Til minne om Truls Olav Winther

Da Truls Olav Winther gikk bort 6. september, hadde han vært fagansvarlig i Store norske leksikon i over 50 år. Han står som forfatter av rundt 700 leksikonartikler om franskspråklig litteratur og kultur.

Foto: Privat



Jeg ble kjent med Truls i 2011. Kunnskapsforlaget hadde nylig gitt opp Store norske leksikon og jeg ble ansatt i en liten redaksjon som fikk et nasjonalleksikon mellom hendene. Truls var en av skribentene som fulgte med på lasset fra det gamle til det nye. Han fortalte meg at han hadde vært med en stund, noe som mildt sagt var en underdrivelse.

En uventet begynnelse
Det var i det store studentopprørsåret 1968 at Truls Winther og studiekompis Kjell Helgheim tok seg en av sikkert mange og sikkert velfortjente pauser utenfor Niels Treschows hus på Blindern.

Der ble de overrumplet av den legendariske professor Asbjørn Aarnes som bar på en mappe med leksikonartikler som han hadde fått i oppdrag å revidere for ærverdige Aschehoug konversasjonsleksikon. Aarnes var fortvilet. «Jeg har så mye å gjøre gutter, kan ikke dere ta over dette? Dette klarer dere», sa foreleseren med overbevisning.

Da de forfjamsede studentene spurte om hvordan de som skulle forholde seg til oppdraget for det respekterte leksikonet, som på ingen måte hadde kontaktet dem, svarte Aarnes: «Bare ring forlaget og si at dere skal skrive.» Så la han fra seg mappen og gikk med lette skritt videre.

Slik kan en begynnelse se ut.

Bindsterke leksikon
Men det må ha vært noe med dette formidlingsarbeidet som tiltalt ham. For da undertegnede ble kjent med Truls i 2011 hadde han nemlig vært ansvarlig for franskspråklig litteratur i Aschehougs konversasjonsleksikon i 1968 og alle de fire utgavene av Aschehougs og Gyldendals Store norske leksikon i 1978, 1986, 1995 og 2005. Ikke nok med det, han var også med da SNL ble lansert som åpent leksikon på nett i 2009.

Restarbeidsevne
For en fersk leksikonredaktør som meg var det en øyeåpner å møte pensjonerte fagpersoner som Truls, som kanskje kunne virke litt skrøpelige ved første øyekast, men som hadde bevart sin faglige nysgjerrighet og kunne legge for dagen en formidabel restarbeidsevne.

For Truls tror jeg det var inspirerende å jobbe med en ny generasjon som la til rette for fleksibelt arbeid på nett og som ikke bare koblet ham på faget men også utfordret ham til utvide sitt faglige interessefelt.

Truls kastet seg nemlig nå over franskspråklige forfatterskap fra hele verden. Han leste romaner og diktsamlinger som han sikkert hadde visst fantes, men som nok også hadde ligget i blindsonen, og han brukte tid på å sette seg inn i mange lands publiseringskultur. I årene som fulgte har han blant annet skrevet om Senegals litteratur, Elfenbenskystens litteratur og Haitis litteratur. Det er blitt en lang rekke med grundige oversiktsartikler og biografier som forhåpentlig kan fungere som en inngangsport til franskspråklig litteratur for mange.

Postkolonialisme på norsk
I løpet av årene vi samarbeidet hadde Truls og jeg mange fine samtaler om skrivingen. Et tema vi stadig vendte tilbake til var hvordan litteraturen skildrer kolonialismen og hvordan man kan skrive om dette for et ungt norsk publikum.

Vi merket at offentlighetens oppmerksomhet rundt disse temaene vokste underveis, og vi merket at standarden vi ble holdt til endret seg. Vi har et bedre vokabular for disse temaene nå enn for ti år siden. Jeg tror både han og jeg følte på at dette var områder hvor vi gjorde en forskjell, men hvor det også krevdes at vi var skjerpet.

Jeg tror de som de som leser tekstene vil se at Truls her gjennom det siste tiåret har gjort et stort formidlingsarbeid av franskspråklig litteratur utenfor Frankrike. Han skrev med stor kunnskap og nysgjerrighet, og utviste omtanke for tematikken og omsorg for leseren.

Jeg skal ikke si at vi alltid traff blink, men vi ble enige om at vi ikke måtte ha berøringsangst. Man må bare prøve og man må prøve skikkelig. Så får neste generasjon prøve og feile på nytt og forhåpentlig feile bedre.

Veksling
Nå er det over 50 år siden de to studiekompisene Truls Olav Winther og Kjell Helgheim sto undrende og smilende igjen med en mappe leksikonartikler utenfor Niels Treschows hus på Blindern. Jeg kan liksom se dem for meg. Plutselig står man der midt på plassen med en del av den nasjonale hukommelsen i hendene og man lurer på hvor de voksne ble av. Så må man bare brette opp ermene og ta tak der professoren slapp.

Hvil i fred Truls. Du skal ha takk for innsatsen!

Nå skal vi ut på universitetsplassen og gi stafettpinnen videre til neste generasjon.

Redaktør på Interrail

Det begynte med et ønske å om å ta Europa tilbake etter pandemien. Om å se igjen Kongens nytorv, Unter den Linden og Rue de Mouffetard, om å bestille artisjokk i Trastevere. Men like mye som å se igjen parker, plasser og streder var jeg nysgjerrig på hvordan det sto til med våre europeiske leksikonvenner på kontinentet. Hvordan sto det til med Lex? Hadde de holdt tempoet i Brockhaus? Og hva med La Rousse og Treccani?

Så bød det seg en gyllen mulighet da min bedre halvdel fikk en måneds sabbatical, som det så fint heter, fra Norges nest største universitet, for å hente inspirasjon i Europa. Vi kunne reise. Så hvor skulle vi starte? Skulle vi besøke ett land hvert år ville det ta årevis å komme seg til Roma. Det var umulig å velge. Det måtte bli alle på en gang. Det måtte bli interrail.

Vi forlot Oslo så fort nyttårsrakettene var sendt opp. Vi rullet ut fra Bjørvika, krysset Broen og ankom Køben akkurat tidsnok til å overvære utkastingen av juletreet fra redaksjonslokalene til det danske leksikonet Lex.

Den dynamiske Lex-redaksjonen i arbeid. Fra venstre: Rebecca, Revka og sjefen Erik.

Hej!

Det er deilig å være norsk i Danmark. Det tette samarbeidet som har utviklet seg mellom Lex og SNL gjør at man ønskes velkommen med en umiddelbar tillit. SNLs reisende redaktør ble plassert midt i kontorlandskapet og ble invitert inn i det daglige arbeidet og frokostpraten.

Danskene driver etter samme modell som den norske. Her jobbes det på den samme publiseringsplattformen. Her publiserer fagansvarlige direkte. Det føles som hjemme, men med en liten twist. Her er alt hakket mer corporate og ordnet. På visse områder drar de nytte av SNLs erfaring. På andre områder peker de ut vei for sine norske samarbeidspartnere.

Ettersom det bare finnes ett leksikon i Norge, må man til utlandet for å finne folk som gjør akkurat det samme. Det var derfor en umiddelbar identifikasjon og glede å møte Rebecca og Kirsten som redigerer litteraturen hos Lex i København og som baler med de samme utfordringene. Prioriterer dere også skolepensum? Hvordan holde tempoet og kvaliteten oppe? Hvordan finne generalistene i en universitetsverden hvor spesialisering råder? Og så videre. Og så videre.

Danskene er i gang med et veldig interessant spesialisert arbeid med søkemotoroptimalisering både teknisk, redaksjonelt og politisk. David jobber med subtop, canonical tag, metadescription med mer, redaksjonen jobber med mellomtitler for å matche det folk søker etter. Den norske hospitanten tar med seg nye praksiser og et leksikon av nye ord hjem til redaksjonen i Norge. Over 90 prosent av trafikken til de to nordiske leksikon kommer via Googlesøk, så det er vel anvendt tid, med mindre chatbotene som nå gjør sitt inntog kaster helt om på våre søkevaner.

Danskene har nylig gjennomgått et hamskifte fra forlag til forening, og for en redaktør som var med på en lignende norsk omstilling for ett tiår siden, er det lett å kjenne seg igjen.  Men danskene har også fått sitt eget grep på tingene. De har introdusert en trinnvis onboardingprosess for fagansvarlige med søknad, vurdering, felles introduksjon og opplæring. De honorerer en fast sats for fagansvarlige (ikke tegnsats som SNL) og er opptatt av å hente inn de fremste ekspertene på hvert felt.

Hver uke har de fellesdesk, der hele redaksjonen redigerer en artikkel sammen, et nyttig tips til en norsk redaksjon hvor halve redaksjonen er ny.

I Norge har vi et uttrykk om at gjester er som fisk. De begynner å stinke på tredje dagen. Så på fjerde dagen er vi på overtid og haster til Hovedbanegården for å ta toget videre sørover.

Servus!

Du kan si mye om Tyskland. Men de kan jernbane. I 330 km/timen krysses Europa fra nord til sør. Man kommer seg raskt til München, hjemby til opplysningsprosjektene Osram og Brockhaus. Her er pandemien fremdeles ikke helt over, og maskeplikten overholdes (inntil 2. februar) strengt av togkonduktørene.

I Tyskland har pandemien endret arbeidslivet i enda større grad enn hjemme. «Kom på onsdag, det er da vi er flest», skriver sjefredaktøren. Det viser seg å være lurt. For mens man i Norge og Danmark har hjemmekontor et par ganger i uken så er det her mer vanlig å møte på kontoret to til tre ganger i måneden. Teleworking, som det heter ute i verden, skal vise seg å være en sentraleuropeisk trend.

Brockhaus’ velkomstkomite briljerer raskt med kunnskap om norsk geografi og skisport. «Du er fra Drammen? Det er jo der man arrangerer skiløp i gatene.» Hvem skulle trodd? Slik fortsetter det med detaljkunnskap om skiskyttere, slik at Tiril Eckhoff og Johannes Thingnes Bø blir de selvfølgelige eksemplene når vi skal vise fram SNLs artikler. Også her er det en umiddelbar identifikasjon og hjertelighet i møte med det unge redaktørkorpset.

For et norsk leksikon som har én versjon av artiklene, er det lett å bli imponert over tyskernes tre leksikon. Artiklene har lang versjon, kort versjon og juniorversjon, og SNLs utsendte medarbeider kan bringe kontakter og inspirasjon hjem til den norske redaksjonen som er i full gang med å stable Lille norske leksikon på beina.

Tyskerne har selvfølgelig stålkontroll på arbeidsflyten, høy produksjon og involverer de fagansvarlige i progresjonen i ulike prosjekter. Men man aner forsiktige smil og heving av øyenbryn når man forteller at alle norske og danske fagansvarlige publiserer direkte. Her er det redaktørene som publiserer.

Det er interessant å sammenligne leksikon. Produktene er på mange måter så like, men ulike valg av inntjeningsmodell og publiseringsmodell preger produksjonen. Der danskene og norskene blir finansiert av staten og universitetene, så har tyskerne blitt kjøpt opp av det svenske leksikonet. I Tyskland er leksikonet del av en pakke man selger til skolemarkedet med leksikon og oppgaver. Denne nærheten til skolene gjør at det tyske leksikonet har et sterkt fokus på klarspråk og tilgjengelighet. Tyskland har et stort marked, men det har også sine  utfordringer å legge til rette for et føderalt system med 16 ulike skolesystem.

En viktig skille her er videre at det norske og danske leksikonet ikke må jobbe like hardt for leserne og at de får en viktigere posisjon i den offentlige samtalen. Men det danske og det norske leksikonet genererer ikke overskudd, det gjør det svensk-tyske samarbeidet.

Møtet med det tyske redaktørkorpset er hjertelig og entusiastisk. Etter en hyperrask guidet rundtur for å se Glockenspiel am Rathaus og Hofbrauhaus am Platzl springer den norske turist til toget og tenker at hit, hit skal han tilbake, kanskje en oktober.

Når norske og tyske kollegaer møtes går praten om skiskyting. Fra venstre: Kjell-Olav, Stephan, Nicola og Toni.

Bonjour?

Togturen går videre til Paris, der det finnes hele to leksikon; det ene med en 40-årig historie, det andre kan føre historien sin tilbake til midten av 1800-tallet. Begge er i full vigør, det ene som selvstendig leksikon, det andre som del av et forlag igjen eid av et storkonsern. Forventningene til den norske delegasjonen var skyhøye. Men en slik internasjonal ekspedisjon må også ha noen nedturer. Den norske redaktørens forsøk på å komme i kontakt med franske kollegaer mislyktes.

Kanskje var det nordmannens sviktende franskkunnskaper. Kanskje var det den europeiske trenden med hjemmekontor – «most of our editors are teleworking» – som gjorde det vanskelig å møtes. Kanskje bare uflaks. Men der vi satt på en fransk hjørnekafe spekulerte vi litt rundt forskjellene i åpenhet og tilgjengelighet i den digitale kulturen mellom hjemme og her borte.

Frankrike var nemlig det første europeiske landet som implementerte «The right to disconnect» en rett for arbeidstakere til ikke å være tilgjengelig utenom arbeidstid. Foreløpig er ikke dette noen EU-lovgivning, men det har altså vært praktisert i Frankrike i seks år. Mens Norge har gått mot stadig større åpenhet og tilgjengelighet har Frankrike holdt litt igjen.

SNL og Lex gjør et nummer ut av at å legge til rette for brukermedvirkning og tilgjengelighet. Det skal være lett å bidra og det skal være lett å komme i kontakt med redaktørene som har mailadresser og telefonnummer liggende tilgjengelig på nettsiden. I det kontinentale Europa virker det som man vil være litt utilgjengelige. Vi laster ned Duolingo på mobilen og går i gang med franskleksjoner i håp om å sjarmere oss inn neste gang vi er i nabolaget.

Salve!

Noen leksikon er små, andre er store kulturinstitusjoner. Treccani holder til på adressen Piazza della Encyklopedia Italiana, og vi blir ønsket velkommen med en guidet tur mellom marmorsøyler, grotesker i taket og et bibliotek som ville glidd rett inn på Harry Potters Galtvort. Treccani er et forlag med 200 ansatte fordelt på alle landets fylker. Men også her jobber de fleste hjemmefra.

Treccani er et forlag og en kulturinstitusjon som italienske bibliotekarer omtaler med ærefrykt.

Her hemmer ikke hjemmekontor produktiviteten. De publiserer praktverk, akademiske verk, årbøker og leksikon. Den italienske redaktøren Vanessa viser fram storleksikon, ungdomsleksikon og juniorleksikon, på papir og nett. Noe er åpent, noe er bak betalingsmur. Alt er solid og oppdatert. Det er en fryd å se så gjennomarbeidet leksikalsk innhold for unge. Produktiviteten under pandemien er til å bli lamslått av. Også her blir kollegaene jeg møter overrasket over det norske systemet med direkte publisering. Og de virker inspirert at den norske redaksjonens arbeidet med å la skoleelever teste lesbarheten til leksikonartikler.

Treccani har både utgitt leksikon for ungdom og for barn. Begge er publisert på papir og som abonnementstjeneste på nett.

Når jeg etter noen timer med informasjonsmetting setter meg ned for å notere og oppsummere turen på nabokafeen Le Tartarughe (Skilpaddene), så sitter jeg først og fremst igjen med gleden over å møte kollegaer som har den samme entusiasmen for kunnskap. Det er også en slags lettelse og trygghet å vite at det over hele Europa sitter kunnskapsarbeidere som sørger for oppdatert kvalitetssikret kunnskapsformidling på de store språkene.

Men det utrystalliserer seg også noen forskjeller. De sentraleuropeiske leksikon har beholdt en tradisjonell publiserings- og inntjeningsmodell men omfavnet hjemmekontoret, mens det norsk-danske samarbeid har løsrevet seg fra forlagsmodellen men beholdt et mer tradisjonelt kontorfellesskap. Det tyske og italienske leksikonet har kommet mye lengre enn oss med tilrettelegging for unge. Det norske og danske leksikonet har på sin side en tettere og kanskje mer dynamisk kobling mellom redaksjonelt arbeid og teknologisk utvikling.

Den tyske forfatteren og norgesvennen Hans Magnus Enzenberger kom en gang til å karakterisere Norge som en blanding av et fremtidslaboratorium og folkemuseum. Etter å ha møtt flere leksikon får man en følelse av at dette også kunne brukes om Store norske leksikon hvor folk på kontor utvikler en innovativ publiseringsmodell for å publisere praktartikler om stavkirker og hodeplagg til bunad.

Så bærer det hjem. Denne gang med fly. Men leksikonturisme med interrail var en vinner. Lurer på hvordan det står til med våre leksikonvenner lenger øst?

Nye krefter i Store norske leksikon: Unni Vik

Det er mange som er innom leksikonet ei tid og skriv nokre artiklar før dei gjev stafettpinnen vidare. Så har du dei som blir år etter år. Unni Vik er ein av dei. No skiftar ho ham frå fagansvarleg til redaktør.

Botanikaren i felt

Det var ein gong på seinhausten i 2013 eg kontakta Unni for å høyre om ho kunne tenkje seg å hjelpe til med plantene i leksikonet. Det tok berre nokre minutt før responsen kom. Timinga var perfekt. Unni var nett i ferd med å ferdigstille doktorgraden. Formidlartrongen kunne få prioritet.

Som vanleg skulle ho starte med eit begrensa fagansvar, og ettersom ho hadde arbeidd med ein art i rosefamilien fekk ho ansvar for nett den familien. Kor mange artar kunne det vere snakk om, liksom? Det viste seg å vere mange. Det meste er roser. Sidan den gong har ho arbeidd jamnt og trutt i ti år. For leksikoninteressen var ikkje berre umiddelbar, han var varig. No er ho tilsett som redaktør.  

Hei Unni, velkommen!

Takk 🙂

Kva trekk deg frå universitetet til Store norske?  

Leksikonet er eit heilt fantastisk prosjekt som det er veldig gøy å vere del av og som det er eit privilegium å få vere med på å utvikle vidare. Du får jobbe med dei beste folka, fagansvarlege og redaktørar, det er kanskje det som trekk mest. Respekten for fag og fagkunnskap heng høgt her.

Så kva skal du i gong med?

Eg byrjer så smått som redaktør for nokre av dei områda eg sjølv har vore fagansvarleg for, og som eg kjenner godt, og så er vel tanken at eg skal ta over botanikken og noko meir realfag. Vi får sjå.

Eg skal òg jobbe med teknisk utvikling og freiste å automatisere ein del oppdateringar. Til eksempel er planen at vi automagisk skal kunne hente status for raudlista og framandartslista frå Artsdatabanken sine nettsider.  Så slepp universitetstilsette fagansvarlege trebarnsmødrer som meg å oppdatere lange remser med artiklar kvar gong Norsk raudliste blir oppdatert.

Den same metoden kan ein nytte på mange felt. Har ein strukturerte data og eit godt API, er det beste å importere og presentere maskinelt. Med god bruk av robotar og automatisering kan fagfolka bruke tida på det dei kan best.

Et trudde botanikarar rota mest i jorda?

Vi roter i koder òg. I doktorgraden min jobba eg mykje med DNA-sekvensering, og da blei det mykje bioinformatikk og biostatistikk, som jo er koding.

Det er ikkje alltid lett å kjenne kompetansen til fagfolk. Ein identifiserar ofte forskarar med forskningsobjektet framfor metodane. Her om dagen snakka eg med ein arkeolog. Ho jobba med geofysisk radar.

Sjølv har eg aldri sett bakteriane eg har jobba med, eg har berre sett DNA-sekvensane deira på ein skjerm. I SNL kjem det til å gå mykje i SQL, det er eit språk eg ikkje har jobba med, men det ser greitt ut å forhalde seg til.

Kva er den største overgangen frå fagansvar til redaktørarbeid?

Det er eit perspektivskifte frå å konsentrere seg om eige fag til det heilskapelege samfunnsperspektivet som leksikonet har. Men det er òg interessant å sjå korleis ein jobbar ulikt med forskjellig stoff og fagansvarlege frå ulike felt. Og det er interessant å vere med å ta valg om kva for artiklar ein skal prioritera med begrensa ressursar.

Sopprot: Klumpene ytterst på røtene til planta er soppmycel.

Trur du det er ein fordel for deg at du kjenner så godt til fagansvarrolla?

Det er nyttig å ha med seg begge perspektiv. Ein kan sjå alle oppgåvene både frå fagansvarsida og redaktørsida. Eg trur òg det kan være fint for fagansvarlege å vite at eg har jobba som dei i lang tid.

Kva gjer du når du ikkje held på med leksikon?

Då er det mykje familie med ungar på 7, 5 og 2. Vi er glade i å være ute i naturen. Ellers blir det skriving. Eg skriv sakprosa for barn og unge. I fjor ga eg ut boka Kan bakterier bæsje?

Kan dei?

Bakteriar kan bæsje masse gøy. Dei kan bæsje antibiotika. Dei kan bæsje gull!

Jøss! Blir det fleire bøker?

Eg gjeng på NFFOs forfattarskule for sakprosa. Eg håpar det kjem ei bok om sopp om ikkje lenge. Meir vil eg ikkje seie.

Er vi flinke nok til å formidle naturfag?

Før eg kom til leksikonet jobba eg med naturfag på barnehagelærarutdanninga ved OsloMet. For ein biolog er det interessant å sjå kva studentane har fått med seg frå skulegongen og kva som ikkje sitter. Til eksempel er fotosyntese noko alle har lært om men det er mange sentrale poeng som folk gløymer eller aldri forstår. Eg trur den erfaringa er nyttig for meg i leksikonarbeidet.  

Du har forska på sopprot. Kva er det?

I jorda finst nettverk av sopphyfer, tynne tråder, som hjelper plantene med å ta opp vann og næring

Soppen koblar seg på røtene til planter å hjelper dei å suge opp vatn og mineralar. Til gjengjeld får soppen karbon frå plantene som soppen treng for å vakse. Det er ein form for samarbeid som enkelte gongar kan grense til parasittisme. Nokre soppar berre dreg næring frå plantene medan andre gjev mykje attende. Nokon av dei er spesialistar medan andre er generalistar. Det er stor diversitet.

Er det noko slikt du skal gjere når du koblar SNL på nettøkologien og maskinelt hentar data frå ulike nettstader til SNL?

Kallar du meg ein parasitt? Vel, kanskje ein slags Robin Hood-parasitt som finn informasjon og omstrukturerar det til kunnskap til alle, fritt og tilgjengeleg.

Hell og lykke!  

Nye krefter i SNL: Åsmund Gram Dokka

Han sykler Tour de Finance hver morgen, snakker arabisk og kommer på jobb med olje i fjærene. Bli kjent med vår nye kollega og redaktør.

Hvordan fant du veien til SNL Åsmund?

Jeg ble tipset av min kone. Jeg har jobbet på desk i avis i mange år, og jeg har lang erfaring med å redigere tekst og å snakke med folk som skriver, noe man trenger her. Men hovedmotivasjonen for å jobbe i SNL er folkeopplysningsoppdraget. Det var folkeopplysningsbiten ved jobben jeg etter hvert syntes var mest spennende da jeg jobbet som journalist. Det å forklare sammenhenger og bakgrunn, heller enn det å komme med siste nytt. Det var også motivasjonen for at jeg jobbet med kommunikasjon i SSB.

Faktisk vurderte jeg å søke da SNL utlyste i 2017, men da hadde jeg startet å jobbe i SSB for bare to år siden, og jeg ser alltid for meg at jeg skal jobbe et sted litt lenge, jeg er litt gammeldags sånn.

Vi må altså slite med deg en stund. Hva skal du gjøre her?

Jeg har fått en ganske bred portefølje, så jeg skal jobbe med internasjonal politikk, som jeg kjenner godt, samfunn i Midtøsten og Nord-Afrika, jeg har tilegnet meg hele sportsfeltet, det er dyreliv, ja og så folkedrakter.

Folkedrakter?

I ettertid burde jeg kanskje holdt litt mer kjeft under jobbintervjuet, men jeg er veldig historieinteressert, og med det følger også en interesse for hvordan folk har gått kledd opp gjennom historien, og det nevnte jeg på jobbintervjuet, så da ble bunad og folkedrakter kastet på meg.

Og siden SNL har ikke mindre enn 217 artikler om hodeplagg til bunad så er dette et sted det trengs krefter.

Det er mye bra bunadsstoff i SNL.

Men Midtøsten og Nord-Afrika?

Jeg har en master i Midtøsten-studier, med studieopphold et halvt år i Syria og ett år i Egypt. I tillegg til å jobbe mye med området som journalist fra Oslo har jeg vært på reportasjereiser for å dekke politiske begivenheter i Egypt for Dagbladet, NTB og sist Aftenposten. Jeg dekket det første demokratiske valget der i 2011 hvor det var kjempestore demonstrasjoner, og så ble jeg sent dit av Aftenposten under militærkuppet i 2013. 

Hvordan ser dette stoffet ut i SNL?

Det er mye stoff, og mye bra, men noe bærer preg av at man har fulgt begivenhetenes gang uten å formidle en helhet. Så artiklene er detaljrike, men savner kanskje en rød tråd. Men nå som støvet har lagt seg litt, så er det kanskje enklere å se en helhet og formidle gode analyser.

Jeg mener at det er det som må være rollen til SNL, at vi skal være folkeopplysere som gir folk bakgrunn og forståelse for store og komplekse omveltninger. Det bør være SNL folk går til når de lurer på hva som skjedde i Syria under Den arabiske våren.

Det var utenriks. Vi gjør et temposkifte til Sporten

Jeg er ikke sportsidiot, men jeg har vært sportsidiot. Jeg vokste opp med en veldig sportinteressert far, så jeg har fått inn sportshistorie fra barnsben av og har en grunnmur å falle tilbake på og som gjør at jeg forstår hva som er viktig og ikke viktig. Jeg følger ikke lenger like mye med på fotball som jeg gjorde før, men sykkelsporten følger jeg tett.

Ser du fram til Tour de France?

Ja! Og artikkelen om Tour de France er blitt skikkelig bra!

Noe av leksikonet er hermetikk, men Sporten er ferskvare hvor det skjer mye hele tiden..

Her skjer ting fort. Men bidragsyterne på sport er også de desidert raskeste ut av startblokka når noe skjer. Da Casper Ruud ble slått ut av Wimbledon var det oppdatert i leksikonet nesten umiddelbart. Folk er opptatt av at resultater og rekorder skal være riktig, så der må leksikonet holde et høyt tempo. Men en hovedambisjon på sportsfeltet er også at leserne skal lære det grunnleggende om idretten, regler selvfølgelig, men også historie og hvordan idretten har spilt en bredere plass i samfunnet, slik skisporten i Norge er nasjonsbyggende og identitetsbyggende. Det er viktig å få med.

Når du ikke er på jobb, hva driver du med da?

Jeg er glad i å sykle og i å bruke marka – på sykkel og ski. Og så har jeg påtatt meg lederverv i Njård langrenn, der barna går på ski. I tillegg er jeg fotballtrener for Monolitten, hvor barna spiller, så jeg fyller dagene.

Når slapper du av?

Jeg er glad i å dra på hytta på Rauland, hvor kona er fra, hvor du kan gå rett ut i fjellet, til fots eller på ski. Bygge hopp eller drikke et glass vin. Hvis du spør når Åsmund har ro i sjelen, så er det når vi er på Rauland. Jeg er den i familien som står først opp. Da lager jeg meg en espresso på det lille kjøkkenet, så setter jeg meg med kaffekoppen ved et vindu hvor jeg kan kikke rett inn i fjellet, og så tenker jeg at inn dit skal jeg snart.

Foto: Privat

Hva er det folk ikke vet om deg?

Næ. Vel. Hm. Altså. Jeg gjorde jo en helomvending i livet etter 20 år. Jeg spilte veldig mye fotball. Fikk til og med en landskamp for U16-landslaget, selv om det ble 1–2 tap for Sverige. Men jeg ble etter hvert veldig, veldig lei. Kanskje ungdommen kom litt sent til meg siden jeg brukte så mye tid på trening. Jeg ble i hvert fall lidenskapelig kjederøyker over natta. Oppdaget bøker. Leste Bjørneboe, Hamsun og mellomkrigslitteratur, som Celine, Camus. Da leste jeg systematisk og kronologisk alt av hver forfatter, det er nok historikeren i meg som er så opphengt i kronologi. Sult, Mysterier og Pan. Død på kreditt og En lang dags ferd mot natt. Så kutta jeg ut røykinga etter en ti års tid. Men lesinga fortsatte jeg med, og seinere ble det jo mye litteratur med kobling til Midtøsten. Jeg har veldig sans for Tawfîq al- Hakîm og nobelprisvinneren Naguib Mahfuz.

Leser du på arabisk?

Nei. Jeg leser og skriver riktignok arabisk, selv om jeg er blitt ganske rusten med årene, men det er ofte veldig vanskelig å lese skjønnlitteratur på arabisk. Arabisk er et språk hvor ting kan bli veldig komplekst, men hvor det komplekse også kan være veldig pent. Jeg tror ikke vi har noe lignende på norsk. På norsk er tungt språk tungt å lese og ikke spesielt pent. Det arabiske språket kan være tungt å lese og beherske, men samtidig veldig fint.

Nesten barokt?

Nå er jeg hverken lingvist eller litteraturviter, men kanskje det har noe med at man tradisjonelt ikke hadde punktum på arabisk, så man har i stedet en masse bindeord og uttrykk som knytter setningsleddene sammen, det blir nesten litt svulstig, kanskje litt barokt. Jeg tror ikke man finner noen Hemingway på arabisk med korte setninger.

Da tror jeg vi setter punktum.

Nye krefter i SNL: Jon Peder Lindemann

Jon Peder Lindemann er hyret inn for å gi leksikonet 7 000 faktabokser. Han kommer til SNL med taksonomisk ekspertise, programmeringsskills og entusiasme for insektene og norsk tradisjonsmat.

Velkommen til redaksjonen, Jon Peder! Hva er du i gang med?

Tusen takk, jeg lager et opplegg for faktabokser til artikler om alle organismene som SNL har artikler om. Nå skal artiklene om for eksempel hestehov og stikkmygg, få faktabokser med biologisk systematikk, som viser hvilken slekt, familie, orden, klasse, rekke og rike de tilhører.

Folk som liker leksikon er ofte glade i systematikk. Men hvorfor trenger vi faktabokser?

Når systematikken blir strukturert i en faktaboks i stedet for i løpende tekst, blir det lettere for leseren å ta til seg informasjonen og forstå det hierarkiske systemet. Siden alle faktaboksene har den samme oppbygningen vil også livets tre bli gjenkjennelig som et system som gjelder alt liv og som man kan orientere seg i. En bieffekt er at vi kan flytte en del innfløkt systematikk fra ingressen til faktaboksen, så begynnelsen på artiklene vil bli enklere å lese. En annen stor fordel er at strukturerte metadata er lette å oppdatere. De vil kunne oppdateres automatisk og uavhengig av artikkelteksten. 

Et kroneksempel på hvor tett skriving, lesbarhet og oppdatering henger sammen med teknisk utvikling. Hvordan går du fram?

Det er flere trinn her. Først må det ryddes. De som kjenner leksikonet vet at artikler om planter, sopp, fisk og insekter er sortert i kategorier. Men systemet har ikke hatt noe tydelig skille mellom taksonomiske artikler, som mygg, og begreper, som vinger. Så det første trinnet er å sortere ut taksonomiske artikler. Av de nesten 14 000 biologiartiklene viser det seg at rundt halvparten er taksonomiske artikler, og det er disse som skal få faktabokser.

Det neste steget er å knytte artiklene til databaser på internett som har oversikt over arter og grupper, for eksempel Artsnavnebasen, som er del av Artsdatabanken, og Gbif, som er en global database over arter og deres utbredelse. For å gjøre det raskt matcher vi SNLs titler mot databasene og henter ID-ene deres. Når vi har knyttet våre titler mot database-IDer bruker vi API-et til databasene til å hente ned oppdatert navn og systematikk for hver artikkel. Når denne koblingen er gjort vil det i fremtiden bli lettere å oppdatere navn, både de norske og de vitenskapelige. I biologien er navn knyttet opp mot systematikken og når forskerne får ny kunnskap om slektskap mellom arter eller grupper må de kanskje splittes opp, og nye navn må lages. Den biologiske taksonomien revideres kontinuerlig og vi setter nå opp automatiserte prosedyrer for oppdatering. Så nå vil leksikonet kunne holde tritt med utviklingen. 

Det er spennende å se hvordan dette gjør SNL til en mer integrert del av internettøkologien. Hva slags bakgrunn og kompetanse har du?

Jeg er biolog med en bachelor fra NMBU, og så skrev jeg masteroppgaven ved Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo. De fire siste årene har jeg gjort et taksonomisk arbeid med en insektgruppe som kalles for soppmygg, et navn de har fått fordi mygglarvene utvikler seg i eller på sopp. Jeg har spesielt jobbet med en soppmyggslekt som heter Exechia.

En voksen hann av arten Rymosia guttata. Foto: Jon Peder Lindemann. Lisens: CC BY SA 3.0

Men programmeringen, er det også noe du ha med deg fra biologifaget?

Taksonomien er en veldig allsidig gren av biologien. Man må håndtere all data selv. Så du må kunne litt programmering, mikroskopering, tegning, DNA-lab-arbeid og sånt. Programmeringen kommer godt med i det arbeidet vi gjør for SNL nå.

Har du noe erfaring med leksikon fra før?

Jeg har jo brukt Wikipedia og SNL i skole og utdanning. Lærerne våre var veldig opptatt av kildekritikk og kildehenvisninger og at SNL var en trygg kilde.

Hvis jeg putter en femmer på deg. Hva snakker du om da?

Insekter.

Hva er det som er så interessant med kryp som kravler og kryr?

Det mest imponerende er at det er så utrolig stort mangfold. Fra soppmyggen via sosiale bier til store vakre sommerfugler og til små unnselige veps som er eggparasitter på sikader, fluer som utvikle seg i planter og lager galler på gress eller utvikler seg i blomsterhoder av tistler. Så har du reinbrems som lever under huden på reinsdyr. Det er så rikt.

Hvordan vil du ta kunnskapen din i bruk?

Det er veldig skummelt at det går så dårlig med insektene. Totalt sett går insektpopulasjonene sterkt tilbake, det er et sammensatt bilde, men det får store ringvirkninger for fugler, planter, ja hele økosystemer. Så kommer klimaendringene oppå dette. Jeg er av den deskriptive typen. Men jeg tror også at mye av løsningen på det vi opplever nå er å skaffe og formidle kunnskap. Man kan ikke redde noen man ikke vet om. Mye er utdødd og ubeskrevet, men så har man det i museumssamlinger. Vi må også beskrive dette som vi har tapt.

Har du noen andre interesser?

Utenfor insekter? Insekter er den store faglige interessen. Det er det jeg ønsker å holde på med. Ellers er jeg veldig interessert i å være ute, på ski, på fjellet. Og så er jeg veldig interessert i matlaging og spiser gjerne ute for å få inspirasjon.

Hva lager du?

Jeg synes det er viktig å vedlikeholde og videreutvikle norske mattradisjoner. Også her er det mye som har gått tapt. Jeg lager for eksempel lefse på takke med oppskrifter fra Bestemor på Stord. Ellers har jeg brygga en del øl, det går i lagerøl eller fruktige belgisk saison og wit. Mindre humle, mer gjærsmak.

Vi skal nok finne noe passende å skåle med når faktaboksene er på plass. Hell og lykke!

Ekstrainnsatsen

Samfunnsforsker Cecilie Hellestveit har reist debatt om den økte andelen internasjonalt vitenskapelig ansatte ved norske universiteter og høgskoler. Hun er blant annet bekymret for at de internasjonale ikke deltar nok i den norske offentligheten. 

Som en betydelig aktør i universitetenes formidlingsøkologi, og som en viktig institusjon for norsk fagspråk, er vi i Store norske leksikon avhengig av et stort antall fagfolk som formidler på norsk. De vitenskapelig ansatte har åpenbart den faglige kompetansen, men vi trenger at universitetene har en høy bevissthet om at de ansatte lærer seg norsk og deltar i offentligheten. I Store norske leksikon har vi også gjort oss noen erfaringer om den rollen vi kan spille i integreringen av de vitenskapelige arbeidsinnvandrerne i en norsk offentlighet. 

Foto: Heidi Dokter/Store norske leksikon

Du kan ikke gå utenom

Gjennom Store norske leksikon formidler rundt 1000 fagpersoner sine fagområder på bokmål og nynorsk, og de når fram til 3,2 millioner unike brukere hver måned, som i 2021 samlet leser rundt 120 millioner leksikonartikler. Redaksjonen tråler landets universiteter, høgskoler og institutter på jakt etter eksperter, og man skal ikke gjøre mange slike søk før man merker seg det internasjonale innslaget i fagmiljøene. Du kan, om du vil, forsøke å omgå de internasjonale navnene, men du vil fort komme til kort. Det er hele fagmiljøer hvor alle med førstekompetanse har internasjonal bakgrunn, og til tross for at mange av dem sikkert trodde de raskt skulle videre til andre land, så ser vi at mange slår seg ned for godt. Om SNL skal ha oppdaterte artikler om alle fagområder er vi er helt avhengige av de internasjonale bidrar i formidlingsdugnaden.

Ekstrainnsatsen

Å spørre en internasjonal forsker om å skrive for oss kommer ofte (men langt fra alltid) med en ekstrakostnad. Ekstrakostnaden deles mellom redaktøren og den vitenskapelige, som begge må legge inn ekstrainnsats i det språklige arbeidet. For det kreves godt språk når man skal formidle presist og korrekt for allmennheten. Mye kan vi hjelpe til med i redaksjonen og på noen fagområder er det enklere enn andre. Innen matematiske og naturvitenskapelige fag kan redaktøren lettere gjenkjenne hva forskeren vil si. Innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ligger mye av forståelsen i nyanser i formuleringene. Hvis norskkunnskapene er svake, kan det bli en gjettelek for redaktøren. Samtidig må formidleren være koblet på det norske samfunnet for å forstå hvilke forkunnskaper og referanser leseren har og hva slags spørsmål de vil forvente å finne svar på i teksten. Vi kan gjøre mye for å løfte en tekst, men det er åpenbart at om de internasjonale skal formidle på norsk må universitetene bygge språkbevissthet.

Du må starte et sted

Å formidle på et nytt språk krever mye. Om man er en briljant fagformidler på engelsk føler man seg fort litt enkel når man skal si det samme på et nytt språk. Det tar tid å bli så god i norsk at man turnerer liveformater, så man trenger flere arenaer hvor man kan øve seg for å bli god. Vi opplever at Store norske leksikon kan være et fint og trygt sted å starte for en internasjonal forsker som ønsker å komme i gang med å formidle faget sitt til den norske offentligheten. Leksikonsjangeren er velkjent og stringent, tekstene relativt korte, du har ikke en stram deadline og redaktøren korrigerer feil pronomenbruk og så videre. Man får riktignok ikke tellekanter, men man når lesere. Og når man først har fått hjelp av en redaktør til å finne de riktige formuleringen på norsk i leksikonet kan det også være lettere å svare muntlig når NRK ringer og vil ha deg på radio.

En folkelig kunnskapskultur

I leksikonet må man møte leseren i øyehøyde. Man skal selvfølgelig introdusere leseren for fagbegrepene, det er jo det man har leksikon til, men man skal alltid se for seg at dette kan være leserens første møte med faget. Dette er forsåvidt noe vi lærer alle forskere, men vi opplever også at noen internasjonale forskere er uvant med denne litt folkelige, norske måten å være akademiker på i offentligheten. Vi har en kunnskapskultur man må sosialiseres inn i og leksikonet er ett av stedene slik sosialisering skjer. 

Insentivene virker

I det norske universitetssystemet er det innbakt en rekke forventninger og insentiver som bidrar til formidling. Det gjelder blant annet stillingsutlysninger, professoropprykk, tildeling av forskningsmidler og økt fokus på abeidslivsrelevans og kunnskap i bruk. Den økte oppmerksomheten rundt formidlingspriser gir også status. Vi tror at disse insentivene er ekstra viktige når man ønsker å motivere internasjonale forskere til å legge ned ekstra innsats.

Start med enkle fagtekster

Det er vanskelig å generalisere om internasjonale forskere og undervisere. Men de må alle på ett eller annet tidspunkt legge inn en ekstra innsats om de skal bli en del av norsk offentlighet. Vårt ønske er at lærestedene har klare forventninger om at de ansatte lærer seg norsk, at de bruker ressurser på det og at de har gode insentiver for formidling. Så er vår oppfordring til deg som er internasjonal forsker og underviser, at skal du bli en god formidler må du begynne et sted, med enkle fagtekster. Vi i Store norske leksikon står klare til å spille på lag med universitetene og høyskolene om å løfte de internasjonale inn i den norske offentligheten.

Ny statistikk i leksikonet

Det er ikke så ofte vi skriver bloggposter om leksikonets produksjonssystem, men når vi gjør store endringer og forbedringer er det gøy å skryte litt og sette ting i perspektiv. Produksjonssystemet er kjernen i leksikonet, det er her fagansvarlige, forfattere og frivillige bidragsytere skaper innholdet. Systemet inneholder også en del funksjonalitet for at de fagansvarlige og forfatterne skal få oversikt og vite hva de skal prioritere og jobbe med.

Nå flytter vi statistikken inn i leksikonet. De fagansvarlige får lesertall og oversikt over oppdateringsinfo for sine artikler. Vi tror det kan skape entusiasme i arbeidet og hjelpe med prioriteringer. Tall teller, men tall er heller ikke alt. Her er en guide til hvordan de nye endringene kan tas i bruk.

Når leksikonets 600 fagansvarlige over tid skal oppdatere 200 000 leksikonartikler og i løpet av et år skal svare på rundt 4000 kommentarer og endringsforslag fra 800 brukere, ja da trenger man et godt system for arbeidsflyt og en god arbeidspult. På arbeidspulten har de fagansvarlige tilgang til sine fagområder og de har oversikt over kommentarer, endringsforslag og meldinger.

Nå får de altså også statistikk og oversikt over når artiklene er oppdatert.

Dette er et lite innblikk i statistikksidene til Lauritz Sømme, leksikonets fagansvarlige for virvelløse dyr (unntatt insekter og edderkopper); du vet; dyr uten ryggrad, som blåskjell, brennmaneter og de svært tolerante og uforlignelige bjørnedyrene.

Siden han ble med på laget i 2011 har han satt sitt preg på flere hundre artikler. Det er et møysommelig arbeid. I dag er de fleste av artiklene redigert, mange opptil flere ganger. Og da hjelper det med gode oversikter.

Meitemarken er for tiden den mest leste artikkelen til Lauritz, med 13204 lesere siste 365 dager, og den er sist oppdatert for 296 dager siden. Lauritz har gitt tillatelse til gjengivelse av øyeblikksbildene fra statistikken.

Dager siden oppdatering

Merkingen av sist oppdatert er en nyttig og viktig påminnelse som lyser opp i mørke kroker i leksikonet.

I papirtiden ble alle artiklene oppdatert for hver utgave. Da ble de minst oppdatert hvert 8. år. På nett kan vi oppdatere kontinuerlig. Men da blir det lett til at man jobber med det mye leste, og så blir det noen salderingsposter. Med den nye statistikksiden får de fagansvarlige oversikt over hvilke artikler de har vært innom. Vi håper at dette kan bidra til at vi kommer oss gjennom alle.

Merk at statistikken viser dager siden noen har oppdatert artikkelen, ikke bare fagansvarlig. Det kan for eksempel være en redaktør som har lagt til noen lenker og avsnitt i en artikkel. Det kan fremdeles bety at artikkelen trenger faglig revisjon. Man kan derfor ikke stole blindt på statistikken. Samtidig gir statistikken relevant informasjon til de fagansvarlige om at artikkelen er redigert av noen.

Artiklene merkes med gult etter ett år og rødt etter to år. Vi tror det gir en nyttig indikasjon og gjør det lettere å blinke ut artikler som har ligget lenge.

Samtidig er det viktig å huske at noen artikler er som rødvin og holder seg fint i tiår. Andre er ferskvare og får en uheldig odør etter relativt kort tid om de ikke oppdateres. I redaksjonen kan vi snakke om varme og kalde områder. I prinsippet kan det bety at en rødmerket artikkel kan være eminent. Rødmerking må altså ikke forveksles med en vurdering av artikkelen, men er ofte en god indikasjon på at den kan trenge tilsyn.

Vi har her forsøkt å gi nyttig informasjon samtidig som vi har lagt vekt på å lage systemet enkelt. Framover vil vi supplere med systemer som gjør det mulig å merke artikler som spesielt gode. Da blir det mer balanse i regnskapet.

Lesertall

Artiklene er listet etter mest leste, uavhengig av fagområde. Lesertallene viser sidevisningene de siste 365 dager. Hver natt lastes det statistikk fra Google analytics slik at tallene i kolonnen endrer seg fra dag til dag. I dag er det meitemarkene som troner på toppen av lista til Lauritz. I morgen kan det være blekksprutene.

Dette er informasjon som redaksjonen har hatt tilgang til, og som vi porsjonsvis har gitt fagansvarlige tilgang på. At vi nå får det inn i systemet er et ledd i vår langsiktige strategi om å bygge den digitale arbeidspulten. Kunnskap om fagområdet gjør det lettere å prioritere og høye lesertall gir inspirasjon.

Men hva så med de lite leste?

Hvordan forholder en fagansvarlig som Lauritz seg til at skateigle og klostersnegl er lest 1 gang det siste året?

Her kommer et forsvar for de lite leste:

  • Ordet ensyklopedi kommer av de to ordene ensyklios paideia, som betyr noe slikt som en sirkel av læring eller et sluttet læringsopplegg.  Her samler vi all verdens kunnskap. Vi skal selvfølgelig gjøre et utvalg, men vi skal formidle en helhet.
  • Den minste kan bli den største. Artikkelen om sklerodermi var knapt lest før Gunnhild Stordalen ble diagnostisert med sykdommen, og artikkelen ble over natta den mest leste.
  • Og selv om akkurat denne rekorden hører til sjeldenhetene, så hender det ofte at unnselige artikler blir lest av mange. For selv om det er meitemarkens år kan det fort bli sjøstikkelsbærets dag. Mandag denne uken viste statistikken at det var 18 sidevisninger for sjøstikkelsbær siste 365 dager. To dager senere viste statistikken 1046 sidevisninger. Man kan ikke planlegge for slikt, men når det blir spretthalenes dag er vi forberedt.
  • Og så er det dette med den lange halen som er så typisk for store nettsteder. De 20 % mest leste artiklene står for 80 % av sidevisningene. Et viktig poeng med den lange halen er at de minst leste artiklene til sammen er til glede for et betydelig antall lesere.

Den mest leste artikkelen til venstre på x aksen har over 13000 lesere siste 365 dager. De minst leste artikklene helt til høyre på x-aksen har 1 leser i samme tidsrom. Basert på 214501 sidevisninger av 501 artikler om virvelløse dyr. Insektene er ikke medregnet.

Veien videre

Vi håper de nye verktøyene kommer til nytte og brukes sammen med andre styringsverktøy. Vi vil gjerne høre tilbakemeldinger på den nye statistikken. Spill gjerne inn ønsker for hvordan vi kan justere og supplere.

Og så vil vi rette en stor takk til entomolog og utrettelig fagansvarlig, Lauritz Sømme, som lot oss vise noen øyeblikksbilder fra statistikksidene hans som eksempel.

Fløyelsdyr. Foto av Frupus. CC BY NC 2.0.

Les mer om fløyelsdyr i Store norske leksikon.

Nye krefter i Store norske: Anne Eilertsen

Det hviler et visst mytologisk skjær rundt leksikonets nyansatte Anne Eilertsen. Før hun starter har hun skrevet leksikonartiklene om Tetris og flyttall. Og med brukernummer 28 i leksikonet må hun ha vært tilstede i urtiden da leksikonet våget seg på nett. Hva vil hun denne gang?

Velkommen Anne!
Takk 🙂

Vi går rakt på sak. Hva skal du gjøre i Store norske leksikon?
Jeg skal jobbe med utviklerne, og så skal jeg være redaktør. I første omgang har jeg fått ansvaret for fysikken, og så får vi se hva mer det blir til.

Noe du gleder deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med utviklerne og se hva de holder på med. Og så blir det moro å jobbe med leksikonartikler igjen.

Du kommer fra jobben som seniorrådgiver ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen?
Det er en etat som leverer mange ulike tjenester til departementene. Jeg har hatt ansvar for frittstående nettsteder for departementene, og så har jeg vært en del av teamet som utvikler og drifter Regjeringen.no.

Men du er ikke noen fersking i leksikonet.
Jeg var med i arbeidet med de to siste papirutgavene, så jeg kjenner leksikonet godt. Og jeg jobbet med nettutgaven rundt årtusenskiftet og har vært med på å utvikle den nye nettløsningen til leksikonet fram mot 2009. Dette var jo en overgangsperiode mellom papir og nett hvor vi strevet med å finne gode inntjeningsmodeller. En interessant periode, men også perioder med nedskjæringer. Oppturer og nedturer.

Hva var det som fikk deg til å vende tilbake til leksikonet?
Leksikonet er kanskje den morsomste arbeidsplassen jeg har hatt. Og så tror jeg leksikonet er viktigere nå enn noen gang.

Morsomt, absolutt! Men viktig hvordan?
Samfunnsoppdraget til Store norske leksikon er viktigere enn noen sinne. På internett kan alle skrive og søke opp info. Da trenger man kilder som tilbyr informasjon uten noen hemmelig agenda. Noen som bare er der for å gi deg fakta. Og om demokratiet skal funke må folk forstå hvordan det funker.

Godt ord. Hvordan var papir versus nett?
I dag kan du jo oppdatere og justere hele tiden.  Om noe skjedde like før boka gikk i trykken så var jo artikkelen utdatert før den kom i hylla. Men noe kunne vi hacke til. Da vi hadde trykket D-bindet kom vi på at vi trengte en artikkel om dataspill. Så da kalte vi bare artikkelen elektronisk spill og fikk den inn i E-bindet. 

Noen fordeler med papir?
På papir laget vi oversikter over alt vi skulle gjennom, og du kom deg gjennom alt for hver utgave. I dag blir det lett til at man jobber med de viktigste og så blir det noen salderingsposter.

På profilsiden din kan man se at du har skrevet artiklene om Tetris og flytteori, en herlig kombinasjon. Hva sier det om deg?
Jeg er sivilingeniør med matematikkbakgrunn og har vært redaktør for matematikk og IT i leksikonet. Da jeg var student på 90-tallet spilte jeg Tetris, daglig, mye. Man måtte passe på å ikke få mer enn 32 768 poeng, for da slo scoren over i minus, så du fikk minus 32 768 poeng. Men den artikkelen bør vel kanskje oppdateres nå..

Flere kulturelle interesser?
Jeg og mannen min er veldig glade i å reise og gå på konserter. Noen høydepunkter har vært Tom Waits i Amsterdam og Magnetic Fields i London. London er jeg veldig glad i. Vi var ganske nylig på teatertur til London hvor vi så Book of Mormon, Hamlet og The Curious incident of the dog in the nighttime.

Bredt spekter; religion, kongelige og autisme..
De har til felles at de handler om menn som sliter med å passe inn.

På bloggen din (avsporinger) presenterer du deg seg selv som «profesjonell dilettant og mer eller mindre heltids flisespikker.»
Jeg brenner for at folk skal forstå ting. Jeg er veldig glad i å forklare ja 🙂

Da er du på rett plass. Hell og lykke!

Så til slutt, sjefredaktør Erik Bolstad: Hvorfor har du ansatt Anne?
Anne kjenner leksikonet og redaktørrollen veldig godt, hun har prosjektledererfaring og er vant til å følge opp mange eksterne utviklere. Vi snakker samme språk. Jeg ser veldig fram til å arbeide med henne.

Erik Bolstad (39) blir ny sjefredaktør i Store norske leksikon

Erik Bolstad. Foto: Erik Dyrhaug. CC-BY 3.0

Styret i Store norske leksikon har ansatt Erik Bolstad (39) som ny sjefredaktør i leksikonet. Han tar over etter Anne Marit Godal, som slutter etter seks år i stillingen.

Erik Bolstad (39) har 15 år bak seg fra NRK. Han sto bak Yr.no og var del av ledergruppa i NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har vært ansvarlig for flere store norske nettsteder, blant annet NRK Nett-TV, Nettradio, Yr.no og NRKbeta. Det siste året har han vært kommunikasjonssjef og redaktør i Store norske leksikon.

– Vi har ansatt en god og erfaren leder som vi er trygge på kan utvikle Store norske leksikon videre som en brukerorientert digital redaksjonell tjeneste av høy kvalitet, og som kan gjøre leksikonet enda sterkere og mer kjent og brukt, sier styreleder Knut Olav Åmås.

Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte norske universitetene og seks kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

– Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag, sier Erik Bolstad. – Det er svært få andre nasjonalleksika som har klart overgangen til en digital tidsalder like godt som Store norske; jeg er imponert over arbeidet som er gjort til nå. De høye brukertallene er inspirerende og viser at leksikonet behøves.

Anne Marit Godal er glad for å kunne forlate skuta i visshet om at den flyter så utmerket.

– Oppgaven jeg fikk med å skape og få finansiert et levedyktig digitalt leksikon er løst. Store norske er nå mellom de tjue største norskpubliserte nettstedene. Vi har laget en formidlingsdugnad med mange hundre aktive og faglig høyt kvalifiserte skribenter. Vi har mange solide eiere. Nå gleder jeg meg til å finne nye utfordringer, sier Godal.

Les intervjuet fra da Erik ble ansatt  i Store norske leksikon i 2015

Flyttemelding

Små organisasjoner gjør som krepsdyr. De slipper skallet for å kunne vokse. Store norske leksikons redaksjon er på flyttefot.

Vi har flyttet fra Vitenskapsakademiets lysekroner i Drammensveien til Myrens verksted på Torshov, der vi forsøker å smelte inn blant teknologibedriftene.

Et lokale forteller om og påvirker en organisasjonen på så mange måter – når det gjelder kommunikasjon, møter (planlagte og uforutsette), kultur og identitet. Man må leie krypinn etter lommeboka og etter hvilke oppgaver man vil løse bedre. Så; vassende i tomme flyttepappkasser og uten tilgang til fellesområdet på PC-en får man tid til å filosofere: Hvor kommer vi fra, hvem er vi og hvor skal vi?

Nybrottstid

I stallen var det flere saccosekker enn lysekroner.

Det er drøyt fire år siden leksikonets forrige og noe mer dramatisk hamskifte, etter at Kunnskapsforlaget sjenerøst donerte leksikonet til en storstilt og farefull redningsaksjon. På en dårlig dag kan det være stor styrke i en stivet skjorte og en presset bukse. Videnskapsakademiets ærverdige bygning på Skarpsno ble slik et trygt hjem for en nasjonal hukommelse som var satt litt ut av spill. Det var preses Nils Christian Stenseth, leksikonets utrettelige våpendrager, som åpnet dørene. Øyvind Sørensen innlemmet oss i Akademiets stab. Øyvind Østerud og Kirsti Strøm Bull var aldri vonde å be når man trengte råd. Leksikonets skjulte helt og regnskapsmedarbeider, Elisabeth Dahl, ble utlånt fra Akademiet og sørget for at folk fikk betalt. Nærheten til Akademiet gjorde at Akademimedlem Lauritz S. Sømme tok turen over plassen og ble redaksjonens første nye fagansvarlige.

Stallen i Akademiet ga redaksjonen en atmosfære av oppstart. Ingen av oss hadde laget leksikon før.

Men vi var få personer som satt tett og med en overbevisning om at det beste argumentet skulle vinne frem. Det var alle mot alle og mye på sparket. Fagansvarlige som kom innom må ha blitt slått av en overgang fra en drillet redaksjon i Kunnskapsforlaget til en uerfaren, men pågangsvillig og risikovillig gjeng strødd rundt med laptoper i saccosekker.

Ferskinger overveldet av pomp.

Akademiet ga samtidig prosjektet kredibilitet i redaksjonens læretid, omgitt som vi var av akademikerhelter, Abelprisvinnere og Kavliprisvinnere. Av og til slang det en og annen Nobelprisvinner innom. På vår første representasjonsoppdrag på Abelutdelingen ble vi starstruck av Kongen, men etterhvert ble vi både mer belevne og blaserte på Abelfesten. Og hver dag åpnet med visdomsord fra en alltid like positiv Arve Johnsen i 1. etasje.

Vår umulige hage av leksikonartikler har i løpet av tiden hos Videnskapsakademiet blitt et langt mer ryddig og velstelt parkanlegg. Selv om vi ikke har alt på stell, blir vi stadig likere det Kunnskapsforlaget som overlot leksikonet til oss. Det er rutiner og prosedyrer for stort og smått. Redaktører og fagansvarlige har blitt proffere og fått mer selvtillitt. Forventningene til et leksikon med 130 000 brukere hver dag er betydelig høyere enn da vi startet.

Redaktøreroppgaver er så ymse.

Det var ikke gitt hvordan leksikonorganisasjonen skulle utvikle seg, og det har vært stormfullt og regelrett farlig. Til sist fant vi land – og ble Foreningen Store norske leksikon, der alle universitetene er medlemmer sammen med Sparebankstiftelsen, Fritt Ord, NFFO og Videnskapsakademiet. Det er denne organisasjons- og finansieringsmodellen som er leksikonets fundament.

Visjonen justert

Det er en sunn livsinnstilling å se forandring som noe grunnleggende godt. Så når vi nå har tatt av oss Akademiets stivede skjorte og må holdes oppe av vår egen ryggrad, når vi ikke lenger kan søke råd hos Francis Sejersted. Hva ser vi da?

Redningsaksjonen for leksikonet ble båret frem av en sterk visjon om et norskspråklig, redigert og signert leksikon; det skulle bygges videre på en nasjonal hukommelse med historie tilbake til unionsoppløsningen. Leksikonet skulle bidra til å legge til rette for en opplyst offentlig debatt (jfr. Grunnlovens §100, som Francis også sto bak). Terminologi og thesaurus skulle være en ressurs for norsk som fagspråk. Ikke minst skulle leksikonet være lett tilgjengelig for studenter og skoleelever slik leksikon alltid har ønsket, men kanskje ikke alltid har levd opp til. Alt dette ligger fast.

Kjernevirksomheten i et leksikon er produksjon og redigering av artikler. Men vi har også lagt vekt på å være nyskapende teknologisk. Og med mål om å være godt integrert i nettøkologien, er Myrens verksted et godt sted å være. På Torshov får leksikonet kontakt med andre som publiserer digitalt innhold. Forskning.no og NRK Østlandssendingen er vegg i vegg.

Flytting henger sammen med vekst, og leksikonet har styrket redaktørkorpset. En tryggere økonomi førte til at vi like før sommeren i rask rekkefølge ansatte nye redaktører: Andreas Tjernshaugen, Guro Djupvik og Erik Bolstad. Og kommer du på besøk blir dere bedre kjent.

For i det nye lokalene har vi bedre plass. Man kan ha møter uten at de andre redaktørene må iføre seg hørselvern. Man kan snakke i telefonen uten å sette seg i entreen. Ingen trenger lenger å avholde møter utendørs på grunn av trappeproblematikk. De nye kontorene er universelt utformet.

I mange år har Store norske vært et prosjekt i oppstart. Nå er vi blitt voksne, snakker om drift og byr på kaffe rundt et langt møtebord. Store norske har kommet for å bli.

Velkommen skal dere være!

Stort møtebord. Etablert nå.