Nye krefter i SNL: Tomaris Semet

Tomaris Semet er ny redaktør i Store norske leksikon. Her skal hun blant annet ha ansvar for geografi og motorsport. Tomaris elsker kunsthistorie, skytespill og Japan, og hun lærer seg gjerne nye språk på fritiden. Selv om hun er yngst i redaksjonen, har hun med seg en imponerende bred redaksjonell erfaring inn i leksikonet. 

Tomaris Semet. Foto: privat

Du har allerede jobbet her i et par uker nå. Hvordan har den første perioden i leksikonet vært?

Tiden har gått sykt fort, rett og slett fordi det har vært så mye å sette seg inn i. Det er fortsatt mye jeg ikke har kontroll på, men jeg føler at jeg får mer oversikt og kontroll for hver dag som går. Etter hvert har jeg begynt å innse at arbeidet her er noe som aldri kan gjøres ferdig, og jeg har forstått at det ikke nytter å få panikk når jeg ikke rekker å gjøre alt jeg synes jeg burde gjøre. 

Hva var forholdet ditt til SNL før du søkte jobb her?

Jeg startet på videregående skole i 2011, og da var allerede snl.no tilgjengelig på samme måte som i dag. Så SNL har på en måte alltid vært med meg. Som elev og student syntes jeg artiklene i SNL var bra, og jeg stolte alltid på det jeg leste i leksikonet. Den gangen tenkte jeg aldri på at artiklene kunne bli bedre, men det har endret seg litt nå som jeg leser leksikonet med redaktørbriller. 

Du trekker definitivt alderssnittet i redaksjonen ned. Men selv om du ikke er mer enn 26 år, har du en mangslungen bakgrunn. Kan du fortelle litt om hva du gjorde før du begynte i SNL?

Jeg har utdanning fra NTNU i Trondheim der jeg har en bachelorgrad i psykologi, en bachelorgrad i sosiologi og en master i språk og kommunikasjon i profesjoner. Mens jeg har studert, har jeg vært veldig aktiv i studentfrivilligheten. Jeg har blant annet jobbet i ISFiT, som er en internasjonal studentfestival, og jeg har vært involvert i kulturfestivalen UKA. I tillegg har jeg gjort mye redaksjonelt arbeid i ulike tidsskrifter, for eksempel Psykologisk Tidsskrift, Tidsskriftet til arkitektstudentene og ikke minst studentavisa Under Dusken. Spesielt i Under Dusken lærte jeg veldig mye om å jobbe redaksjonelt. De siste årene har jeg jobbet for ulike mediehus hver sommer. Jeg har vært innom Aftenposten, NRK og Dagens Næringsliv.

Oi! Det var en imponerende liste! Hvordan har du rukket alt dette?

Jeg har ikke hatt mye ferie, men det har passet meg fint, for jeg blir uansett rastløs hvis jeg har mer enn en uke ferie. Alle sidegjøremålene har definitivt gått litt ut over studiene, men for meg har det vært en riktig prioritering som jeg er glad for at jeg har gjort – rett og slett fordi det har åpnet så mange dører karrieremessig. 

Hvorfor hadde du lyst til å jobbe i SNL?

For å trives i en jobb må jeg hele tiden bli utfordret og lære noe nytt, og da passer SNL veldig godt, for her vet jeg at jeg kommer til å lære enormt mye. Jobben i SNL inneholder en blanding av alt jeg elsker å gjøre; her kan jeg jobbe med både tekst, språk, korrektur og innhold. Jeg har også hatt lyst til å jobbe primært med tekst og annet redaksjonelt arbeid der jeg kan styre arbeidet selv og ikke måtte ut og snakke så mye med folk som for eksempel en journalist må. Ikke misforstå; det er helt fint å snakke sammen og samarbeide, men det er noe annet enn å hele tiden skulle oppsøke mennesker og snakke med dem på deres premisser. 

Så hvis du hadde blitt sittende fast i en heis en ukes tid, hadde du altså trivdes helt bra i selskap med, tja, for eksempel et leksikon?

Absolutt! Som barn leste jeg konstant bøker som 1001 fakta om ditt og 1001 fakta om datt, bøker om verdensrommet, bøker om anatomi, og i det hele tatt alt jeg kom over om kunnskap om verden. Jeg tilbrakte all fritid jeg hadde på biblioteket, og jeg hadde en generell tørst etter å bare lese fakta om alt mulig.

Så hvis jeg hadde strandet i en heis, ville jeg gjerne hatt et leksikon – eller kanskje et atlas, for jeg elsker å se på kart! Så helt klart, heller et leksikon enn et annet menneske. 

Hva kommer du til å jobbe med i leksikonet?

Ganske mye forskjellig. Jeg skal ha ansvar for økonomi og næringsliv og en del psykologi, polare ekspedisjoner og oppdagelsesreiser, sosiologi, geografi, romvirksomhet og motorsport.

Motorsport skiller seg litt ut fra resten her… 

Ja, haha, i jobbintervjuet fortalte jeg at jeg liker å se på Formel 1, og dermed var det gjort. 

Er det andre områder innenfor leksikonet du synes ser ekstra spennende ut?

Det er mye som er spennende. Jeg liker antikk historie, kunsthistorie og arkitektur, men det må være klassisk, helst før 1900-tallet.

Har du noen andre interesser enn å lage leksikon?

Jeg er veldig glad i Japan; språket og kulturen og alt sammen er ekstremt fascinerende. Jeg tok et år med japansk på videregående skole, og jeg har senere tatt enkeltemner på universitetet om Japan. Generelt er jeg interessert i språk; jeg har lært å lese og skrive koreansk, og jeg har prøvd å lære meg tyrkisk, fransk, italiensk og latin. Ellers er jeg glad i buldring og basket. Og så liker jeg å game, spesielt open world-rollespill. Og jeg er overraskende glad i skytespill.

Du har jo vært innom mye forskjellig på få år. Hvordan blir det nå? Kommer du til å slå deg til ro hos oss, eller farer du snart videre?

Det føles riktig her, og jeg tror jeg kan være her veldig lenge. Jeg synes det er et stort privilegium å ha en jobb der jeg føler meg så hjemme og der jeg gleder meg til å komme på jobb hver morgen.

Surdeig, stillits og annen kuriøs statistikk fra pandemitiden

Aldri har Store norske leksikon blitt lest så mye som under koronaperioden. Men den spesielle perioden har også gitt både åpenbare og pussige utslag i hvilke leksikonartikler folk leser. Her skal vi gi noen smakebiter på lesertall for artikler perioden 12. mars til 1. desember i 2020 sammenlignet med samme periode i 2019, og innenfor bloggformatets rammer kan vi unne oss en noe mer slentrende og gjetningsbasert analyse enn det vi etterstreber i de ordinære leksikonartiklene.

Daglige lesertall for spanskesyken siden 2015.


At koronavirus (+1060 %) har vært mye lest, er åpenbart. Det samme gjelder andre artikler relatert til pandemien (+2970 %), slik som spanskesyken (+1163 %), svartedauden (+274 %), Wuhan (+1031 %) og så videre. Noen gjøkunger i form av ikke-pandemirelaterte navnebrødre til viruset (+173 %) har også vært populære, for eksempel de meteorologiske lysfenomenene korona (+2116 %) og antikorona (+4772 %) og Solas korona (+901 %). Med innføringen av kohorter (+3470 %) har vi sett en kraftig økt interesse for centuria (+1637 %), manipel (+2172 %) og andre romerske hærinndelinger. Men at verdens undergang (+6012 %) tok helt av, skyldes nok først og fremst at den var et av løsningsordene i årets påskenøtter på NRK.

Stillits og andre fugler og planter i Norge har vært uvanlig mye lest.


Med hjemmel i smittevernloven (+459 %) ble landet stengt ned og den store dugnaden (+310 %) tok til med såpe (+165 %) og hamstring (+270 %). Mange av oss  trasket ut i skogen (+59 %) for å se de første hestehovene (+221 %), blåveisene (+294 %) og hvitveisene (+326 %) presse seg lykkelig uvitende opp av bakken, og for å høre stillitsen (+232 %) kvitre sine «tikkelitts». I det hele tatt er artikler om norsk flora (+72 %) og fauna (+89 %) usedvanlig mye lest i år.

Mange skaffet seg nye hobbyer (+166 %), og både terrengsykling (+94 %), virtuell virkelighet (+240 %), konjakk (+240 %), puslespill (+186 %) og surdeig (+190 %) ble mye lest, og mange var nysgjerrige på høns (+117 %).

Dyreliv i Hellas pleier å være populært å lese om på sommeren – men ikke i 2020.

Sommerferien var også uvanlig. Artikler om vakre områder i Norge, slik som Nordland (+ 143 %) og Møre og Romsdal (+132 %), ble mye lest, og mange følte behov for å lære mer om våre venner mygg (+167 %), knott (+52 %) og klegg (+ 72 %). Med mye norgesferie er det også forståelig at det har vært uvanlig liten interesse for Gran Canaria (–60 %), dyreliv i Hellas (–80 %), klima i Thailand (–56 %) og dans på Cuba (–42 %).

Høsten bar – i tillegg til pandemi – preg av valget av ny president i USA (+605 %). At mange ville lese om Donald Trump (+259 %) og Joe Biden (+13 100%) er kanskje ikke så rart, men det var også enorm interesse for relaterte temaer som Black Power (+398 %) og konspirasjonsteorier (+286 %).

Pennsylvania er en av artiklene som brått ble svært mye lest i forbindeslse med presidentvalget i USA.

I en periode med mange nye bekymringer er det kanskje ikke så rart at folk har tenkt litt mindre på klimaendringer (–41 %), natur- og miljøvern (–19 %) og SOS-barnebyer (–56 %). Det har også – selv for de mest flegmatiske (–37 %) av oss – vært mindre rom for å flanere (–33 %) gatelangs og tenke på kulinariske (–11 %) julebord (–49 %) i Lillestrøm (–41 %). Det som er mer underlig er at ikke flere har brukt året på å lære seg mer om tidsreiser (–31 %).

Men mest av alt: I denne perioden har artiklene våre samlet sett vært mer lest enn noen gang (+14 %), og det har vært en usedvanlig spennende tid å være redaktør (+116 %).