Nytt og bedre bildesystem

Vi har utviklet og lansert et nytt system for opplastning av bilder. Men bilder er vanskelige greier. Kunsten har vært å lage noe som gjør at flinke folk kan legge inn flotte foto så enkelt som mulig, uten at det blir så enkelt at opphavsretten brytes.

På en måte er det ekstremt enkelt å finne bilder på nettet. Gå til Google. Søk på «katt». Trykk på «images» og vips: Du får opp uendelig med kattebilder, og bare et høyreklikk unna å laste bildet ned. Men bare fordi det er lett å forsyne seg med bilder, betyr det ikke at det er fritt fram å bruke dem. Deling av bilder kan ofte være like ulovlig som det er enkelt og fotografen har like mye opphavsrett til sitt verk, uansett hvor lett det er å stjele bildene hennes. Du må ofte spørre om lov før du deler kattebildet, uansett om du fant det løsrevet i bildesøk, i Facebook-feeden din eller Pinterest.

Creative Commons er et lisensieringssystem som forsøker å balansere forholdet mellom jus og teknologi: CC-lisensene muliggjør det å dele bilder fritt, så lenge fotografkrediteringen og en del andre rettigheter som er gitt på forhånd ivaretas. Ulempen er at de færreste bruker Creative Commons-bildene riktig. Da Journalisten forsøkte seg på en sak om de mer nettvennlige lisensene, viser den første kommentaren fra Gisle Hannemyr at også CC-lisensene kan være vanskelig å spesifisere riktig, selv for en dyktig redaksjon. Det betyr at veien fra brudd på åndsverksloven til gode, creative commons-lisensierte leksikonbilder er kronglete.

De færreste publiseringssystemer har gode løsninger for bilder og lisens. WordPress, systemet som driver bloggen vår, lar deg laste opp hva som helst, og har ingen felter dedikert til opphavsrettsinformasjon. Så da vi skulle utvikle det nye bildesystemet til Store norske leksikon, måtte vi lage et opplegg selv. Siden SNL både har bilder med CC-lisens, bilder tatt av bidragsytere til leksikonet og bilder vi har betalt for rettighetene til, trenger vi et ekstra finmasket system. Samtidig håper vi at nettaviser og andre aktører kan lære noe av opplasteren vår: Vi er ikke de eneste som håndterer kompleks opphavsrettsinformasjon.

Slik fungerer det

Slik ser det ut når du velger bilde for å laste opp.
Når du har lastet opp bildet, får du en serie med valgmuligheter: Har du tatt bildet selv? Eller har bildet en fri lisens? Hvis du sier at du ikke vet hvilken lisens bildet har, får du ikke laste det opp.
Du kan velge mellom en serie ulike CC-lisenser. Du kan også huke av for at bildet har falt i det fri/er underlagt Public Domain.

Bilder der du ikke er opphavsperson

Når du har valgt lisensinformasjon på et bilde du ikke har tatt selv, må du fylle ut følgende informasjon om opphavspersonen.

Bilder du har tatt selv

Hvis du har tatt bildet selv, trenger du bare fylle ut følgende informasjon.
Når du har lastet opp eget bilde, kan du velge mellom tre lisenser.

Felles for alle bilder

Til slutt fyller du ut bildeteksten. Den er ikke det samme som lisensinformasjonen, som blir strukturert metadata i det nye systemet.
Slik kommer opphavsrettsinformasjonen til å se ut på et CC-bilde. Alle ikonene har alternativ tekst og lenker til de norske CC-dokumentene.

Det finnes masse flinke fotografer der ute som villig deler og tillater gjenbruk av sine bilder. Og det finnes flere og flere gode bildesamlinger og -tjenester som frigir og tilgjengeliggjør foto og illustrasjoner. Vårt mål har vært å gi disse bildene en egnet plattform og visning, sørge for at det teksttunge innholdet i SNL berikes visuelt, og legge til rette for for at det å legge til bilder blir en naturlig del av artikkelskrivingen.

Ideen har vært å finne den ideelle balansen mellom det å gjøre det enkelt å publisere foto hos oss, uten at det blir så lett at rettighetene til bildehavere brytes, eller informasjon om opphav og lisens ikke kommer fram på måten det burde.

Bildeopplastningssystemet vi nå har lansert er verken komplett eller perfekt. Vi har ennå ikke på plass et fullgodt krediteringsskjema for kunstverk i tre dimensjoner, der både fotograf og kunstner skal ha navnet sitt på bildet. Likevel tror vi at det nye systemet vil gjøre det både enklere å laste opp foto, og enklere å forstå hvilke bilder fra leksikonet man kan bruke videre. Vi har laget denne oversikten over steder man kan finne gode bilder med avklarte rettigheter – den håper vi at andre også kan ha nytte av utenfor Store norske leksikon.

Designpriser til Store norske leksikon

I dag er vi utrolig stolte og glade i leksikonredaksjonen. Vi har fått to designpriser for nettsidene våre: Gjeve Merket for god design OG Design for alle-prisen. Hurra!

Merket for god design er designbransjens største utmerkelse. Det er en ekstrem annerkjennelse for oss og de flinke designerne i Netlife Research vi har jobbet sammen med. Tusen, tusen takk til Norsk designråd!

I løpet av fire år har vi gått fra disse nettsidene:

Via en lang prosess med masse skisser:

Til vi fikk disse nettsidene du bruker i dag:

Her er juryens begrunnelse for å gi oss Merket for god design:

Livets rett. Gjennom et imponerende samarbeid har Store norske leksikon og designerne skapt et lettlest og oversiktlig nettleksikon med god faglig kontroll på innholdet. Ved å lytte til brukerne sine har både innhold, søk og navigasjonen blitt forbedret. Her ligger det innovative i enkelheten og sidene er tilgjengelige for flere målgrupper enn før. Artiklene er signert av fagpersoner og bidrar til at leksikonet bevarer sin troverdighet, og åpner for en dialog mellom leser og forfatter. Estetisk er det rent og strukturert, og typografien gir sidene en rolig og boklig opplevelse. SNL og designerne har lykkes både med å ta vare på kunnskapsarven og utforme en ny forretningsidé. Juryen mener dette er et godt eksempel på hvordan design kan bidra til å rendyrke en løsning og gjøre den konkurransedyktig i et veldig utsatt marked.

Vi bukker og neier! Tusen takk til alle som har gjort dette mulig, fra Wilhelm og utviklerne til alle som har kommet med feilmeldinger til oss i sosiale medier.

PS: I morgen skal vi skrive mer om Design for alle-prisen, som er en universell utformings-pris. I mellomtiden kan du lese den nye leksikonartikkelen vår om universell utforming. Nå skal vi skåle!

Politisk dagbok: Rødgrønn nedtur

Ok. I dag er det personlig.

Så fint har vi faktisk gjort leksikonet, gitt.

Jeg var mot å gi Store norske leksikon statstøtte forrige gang Kulturministeren sa nei. Leksikonet var for dårlig, nettsidene var for dårlig og leksikonet var lite brukt.

Nå er alt annerledes. Leksikonet er babyen min. Jeg har vært med i den nye havariredaksjonen siden 2011. Vi overtok en schtøgg nettside der det var skitvanskelig å skrive artikler, og hvor et liten håndfull entusiaster stod for all tekstproduksjonen. Vi fikk ingen oppskrift. Vi fikk tre års finansiering og jæskli liten tid. Jeg har ikke vært politisk rådgiver. Jobben min var å gjøre det «umulige»: Å gjøre leksikonet bra nok til at det kunne fortjene offentlig finansiering.

Jeg var skeptisk til at det gikk an. Men det viste seg at leksikonet var bedre enn jeg trodde. Når vi skrapte vekk den fæle koden, slettet de ekstremt utdaterte artiklene om homoseksualitet og begynte å jobbe grunding med å rekruttere nye skribenter skjedde det noe: Den 100 år gamle kulturarven steg frem, og jeg begynte å skjønne hvorfor de gamle mennene var så opptatt av å bevare det likevel. Du skjønner: Når kloke hoder har jobbet med å destillere det viktigste innen alle fagområder siden 1906, så har de lagt en grunnmur for kunnskapen i hundre år til. Mo Yan vinner nobelprisen i litteratur. Vi har en artikkel fra før av – fordi det faktisk har vært folk innom som VET NOE om kinesisk litteratur før pressen setter søkelyset der. Vi har artikler om alle de viktige plantene i norsk flora – selv om ingen bryr seg om dem. Den gamle papirboka trengte å skrives om til å passe nettformatet, men den hadde et sterkt skjelett: Et skjellett hele norskspråklig internett har nytt godt av de siste tre årene.

I begynnelsen måtte jeg alltid forsvare meg mot påstander om at Store norske leksikon var et arrogant og elitistisk prosjekt, siden ikke alle bare kan skrive i vei hos oss. Men det tok ikke lang tid før jeg skjønte at dette var en absurd påstand. Ingen reagerer på at det er Karsten Alnæs og ikke en tilfeldig fyr på gata som har skrevet det siste historieverket om grunnlovsjubileet. Ingen reagerer på at det er Toril Moi og ikke en tilfeldig berte på bussen som uttaler seg om Ibsens kvinner. Hvorfor har det blitt sånn at det er sjokkerende at akkurat leksikonartikler er skrevet av folk som KAN noe?

Hver dag er det noen tusen skoleelever innom og leser denne artikkelen om 1814 av Francis Sejerstedt. De leser Erik Bjerck Hagens artikkel om Knut Hamsun. Og du, du voksne-Internettbruker, du sitter med mobilen din og leser om artrose og matforgiftning i Store medisinske leksikon. Jeg sitter og ser at dere leser, litt over 100 000 folk hver dag. Nye folk hver dag. Og jeg vet det er viktig.

Nå har vi over 400 eksperter og forskere som skriver artikler hos oss. De sørger for at det finnes en faglig forklaring på hva «neologisme» er når hele Norge lurer på hva det betyr.

Leksikonet er ikke «ferdig». Leksikonet er ikke perfekt. Men leksikonet er fader i meg bra nok. Vi ser at vi blir brukt. Vi ser at vi er grunnlaget for faktabokser i avisene, i diskusjonene på Kvinneguiden. Vi ser at vi er en av engelskspråklige Wikipedias viktigste kilder når de skal skrive om Norge. Vi ser at kunnskapen fra leksikonet smitter over på hele resten av nettet. Og vi gjør det gratis, for pokker. Vi selger ikke dyrt papir med lærinnbinding. Vi gir det bort.

Alle andre nettsteder grubler på paywall. Vi har gått motsatt vei. Vi åpner opp så mye vi kan. Gratis artikler. Åpent API. Mest mulig fri lisens.

Og derfor har vi søkt om penger fra Kulturdepartementet. Igjen.

Det er ikke statens oppgave å eie et leksikon. Det er ikke statens oppgave å betale forfattere for teksten de har skrevet. Men staten jobber aktivt for å bygge et godt kulturliv på alle andre fronter, enten det er utgiverstøtte, pressestøtte eller støtte til digitale leksikon.

Det har vi ikke fått. 1 % av statsbudsjettet skal gå til kultur. Men vi er tydeligvis ikke kultur nok.

Så nå er leksikonfremtiden usikker. Hvis ikke de Blåblå skjønner at det de rødgrønne ikke har villet skjønne: Nemlig at et gratis leksikon der fagfolk formidler det de kan er en skikkelig god idé. Og vi har ikke bare tenkt på den gode idéen. Vi har gjennomført den. Vi trenger bare penger til videre drift.

Leksikon er ferskvare – en tegneserieblogg

Når du har et papirleksikon i hylla ser det veldig troverdig ut. Skinnbind, gullskrift og tykt papir gir en følelse av kvalitet. Vi som jobber tett på leksikon vet derimot at dette ikke stemmer. Vi vet at tekst forfaller svært raskt, papir eller ei.  Men det er vanskelig for folk å skjønne at leksikon faktisk er ferskvare. Vi har laget en liten tegneserie som forklarer hvordan kunnskap forfaller.

Papirleksikonet fra 2005 var allerede utdatert da det ble flyttet ut på nett, og mye av innholdet hadde forfalt. Vi har jobbet med å rydde i den gamle teksten frem til nå, og vi er ikke i mål. Men selv når alt er oppdatert og holder den nye nettstandarden vår, vil vi ikke være «ferdige.»

Selv om vi har programvare som sørger for at internlenkene våre ikke råtner, står alle lenkene til eksterne nettsider i fare for å dø hele tiden. De må passes på. Faktainnhold har ekstremt kort holdbarhet, noe som betyr at vi må sette inn ekstra krefter på turbulente områder, som Midtøsten.

En av de store overraskelsene da vi begynte å jobbe med innholdet fra papirleksikonet var hvor utdatert det var på verdispørsmål. Det har blant annet ført til at vi måtte skrive alle artiklene om LHBT helt på nytt. Verdiene i samfunnet endrer seg mye på ti år.

Når vi har fått inn fagfolk har de gjort oss oppmerksom på fagområder der forskningen har beveget seg mye, men leksikonet har stått stille siden 60-70-tallet. Et par eksempler har vært det gamle Egypt og jødedommen. Selv forståelsen vår av hvordan verden var for flere tusen år siden forandrer seg.

Leksikonet kommer aldri til å bli «ferdig». Vi slipper ikke opp for oppgaver om vi får oppdatert alt. Her er en liste over oppgaver som kommer i tillegg til kampen mot forfallet. Fordi målet er jo ikke bare å holde forråtnelsen unna:

Ny medarbeider: Ingvild Endestad

Høsten er i gang, og vi har snart en full stab på plass i leksikonredaksjonen. Redaksjonens ferskeste medlem er Ingvild Endestad, organisasjonsbygger og lederassistent. Hun skal være hovedredaktør Anne Marit Godals høyre hånd og skal passe på avtaleboken, sakslistene og arrangementene våre. Ingvild er 25 år og  har en master i sosialantropolog, og skrev om betydningen av kjønn og etnisitet på en 7. klasse i Oslo. Du kan lese en omarbeidet versjon av oppgaven i boken «Den globale drabantbyen – Groruddalen og det nye Norge», der blant annet Thomas Hylland Eriksen har vært redaktør. Hun har lang organisasjonserfaring fra AUF, og med frivillig arbeid hos Helseutvalget for bedre homohelse.

Vi tok et kjapt intervju med Ingvild på kontoret:

Kjøre på og lage fine ting – et lite intervju:

Ida informasjonsarbeider: Gratulerer med ny jobb! Fortell oss om forholdet ditt til leksikon?

Ingvild ordensmenneske: Tja – det har gått fra å være fasiten du vant familiekrangler med til å bli noe du kan diskutere på nett? Og det gjør jo at familiekranglene varer lenger…

Ida: Hadde dere Store norske hjemme?

Ingvild: Ja, det var Store norske som «var» leksikonet. Vi hadde barneleksikonet også, men det kunne alltid overprøves av voksenutgaven.

Ida: Hva tenker du om leksikonet på nett?

Ingvild: Jeg er veldig opptatt av kunnskapsformidlingsbiten. Da jeg begynte i akademia ble jeg sjokkert over hvor mange dyre redskaper du trenger for å få tak i kunnskap. Vi må gjøre kunnskapen mer tilgjengelig for folk. Og vi har godt av at folk som ikke har doktorgrad kan stille spørsmål ved akademiske sannheter. Dessuten er det morsomt å være med på et prosjekt som skapes hele tiden. Det gleder jeg meg til å være med på.

Ida: Hva håper du at vi skal få til?

Ingvild: At vi blir får jevnet ut gapet mellom akademia og «den nye offentligheten». Og at vi kan påvirke hvordan folk bruker nettet. Da jeg var på feltarbeid i Groruddalen så jeg hvordan barna blir overlatt til seg selv ved datamaskinen fordi de skal søke etter «informasjon», men de vet ikke hvor de skal lete eller hva de skal søke på. Det er en oppgave vi skal løse.

Ida: Bra svar! Hvor er leksikonet om 100 år, da?

Ingvild: Gud, jeg er hvertfall ikke enig med Eriks fremtidsvisjon! Ingen microchip i hjernen her!  Nei, altså. Målet må jo være å fortsatt være relevant om 100 år. Noe annet blir for smått.

Ida: Du er ikke redaktør. Hva kan leserne og fagansvarlige komme til å se av deg i jobben?

Ingvild: Si det? Kan man si at hvis jeg gjør en god jobb, så kommer de ikke til å legge merke til meg, men til at organisasjonen fungerer.

Ida: Nok en grunn til å vise deg frem litt ekstra her på bloggen. Kan du si noe om hva som engasjerer deg, sånn til slutt?

Ingvild: Jeg blir engasjert av folk, og jeg blir engasjert av å gjøre en jobb som påvirker noe større enn meg selv. Vi skal kjøre på sammen og få kunnskap ut til folk.

Ida: Noen festlige opplysninger du vil dele om deg selv?

Ingvild: Jeg har vokst opp i Harstads første og eneste bofellesskap. Så jeg er vant med allmannamøter fra jeg var bitteliten. Jeg er vant til å forholde meg til mange mennesker og ulike meninger, for å si det sånn!

Ida: Til sist, Anne Marit hovedredaktør: Har du noen ord om hvorfor du har ansatt Ingvild?

Anne Marit: For at leksikonet skal bli mer synlig og viktig for politikere og andre beslutningstakere, og for å lage like stor ordning og reda i den interne arbeidsflyten på kontoret som vi lager inni leksikonet. Dessuten mener jeg også at bofellesskap er en veldig fin ting å leve og lære i.

Og med det ønsker vi Ingvild velkommen til redaksjonen!

Ny redaktør: Erik Dyrhaug

De nye nettsidene er oppe og går, og hovedfokuset vårt i redaksjonen er å forbedre innholdet og oppdatere artiklene. Derfor har vi ansatt en ny redaktør for å jobbe raskere og bedre. Erik Dyrhaug har jobbet som redaksjonsassistent i leksikonet siden i vinter, og i sommer var han leksikonsjef helt alene mens ferien ble avviklet. Han har også jobbet tett med oppfølgingen av utviklerne våre. Nå begynner han i full stilling som redaktør. Erik overtar redaktøransvaret for informatikk, teknologi, økonomi og realfag, i tillegg til en del andre områder. Erik har en master i filosofi. I tillegg har han utdannelse i molykylærbiologi og har jobbet som fotograf.

Gud, Mammon og matematikk – et lite intervju:

Vi stilte den nyslåtte redaktøren noen spørsmål:

Ida informasjonsarbeider: Fortell oss litt om hva du er opptatt av:

Erik redaktør: Jeg er veldig opptatt av hvordan vi tenker på ting. Temaet har ikke så mye å si. Og jeg liker å finne optimale måter å gjøre ting på. Jeg ble satt til å flytte artikler fra en kategori til en annen, men det var utrolig tungvint å flytte en og en. Jeg endte opp med å skrive et dataprogram som flyttet artiklene istedet, og jeg kan jo ikke programmere. Det tok kanskje litt lenger tid enn å bare «gjøre jobben», da.

Ida: Du er dårlig på apejobber?

Erik: Ja, det kan du si. En veldig dårlig ape. Jeg er kanskje mer analytisk?

Ida: Fortell oss litt om hva du jobber med nå?

Erik: Jeg har akkurat fått tildelt fagområdene mine, så jeg kommer til å bruke litt tid på å sette meg inn i alt.  Jeg har fått en morsom miks av religion, øknomi og realfag. Gud, Mammon og matematikk, kan du si. Ellers jobber jeg kontinuerlig med oppfølging av utviklerne og det tekniske. Det har jeg gjort hele sommeren.

Ida: Hva tenker du om leksikonprosjektet?

Erik: Jeg synes Store norske leksikon er viktig. Vi må ha et redigert leksikon. Wikipedia er fint, men de har en helt annen modell. Jeg har trua på at vi skal lykkes, rett og slett.

Ida: Hvor er Store norske leksikon om 100 år?

Erik: Hvis det går dårlig, ligger vi på en terrabyte-minnepinne i arkivet for norsk kulturarv. Da snakker alle esperanto. Haha, neida.  Hvis det går bra, er vi operert inn på en chip i alles hjerner. Jeg er ikke så teknologifiendtlig. Hehe.

Ida: Har du noe du har lyst til å si til de fagansvarlige?

Erik: Jeg er veldig glad i de fagansvarlige. En god fagansvarlig er det beste som finnes. Den viktigste jobben min som redaktør er å finne nye, flinke fagansvarlige og hjelpe de fagansvarlige som allerede er der med å gjøre feltene sine bedre. Det er også målet mitt med det tekniske arbeidet: Leksikonet skal være best mulig for de fagansvarlige. Det er jo ikke akkurat perfekt sånn som det er nå.

Ida: Er det noe annet vi burde vite om deg? Noe festlig? Noe personlig?

Erik: Nja. Tja. Jeg syklet fra sydspissen av Spania og hjem til Norge i liggesykkel en gang?

Ida: Haha, veldig bra! En kommentar fra Anne Marit hovedredaktør om hvorfor hun har ansatt Erik?

Anne Marit hovedredaktør: Det er fordi han har vist seg å være en veldig dyktig problemløser. Rett og slett.

Og med det ønsker vi Erik velkommen i til redaksjonen.

Fremtidsvennlig innhold

Et leksikon er ikke en bok. Et leksikon er ikke en nettside. Et leksikon er innhold. Det viktige er ikke pent papir og gullrygg. Det viktige er ikke deleknapper til Facebook og Twitter. Det viktige er artiklene, lenkene mellom artiklene og metadataen til artiklene. Det er tekstene.

Intravenøs tekst

Fremtiden er ikke «nettsider». Fremtiden er innhold som kan leses på hver eneste plattform eller format som måtte komme. Og utviklingen av nye plattformer går fortere og fortere. Liv Gulbransen i Leser søker bok sa til meg at formatet ikke spiller noen rolle for teksten. For hennes del kunne vi godt satt litteratur intravenøst. Dette er et litteratursyn som blir vanligere og vanligere for folk som jobber med web. Og det er en måte å tenke på jeg tror er essensiell for oss i Store norske leksikon.

Innhold som vann

Jeg tror at innholdet vårt må være som vann. Det er det samme enten det helles i et kjøkkenglass, et badekar eller et svømmebasseng. Og vann blir ikke forvandlet til badekar av å tappes i badekaret. Vi pleide å ha leksikonet i en bok. Det betyr ikke at leksikonet var en bok. Men boka var ikke et veldig fleksibelt format. Det har preget innholdet vi jobber med. Derfor jobber vi med å forbedre vannkvaliteten vår. For når det kommer nye typer badekar og vannflasker, må innholdet vårt fungere like bra der også.

Tusen skjermer, ett leksikon

Hva betyr dette i praksis? Det viktigste vi har gjort for at leksikonet skal bli mer fremtidsvennlig, er å sørge for at det er responsivt. Vi har ikke et eget mobilleksikon. Vi har ikke et eget ipadleksikon. Vi har ikke et eget leksikon for store eller små skjermer. Vi har et leksikon som tilpasser seg skjermen du bruker automagisk. Og du får ikke en begrenset utgave av leksikonet. Du skal kunne både lese og skrive uansett hvilken plattform du sitter på. Selv om du ikke har smarttelefon, kan du prøve det ut ved å gå til nettsidene våre og endre størrelse på nettleseren din.

Veien videre

Å gjøre innholdet vårt fremtidsvennlig, er å sette innholdet først. Vi må jobbe for å lage et leksikon med tekst som er så bra at endringer i format ikke spiller noen rolle. Det betyr at vi ikke kan satse på fancy animasjon eller å lage en app. Vi må jobbe med teksten, og der er en enorm jobb som aldri tar slutt. Den gode nyheten er at alle som leser dette har muligheten til å være med å gjøre det enda bedre. For fokuset vårt er ikke at Store norske skal «overleve». Det er at Store norske skal være klar for 100 år til.

Dette innlegget er basert på et foredrag jeg holdt sammen med Ida Aalen. Det er inspirert av disse to artiklene hos A list apart.

Er du lærer? Kjenner du noen lærere?

Storparten av dem som bruker Store norske leksikon er skoleelever. Derfor vil vi gjerne bli et best mulig leksikon for lærere og elever. Men vi vet svært lite om hvordan lærere og elever bruker nettet utenom det vi kan se i Google Analytics. Derfor har vi laget en spørreundersøkelse vi håper å få spredt til flest mulig lærere.

Litt informasjon

  • Du som svarer er helt anonym
  • Resultatene vil bli fritt tilgjengelig for alle, slik at ikke bare vi i SNL nyter godt av dem
  • Du kan svare så mange ganger du vil fra samme pc, som betyr at alle på jobben kan ta det etter tur
  • Undersøkelsen tar ca 5 minutter
  • Vi vil også gjerne at du svarer, selv om du aldri bruker nettet

Du finner undersøkelsen her!

Del den med alle lærere du kjenner!

Direktesending fra lansering!

Nå er de nye sidene endelig lansert og vi er klar for å presentere dem for folket!

Vi har invitert presse og involverte til Fritt Ords lokaler i kveld, for presentasjoner og debatt. Du kan se disse LIVE ved å titte på denne videostrømmen fra kl. 18.30.

Du kan stille spørsmål til panelet ved å bruke hashtag #storenorsketwitter.

Program

Ida Jackson, Ida Aalen og Wilhelm Joys Andersen forteller om de nye nettsidene. Andreas Wiese stiller vanskelige spørsmål om leksikonets fremtid til Anne Marit Godal, Francis Sejerstedt og Ida Jackson.
Liv Gulbransen er ordstyrer.

Nå har vi nye nettsider!

Nå er endelig de nye nettsidene her! Store norske leksikon har fått en skikkelig oppgradering. Du kan se nettsidene her. 

Hva er annerledes?

Vi er lettere å lese

Designet på de gamle nettsidene var ikke spesielt lesevennlig. Nesten alle besøkende gjør ikke noe annet enn å lese. Det er ca. 60 000 folk innom leksikonet hver dag. Av dem er noen hundre fagansvarlige og leksikonfolk som bidrar med innhold til SNL.  Det betyr at artiklene er det  viktigste i leksikonet. Vi har prioritert å gjøre dem lettere å lese. De nye nettsidene er responsive og fungerer like bra på store skjermer og små skjermer. Folk leser  like mye på mobil som på laptop.

Hva betyr det i praksis?

  • Vi har større skrift og mer luft.
  • Vi har et bedre søk, basert på informasjon om hva folk  søker på hos oss. Alle som søker «Ibsen» leter etter Henrik Ibsen osv.
  • Vi har egne søk for Store medisnske leksikon og Norsk biografisk leksikon.
  • Vi har en nettside som endrer størrelse og utseende ettersom hvor stor skjerm du ser den på. (Vi kommer aldri til å trenge en mobil.snl.no.)

Mange små lanseringer

Å endre en nettside med titusenvis av besøkende hver dag er ikke enkelt. Vi kan ikke stenge leksikonet for ombygging. Derfor er dette den første av mange små lanseringer. Først fokuserer vi på de som leser. Så fokuserer vi på de som skriver.  Til slutt slutt fokuserer vi på oss administratorer og redaktører. Akkurat nå er innlogget modus og kommentarfeltet skrudd av. Det er tilbake om kort tid, i ny og forbedret versjon. Sånn vil det bli:

Det er enklere å foreslå endring

Det er flere folk som finner feil enn det er folk som sender endringsforslag. Vi får mange eposter som burde vært innspill i kommentarfeltet. Derfor har vi prioritert å gjøre det  enklere å registrere seg, skrive nye artikler og foreslå endringer. Vi har også gjort det enklere å kommentere.

Hva betyr det?

  • Vi åpner kommentarfeltet for folk som ikke er logget inn
  • Nå trenger du bare å oppgi navn og epost for å registrere deg
  • Vi forenkler editoren vår, slik at det er lettere å skrive artikler

Store norske eXtra

Vi har prioritert store flertallet av brukerne våre. Det betyr at noen funksjoner har blitt nedprioritert. Det betyr ikke at vi har glemt mindretallet. Noen funksjoner er brukt av få, men de få bruker det mye.

Derfor kommer vi til å lansere en egen side vi kaller Store norske eXtra i løpet av våren. Der kommer du til å finne for eksempel disse funksjonene:

  • Kryssordsøket
  • Dagen idag
  • Les en tilfeldig artikkel

Kryssordsøket gjorde det vanlige søket vårt dårligere, men er mye brukt av noen hundre kryssordløsere. Dagen idag var nesten ikke lest på forsiden, men de som brukte det, brukte det hyppig. Det samme gjelder Les en tilfeldig artikkel.

Skål for alle som har jobbet!

Netlife Research har hatt ansvar for design, konsept og brukertest. De har vært fantastiske å jobbe sammen med, og vi anbefaler dem til alle andre der ute. Wilhelm Joys Andersen, Berge Bjørlo og Stein Cato Blodstrupmoen har jobbet natt og dag med å få alt på plass. Nå skal de fikse alle feilene som oppstår når man endrer noe på en nettside som er i bruk.

Hva synes du?

Vi vil gjerne vite hva du synes! Bruk kommentarfeltet, eller send oss en mail på jackson@nettleksikon.no. Vi svarer på alle spørsmål!