2,9 mill. lesarar i januar 2020. Ny rekord!

I januar 2020 hadde vi fleire lesarar enn nokon gong: 2 900 655 unike brukarar var innom snl.no i løpet av månaden.

Lesinga av Store norske leksikon har stige mykje dei siste åra, og no er vi blant dei største norskpubliserte nettstadene.

Her er eit par grafar frå årsmeldinga vår for 2019. Vi håpar pilane peikar endå meir opp når vi skal oppsummere 2020 🙂

Konvertering frå gamle til nye kommunenummer

Det er sikkert fleire som sit og klør seg i hovudet over den nye kommunestrukturen. Nesten alle kommunane har fått nye nummer, og det er mange databasar som må oppdaterast.

Etter det vi kan sjå er det ingen som har lagt ut konverteringstabellar frå gamle til nye kommunenummer. Mange har sikkert laga dei, men det finst få spor av det på nettet.

Vi held på å oppdatere alle dei nye kommuneartiklane våre, og har sjølvsagt laga konverteringstabellar. Då tenkjer vi at vi like godt kan dele dei med resten av verda.

Finn du feil? Send dei til redaksjonen@snl.no.

Konvertering frå gamle til nye kommunenummer

SNLs publiseringssystem blir tatt i bruk av flere

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, lanseres i dag. Nettsidene blir laget i Store norske leksikons publiseringssystem, og det er første gang systemet vårt blir brukt av andre.

Trap Danmark er en slags «bygdebok på speed». Gjennom 34 bøker, og 98 bøker om hver av de danske kommunene, får danskene det mest komplette topografiske oppslagsverket som er laget om noe land i verden. Det er et virkelig enormt prosjekt, med en redaksjon som vil jobbe i sju år med å utgi hele verket.

Den digitale utgaven av Trap Danmark, trap.lex.dk, ble lansert 17. november 2019.

Da Trap-redaksjonen skulle finne ut av hvordan dette innholdet skulle publiseres på nett, undersøkte de forskjellige publiseringssystemer. Det endte med at de bestemte seg for å flytte inn hos oss i Store norske leksikon: Vi har et velfungerende publiseringssystem som er spesiallaget for å håndtere et fagredigert og kvalitetssikret leksikon.

SNL har utviklet vårt eget publiseringssystem de siste ti årene. Systemet er kjernen i virksomheten vår. Det håndterer hele arbeidsflyten, sikrer for eksempel at vi har kontroll på hvem som har lov til å oppdatere artiklene, hvem som faktisk har oppdatert artiklene og hvor høyt prioritert de ulike artiklene er. Systemet holder styr på lesertallene våre, genererer arbeidslister for både redaktører og fagansvarlige og sørger for at forfatterne får betalt. Det egenutviklede publiseringssystemet er svært viktig del av grunnen til at lesertallene våre har steget så mye de siste årene.

De neste par årene er det flere som vil flytte inn i publiseringssystemene våre. Først ut er Den Store Danske Encycklopædi, som relanseres i systemet vårt høsten 2020. SNL kommer til å være ansvarlig for både drift av publiseringssystemet og nettsidene til Trap og Den Store Danske.

Dette innebærer en ny rolle for SNL. Teknisk utvikling har vært én av de sentrale arbeidsoppgavene våre de siste åtte årene. Nå blir dette arbeidsfeltet vårt utvidet til også å drive teknisk utvikling for andre. Det er kanskje litt overraskende at en leksikonredaksjon blir en teknologieksportør, men det gjør at vi får flere å dele utviklingskostnader med og flere å samarbeide med om innholdsutvikling.

Dette er en merkedag for SNL – nå er vi ikke bare en leksikonredaksjon, men også en slags teknologibedrift som driver eksport til utlandet og teknisk utvikling for andre.

Ta en titt på Trap, og lær litt mer om Danmark: https://trap.lex.dk/

Fra lanseringen av trap.lex.dk.
Trap er en slags «bygdebok på speed». Her er noen av de 132 bøkene de kommer til å gi ut.

Ny logo for Store norske leksikon

Våren 2019 fekk Store norske leksikon ny logo: Ein nyfiken fugl med forstørringsglas som hovud.

Vi har ikkje skrive noko om den nye logoen her på Lille norske før, og eg tenkte det var på tide å seie litt om både den nye logoen og logohistoria vår.

Det starta med «Stjernetittaren»

Fram til 2010 vart Store norske leksikon gjeve ut av Kunnskapsforlaget. Då brukte leksikonet «Stjernetittaren» som logo.

Stjernetittaren vart laga til Illustreret Norsk Konversationsleksikon, som kom ut 1907-1913. Logoen hadde tung symbolikk: Ein mann som ser ut over ukjend farvatn, ein stjernehimmel med jordkloten og omkransa av Herkulessøylene. Herkulessøylene er dei to fjella på kvar side av Gibraltarstredet, brukt som symbol for grensa mellom det kjende og ukjende.

Logoen vart etter kvart gradvis modernisert. Kunnskapsforlaget hadde opprinneleg ein eigen logo (ein stilisert ugle), men gjekk etter kvart over til å bruke Stjernetittaren som logo for både forlaget og leksikonet.

I 2010 gav Kunnskapsforlaget opp å drive Store norske leksikon. Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DNB tok over innhaldet og tilsette ein ny redaksjon. Frå 2014 er vi eigd av alle dei norske universiteta og fleire andre ideelle organisasjonar.

… og fortsette med ein Munch-adapsjon

I 2011 fekk organisasjonen som då hadde namnet Norsk nettleksikon ny logo. Logoen var kunstverket «Infosign (Munch)» av Terje Nicolaisen.

Dette skriv kunstnaren om verket: «Utklippet er en tegning som ofte dukker opp i Munchs arbeider, i form av en fullmåne og en speiling av månen på et vann eller en sjø i bakgrunnen av bildet. Jeg har kommet i skade for å asossiere denne månespeilingven som en tykk “i” og kan ikke fri meg fra tanken om at det ville vært godt å se denne ikonografiske Munchgjengivelsen på trafikkskilt, istedet for den “i” som er der i dag.»

Logoen vart berre halvvegs innført i leksikonet, og lite brukt på sidene.

… før ein nyfiken fugl kom på banen

Våren 2019 lanserte vi nytt design på nettsidene våre, og då var tida inne for å sjå på logoen på nytt.

Vi hadde lyst på noko litt enklare enn skiltet, og designar Thord Veseth Foss kom opp med idéen om å bruke forstørringsglaset frå søkjefeltet vårt som hovudet til ein nyfiken leksikonfugl. Fuglar flyr høgt, har overblikk, men er samtidig opptekne av detaljar.

Designar og typograf Ellmer Stefan har laga logoen.

Levande leksika i Europa

I oktober 2019 arrangerer Store norske leksikon den fyrste europeiske leksikonkonferansen på fleire tiår. Det er ikkje berre i Noreg at det finst levande leksika – det står godt til i mange andre europeiske land òg.

encyclopedias.eu kan du sjå kven som skal delta på European Encyclopedia Conference 2019.

Her er eit lite oversyn over nettleksika vi veit om i Europa og Nord-Amerika:

Store norske leksikon er glad for kritikk

Kronikk i Uniforum, publisert 21. desember 2018:

–Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell, skriver sjefredaktør Erik Bolstad i Store norske leksikon. Han kjenner seg likevel ikke igjen i anklagene om motivasjon og ideologi.

I et leserbrev publisert i Uniforum 19. desember gjengir Heidi Stakset en rekke påstander fra Dag Herbjørnsrud som opprinnelig ble publisert hos Antirasistisk senter. Debatten springer ut av endringer som ble gjort i Store norske leksikons (SNL) artikkel om rasisme for fire år siden. Stakset hevder at vi er resistente overfor enhver kritikk, og etterlyser at Store norske leksikon takker Dag Herbjørnsrud.

Vi i SNL synes det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert, og dette ga vi også uttrykk for i vårt første tilsvar til Herbjørnsrud. Her besvarte vi også noe av det vi mener er rene feil og misforståelser i Herbjørnsruds innlegg. Blant annet kjenner vi oss ikke igjen i Herbjørnsruds beskrivelse av endringene som et «ideologisk “kupp”», eller at vi «gjeninnfører “rasetilhørighet”». Dette forutsetter en helt bestemt lesning. Verken redaksjonen eller våre fagansvarlige har lest samme ideologiske motivasjon ut fra teksten slik den har stått.

Debatten om artikkelen gjorde oss imidlertid oppmerksomme på at det er mulig å tolke endringene som ble gjort i artikkelen i 2014 i en annen retning enn vi hittil har gjort. Vi har siden 2014 jobbet for å få en større revisjon eller nyskriving av artikkelen, men anså ikke at behovet for oppdatering var prekært siden ingen av dem som har lest artikkelen før nå har reagert på formuleringene Herbjørnsrud trekker fram. Førsteamanuensis Torgeir Skorgen ble senest kontaktet av redaksjonen i juni i år, og arbeidet har ført fram til en ny artikkel, som nå er publisert.

Tekstene i Store norske leksikon er skrevet av fagpersoner i samråd med en redaksjon. Endringshistorikken og synliggjøring av navngitte forfattere er viktige verktøy for å sikre troverdighet, faglighet og å åpne for kildekritikk av artiklene våre. Leksikonet er et samskrivingsprosjekt, og det er helt vanlig at andre fagpersoner bidrar og at redaktører forenkler, omstrukturerer og omarbeider tekstene til en nøktern leksikonsjanger uten å varsle artikkelforfatteren. Dette er også en del av kontrakten vi har med våre bidragsytere, og står i den åpne forfatterveiledningen vår. Redaktørene skal vanligvis ikke tilføre faglig innhold. Som vi skrev i vårt opprinnelige svar: “Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.”

Modellen vår åpner også for at alle kan foreslå endringer i artiklene, som så blir vurdert av en fagperson. Vi tar imot og vurderer alle innspill som kommer til oss. Leksikonets troverdighet er fundert i vår redaksjonelle prosess, som er til for å skape etterrettelig innhold av høy faglig kvalitet.

For redaksjonen handler diskusjoner om våre artikler i bunn og grunn om to ting:

Det ene er om vår artikkel er forståelig og reflekterer etablert kunnskap. Med vår nypubliserte artikkel om rasisme, som reflekterer bredere perspektiver og som har en tydelig formulert definisjon av begrepet, mener vi nå at svaret er ja.

Det andre er å beskrive redaksjonell praksis (som gjort over). Leksikonets redaksjonelle modell fastslår at redaktører ikke skal gjøre gjennomgripende endringer i meningsinnholdet uten å følge det opp med en fagansvarlig.

Vi er svært glade for kritikk av artikler i leksikonet, og gjerne også av vår redaksjonelle modell. Men debatten Herbjørnsrud startet la til grunn premisser som gjorde at kritikk av innhold og praksis forsvant i anklager om motivasjoner og ideologi som vi ikke kjenner oss igjen i.

Vi er fornøyde med å ha fått på plass en ny og tydeligere artikkel. Vi er alltid glade for konstruktive innspill, og er alltid klare for å diskutere eller ta imot kritikk om innholdet i våre artikler.

Artikkelen om rasisme i Store norske leksikon

Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel og se hvilke endringer som er lagt inn, når og av hvem.

Dag Herbjørnsrud har skrevet en lang tekst om Store norske leksikons nåværende og tidligere artikler om rasisme på nettstedet antirastisk.no. Vi er helt enige i premisset om at det er viktig at ord og begreper defineres godt og riktig i Store norske leksikon. Vi synes også det er fint at artiklene og definisjonene våre blir diskutert og kritisert. Men Herbjørnsruds tekst bygger dessverre på både urimelig vranglesning av den nåværende teksten og rene misforståelser.

Herbjørnsruds kritikk kan gi inntrykk av at SNL-artikkelen om rasisme legger til grunn at menneskeraser finnes. Det motsatte er tilfellet. Andre avsnitt i artikkelen fastslår at man ikke opererer med noe skille mellom ulike menneskeraser i moderne genetikk. Dette kommer like før setningen Herbjørnsrud særlig framhever: «Det er heller ikke vanlig å tilskrive mennesker mindre verdi på grunn av deres rasetilhørighet.» Herbjørnsrud mener den siterte setningen innebærer at man legger til grunn at raser finnes. Lest i lys av det som står like før er det en helt urimelig tolkning.

Videre gjør Herbjørnsrud et stort nummer av at lenker til Bibsys ble fjernet fra artikkelens litteraturliste i 2014. Litteraturreferansene ble for øvrig stående, og står der fortsatt. Det kan virke som Herbjørnsrud forestiller seg at disse lenkene ble fjernet med onde hensikter. Realiteten er at redaktørene i SNL for noen år tilbake rutinemessig fjernet slike lenker fra litteraturlistene i artikler man arbeidet med, helt uavhengig av hva verkene i litteraturlisten måtte handle om. Det skyldtes rett og slett at lenkene sluttet å virke på grunn av omlegginger hos Bibsys. Den opplysningen kunne Herbjørnsrud lett fått om han hadde tatt kontakt med oss før han publiserte.

Herbjørnsrud påstår gjentatte ganger at artikkelen er endret «i skjul». Hele grunnlaget for Herbjørnsruds tekst er SNLs system med versjonshistorikk, der alle kan klikke seg inn fra en lenke under hver artikkel og se hvilke endringer som er lagt inn, når og av hvem. Bare i år kommer vi til å oppdatere 40 000 artikler i SNL, og vi er stolte av at leksikonet blir stadig bedre oppdatert. Ingen av disse endringene skjer i «det skjulte», slik Herbjørnsrud hevder – hver eneste endring er synlig i artiklenes historikk. Interesserte kan altså sjekke hva som har skjedd med artiklene, slik Herbjørnsrud har gjort. Her har man en grad av innsyn i hvordan teksten har blitt til som er uvanlig både for trykte og digitale medier.

Artiklene i SNL skrives av fagpersoner, og det er ikke vanlig at redaktørene gjør så betydelige endringer i en artikkel om et faglig krevende emne som daværende redaktør Aksel Braanen Sterri gjorde i denne artikkelen i 2014. Artikkelen burde den gangen vært revidert av en fagspesialist heller enn av en av redaktørene.

Det er for øvrig lenge siden vi kontaktet artikkelforfatter Torgeir Skorgen og inviterte ham til å revidere artikkelen det her gjelder. Skorgen har ikke rukket å levere på grunn av andre oppgaver. Han opplyser nå at han snart har et utkast ferdig.

Herbjørnsrud skriver mye om endringene i rasisme-artiklene i Store norske leksikon gjennom de siste 20 årene. Det er viktig å være klar over at Store norske leksikon i løpet av dette tidsrommet har skiftet utgiver. Fra 2011 blir verket utgitt av en ideell organisasjon, som nå i hovedsak er finansiert av de norske universitetene. Tidligere ble leksikonet gitt ut av Kunnskapsforlaget, et forlag drevet på vanlig kommersielt grunnlag. Dette er en opplysning han utelater når han kritiserer Sterris referanse til nettopp «kommersielle hensyn» i tidligere tider hos sin egen tidligere arbeidsgiver.

De aller fleste misforståelsene som Herbjørnsrud målbærer i artikkelen ville blitt oppklart dersom han hatt tatt en telefon til oss, eller kommet på en kaffe. Åpenhet er en del av fundamentet til dagens Store norske leksikon, noe som er tydelig både gjennom den åpne, fullstendige endringshistorikken som er tilgjengelig på alle artikler (og som Herbjørnsrud har benyttet) og gjennom det faktum at alle lesere kan foreslå endringer i artiklene, som så må vurderes av en fagperson som står oppført med navn, bilde og institusjonstilknytning på artikkelen.

Lesetips:

Oppdatering 6. desember 2018

Teksten nedenfor er publisert som debattinnlegg hos Dagsavisen, som slo opp Herbjørnsruds påstander 5. desember.

Uredelig fra Herbjørnsrud

Store norske leksikon «bagatelliserer Hitler», hevder Dag Herbjørnsrud i Dagsavisen 6. desember. Denne påstanden er så usann og uredelig at den ikke kan bli stående uimotsagt.

I virkeligheten har SNLs artikkel om rasisme (snl.no/rasisme), som Herbjørnsrud kritiserer, en lang og grundig omtale av nazistenes ugjerninger og rasismens betydning for deres ideologi. Blant annet står det: «Alle disse formene for rasisme ble opptatt i den nazistiske ideologien, som begrunnet de systematiske massakrene på jøder og annen sivilbefolkning på østfronten, og massedrapet på anslagsvis seks millioner jøder i perioden 1938–1945.» Bagatellisering?

Utgangspunktet for oppslaget i Dagsavisen er et langt blogginnlegg på Antirasistisk senters nettsider. Ut fra den teksten ser det ut til hele grunnlaget for Herbjørnsruds oppsiktsvekkende påstand om bagatellisering av Hitler er at formuleringen «de mest groteske historiske eksemplene» i 2014 ble endret til «de mest alvorlige historiske eksemplene». Adjektivet som ble endret viste til tre særlig alvorlige eksempler på rasediskriminering: de tyske Nürnberglovene fra 1935 som forbød ekteskap mellom jøder og såkalt «ariske» tyskere, raseskillepolitikken i de amerikanske sørstatene på 17- og 1800-tallet og det tidligere apartheidsystemet i Sør-Afrika. Vi forsøker å holde oss til et nøkternt språk i SNL. Vi tror ikke omtalen av de historiske hendelsene gjør mindre inntrykk av den grunn.

Herbjørnsrud har en lang rekke kommentarer til rasisme-artikkelen vår. Noen av dem har vi allerede kommentert i tilsvar til bloggposten hans, hvor vi viser at flere av innvendingene bygger på misforståelser eller på urimelig vranglesning. En ting vi er enige med Herbjørnsrud i, er at artikkelen vår om rasisme kunne vært bedre. Blant annet burde den, ganske riktig, omtalt eksempler på rasisme i Norge i nyere tid. Artikkelforfatter Torgeir Skorgen har for lengst blitt bedt om å levere en ny, revidert artikkel. Vi er imidlertid helt uenige i at artikkelen slik den er i dag bagatelliserer Hitler eller legitimerer rasisme.

Erik Bolstad, sjefredaktør, Store norske leksikon

Leksikon har aldri vært mer lest

I november var det 2,4 millioner unike brukere innom snl.no; det er ny rekord. I år er det 111 år siden Norge fikk sitt første leksikon, og vi kan trygt slå fast at leksikon aldri har vært mer lest enn nå.

Bruken av snl.no har økt svært kraftig i høst, og vi i redaksjonen fryder oss over å se tallene stige.

«Istappene» i grafene over er juli måned – midt på sommeren er det ikke så mange som leser leksikon sammenlignet med resten av året  🙂

De mest leste artiklene hittil i år er:

  1. hinduisme
  2. islam
  3. buddhisme
  4. jødedom
  5. første verdenskrig
  6. kristendom
  7. Den kalde krigen
  8. Den franske revolusjon
  9. andre verdenskrig
  10. den industrielle revolusjon
  11. Norges litteraturhistorie
  12. Henrik Ibsen
  13. svartedauden
  14. Norge
  15. samer
  16. Norge under andre verdenskrig
  17. velferdsstat
  18. norsk språkhistorie
  19. bukspyttkjertelen
  20. Adolf Hitler
  21. kommunisme
  22. opplysningstiden
  23. fascisme
  24. renessansen
  25. Holocaust
  26. dialekter i Norge
  27. periodesystemet
  28. middelalderen
  29. Vietnamkrigen
  30. artrose
  31. etikk
  32. nasjonalromantikk
  33. realisme
  34. narsissisme
  35. EU
  36. Ivar Aasen
  37. FN
  38. karbohydrater
  39. nazisme
  40. vikingtiden
  41. hjernen
  42. drivhuseffekten
  43. hjertet
  44. DNA
  45. Parkinsons sykdom
  46. atom
  47. kabinettsspørsmål
  48. demokrati
  49. Norsk Ordbok
  50. reformasjonen

Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Vil du bli ein av oss?

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og åtte andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.

Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vårhvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen torsdag 28. juni på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

Nye vilkår for alle som har en brukerkonto hos SNL

Alle som har en brukerkonto hos SNL vil i disse dager få nye vilkår til godkjenning når de logger inn. 

De nye GDPR-reglene (personvernforordningen) gjør at vi må oppdatere vilkårene for alle som har en brukerkonto hos SNL, inkludert dem som er  fagansvarlige.

Alle som vil bidra i Store norske leksikon, enten gjennom endringsforslag, kommentarer, bilder eller lignende, må ha en konto hos SNL.

SNL lagrer bare navn og e-postadresse for vanlige brukere. For fagansvarlige, fagmedarbeidere og andre som utfører oppdrag for oss, lagrer vi informasjon for å kunne betale ut honorar (kontonummer, personnummer, adresse).

Nye kontrakter for fagansvarlige

Samtidig som vi oppdaterer vilkårene for alle som har en brukerkonto hos leksikonet, oppdaterer vi også kontraktene for fagansvarlige.

De fleste fagansvarlige har til nå hatt kontrakter i PDF-format eller kontrakter som har vært signert på papir. Redaksjonen vil sende ut e-post til alle fagansvarlige og si opp disse kontraktene.

Vi har utarbeidet ny kontrakt for fagansvarlige i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO). Den nye kontrakten vil gjelde for alle fagansvarlige, og alle vil ha lik kontrakt. Den nye kontrakten er vesentlig kortere og enklere enn de gamle.

Du finner den nye kontrakten ved å logge inn på snl.no og gå til Fagansvarlig-siden.

Endringer i de nye kontraktene

  • Den viktigste endringen fra de nåværende kontraktene er at tegntakene er flyttet ut av kontrakten og over til fagansvarlig-sidene du finner ved å logge inn på snl.no. 
  • Noen få fagansvarlige gjør svært omfattende oppdateringer som ikke er avtalt med redaktør på forhånd. Dette må vi få bedre kontroll med. I de nye kontraktene er det tatt høyde for at SNL ikke må betale honorar for slike oppdateringer.
  • Hver fagansvarlig kan velge om man vil skrive under en fri eller begrenset lisens. I de nye kontraktene er vilkårene for bruk av slike tekster tydeligere spesifisert.

Spørsmål og svar om de nye kontraktene og vilkårene

Her har vi samlet svar på spørsmål som har kommet inn til nå:

  • Hva slags data har SNL lagret om meg? For vanlige brukere har vi lagret fornavn, etternavn og e-post. For fagansvarlige har vi i tillegg informasjon for å kunne betale ut honorar.
  • Hvem har tilgang til dataene? Ansatte i Store norske leksikon + utviklerne våre. I tillegg har regnskapsbyrået vårt tilgang til data om dem som mottar honorar.

Spesielt for fagansvarlige:

  • Hvorfor tar dere vekk tegntakene fra kontraktene? På grunn av den kraftige økningen i antall fagansvarlige er summen av tegntakene i kontraktene nå mange ganger høyere enn SNLs budsjetter. Det er svært risikabelt og helt uholdbart for leksikonet. I praksis vil det bli svært små endringer for de fagansvarlige – du vil fortsatt kunne diskutere tegntak, arbeid m.m. med redaktøren din.
  • Hvordan skal jeg vite hva jeg får i honorar? Ved å logge inn kan du se tegntaket ditt.
  • Gir ikke dette mindre forutsigbarhet for de fagansvarlige? Jo, det blir litt mindre forutsigbart; men det vil i praksis bli svært små endringer for de fleste. Tegntakene for dem som har gjort lite / ingenting vil bli justert ned i løpet av året, d.v.s. at fagansvarlige som bare publiserer rett før årsskiftet vil få mindre penger enn før.
  • Kan SNL sette ned tegntaket mitt til lavere enn det jeg har jobbet i år? I praksis vil redaksjonen bare sette ned tegntak for dem som har gjort lite / ingenting.
  • Hva skal jeg gjøre dersom jeg ikke vil akseptere den nye kontrakten? Da kan du ikke være fagansvarlig mer, ta kontakt med redaksjonen så fort som mulig.