Nytt arbeidslisteverktøy for fagansvarlige

Slik ser de nye arbeidslistene ut.

Vi fortsetter å skrive om utvikling av produksjonssystemet til Store norske leksikon. I forrige uke skrev vi om det nye statistikkverktøyet. I dag har vi fått på plass et nytt arbeidslistesystem for fagansvarlige som vi håper at mange vil ha glede av.

Dette er et verktøy som vi håper kan være til hjelp både for oss i redaksjonen og de fagansvarlige, både for å markere artikler som man bør gjøre noe med, og artikler som er spesielt gode, og som kan løftes frem i passende sammenhenger.

Innloggede fagansvarlige, redaktører og feiljegere vil se et valg som heter «Kvalitetsvurdering» i venstre kolonne når du er inne og leser en artikkel. Her kan du gi artikkelen karakter fra 1 («En av de beste artiklene i hele leksikonet») til 5 («Kritiske problemer med form eller innhold»), og legge inn en kommentar om hva du synes er bra eller dårlig.

Innloggede fagansvarlige, redaktører og feiljegere kan gi kvalitetsvurderinger av artiklene.

Inne i produksjonssystemet vil fagansvarlige få opp artikler merket med karakteren 4 eller 5 i arbeidslistene sine.

Det er bare innloggede fagansvarlige, bidragsytere og redaktører som kan se kvalitetsvurderingene.

Les mer på om hvordan systemet virker og skal brukes.

Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Se utlysningen på legejobber.no

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og seks andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.
Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et bredt kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, hvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen søndag 14. mai på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

170 vil arbeide i Store norske

Før jul lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 170 søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

25 har søkt redaksjonssjefstillinga, 65 har søkt redaktør og 88 har søkt kommunikasjonsrådgjevar/netthovud. 

Vi kjem til å prioritere redaksjonssjef fyrst, deretter dei andre stillingane. I løpet av februar og mars håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske til nye høgder!

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Kanskje du vil bli med på neste gruppebilete?

Store norske leksikon har plass til tre nye folk i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med  🙂

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no:

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men likevel har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har i underkant av to millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese 250 000 artiklar kvar dag.

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 600 fagansvarlege og forfattarar.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer. Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar. Sjå oppdateringsaktiviteten og blir kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Søknadsfrist: 17. januar 2017

Bak: Guro, Kjell Olav, Gunn Hild, Marte og Georg. Framme: Andreas, Mari, Erik, Thale, Marianne og Erik.

Meteorologisk institutt blir medlem i Store norske leksikon

Meteorologisk instiutt har meldt seg inn i Foreininga Store norske leksikon for å bidra til formidling av kunnskap om vêr, meteorologi og klima.

Foreininga Store norske leksikon er ei ideel forening som har som føremål å formidle fagkunnskap på internett. Medlemene i foreininga er alle dei norske universiteta, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Vitskapsakademiet.

Heidi Lippestad og Anton Eliassen i Meteorologisk institutt

– Hovudoppgåva til Meteorologisk institutt er å sikre liv og verdiar gjennom mellom anna vêrvarsling, men formidling av resultata av arbeidet vårt og deling av kunnskap, er òg svært sentrale og viktige arbeidsoppgåver for oss. Vi skal vere nyttige for Noreg, seier Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

Meteorologisk instiutt har bidrege til Store norske leksikon heilt frå 2009, som fagansvarleg for meteorologi, vêrvarsling og klimalære. I Meteorologisk institutt sitt jubileumsår (dei rundar 150 år i desember) troppar dei opp innsatsen, og går frå å vere fagansvarlege til å bli fullt medlem.

Sjefredaktør Anne Marit Godal i Store norske leksikon

– Vi er svært glade for at Meteorologisk institutt vil bidra til den store kunnskapsdugnaden som skjer i Store norske leksikon, seier sjefsredaktør Anne Marit Godal. Universiteta har teke eit stort kollektivt formdlingsløft for å sikre at det finst vitskapleg kvalitetssikra kunnskap fritt tilgjengeleg på internett. No vil vi få med oss fleire institusjonar på dugnaden, og då er det strålande at Meteorologisk er av dei første til å ta dette samfunnsansvaret.

MetLex inn i Store norske

I desember 2009 lanserte Meteorologisk institutt meteorologileksikonet MetLex. Det er 706 artiklar i leksikonet, som er forfatta av fagfolka på Meteorologisk institutt. No er planen å slå saman innhaldet i MetLex med det eksisterande meteorologistoffet i Store norske leksikon.

Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt

– Innhaldet i MetLex er fagleg kvalitetssikra og godt, men vi ynskjer oss fleire lesarar, seier kommunikasjonssjef Kristin Goa ved Meteorologisk institutt. Ved å flytte innhaldet til Store norske leksikon ser vi at vi vil nå ut til langt fleire enn vi gjer i dag.

Store norske leksikon har rundt 2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese rundt 250 000 artiklar kvar dag. Store norske er den største norske nettstaden for forskingsformidling.

Eksamenstid i leksikonet

Eksamen i norsk hovudmål var 31. mai, og statistikken til Store norske leksikon eksploderte. Her er ein liten titt på kva som vart mest søkt etter og lese.

Før eksamen i år laga vi ein spesialversjon av leksikonet for bruk under eksamen. I denne versjonen var det umogleg å sende meldingar til andre brukarar. Det gjorde at skulane kunne opne for bruk av Store norske leksikon under eksamen, sidan det vart sperra for eventuell kommunikasjon mellom elevane gjennom meldingssystemet i leksikonet.

I går la vi ut ein video som illustrerte servartrafikken i leksikonet medan hovudmålseksamen pågjekk. 20 000 spørjingar i minuttet og over ein million i timen er høge tal! Og dessutan er det pent å sjå på:

Krig og forfattarar

Det er to tema som peikar seg ut veldig i statistikken over dei mest leste artiklane i går: Krig og forfattarar.

  1. Andre verdenskrig
  2. Norge under andre verdenskrig
  3. Jan-Magnus Bruheim
  4. etos
  5. Arne Garborg
  6. Norges litteraturhistorie
  7. novelle
  8. Karin Fossum
  9. Gengangere
  10. språk i Norge
  11. Winston Churchill
  12. Henrik Ibsen
  13. patos
  14. Andre verdenskrig – viktige hendelser
  15. frigjøringen
  16. 8. mai
  17. realisme – litteratur
  18. retorikk
  19. Bokhandlerprisen
  20. logos – retorikk
  21. Churchill
  22. synsvinkel
  23. sakprosa
  24. appell – å appellere
  25. realisme – litteratur
  26. naturalisme – litteratur
  27. Den kalde krigen
  28. kjærlighet
  29. logos
  30. Norge i etterkrigstiden
  31. metafor
  32. Fagerborg
  33. kjærlighet
  34. appell – å appellere
  35. in medias res
  36. tematikk
  37. naturalisme./litteratur
  38. Cappelenprisen
  39. eple – symbolikk
  40. resonnere
  41. naturalisme – litteratur
  42. Lier
  43. Høgskulen i Sogn og Fjordane
  44. norsk språkhistorie
  45. logos – retorikk
  46. hinduisme
  47. Adolf Hitler
  48. Norge
  49. litteratur
  50. rim

Men nokre tema kunne vi ikkje hjelpe med  🙁

Dei som lagar eksamensoppgåvene legg vekt på også å ha med tema som elevane ikkje kan slå opp direkte i oppslagsverk for å få hjelp til. Det er lett å sjå for seg desperasjonen til nokre av elevane om ein studerer søkjeloggen til Store norske leksikon i går.

Søkjeloggen inneheld berre søk som ikkje blir fanga opp av autocompleten vår. Når ein startar å skrive føreslår vi artiklar som kan passe, lista nedanfor viser ting som ikkje vart fanga opp av dette.

Kort oppsummert lurte elevane veldig på kven Jakob Arvola er, kva i all verda ei appellform er, og så kom det ein og annan slengar som jakta på info om vedhogging.

  • jakob arvola
  • hvis det er sant
  • lars mytting
  • det går ikke over
  • jan magnus bruheim
  • appell
  • appellformer
  • appellform
  • burning love
  • gjengangere
  • virkemidler
  • kreativ tekst
  • mannfolk
  • 1945
  • hel ved
  • arvola
  • apellformer
  • helvetesilden
  • synsvinkel
  • autoral
  • jacob arvola
  • apellform

Her er eksamensoppgåvene

Landslaget for norskundervisning publiserte oppgåvene på Facebook-sidene sine i går, her er dei:

Tine får ikke «endre Store norske leksikon»

I Aftenposten i går omtales Jarlsberg-striden mellom Tine og Synnøve Finden. Det går fram at Tine-ansatte har endret oppføringene om Jarlsberg i Wikipedia, og at Tine «har sendt brev og endret Store norske leksikon denne uken.»

Store norske leksikon er et fagredigert leksikon, og verken Tine eller andre kan endre oppføringene i leksikonet uten at dette godkjennes av en av de fagansvarlige. I Wikipedia kan hvem som helst oppdatere artiklene. De fagansvarlige i Store norske er håndplukkede eksperter innenfor sine fagfelt; de fleste av dem er tilknyttet universitetene.

Artikkelen om osten Jarlsberg i Store norske har blitt oppdatert og utvidet den siste uka. Det var naturlig å omtale striden mellom Tine og Synnøve Finden, og i den sammenheng er også varemerkeregistreringen omtalt.

Tine kontaktet redaksjonen i Store norske leksikon i forrige uke og ba om at artikkelen om Jarlsberg-ost i Store norske skulle endres. De ønsket blant annet at tittelen skulle endres fra «Jarlsberg – ost», til «Jarlsberg®». Ønsket ble avvist av redaksjonen.

Store norske leksikon er Norges største nettsted for forskningsformidling. I underkant av 2 millioner unike brukere leser artikler i leksikonet hver måned. Innholdet oppdateres og kvalitetssjekkes av 550 fagansvarlige. Hvem som helst kan foreslå endringer i artiklene, men endringene blir alltid godkjent av en fagansvarlig før publisering.

Store norske-topplista 2015

Topplistene til Store norske leksikon for 2015 er dominert av religion, krig og konflikt + flyktningar og kommunevalet. Her er eit djupdykk i listene.

Store norske leksikon har 185 000 artiklar, fordelt på 3700 kategoriar. Desse artiklane vart lese 52 millionar gongar i 2015.

Dei 50 mest leste artiklane vart lese til saman 2,5 millionar gongar. Det betyr at topp 50 berre står for 5 prosent av dei totale lesartala, og at det er stor spreiing i kva som faktisk blir lese i leksikonet. Nesten alle 185 000 artiklar har blitt lese i året som gjekk, det er berre 4000  artiklar som ikkje har hatt ein einaste lesar.

Humaniora høgt oppe på artikkeltoppen, realfaga store i sum

Topp 50-lista finn du i botn av artikkelen (lista var så lang). På toppen av lista finn du islam, jødedom, buddhisme, den andre verdskrigen, hinduisme, den kalde krigen, fyrste verdskrigen, artrose, Noregs litteraturhistorie og den franske revolusjonen. Lista er dominert av artiklar som er aktuelle i skulen, og dei fleste er innanfor humaniora-fagfeltet.

Om vi ser på artiklane gruppert etter kategori får vi eit anna bilete; då er realfaga mykje større.

I boblegrafen nedanfor ser du kategoriane i leksikonet. Boblane varierer i storleik etter kor mange artiklar som har blitt lese i året som gjekk.

Mest leste hovudkategoriar

Store norske leksikon er delt inn i 3700 ulike kategoriar. Kategoriane er eit hierarki, i stolpegrafen nedanfor ser du kor mange gongar artiklane i dei ulike hovudkategoriane er lese.

Medisin er svært dominerande, sjølv om få av artiklane er inne på topp 50-lista. Lesinga er fordelt på svært mange av dei 17 000 artiklane i kategorien, f.eks. artrose (lese 71 000 gongar), bukspyttkjertelen (46 000) og diabetes (37 000).

Historie er òg blant dei dominerande kategoriane. Her er artiklane om krig og konflikt på topplista, mellom anna den andre verdskrigen (82 000), den kalde krigen (76 000), den fyrste verdskrigen (74 000) og den franske revolusjon (65 000).

Når vi hoppar ned til den tredje mest leste hovudkategorien kjem ein del overraskingar fram.  Samla er desse 13 000 artiklane lese 5 millionar gongar i 2015, og lesinga er spreidd godt ut over dei 13 000 artiklane i kategorien. Dei mest leste artiklane er velferdsstat (!), ytringsfridom og parlamentarisme.

Tal leste artiklar per kategori i Store norske leksikon i 2015. Kjelde: Google Analytics.

Den verkeleg tabellinteresserte kan grave seg ned i detaljane i tabellen under. Her ser du også kor mange artiklar vi har per kategori.

Kategori Sidevisningar 2015 Tal artiklar
Medisin 10 909 577 17 264
Historie 5 542 175 15 833
Samfunn 5 200 314 13 154
Språk og litteratur 5 190 225 18 684
Religion og filosofi 4 764 118 7 471
Realfag 4 236 304 13 932
Geografi 3 583 545 20 316
Biologi 3 146 003 11 822
Kunst og estetikk 2 662 412 24 416
Teknologi og industri 2 564 983 16 760
Økonomi og næringsliv 951 895 2 885
Psykologi 791 696 812
Sport og spill 673 208 4 508
Mat og drikke 364 032 1 922
Medier 247 864 1 828

50 mest leste artiklar

# Artikkel Lesartal Kategori
1 islam 90 775 Religion og filosofi, Verdensreligioner
2 jødedom 86 915 Religion og filosofi, Verdensreligioner
3 buddhisme 84 887 Religion og filosofi, Verdensreligioner
4 Andre verdenskrig 81 644 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
5 hinduisme 81 427 Religion og filosofi, Verdensreligioner
6 Den kalde krigen 75 833 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
7 Første verdenskrig 73 395 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
8 artrose 70 837 Medisin, Bevegelsesapparatet
9 Norges litteraturhistorie 66 992 Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
10 Den franske revolusjon 64 541 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
11 Norge under andre verdenskrig 61 479 Historie, Norsk og nordisk historie
12 velferdsstat 60 801 Samfunn, Samfunnsfag
13 norsk språkhistorie 60 370 Språk og litteratur, Språkfamilier
14 kristendom 58 822 Religion og filosofi, Verdensreligioner
15 den industrielle revolusjon 55 540 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
16 etikk 54 271 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
17 Norge 50 745 Geografi, Norges geografi
18 samer 50 440 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
19 demokrati 49 519 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
20 Henrik Ibsen 49 121 Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
21 vikingtiden 48 235 Historie, Norsk og nordisk historie
22 ytringsfrihet 46 811 Samfunn, Jus
23 Den islamske stat (IS) 45 733 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
24 bukspyttkjertelen 45 067 Medisin, Hormonsystemet og endokrinologi
25 parlamentarisme 44 774 Samfunn, Samfunnsfag
26 Knut Hamsun 44 556 Språk og litteratur, Norsk og samisk litteratur
27 middelalderen 43 733 Historie, Historievitenskap
28 svartedauden 42 361 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
29 pragmatisk 42 096 Språk og litteratur, Leksikografi
30 Norsk Ordbok 41 099 Språk og litteratur, Leksikografi
31 imperialisme 40 513 Samfunn, Samfunnsfag
32 Nelson Mandela 40 191 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
33 fascisme 40 031 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
34 kommunisme 39 221 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
35 1814 38 526 Historie, Norsk og nordisk historie
36 realisme 38 453 Språk og litteratur, Litteraturvitenskap
37 Aristoteles 38 401 Religion og filosofi, Filosofiens historie
38 FN 38 379 Samfunn, Politikk og offentlig forvaltning
39 Adolf Hitler 37 654 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
40 diabetes 36 973 Medisin, Hormonsystemet og endokrinologi
41 nordlys 36 895 Realfag, Fysikk
42 Ivar Aasen 36 232 Språk og litteratur, Språkforskere
43 nasjonalromantikk 36 143 Kunst og estetikk, Bildende kunst
44 befolkning 35 736 Samfunn, Samfunnsfag
45 maktfordelingsprinsippet 35 733 Religion og filosofi, Filosofiens fagdisipliner
46 nasjonalisme 35 580 Samfunn, Samfunnsfag
47 fotosyntese 35 375 Biologi, Planter
48 Romerriket 34 979 Historie, Verdens historie og samtidshistorie
49 Den europeiske union 33 808 Samfunn, Politikk og offentlig forvaltning
50 Vietnamkrigen 33 614 Historie, Verdens historie og samtidshistorie

ISSN-nummer

Store norske leksikon har fått ISSN-nummer. Dette gjer det m.a. lettare å registrere artiklane frå leksikonet i ulike artikkeldokumentasjonssystem.

Det norske ISSN-kontoret ved Nasjonalbiblioteket har tildelt ISSN-nummer til:

Les om kva ISSN-nummer er i Store norske leksikon.