Svein Sjøberg, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og fagansvarleg i Store norske leksikon har skrive ein viktig kronikk i Aftenposten.
– [Frank Aarebrot] var antagelig den mest synlige, produktive og betydningsfulle forskeren dette tiåret. Men slikt teller ikke når man skal måle «kvalitet», skriv Sjøberg mellom anna.
Systemet for registrering og kvantifisering av forskingsresultat blir populært kalla teljekantar. Universiteta og forskingsinstitusjonane får økonomisk utteljing for publisering i vitskaplege tidsskrift.
Vi i Store norske leksikon møter utfordringa med teljekantane nesten kvar dag. Dei flinke formidlarane i leksikonet når svært mange lesarar når dei publiserer kunnskap i leksikonet, men får ikkje økonomisk utteljing for det. «Det kjenst feil at universitetet mitt får økonomisk utteljing når eg publiserer artiklar på engelsk som ingen les, men det eg publiserer på norsk i Store norske leksikon og som blir lese av mange blir verken registrert eller belønna», sa ein av dei fagansvarlege i leksikonet til meg i førre veke.
Sjøberg bruker Aarebrot som eksempel, og skriv
– Et eget «tellekantsystem» er etablert for å måle de ansattes faglige virksomhet. Der kjempes det om «publiseringspoeng», og forskerne blir målt og honorert på dette grunnlaget. Poengene teller for den enkelte forsker, det påvirker muligheten for ansettelser, opprykk og lønn. Fakulteter og universiteter konkurrerer om å klatre på offentlige rangeringer over publiseringspoeng pr. forsker.
og han held fram med å forklare konsekvensane av systemet:
– Frank Aarebrot var antagelig den mest synlige, produktive og betydningsfulle forskeren i norsk offentlighet dette tiåret. Men slikt teller altså ikke når man skal måle «kvalitet», forklarer Sjøberg.
Det er på tide å justere systemet for publiseringspoeng. Formidling til ålmenta på norsk, gjennom leksikon, aviser, lange TV-program og dokumentarar bør gje utteljing for institutsjonane. Slik kan vi sikre at norsk fagspråk er levande og blir utvikla. Og slik kan vi sikre at det norske folket får ta del i kunnskapen som blir skapt på universiteta og i dei andre forskingsinstitusjonane.