilge 500 000 kroner til faglitterære frilansere, for å finansiere nye oppdrag.

Initiativet til tiltaket kommer fra Store norske leksikon (SNL), som i likhet med NFFO har fått mange henvendelser fra forfattere som nå mister viktige oppdragsinntekter.

– Svært mange av landets dyktigste kunnskapsformidlere er frilansere, og disse rammes hardt av en situasjon som denne, der foredrag og kulturarrangementer blir avlyst. Da er det fantastisk at NFFO stiller midler til disposisjon for SNL. Det gir oss mulighet til å gi disse menneskene ekstra oppdrag gjennom perioden med ekstraordinære tiltak, sier Erik Bolstad, sjefredaktør i SNL.

– De mest leste artiklene hos oss er gode og oppdatere, men vi skulle gjerne ha oppdatert og utvidet med enda flere. Interessen for å bruke snl.no er veldig stor, lesertallene stiger kraftig. I fjor ble våre artikler lest 93 millioner ganger, sier Bolstad.

250 artikler

Og nå blir det oppgraderinger. En halv million kroner i honorar utgjør 250 dybdeartikler på snl.no. Nå er de på jakt etter frilansforfattere som kan være interessert i oppdrag – med øyeblikkelig oppstart.

Tiltaket er primært rettet mot frilansere som ikke har fast jobb, og som har mistet inntekt som følge av koronapandemien – både dem som allerede er blant SNLs faste fagfolk og de som kunne tenke seg å bli bidragsytere for første gang.

Store norske leksikon har til sammen 180 000 artikler på alle fagområder. Artiklene skrives, oppdateres og kvalitetssikres av fagfolk. Foto: Store norske leksikon

Slik kan du bidra til SNL

Mange faglitterære forfattere har fått avlyst oppdrag på grunn av koronapandemien. Dette gir økonomiske problemer for frilansere som ikke har annen fast inntekt.

Store norske leksikon og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) inviterer derfor faglitterære forfattere til å bli leksikonforfattere. NFFO har bevilget 500 000 kr fra Det faglitterære fond til prosjektet.

Hva har SNL behov for

SNL ser etter tre typer personer nå:

1. Personer som kan oppdatere mange artikler i et fagområde

Det er 180 000 artikler i SNL. De mest leste artiklene er gjennomgående gode og oppdaterte, mens de minst leste kan være dårligere oppdatert. Vi har cirka 50 000 artikler som trenger en eller annen form for oppdatering, for eksempel biografier om mindre kjente forfattere i et land eller lite leste artikler om fagtermer. 

Du trenger ikke ha spisskompetanse på feltet, men må kunne nok til å gjøre fornuftige vurderinger og se hva som mangler. Gjør et søk i leksikonet på felter du har kompetanse på og se hvilke kategorier disse ligger i (kategoriene står under artikkeltittelen). 

2. Fagansvarlige

En  fagansvarlig i Store norske leksikon er en fast tilknyttet fagekspert som har ansvar for én eller flere kategorier i leksikonet. Les mer om hva fagansvar innebærer.

SNL har behov for flere fagansvarlige. Du kan se på lista over ledige kategorier (der vi mangler fagansvarlige). Dersom du ikke finner en passende kategori, kan det godt hende at vi kan samle artikler fra andre kategorier.

Forklar hvilke emner du har spisskompetanse på og hvilke faglige kvalifikasjoner du har. Gi eksempler på artikler eller kategorier du kan bidra til. Legg gjerne inn lenke til CV og et par eksempler på populærvitenskapelig publisering dersom du har det.

3. Forfattere av enkeltartikler

Dersom du har spisskompetanse på et emne og har lyst til å levere noen få artikler til SNL, kan du være forfatter av enkeltartikler. I utgangspunktet ønsker vi oss helst faste fagansvarlige. 

Du kan enten oppdatere en eksisterende artikkel (ofte best) eller skrive en helt ny tekst. 

Forutsetninger

Felles for alle som skal skrive i leksikonet: Du må være en god formidler og være i stand til å skrive tydelig og forståelig. Vi legger stor vekt på at artiklene våre skal være tilgjengelige for allmennheten, og skoleelever er en stor og viktig brukergruppe. Det er derfor viktig at du kan skrive enkelt og klart.

Du må også være i stand til å følge retningslinjene for hvordan leksikonartikler skal være. Vi har en grundig forfatterveiledning som forteller hvordan en SNL-artikkel skal bygges opp, og det er viktig at du setter deg inn i og følger denne. Det ligger også i dette at du ikke skal skrive lengre enn det du blir bedt om, og at du skal gjøre prioriteringer ut fra hva som er viktigst for dem som skal lese artikkelen.

En av de viktigste oppgavene til redaksjonen er å lære opp og følge opp dem som skriver i leksikonet. Alt som skrives, vil bli sett på og kvalitetssikret av minst én redaktør, og du vil få hjelp og tilbakemeldinger ved behov. 

Honorering

SNL betaler honorar etter NFFOs satser.

Vi betaler vanligvis ut honorar én gang i året (i januar, for arbeid utført foregående år), men nå under koronapandemien kan vi betale ut honorar fortløpende til dem som har behov for det. Vi prøver å samle opp utbetalingene en gang i måneden, men kan være fleksible for dem som trenger det.

Meld din interesse

Vi regner med å få en del henvendelser. Vi ber deg derfor om å fylle ut et skjema med noen korte spørsmål. En av redaktørene tar kontakt så snart vi kan.

Dersom du vil føye til noe du ikke får plass til i skjemaet kan du ta kontakt med oss på redaksjonen@snl.no. Vi ber om at du fyller ut skjemaet selv om du tar kontakt på e-post, det gir bedre oversikt.

Vi regner med å få mange søknader og kommer til å begynne å svare på dem fra mandag 16. mars. Det er altså litt «førstemann til mølla»-prinsippet.

2,9 mill. lesarar i januar 2020. Ny rekord!

I januar 2020 hadde vi fleire lesarar enn nokon gong: 2 900 655 unike brukarar var innom snl.no i løpet av månaden.

Lesinga av Store norske leksikon har stige mykje dei siste åra, og no er vi blant dei største norskpubliserte nettstadene.

Her er eit par grafar frå årsmeldinga vår for 2019. Vi håpar pilane peikar endå meir opp når vi skal oppsummere 2020 🙂

Konvertering frå gamle til nye kommunenummer

Det er sikkert fleire som sit og klør seg i hovudet over den nye kommunestrukturen. Nesten alle kommunane har fått nye nummer, og det er mange databasar som må oppdaterast.

Etter det vi kan sjå er det ingen som har lagt ut konverteringstabellar frå gamle til nye kommunenummer. Mange har sikkert laga dei, men det finst få spor av det på nettet.

Vi held på å oppdatere alle dei nye kommuneartiklane våre, og har sjølvsagt laga konverteringstabellar. Då tenkjer vi at vi like godt kan dele dei med resten av verda.

Finn du feil? Send dei til redaksjonen@snl.no.

Konvertering frå gamle til nye kommunenummer

SNLs publiseringssystem blir tatt i bruk av flere

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, lanseres i dag. Nettsidene blir laget i Store norske leksikons publiseringssystem, og det er første gang systemet vårt blir brukt av andre.

Trap Danmark er en slags «bygdebok på speed». Gjennom 34 bøker, og 98 bøker om hver av de danske kommunene, får danskene det mest komplette topografiske oppslagsverket som er laget om noe land i verden. Det er et virkelig enormt prosjekt, med en redaksjon som vil jobbe i sju år med å utgi hele verket.

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, ble lansert 17. november 2019.

Da Trap-redaksjonen skulle finne ut av hvordan dette innholdet skulle publiseres på nett, undersøkte de forskjellige publiseringssystemer. Det endte med at de bestemte seg for å flytte inn hos oss i Store norske leksikon: Vi har et velfungerende publiseringssystem som er spesiallaget for å håndtere et fagredigert og kvalitetssikret leksikon.

SNL har utviklet vårt eget publiseringssystem de siste ti årene. Systemet er kjernen i virksomheten vår. Det håndterer hele arbeidsflyten, sikrer for eksempel at vi har kontroll på hvem som har lov til å oppdatere artiklene, hvem som faktisk har oppdatert artiklene og hvor høyt prioritert de ulike artiklene er. Systemet holder styr på lesertallene våre, genererer arbeidslister for både redaktører og fagansvarlige og sørger for at forfatterne får betalt. Det egenutviklede publiseringssystemet er svært viktig del av grunnen til at lesertallene våre har steget så mye de siste årene.

De neste par årene er det flere som vil flytte inn i publiseringssystemene våre. Først ut er Den Store Danske Encycklopædi, som relanseres i systemet vårt høsten 2020. SNL kommer til å være ansvarlig for både drift av publiseringssystemet og nettsidene til Trap og Den Store Danske.

Dette innebærer en ny rolle for SNL. Teknisk utvikling har vært én av de sentrale arbeidsoppgavene våre de siste åtte årene. Nå blir dette arbeidsfeltet vårt utvidet til også å drive teknisk utvikling for andre. Det er kanskje litt overraskende at en leksikonredaksjon blir en teknologieksportør, men det gjør at vi får flere å dele utviklingskostnader med og flere å samarbeide med om innholdsutvikling.

Dette er en merkedag for SNL – nå er vi ikke bare en leksikonredaksjon, men også en slags teknologibedrift som driver eksport til utlandet og teknisk utvikling for andre.

Ta en titt på Trap, og lær litt mer om Danmark: https://trap.lex.dk/

Fra lanseringen av trap.lex.dk.
Trap er en slags «bygdebok på speed». Her er noen av de 132 bøkene de kommer til å gi ut.

Ny logo for Store norske leksikon

Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.

Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her på Lille norske før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.

Det starta med «Stjernetittaren»

Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.

Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.

Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ei stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.

I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.

… og fortsette med ein Munch-adapsjon

I 2011 fekk organisasjonen som då hadde namnet Norsk nettleksikon ny logo. Logoen var kunstverket «Infosign (Munch)» av Terje Nicolaisen.

Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»

Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.

… før ein nyfiken fugl kom på banen

Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.

Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.

Designar og typograf Ellmer Stefan har laga logoen.

Levande leksika i Europa

I oktober 2019 arrangerer Store norske leksikon den fyrste europeiske leksikonkonferansen på fleire tiår. Det er ikkje berre i Noreg at det finst levande leksika – det står godt til i mange andre europeiske land òg.

encyclopedias.eu kan du sjå kven som skal delta på European Encyclopedia Conference 2019.

Her er eit lite oversyn over nettleksika vi veit om i Europa og Nord-Amerika:

Store norske leksikon er glad for kritikk

Kronikk i Uniforum, publisert 21. desember 2018:

–Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han kjenner seg likevel ikke igjen i anklagene om motivasjon og ideologi.

I et leserbrev publisert i Uniforum 19. desember gjengir Heidi Stakset en rekke påstander fra Dag Herbjørnsrud som opprinnelig ble publisert hos Antirasistisk senter. Debatten springer ut av endringer som ble gjort i Store norske leksikons (SNL) artikkel om rasisme for fire år siden. Stakset hevder at vi er resistente overfor enhver kritikk, og etterlyser at Store norske leksikon takker Dag Herbjørnsrud.

Vi i SNL synes det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert, og dette ga vi også uttrykk for i vårt første tilsvar til Herbjørnsrud. Her besvarte vi også noe av det vi mener er rene feil og misforståelser i Herbjørnsruds innlegg. Blant annet kjenner vi oss ikke igjen i Herbjørnsruds beskrivelse av endringene som et «ideologisk “kupp”», eller at vi «gjeninnfører “rasetilhørighet”». Dette forutsetter en helt bestemt lesning. Verken redaksjonen eller våre fagansvarlige har lest samme ideologiske motivasjon ut fra teksten slik den har stått.

Debatten om artikkelen gjorde oss imidlertid oppmerksomme på at det er mulig å tolke endringene som ble gjort i artikkelen i 2014 i en annen retning enn vi hittil har gjort. Vi har siden 2014 jobbet for å få en større revisjon eller nyskriving av artikkelen, men anså ikke at behovet for oppdatering var prekært siden ingen av dem som har lest artikkelen før nå har reagert på formuleringene Herbjørnsrud trekker fram. Førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble senest kontaktet av redaksjonen i juni i år, og arbeidet har ført fram til en ny artikkel, som nå er publisert.

Tekstene i Store norske leksikon er skrevet av fagpersoner i samråd med en redaksjon. Endringshistorikken og synliggjøring av navngitte forfattere er viktige verktøy for å sikre troverdighet, faglighet og å åpne for kildekritikk av artiklene våre. Leksikonet er et samskrivingsprosjekt, og det er helt vanlig at andre fagpersoner bidrar og at redaktører forenkler, omstrukturerer og omarbeider tekstene til en nøktern leksikonsjanger uten å varsle artikkelforfatteren. Dette er også en del av kontrakten vi har med våre bidragsytere, og står i den åpne forfatterveiledningen vår. Redaktørene skal vanligvis ikke tilføre faglig innhold. Som vi skrev i vårt opprinnelige svar: “Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.”

Modellen vår åpner også for at alle kan foreslå endringer i artiklene, som så blir vurdert av en fagperson. Vi tar imot og vurderer alle innspill som kommer til oss. Leksikonets troverdighet er fundert i vår redaksjonelle prosess, som er til for å skape etterrettelig innhold av høy faglig kvalitet.

For redaksjonen handler diskusjoner om våre artikler i bunn og grunn om to ting:

Det ene er om vår artikkel er forståelig og reflekterer etablert kunnskap. Med vår nypubliserte artikkel om rasisme, som reflekterer bredere perspektiver og som har en tydelig formulert definisjon av begrepet, mener vi nå at svaret er ja.

Det andre er å beskrive redaksjonell praksis (som gjort over). Leksikonets redaksjonelle modell fastslår at redaktører ikke skal gjøre gjennomgripende endringer i meningsinnholdet uten å følge det opp med en fagansvarlig.

Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell. Men debatten Herbjørnsrud startet la til grunn premisser som gjorde at kritikk av innhold og praksis forsvant i anklager om motivasjoner og ideologi som vi ikke kjenner oss igjen i.

Vi er fornøyde med å ha fått på plass en ny og tydeligere artikkel. Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler.