Lagt ut av Ida Jackson,

Hva leksikon betyr for meg

Vi kommer til å publisere en del tekster om vårt personlige forhold til leksikon på bloggen fremover. Første ansatte ut er Ida Jackson.

Hjemme hos Hr. og Fru Leksikon

Fetterne og kusinene mine pleide å kalle foreldrene mine for Tante Eventyr og Onkel Leksikon, men strengt tatt er de Hr. og Fru. Leksikon. Det er noen eventyrbøker i barndomshjemmet mitt, men det er den enorme samlingen av leksikon som ser ut som om den holder taket opp.

Foreldrene mine har ikke skjønt dette med modernisering: De er dypt rystet over at alle biblioteksfilialene i Østfold har kastet leksikon over en lav sko de siste årene. De har gjort det til et personlig prosjekt å redde hver eneste gamle, skinninnbundede oppslagsverk fra de siste hundre årene. Da jeg vokste opp slo vi ikke opp i «leksikon»: Vi slo opp i leksikonene. Du vet ikke hva Bulgaria er før du har lest om det i fem leksikon og to oppslagsverk, to atlas og et historisk atlas. Denne tendensen til å ville slå opp i alt, gjør at foreldrene mine er blant de få som fremdeles bruker leksikonene sine: De slår opp på nett, og de slår opp på ark. Datamaskinen bidrar bare med litt flere leksikon til hjemmet. More is more.

Postmoderne

Jeg har ikke vokst opp med leksikon som en kilde til «fakta», jeg har vokst opp med leksikon som en serie med kikkehull til samme tema. Vi har oppslagsverk fra 50-tallet som viser likheten mellom «australneger» og «bavian» i kapittelet om menneskeraser. Vi har oppslagsverk fra 20-tallet der Adolf Hitler er «tysk politiker» og vi har oppslagsverk som forteller at Norges viktigste inntekstkilde er lofottorsken.

Sammenligning mellom mennesker og aper
Bilde av lågstående menneskeraser og aper.

Men om jeg ikke lærte å tenke at noe var «sant» fordi det stod i leksikon, lærte jeg å tenke på leksikon som en kilde til noe vidunderlig. Her kunne du lese om ting du ikke visste at eksisterte. Leksikon var synonymt med verdensutvidelse. Favoritten i bokhylla? Salomonsens Salmonsens konversasjonsleksikon, selvfølgelig.

Om du slo opp på «knappenål», fikk du ikke bare en definisjon på sy-redskapet: Du fikk knappenålens historie og en oppskrift på hvordan smi din egen knappenål om du skulle være så uheldig å befinne deg i knappenålsfrie omgivelser.

Arv og miljø

Jeg besøkte foreldrene mine i påsken for å tafse litt på noen av de gamle barndomsfavorittene. I tillegg til Familieboka, Aschehougs konversasjonsleksikon og Salomonsen Salmonsen, stod selvsagt førsteutgaven av Store norske leksikon der, også. Samt en mengde oppslagsverk som har gått i glemmeboka for lengst. Snart var spisebordet fullt av tunge bøker i stivt lær.

Det var en liten oppvekker. Jeg har ingen leksikon i hylla hjemme hos meg selv. Jeg har Internett, og det holder i massevis. Men det er ikke så rart at jeg har brukt så mye tid på Wikipedia som jeg har – eller har endt opp med å jobbe med gamle Store norske.

Jeg tror ikke at jeg er den eneste som hadde en leksikonoppvekst. Selv om de færreste av oss har de enorme papirmonumentene i hylla mer, pleide de å være viktig i enhver nerdeoppvekst. Hva er ditt favorittleksikon?

Hvis du blir inspirert til å skrive ditt eget blogginnlegg om leksikon, blir vi glade om du lenker oss så vi får vite om det og kan lenke til deg.

Lagt ut av Ida Jackson,

Hvem bruker Store norske leksikon?

Noe av det første vi gjorde da vi begynte i jobben, var å skaffe oss tilgang til Google Analytics-kontoen til SNL. Hvem var det som besøkte det som nå heter Norsk nettleksikon? Vi fant ut mye interessant vi tenkte å dele med dere.

Så mange besøker:

  1. Vi har ikke kjempemange treff. Vi har ca. 120.000 sidevisninger om dagen.
  2. Vi har ikke veldig få unike brukere. Det er ca. 30.000 unike brukere innom i uka.
  3. Storparten av brukerne våre kommer til oss fra Google, ca. 75%.
  4. De kommer til oss ved å søke på Store norske leksikon eller varianter av det søkeordet.

Det nye navnet vårt, Norsk nettleksikon, er derimot på 250. plass. Vi har et merkevareproblem, med andre ord.

Det er svært få som kommer til http://snl.no ved å skrive inn adressen direkte i nettleseren, eller via bokmerke. Vi lurer på om dette har noe med å gjøre at veldig mange av brukerne våre kommer fra startsider, Kvasir og google.com. Vi har en mistanke om at det betyr at brukerne våre ikke er de mest tekniske folka. Bortsett fra startsidene, får vi mest trafikk fra norskspråklig wikipedia. De refererer oftere til oss en noen av de norske nettavisene.

Hvor går de besøkende?

Den mest leste siden på leksikonet er forsiden, tett etterfulgt av innloggingssiden og siden om oss. Deretter varierer de mest leste artiklene etter hva som er i «vinden» om dagen. F.eks var Tjernobyl-artikkelen ganske populær for et par uker siden. Samtidig skal det ikke mye til for at en artikkel blir «populær». Når vi har redigert en side, kommer den raskt opp på listen over «mest besøkte», og de er bare på grunn av sidevisningene fra oss og laptopene våre. Mange, mange av enkeltsidene i SNL har aldri fått besøk.

Leksikonet har en «bounce-rate» på 60%. Det betyr at storparten av de som er innom forsvinner med en gang. De som ikke forsvinner, leser som regel ikke mer enn én artikkel. Det kan vi se ved at artikkelen folk kommer inn på også er artikkelen de går ut på. Vi er med andre ord ikke flinke nok til å sende folk «innover» i leksikonet.

Det positive er at de som søker på «store norske» i google, blir på siden og besøker mer enn en enkeltside. De som lette etter oss med vilje, finner det de vil ha, mens de som fant en enkeltartikkel når de søkte på et tema, forsvinner like fort som de kom.

Så godt som alle besøkende er fra Norge, og over halvparten bruker Internet Explorer.

Jevnt over forteller statistikken oss mye vi visste fra før: Det er få som lenker til oss, vi har for få lenker internt og det er mange av leksikonartiklene som aldri finnes av noen.

Det vi ikke visste fra før, var at det som av mange oppleves som et upopulært merkenavn, Store norske leksikon, er vår sikreste kilde til besøk. Noe å gruble på.

Lagt ut av Ida Jackson,

Velkommen til bloggs!

Vi overtok Store norske leksikon 1.april i år og har brukt de siste fjorten dagene på å bli kjent med leksikonet og hverandre. Vi flyttet inn i et nesten tomt kontor i Drammensveien 78 og brukte de første dagene på å flytte pulter, kjøpe kulepenner og legge planer. Nå er vi nesten oppe og går som redaksjon, selv om de to siste redaksjonsmeldemmene begynner i jobb i juli.

Hvorfor trenger et leksikon en blogg?

Vel, vi trenger et metaleksikon, og vi trenger et sted du kan krangle med oss og komme med forslag til oss. Vi har overtatt en diger nettside full av innhold, programvare som kommer med interessante feilmeldinger når vi forsøker å gjøre noe litt mer komplisert enn å skrive tekst og en samling svært aktive brukere. Her kommer vil til å dokumentere og diskutere oppdagelsesturen vår inn i Store norske leksikon. Velkommen skal du være!