‘Indianarane’ kom

I førre veke fekk eg ein overraskande e-post: Ei gruppe amerikanske urfolk ville møte oss for å takke for at ordet ‘indianar’ blir fjerna frå mange av artiklane i Store norske leksikon. 

Dei siste vekene har vore uvanlege for oss i snl.no. Det er sjelden oppdateringane våre skapar så mykje debatt som endringane av indianarar og jomfruhinne. Les om kva som er endra i leksikonet, kvifor vi har gjort endringane og kva vi har lært av debatten.

I dag møtte vi delegasjonen frå USA, som er invitert til Noreg av Nobelkomitéen for å vere med på Nobel Peace Prize Forum. Dei fleste høyrer til lakota/dakota-folket. Vi hadde ei mottaking for dei på Litteraturhuset, der vi hilste på kvarandre og fekk prata. Ordføraren i Oslo, Marianne Borgen, var også til stades.

Etterpå var det ein open panelsamtale på Litteraturhuset: «Spelar det noko rolle kva vi kallar kvarandre?», der Angela Bibens (USA, dakota og avokat), Grand Chief Edward John (Canada, Tl’azt’en og representant i eit FN-forum for urfolksaker), Mikkel Berg-Nordlie (Noreg, same og forskar på HiOA), Bjørn Ramberg (Noreg, professor i filosofi på UiO) og Erik Bolstad (Noreg, sjefredaktør i Store norske leksikon) prata om ord, namn, identitet og forenkling. Samtalen kan sjåast på Facebook-sida vår.

Indianere og jomfruhinner

Store norske leksikon har stor definisjonsmakt. Når vi har endret ordene vi bruker for indianere og jomfruhinne handler det om presisjon og moderne språkbruk, ikke politisk korrekthet eller en overdreven redsel for å krenke.

Denne bloggposten er et forsøk på å oppsummere hva vi har lært av debatten de siste dagene.

Les kronikken Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø! hos NRK Ytring, for en litt mer utdypende forklaring av hvordan vi ser på disse betegnelsene.

Hva har skjedd i leksikonet?

Det har egentlig ikke skjedd så store endringer i leksikonet:

Vi vil endre betegnelser i tilstøtende artikler. Det vil si at artikkelen dakota nå beskriver denne folkegruppen som et urfolk, ikke som indianere. Lignende endringer vil skje i andre artikler.

Før i tiden var leksikon statiske verk. Da ble det arbeidet i en periode med alle artiklene, før de ble trykket og var ment å vare til neste utgave kom. Dette gjør også at å titte i gamle leksikon er morsomt og interessant, ettersom man ofte kan finne spor av svunne tider, termer og tanker i dem. I dag er leksikonarbeidet mer hektisk og kontinuerlig, hvor nye regjeringer skal omtales, dødsfall noteres, og man skal holde tritt med faglig utvikling i mange ulike felter.

Store norske leksikon skal formidle kunnskap fra fagfolk til alle oss andre, på en mest mulig forståelig måte. Vi i redaksjonen er sjelden spesialister, og vi lener oss derfor tungt på fagmiljøene når vi skal gjøre oppdateringer. Vi følger også med på hva Språkrådet anbefaler, og hva vi får med oss av samfunnsendringer mens det pågår.

Store norske leksikon lener seg på over 700 fagpersoner fra norske kunnskapsinstitusjoner i vårt arbeid, og redaksjonen på 9 gjør vårt for å holde oversikten over det hele. Noen ganger tipser redaksjonen fagansvarlig om at en artikkel ikke ser ut til å reflektere konsensus eller gjengse oppfatninger, noen ganger tar fagansvarlige selv grep. Begge deler skjer spesielt hyppig i felter der utviklingen gjør at man fort ser om noe er utdatert. Vår opprinnelige artikkel om indianere henviste blant annet til indianernes «varierende kombinasjoner av marginal-mongolide og kaukasoide trekk». I dag ser dette fryktelig utdatert ut.

Hvordan ble dette til nyhetssaker?

Det var avisa Dag og Tid som først publiserte saken «Den siste indianer» og hadde en forside der de påstod at Store norske leksikon ville fjerne hele ordet «indianer». Vi endret oppslagsordet ‘indianer’ til ‘den amerikanske urbefolkningen’ allerede i 2013, og er fortsatt litt usikre på hvorfor debatten oppstod nå.

Redaksjonen i leksikonet har ikke sagt at ‘indianer’ brukes på en nedsettende måte i Norge. Vi mener imidlertid at det finnes bedre betegnelser for disse folkegruppene, derfor bytter vi.

Leksikonet bestemmer heller ikke hvilke ord som «kan» eller «skal» brukes blant andre folk, om andre har lyst til å si eller skrive ‘indianer’ kan de bare gjøre det – ordet står fortsatt i ordboka 🙂

Presisjonsnivået i mange av de påfølgende sakene var også lavt. NTB sendte ut melding om at indianerne kom til å bli fjernet fra leksikonet (det kommer ikke til å skje). En del aviser skrev at Store norske leksikon ville forby indianer og jomfruhinne – det har vi verken noe ønske om eller myndighet til.

Hvordan var reaksjonene?

Sakene ble dekket i størsteparten av avisene i landet, på NRK P1, NRK P2, NRK P3, God morgen Norge, Dagsrevyen, TV 2 Nyhetene og Nytt på nytt.

De siste to ukene har vi registrert cirka 10 000 kommentarer på ulike Facebook-tråder, og redaksjonen har svart på et par tusen av disse. Det har vært en lærerik debatt!

Hvorfor skifte ut «indianer»?

Ordet «indianer» har lang tradisjon på norsk og de fleste andre europeiske språk. Det brukes som en stor samlebetegnelse for alle folkegruppene fra sørspissen av Sør-Amerika hele veien opp til Canada. Dette er folkegrupper som knapt har felles kultur, språk eller historie; det de har til felles er nettopp at de er urfolk. I dag er det mange av disse gruppene som kaller seg indianere, men det gjelder slett ikke alle. Når begrepet i tillegg har opphav i en 525 år gammel misforståelse, er det lett å kalle det upresist.

Vi kommer til å gå over til å omtale de ulike folkegruppene med mer spesifikke betegnelser: Vi skal skrive om aymaraer i artikkelen om Perus historie og, i biografien om Sitting Bull kaller vi ham dakota og ikke indianer. I tilfeller der vi vil skrive om alle urfolkene i Sør- og Nord-Amerika som én enhet vil vi kalle dem nettopp urfolk.

Ting vi har lært av debatten: Svært mange nordmenn (særlig eldre menn) ser ut til å oppfatte indianere som én enhetlig og homogen folkegruppe. Mange forbinder indianer først og fremst med USA. Mange har et nostalgisk forhold til Sølvpilen og Månestråle. Mange tror at cowboy & indianer fortsatt er en vanlig lek blant norske barn.

Hvorfor skifte ut «jomfruhinne»?

«Jomfruhinne» har også lang tradisjon på norsk og andre europeiske språk, på samme måte som for eksempel «skambein«. I dag er det nesten ingen som bruker betegnelsen «skambein» på norsk mer, ordet er erstattet av underlivsbeinet.

Begge deler av ordet jomfruhinne er feilaktig: Det er ikke snakk om en hinne, og denne anatomiske strukturen kan ikke brukes for å vise om en kvinne er jomfru eller ikke. Noen få kvinner er født med en faktisk hinne i skjeden (atresi), dette er en misdannelse som må opereres for at menstruasjonsblod skal kunne komme ut.

Vi har ikke fjernet jomfruhinnen fra leksikonet, men hovedoppslaget vårt heter nå skjedekrans fordi dette gir et mer presist inntrykk av hvordan denne anatomiske strukturen ser ut. Vi kunne også valgt å kalle artikkelen hymen, men foretrekker norske betegnelser når disse er i bruk i fagmiljøene.

Ting vi har lært av debatten: Svært mange tror at jomfruhinnen er en faktisk hinne som sprekker under samleie eller ved første penetrasjon. Svært mange tror også at jomfruhinnen kan vise om en kvinne er jomfru eller ikke. Det ser ut til å være et generasjonsskille blant legene, der de yngre foretrekker betegnelsen skjedekrans.

Én av de hyggelige konsekvensene av den norske jomfruhinnedebatten er at det amerikanske leksikonet Britannica også har endret sin definisjon. Tidligere skrev de at «In virgins the vaginal orifice is covered by a membranous fold of skin known as the hymen; after sexual intercourse only fragments of the hymen remain along the margins of the opening», dette er nå korrigert til «The vaginal orifice is surrounded or somewhat covered by a membranous fold of skin known as the hymen; any of a variety of activities can cause the hymen to stretch or tear.», i tråd med all medisinsk kunnskap og forskning.

 

10 417 nye bilete i artiklane

18. og 19. oktober la vi til 10 417 bilete i artiklane på snl.no. Bileta er i hovudsak illustrasjonar frå papirutgåvene av Store norske leksikon og Store medisinske leksikon.

Mange av bileta har vore på snl.no tidlegare, men i Flash-format. Dei måtte difor fjernast for nokre år sidan. I fjor fann vi att dei gamle originalfilane, og har konvertert og kontrollert dei fleste bileta før importen som skjedde i natt.

Tidlegare har vi importert 3100 portrettfoto frå papirutgåvene av Norsk biografisk leksikon.

Samla er dette eit heilt unikt biletmateriale. Mange av illustrasjonane som er importert no er spesiallaga for leksikonet, i samarbeid mellom ein grafikar og ein fagperson. Svært mange av portrettbileta som er lagt til no er av personar det tidlegare ikkje har vore bilete av på nett.

Fagansvarlege: Kva må de gjere no?

Alle fagansvarlege i leksikonet har fått e-post med info om bilete som er lagt til å artiklane dei har ansvar for.

7825 bilete er kontrollert av ein redaktør og godkjend for publisering. Desse bileta er lagt rett inn i artiklane.

2592 bilete har redaktørane vore usikre på, og desse bileta må kontrollerast av fagansvarleg før publisering. Sjå bileta du må kontrollere før publisering.

Kvifor må nokre bilete godkjennast før publisering?

2592 bilete er lagt til godkjenning hos ein fagansvarleg før dei kan publiserast på snl.no.

Det er fleire grunnar til at desse bileta er lagt til godkjenning, og ikkje berre publisert direkte:

  • Dersom det har vore mange bilete i artikkelen frå før vil vi gjerne at du vurderer kva bilete som er best. Godkjenn bileta som ligg til godkjenning. Etterpå ser du på det samla biletmaterialet og fjernar eventuelle dårlege bilete (trykk på Rediger og så på Slett).
  • Innan medisin er alle bilete lagt til godkjenning før publisering. Her vil vi at ein fagperson skal sjå på bileta før dei blir lagt ut.
  • I mange tilfelle har redaktøren overstyrt automatikken og lagt biletet manuelt til godkjenning hos fagansvarleg før publisering.

Kva slags bilete er det snakk om?

Det er lagt inn mellom anna 2104 figurar (mykje medisin), 6324 historiske foto, 258 kunstverk, 3803 portrettbilete og 1237 historiske kart.

Slik fordelar bileta seg i hovudkategoriane i leksikonet:

Geografi 2666
Kunst og estetikk 1973
Historie 1257
Teknologi og industri 886
Realfag 828
Medisin 766
Biologi 710
Samfunn 375
Sport og spill 331
Språk og litteratur 309
Religion og filosofi 203
Økonomi og næringsliv 43
Mat og drikke 31
Medier 18
Ordforklaringer 16
Psykologi 13

Null poeng for formidling til mange på norsk

Svein Sjøberg er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og fagansvarleg for utdanningsevaluering i Store norske leksikon. Kronikken hass i Aftenposten om teljekantar og forsing er verd å lese.

Svein Sjøberg, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og fagansvarleg i Store norske leksikon har skrive ein viktig kronikk i Aftenposten.

– [Frank Aarebrot] var antagelig den mest synlige, produktive og betydningsfulle forskeren dette tiåret. Men slikt teller ikke når man skal måle «kvalitet», skriv Sjøberg mellom anna.

Systemet for registrering og kvantifisering av forskingsresultat blir populært kalla teljekantar. Universiteta og forskingsinstitusjonane får økonomisk utteljing for publisering i vitskaplege tidsskrift.

Vi i Store norske leksikon møter utfordringa med teljekantane nesten kvar dag. Dei flinke formidlarane i leksikonet når svært mange lesarar når dei publiserer kunnskap i leksikonet, men får ikkje økonomisk utteljing for det. «Det kjenst feil at universitetet mitt får økonomisk utteljing når eg publiserer artiklar på engelsk som ingen les, men det eg publiserer på norsk i Store norske leksikon og som blir lese av mange blir verken registrert eller belønna», sa ein av dei fagansvarlege i leksikonet til meg i førre veke.

Sjøberg bruker Aarebrot som eksempel, og skriv

– Et eget «tellekantsystem» er etablert for å måle de ansattes faglige virksomhet. Der kjempes det om «publiseringspoeng», og forskerne blir målt og honorert på dette grunnlaget. Poengene teller for den enkelte forsker, det påvirker muligheten for ansettelser, opprykk og lønn. Fakulteter og universiteter konkurrerer om å klatre på offentlige rangeringer over publiseringspoeng pr. forsker.

og han held fram med å forklare konsekvensane av systemet:

– Frank Aarebrot var antagelig den mest synlige, produktive og betydningsfulle forskeren i norsk offentlighet dette tiåret. Men slikt teller altså ikke når man skal måle «kvalitet», forklarer Sjøberg.

Det er på tide å justere systemet for publiseringspoeng. Formidling til ålmenta på norsk, gjennom leksikon, aviser, lange TV-program og dokumentarar bør gje utteljing for institutsjonane. Slik kan vi sikre at norsk fagspråk er levande og blir utvikla. Og slik kan vi sikre at det norske folket får ta del i kunnskapen som blir skapt på universiteta og i dei andre forskingsinstitusjonane.

Les Sjøbergs kronikk i Aftenposten

Nytt arbeidslisteverktøy for fagansvarlige

Slik ser de nye arbeidslistene ut.

Vi fortsetter å skrive om utvikling av produksjonssystemet til Store norske leksikon. I forrige uke skrev vi om det nye statistikkverktøyet. I dag har vi fått på plass et nytt arbeidslistesystem for fagansvarlige som vi håper at mange vil ha glede av.

Dette er et verktøy som vi håper kan være til hjelp både for oss i redaksjonen og de fagansvarlige, både for å markere artikler som man bør gjøre noe med, og artikler som er spesielt gode, og som kan løftes frem i passende sammenhenger.

Innloggede fagansvarlige, redaktører og feiljegere vil se et valg som heter «Kvalitetsvurdering» i venstre kolonne når du er inne og leser en artikkel. Her kan du gi artikkelen karakter fra 1 («En av de beste artiklene i hele leksikonet») til 5 («Kritiske problemer med form eller innhold»), og legge inn en kommentar om hva du synes er bra eller dårlig.

Innloggede fagansvarlige, redaktører og feiljegere kan gi kvalitetsvurderinger av artiklene.

Inne i produksjonssystemet vil fagansvarlige få opp artikler merket med karakteren 4 eller 5 i arbeidslistene sine.

Det er bare innloggede fagansvarlige, bidragsytere og redaktører som kan se kvalitetsvurderingene.

Les mer på om hvordan systemet virker og skal brukes.

Vil du bli redaktør i Store medisinske leksikon?

Se utlysningen på legejobber.no

Store medisinske leksikon (sml.snl.no) er et av Norges største nettbaserte oppslagsverk og en av de aller mest brukte kildene for medisinsk informasjon. Store medisinske leksikon er ett av verkene som blir gitt ut av Foreningen Store norske leksikon. Vi er en ideell organisasjon, eid av universitetene og seks andre ideelle organisasjoner.

Vi søker nå en ny redaktør som skal jobbe spesielt med Store medisinske leksikon. Vi ser etter en kunnskapsrik, engasjert og ambisiøs fagperson som brenner for kunnskapsformidling og som vil være med på å utvikle leksikonet videre.

Pasienter, pårørende og helsepersonell har alle stort behov for kvalitetssikrede nettjenester som forklarer og utdyper. Alle artikler i Store medisinske leksikon og Store norske leksikon er kvalitetssikret av fagfolk, og er en god kilde for helseinformasjon. En del av artiklene våre er dessverre ikke tilpasset alle målgruppene i dag, og flere av dem trenger oppdatering og kvalitetssikring.

Redaktørene i Store norske har som jobb å utvikle innholdet i leksikonene og helheten i prosjektet videre. Én av de sentrale oppgavene er å hjelpe fagfolk med å gjøre kunnskap forståelig i form av gode leksikontekster.
Du er trolig lege, men personer med annen fagbakgrunn kan også søke. Det er en fordel om du har et bredt kontaktnett innen medisin og tilstøtende fagområder.

Jobben som redaktør innebærer å:

  • Planlegge og styre innholdsutvikling innen fagområdene dine.
  • Velge ut og verve fagansvarlige, som er ansvarlige for skriving og faglig oppdatering av artiklene.
  • Motivere og lede de fagansvarlige for å løfte leksikontekstene til høyeste kvalitet, at artiklene holder høy faglig kvalitet samtidig som de er lettleste og forståelige for alle.

Du har god evne til å lede, motivere og følge opp andre. Du må like tekstarbeid og ha svært god tekstforståelse. Samtidig må du la deg engasjere av formidling og ha et godt øye for hva leserne trenger. Du må ha god evne til å tilpasse deg og samarbeide med andre. Det er forventet at du er selvgående og at du tar initiativ når du er usikker eller står fast. Jobben passer for deg som liker å ta sluttansvar og som stiller store krav til kvaliteten i arbeidet du gjør. Tidligere arbeid som redaktør eller lignende er en fordel.

Store norske utvikler digitale tjenester, og alle ansatte trenger generelt god IT-kompetanse. Om du har spesialkompetanse på ett eller flere digitale områder (publisering, interaksjonsdesign, prosjektledelse eller lignende) vil det definitivt komme til nytte.

Redaksjonen har en uformell omgangsform med tidvis høyt arbeidspress, i et tett arbeidsmiljø der utfordringer ofte blir avklart med resten av redaksjonen underveis. Oppgavene og oppdraget vårt er i stadig endring, så du må trives med å snu deg raskt rundt.

Vi kan tilby svært fleksible arbeidsvilkår og arbeidstid, og en stilling med gode muligheter for læring og utvikling. Og ikke minst får du en gjeng med strålende kollegaer! I første omgang ser vi etter noen som kunne tenke seg å jobbe deltid, ca. 50 prosent.

Vi vil gjerne at du setter deg inn i jobben før du søker. Opprett gjerne en brukerkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, hvem som eier leksikonet og hvordan man skriver leksikonartikler. Følg med på oppdateringsaktiviteten og bli kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Alle henvendelser og søknader behandles konfidensielt. Kontakt gjerne sjefredaktør Erik Bolstad på e-post bolstad@snl.no eller telefon 91131091 om du har spørsmål om stillingen.

Send søknad og CV innen søndag 14. mai på e-post til bolstad@snl.no.

Om arbeidsgiver

Store medisinske leksikon er ett av verkene som utgis av Store norske leksikon.

Store norske leksikon er et ambisiøst kunnskapsprosjekt. Vi ønsker å bidra til å gjøre det norske internettet bedre ved å gjøre kvalitetssikret kunnskap lett tilgjengelig for folk.

Store norske er en ren digital tjeneste, og vi er Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet har i underkant av to millioner unike brukere i måneden, og det leses opp mot 300 000 artikler hver dag. Det er vi skikkelig stolte av!

170 vil arbeide i Store norske

Før jul lyste vi ut tre ledige stillingar i Store norske leksikon, og no har vi fått ein stor og veldig fin søknadsbunke å lese oss gjennom!

Det har kome 170 søknader til dei ledige stillingane, og det er veldig, veldig mange gode folk i bunken! Det er verkeleg hyggeleg å lese alle dei gode søknadene.

25 har søkt redaksjonssjefstillinga, 65 har søkt redaktør og 88 har søkt kommunikasjonsrådgjevar/netthovud. 

Vi kjem til å prioritere redaksjonssjef fyrst, deretter dei andre stillingane. I løpet av februar og mars håpar vi  annonsere kven som skal bli med og ta Store norske til nye høgder!

Vil du bli ein del av verdas beste leksikonredaksjon?

Dette er redaksjonen i Store norske leksikon. Kanskje du vil bli med på neste gruppebilete?

Store norske leksikon har plass til tre nye folk i redaksjonen. Vi ser etter kunnskapsrike og ambisiøse folk, som brenn for kunnskapsformidling, diggar leksikon (og som er hyggelege å spise lunsj med  🙂

Vi har lagt ut tre stillingsannonsar no:

Dersom du ikkje passar 100% inn i stillingsannonsane over, men likevel har lyst på ein jobb i leksikonet, kan du søkje likevel. Fortel oss kva akkurat du kan bidra med for å ta leksikonet til nye høgder!

Store norske er eit unikt kunnskapsprosjekt. Vi er eitt av få nasjonalleksikon som har klart overgangen til ein digital tidsalder med ein open publiseringsmodell og høge lesartal. Vi ynskjer å bidra til å gjere det norske internettet betre, ved å gjere kvalitetssikra kunnskap lett tilgjengeleg for folk. Vi har i underkant av to millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese 250 000 artiklar kvar dag.

Det er ingen i den faste redaksjonen som skriv artiklane i leksikonet. Vi er arbeidsleiarar, redigerarar og inspiratørar for 600 fagansvarlege og forfattarar.

Vi vil gjerne at du set deg inn i jobben før du søkjer. Opprett gjerne ein brukarkonto i leksikonet og bli kjent med publiseringssystemet vårt. Les Om Store norske leksikon, den siste årsmeldinga vår, kven som står bak leksikonet og korleis ein skriv leksikonartiklar. Sjå oppdateringsaktiviteten og blir kjent med oss på Lille norske, på Facebook og på Twitter.

Søknadsfrist: 17. januar 2017

Bak: Guro, Kjell Olav, Gunn Hild, Marte og Georg. Framme: Andreas, Mari, Erik, Thale, Marianne og Erik.

Meteorologisk institutt blir medlem i Store norske leksikon

Meteorologisk instiutt har meldt seg inn i Foreininga Store norske leksikon for å bidra til formidling av kunnskap om vêr, meteorologi og klima.

Foreininga Store norske leksikon er ei ideel forening som har som føremål å formidle fagkunnskap på internett. Medlemene i foreininga er alle dei norske universiteta, samt Fritt Ord, Sparebankstiftelsen DNB, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Vitskapsakademiet.

Heidi Lippestad og Anton Eliassen i Meteorologisk institutt

– Hovudoppgåva til Meteorologisk institutt er å sikre liv og verdiar gjennom mellom anna vêrvarsling, men formidling av resultata av arbeidet vårt og deling av kunnskap, er òg svært sentrale og viktige arbeidsoppgåver for oss. Vi skal vere nyttige for Noreg, seier Anton Eliassen, direktør på Meteorologisk institutt.

Meteorologisk instiutt har bidrege til Store norske leksikon heilt frå 2009, som fagansvarleg for meteorologi, vêrvarsling og klimalære. I Meteorologisk institutt sitt jubileumsår (dei rundar 150 år i desember) troppar dei opp innsatsen, og går frå å vere fagansvarlege til å bli fullt medlem.

Sjefredaktør Anne Marit Godal i Store norske leksikon

– Vi er svært glade for at Meteorologisk institutt vil bidra til den store kunnskapsdugnaden som skjer i Store norske leksikon, seier sjefsredaktør Anne Marit Godal. Universiteta har teke eit stort kollektivt formdlingsløft for å sikre at det finst vitskapleg kvalitetssikra kunnskap fritt tilgjengeleg på internett. No vil vi få med oss fleire institusjonar på dugnaden, og då er det strålande at Meteorologisk er av dei første til å ta dette samfunnsansvaret.

MetLex inn i Store norske

I desember 2009 lanserte Meteorologisk institutt meteorologileksikonet MetLex. Det er 706 artiklar i leksikonet, som er forfatta av fagfolka på Meteorologisk institutt. No er planen å slå saman innhaldet i MetLex med det eksisterande meteorologistoffet i Store norske leksikon.

Kommunikasjonssjef Kristin Goa i Meteorologisk institutt

– Innhaldet i MetLex er fagleg kvalitetssikra og godt, men vi ynskjer oss fleire lesarar, seier kommunikasjonssjef Kristin Goa ved Meteorologisk institutt. Ved å flytte innhaldet til Store norske leksikon ser vi at vi vil nå ut til langt fleire enn vi gjer i dag.

Store norske leksikon har rundt 2 millionar unike brukarar i månaden, og det blir lese rundt 250 000 artiklar kvar dag. Store norske er den største norske nettstaden for forskingsformidling.