Lagt ut av Ida Jackson,

Er leksikonet nede?

Vi er i ferd med å få nye nettsider. De blir en fantastisk oppgradering, men overføringene går litt humpete.  Derfor kan det være at du får feilmeldinger og ikke noe leksikon når du prøver å laste siden. Det er fordi teknologi ikke er ferskvare: Det er best når det har stått noen timer.

Akkurat nå sitter to veldig flinke, veldig overarbeidede teknikere og jobber på spreng med å fikse alle barnesykdommene våre. Tusen takk for at du er tålmodig, og slapp av: Det er ikke noe som er galt. Det er sånn  det skal være akkurat nå.

Lagt ut av Ida Jackson,

Derfor fjerner vi delartikler og sekundærkategorier

Vi har bestemt oss for å fjerne to redaksjonelle verktøy i leksikonet, delartikler og sekundærkategorier. Her er grunnen:

Delartikler

Hvis du går på en hvilken som helst artikkel innen geografi eller historie, vil du se at det ligger lange tråder med delartikler. De er en slags lenke-hybrid, der de viser et utdrag av teksten som lenkes til. Du finner dem også andre steder i leksikonet, som for å samle alle artikler som har samme hovedtittel, eller for å lenke artiklene fra Store medisinske leksikon inn i artikler om medisin i Store norske.

Hovedgrunnen til at vi slutter med delartikler, er at folk ikke finner frem i dem. De gjør spesielt land og historieartiklene svært vanskelige å navigere i.

Den andre grunnen til at vi slutter med delartikler, er at vi er i en langsom prosess med å bytte redigeringssystem. Problemet med delartiklene er at de ikke er en del av den vanlige hyperteksten, og dermed vanskelig å overføre til det nye systemet.

Hva betyr det i praksis?

  • Alle delartikler vil bli til vanlige lenker
  • Kategorien «Anbefalt litteratur» forsvinner, og blir lagt inn i selve artikkelen
  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge inn flere delartikler
  • Hvis du er fagansvarlig for land eller historie, kommer du til å bli kontaktet om redaktøren din om konkret restrukturering. Vi må gjøre store redaksjonelle endringer for at artiklene skal bli lettere å lese.

Sekundærkategorier

Når du oppretter en artikkel i Store norske idag, er det mulig å legge til ubegrenset antall kategorier. Problemet er at det utelukkende er den første kategorien som betyr noe som helst. Den avgjør hvem som er fagansvarlig for artikkelen og hvor artikkelen synes i treet. Sekundærkategoriene har ingen funksjon i grensesnittet, og roter til systemene våre for å få riktig artikkel i riktig kategori.

Idéen bak sekundærartiklene er gode. En artikkel har alltid mer enn én logisk kategori. Derfor tenker vi å utvikle et emne-system basert på informasjonen fra sekundærkategoriseringen. Det kommer imidlertid ikke på plass før senere i år.

Hva betyr dette i praksis?

  • Det kommer ikke til å bli mulig å legge en artikkel i mer enn en kategori
  • Det kommer et emnesystem i tillegg til kategorisystemet, som bare handler om visning, ikke om hvem som har fagansvar for artikkelen.

Har du spørsmål om hva fjerningen av delartikler og sekundærkategorier vil bety for akkurat ditt fagområde? Ta kontakt med redaktøren din eller nettansvarlig Ida Jackson på jackson@nettleksikon.no

Lagt ut av Ida Jackson,

Vi blogger hos forskning.no idag!

Stikk innom og sjekk det ut! Redaktør Marte Ericsson Ryste skriver bra om forskningsformidling, og hvordan du kan gjøre forskningen din synlig selv om du aldri kommer på Skavlan. Et lite utdrag:

Vi må ha forskere som kan stille på tv, men når google er blitt hovedinngangen til kunnskapsuniverset er det ikke dumt å dyrke fram superformidlere til andre format også. Tusenvis av mennesker søker etter fagkunnskap hver dag, og nettbaserte leksikon (som Store norske), forskningsblogger m.m. kommer bare til å få større og større betydning.

Den gode nyheten er at her kan nye forskergrupper komme til i førstelinjetjenesten for formidling, dette er kanaler der skriveglade emerituser og sjenerte fagnerder kan være like mye verdt som et karismatisk utadvendt tv-tryne. Gode artikler på norsk kan dessuten nå svært mange lesere, så aktive forskere her kan både synliggjøre forskning og forskningsinstitusjoner (=pr-poeng). Kort sagt: Hvis du alltid vil være der det skjer, når det skjer, kan nettet være bedre enn Skavlan.

Velkommen til Internett, akademia! Det er morsommere å skrive selv enn å snakke med journalister.

Lagt ut av Ida Jackson,

Hva gjør du hvis du finner feil i leksikonet?

Det er mange, mange, mange feil og mangler i artikkelbasen vår. Vi vet det, du vet det og de fagansvarlige vet det. Vi fikser flere og flere feil hver dag, fordi flere og flere oppdaterer artiklene. Men det er over 200 000 artikler, og mange av dem har ikke fått noe kjærlighet siden 2005. Det betyr at hvis du finner en feil, er den ikke et enslig unntak. Den er en av mange. Heldigvis kan du hjelpe oss å fikse!

Slik kan du fikse feil i SNL

Er det en liten feil?

For eksempel feil dødsdato på en biografi? Eller står det ikke at Beate Grimsrud ble nominert til Nordisk råds litteraturpris for En dåre fri? Kort sagt: Trenger du bare å legge til eller trekke fra en setning i artikkelen? Trykk på «Foreslå endring» og skriv artikkelen slik du vil ha den. Trykk på «Lagre og send inn som forslag», og så vil den fagansvarlige vurdere den. Vil du forsikre deg om at forslaget blir godkjent, legger du til en kilde på hvor du har opplysningen din fra i kommentarfeltet under artikkelen. Da kan den fagansvarlige sjekke fakta raskere, og godkjenne endringen din raskere.

Er det en stor feil?

Større feil er mer jobb. Det kan være en artikkel som er skrevet med et rart premiss, som Best med bart påpeker i blogginnlegget sitt om Store norske leksikons artikkel om transseksualitet.  Eller det kan være store historiske hull, som Yngve Jarslett har påpekt om artiklene våre om amerikanske generaler. Det står ikke et ord om folkemordet på den amerikanske urbefolkningen. En tredje type stor feil kan være at utgangspunktet for artikkelen er på tur, som den gamle artikkelen vi pleide å ha om engelsk horn. Den tok utgangspunkt i at navnet på hornet kom fra at instrumentet var mye brukt i England. Det stemmer ikke. Det tok litt tid, men vi fikk en ny og mye bedre. Det store feil har til felles er at det er vanskelig å rette dem opp uten å snakke sammen. Det er vanskelig å «rette» artikkelen, når den kanskje både bør bytte tittel, bytte kategori, få ny fagansvarlig og skrives helt om.

Derfor er det lurt å starte å påpeke store feil i kommentarfeltet under artikkelen. Legg ved kilder, og lenk gjerne til et blogginnlegg du har skrevet om problemene med artikkelen vår om du får for lite plass. Så kan du begynne å foreslå endringer til artikkelen. Den fagansvarlig kommer til å svare deg i kommentarfeltet. Større feil krever litt større tålmodighet fra deg som finner dem, men å fikse dem gjør leksikonet mye, mye bedre.

Hva om artikkelen ikke har en fagansvarlig?

Da er det redaktøren som godkjenner retting av små feil. Om du finner en stor feil, leter vi enda mer intensivt etter en ny fagansvarlig. Men det er desverre sånn at områder der det ikke er fagansvarlige oppdateres sjeldnere og har flere feil. Den mest effektive måten å sørge for at en stor feil blir rettet i et område uten fagansvarlig, er å gjøre det selv.

Jeg fikk ikke godkjent endringen min og jeg fikk ingen forklaring

Alle avviste endringsforslag er synelige i historikken, og kan ankes til redaksjonen. Send oss en mail.

Kan jeg ikke bare sende feilen jeg fant på mail til redaksjonen, da?

Nei. Hvis du sender oss en mail om en artikkel du vil ha endret, kommer vil til å vise deg til dette blogginnlegget. Du må endre artikkelen selv. Å ringe meg hjem og si «Det er noe rart i artikkelen om Brev og besøksforbud» hjelper ingenting.

God feilfiksing!

Lagt ut av Ida Jackson,

Vi har fått kategorisystem på forsiden!

Hvis alt går som det skal, lanserer vi fullversjon av nye nettsider 19. mars. Alt kommer ikke til å være helt på plass når det gjelder ny bildeopplastning og administrasjonsgrensesnitt, men vi kommer til å ha et nytt design, et nytt søk og et leksikon som er mye lettere å lese og oppdatere. I veien frem mot nye nettsider, endrer vi små ting på SNL hele tiden, etter å ha testet dem ut i beta-sidene våre.

Siden sist har kategorisystemet vårt havnet på forsiden. Her er et skjermskudd.

Du kan trykke på en hvilken som helst av kategoriene og navigere deg videre innover i fagene. Du kan f.eks trykke på «medisin» og finne veien til «kreft». Og så kan du finne veien tilbake til kategorisystemet via brødsmulene som har kommet øverst på artikkelsidene.

Som her:

 

Om du allerede har vært inne i betaen, kjenner du igjen kategoriene på forsiden og brødsmulestiene. Vi er et lite skritt nærmere implementeringen av det nye designet!

Lagt ut av Ida Jackson,

Derfor heter vi fortsatt Store norske leksikon

Da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen  overtok eierskapet til Store norske leksikon, skiftet de navnet til Norsk nettleksikon. Alle vi som jobber i redaksjonen nå ble ansatt i Norsk nettleksikon, og planen var at vi skulle bytte navn på leksikonet, også. Sånn blir det heldigvis ikke. Her er grunnene:

Hvorfor Store norske?

  1. Hver eneste gang noen spør oss hva «Norsk nettleksikon» er, svarer vi: «Vi pleide å være Store norske leksikon», og så skjønner de hva vi mener.
  2. Hundre tusen besøkende søker på varianter av «Store norske leksikon» når de finner oss.
  3. http://snl.no er et mye bedre domene enn http://nettleksikon.no Trebokstaversdomener er jo det beste av alt!
  4. Alt er på nett nå, så det er utrolig gammeldags å putte nett foran noe som helst. Den eneste andre typen leksikon som har eksistert ved siden av leksikonet på nett, var leksikonet på papir. Siden det ikke kommer ut flere leksikon på papir noensinne, er det ikke nødvendig å spesifisere at det vi gjør, skjer på nettet. Vi driver et leksikon. Kunnskapsforlaget ga ut et papirleksikon.
  5. Det tar tid å etablere en ny merkevare. Alle har et forhold til begrepet «Store norske leksikon», selv om det første forsøket med å flytte leksikonet ut på nett ikke gikk særlig bra. Som leder oss videre til neste punkt:
  6. Du løser ikke et omdømmeproblem ved å bytte navn. Du må endre på produktet ditt og bli bedre. Vi har tenkt å bruke tiden vår på å forbedre leksikonet, ikke på å sørge for at alle har hørt det nye navnet vårt.
  7. Store norske er et morsommere navn. Du kan putte det foran alt mulig. «Store norske styrepapirer», «Store norske julekalender», du skjønner greia. Dessuten kan bloggen fortsette å hete «Lille norske».

Derfor har vi også laget en ny Facebookside med det offisielle navnet. Du kan like den ved å trykke  i boksen til høyre for innlegget.

Lagt ut av Ida Jackson,

For et fritt Internett

Wikipedia på engelsk er stengt i morgen. Du kan se hvordan de stengte sidene vil se ut her. Det er første gang Wikipedia deltar i en politisk demonstrasjon. Over 1800 wikipedianere deltok i diskusjonen som førte frem til morgendagens aksjon. Det er ny debattrekord, og sier noe om hvor mange mennesker som er opptatt av saken Wikipedia stenger leksikonet for: Innføringen av SOPA og PIPA.

SOPA står for Stop Online Piracy Act og PIPA står for Preventing Real Online Threats to Economic Creativity and Theft of Intellectual Property Act of 2011. Bak disse lange titlene skjuler det seg lovgivning som slettes ikke bare «forhindrer piratkopiering» eller «forhindrer trusler mot økonomisk kreativitet». Selv om disse lovene er amerikanske, vil de påvirke hvordan hele Internett ser ut om de blir innført. Derfor er det ikke bare Wikipedia som stenger i protest i morgen. Over 40 IT-firmaer har gått ut mot SOPA og PIPA, deriblant Facebook, Twitter, Ebay, Etsy og Google. Blant dem stenger Reddit, Cheeseburger Network og en rekke andre nettsidene sine i protest i morgen.

Hvorfor protestere?

SOPA og PIPA er egentlig to lover som omhandler mye av det samme. Hovedpoengene er å gi musikk, film og forlagsbransjen mulighet til å kunne blokkere nettsider de mener sprer opphavsrettsstridig innhold, noe som i praksis vil bety å f.eks stenge Pirate Bay for alle amerikanske IP-adresser. Men det stopper ikke der: De vil også holde ansvarlig nettsider og nettsamfunn der noen lenker til nettsider som sprer opphavsrettsbeskyttet materiale. Det betyr at det er mulig å stenge Facebook med en begrunnelse om at de har latt deg publisere et bilde Scanpix eier. Det betyr også at Facebook kan stenges hvis de lar deg publisere en lenke til en artikkel som forklarer hvordan man piratkopierer musikk ulovlig. Kort sagt, gjennomgripende sensur.

Her er en film (på engelsk) som forklarer problemene på en god måte:

[vimeo http://www.vimeo.com/31100268 w=400&h=225]

PROTECT IP / SOPA Breaks The Internet fra Fight for the Future på Vimeo.

Hvorfor skal vi i Norge bry oss?

Internett er ikke delt opp i nasjonalstater. Internett er internasjonalt, og vi trenger at informasjonsutvekslingen er internasjonal. Å innskrenke hva Wikipedia kan skrive for et amerikansk publikum, er å innskrenke hva alle kan lese og skrive på Internett. Vi trenger at lenker kan reise verden rundt. Vi trenger at folk kan samarbeide på tvers av nasjoner – bare se på den arabiske våren!

Og alle vi som driver nettsider og sprer informasjon på det åpne nettet, er nødt til å være solidariske. Vi i Store norske leksikon støtter Wikipedias demonstrasjon mot SOPA og PIPA fordi vi vet at det frie og åpne nettet gjør verden til et bedre og mer demokratisk sted. Problemer med piratkopiering løses med innovasjon fra bransjenes side (som med Spotify og Wimp) og med at vi alle lærer oss mer om opphavsrett og lisensiering.

Hver dag er det folk som laster opp bilder i Store norske leksikon som de har «funnet på Internett». Det er ikke fordi de er kriminelle. Det er fordi de ikke kan så mye om opphavsrett. Vi løser ikke det med å kaste dem ut. Vi løser det med å lære opp folk.

Spre ordet!

Videre lesning

Lagt ut av Ida Jackson,

Generalprøve på nye nettsider – Store norske er i beta

Vi har jobbet med nye nettsider siden mai. Netlife Research har jobbet med designet og strukturen og Wilhelm Joys Andersen og Berge Schwebs Bjørlo har gjort den tekniske jobben. Nå nærmer vi oss mål. Men vi må ha innspill fra dere som bruker oss og er fagansvarlige hos oss for å kunne lage en virkelig god nettside. Derfor lanserer vi nettsidene våre i beta først – en kopi av snl.no med det nye designet der du kan teste og kritisere. Den andre grunnen til at vi har en generalprøve før vi får helt nye nettsider, er at det er mye som går galt under en generalprøve. Fra september av har vi hatt litt over en million besøkende i måneden, og hvis noe går galt på hovedsidene når vi gir dem nytt design, gjør vi livet surt for veldig mange. Vi håper at generalprøven kan luke ut de verste feilene før vi kjører premiere i 2012.

Vi har hatt litt problemer med serveren, men nå er betaen oppe igjen og kan finnes her. På betaen kan du lese og bla rundt i leksikonet, og vi hører gjerne fra dere med alle innspill i kommentarfeltet her. Dere kan også dele tanker og kommentarer på mail: redaksjon@nettleksikon.no. Hvis du foretrekker å ta det på telefon, kan du snakke med hovedredaktør Anne Marit Godal på nummer 910 09 086. Vi gleder oss!

Bildet er tatt av QuintaRoo og er tilgjengelig under en CC BY-NC-SA-lisens.

Det er foreløpig ikke mulig å skrive og redigere artikler på betaen, så det må fortsatt gjøres på de vanlige nettsidene våre, men ting kommer til å komme på plass litt etter litt. Hvis dere kommer til et sted hvor vi foreløpig ikke har ferdige nettsider, vil dere støte på karen som er avbildet her. Det er en vicuña, som du kan lese om i leksikonet her. Vi har et bilde av en vicuña fordi serveren vår heter det.

Lagt ut av Ida Jackson,

Store norske julekalender, 12. desember

Vi gjør stas på de 24 mest produktive fagansvarlige i leksikonet, og den 13de mest produktive er Rune Andersen, fagansvarlig for klassisk musikk!

Noen spørsmål om fagområdet ditt:

– Hva jobber du med i leksikonet nå?

– Jeg holder på å utvide artikkelen om komponisten Adriaen Willaert (1485–1562). Han regnes som den første i gruppen i «Den venetianske skole«, en rekke komponister av flamsk og italiensk opprinnelse som var virksomme i Venedig.  Artikkelen i leksikonet behøver en utvidelse, Willaert er en for viktig komponist til ikke å ha et fyldigere innhold. Den venetianske skole fikk stor betydning og inflytelse ikke minst i barokken.

– Hva er favorittartikkelen din i leksikonet?

– Jeg oppfatter spørsmålet dithen at du med favorittartikkelen tenker på en artikkel jeg selv har skrevet. I så fall vil det være artikkelen om Aaron Copland. Jeg hadde stor glede av å arbeide med denne komponisten, ikke minst fordi en av mine venner, organist Eyvind Hesselberg i Halden, og Aaron Copland var studiekamerater hos komponisten Nadia Boulanger i Paris; det viste seg at de også brevvekslet i mange år efter å ha møttes i Paris. Jeg fikk derfor en viss «nærhet» til Copland og ble interessert av flere av de ting Hesselberg fortalte om ham.

– Har du noen leksikonforsetter for 2012?

For det første søker jeg etter nye komponister og relaterte emner å skrive om. I tillegg er jeg opptatt av at artikler jeg synes er for korte og dermed noe «fattige» på innhold, må kunne utvides. Overordnet er selvfølgelig at alle opplysninger skal være så sikre og velfunderte som mulig — ad fontes på så mange plan som mulig.

Strålende innsats, Rune! Vi gleder oss til 2012! Følg med på julekalenderen i morgen! Da er det den 12de mest produktive fagansvarlige som kåres! Snart er vi inne i topp ti!

Lagt ut av Ida Jackson,

Store norske julekalender, 11. desember

Vi feirer de 24 mest produktive bidragsyterne til leksikonet i år, og på 14de plass finner vi ingen ringere enn Odd Egil Hoprekstad. Han er den mest aktive feiljegeren i leksikonet. Det betyr at han ikke har ansvar for et bestemt fagområde i leksikonet, men at han retter feil og mangler i leksikonet som helhet. Odd Egil er en av de få, trofaster bidragsyterne som holdt koken etter at Kunnskapsforlaget sluttet å drifte Store norske leksikon, og vi er veldig glade for å ha ham på laget.

Noen spørsmål om jobben du gjør:

– Hva jobber du med i leksikonet akkurat nå?

– Ingenting spesielt, men har mange artikler på blokken som jeg vet inneholder en eller flere feil,
og skal gå løs på de med det aller første.

– Hva er favorittartikkelen din i leksikonet?

Det fins mange gode artikler i SNL, og vanskelig å velge en favoritt, men
Ingrid Bjørnovs forord til papirleksikonet anbefales!

– Har du et leksikonforsett for 2012?

Jeg satser på å lese flest mulig artikler, og korrigere de feilene som måtte finnes.
Ellers tar jeg sikte på å få fatt i siste papirutgaven av SNL. Samleobjekt.

Takk for i år, Odd Egil! Vi gleder oss til alle feilene du kommer til å fikse neste år! Følg med videre i julekalenderen vår, så får du se hvilke fagansvarlige som har produsert mest i år!