Ny statistikk i leksikonet

Det er ikke så ofte vi skriver bloggposter om leksikonets produksjonssystem, men når vi gjør store endringer og forbedringer er det gøy å skryte litt og sette ting i perspektiv. Produksjonssystemet er kjernen i leksikonet, det er her fagansvarlige, forfattere og frivillige bidragsytere skaper innholdet. Systemet inneholder også en del funksjonalitet for at de fagansvarlige og forfatterne skal få oversikt og vite hva de skal prioritere og jobbe med.

Nå flytter vi statistikken inn i leksikonet. De fagansvarlige får lesertall og oversikt over oppdateringsinfo for sine artikler. Vi tror det kan skape entusiasme i arbeidet og hjelpe med prioriteringer. Tall teller, men tall er heller ikke alt. Her er en guide til hvordan de nye endringene kan tas i bruk.

Når leksikonets 600 fagansvarlige over tid skal oppdatere 200 000 leksikonartikler og i løpet av et år skal svare på rundt 4000 kommentarer og endringsforslag fra 800 brukere, ja da trenger man et godt system for arbeidsflyt og en god arbeidspult. På arbeidspulten har de fagansvarlige tilgang til sine fagområder og de har oversikt over kommentarer, endringsforslag og meldinger.

Nå får de altså også statistikk og oversikt over når artiklene er oppdatert.

Dette er et lite innblikk i statistikksidene til Lauritz Sømme, leksikonets fagansvarlige for virvelløse dyr (unntatt insekter og edderkopper); du vet; dyr uten ryggrad, som blåskjell, brennmaneter og de svært tolerante og uforlignelige bjørnedyrene.

Siden han ble med på laget i 2011 har han satt sitt preg på flere hundre artikler. Det er et møysommelig arbeid. I dag er de fleste av artiklene redigert, mange opptil flere ganger. Og da hjelper det med gode oversikter.

Meitemarken er for tiden den mest leste artikkelen til Lauritz, med 13204 lesere siste 365 dager, og den er sist oppdatert for 296 dager siden. Lauritz har gitt tillatelse til gjengivelse av øyeblikksbildene fra statistikken.

Dager siden oppdatering

Merkingen av sist oppdatert er en nyttig og viktig påminnelse som lyser opp i mørke kroker i leksikonet.

I papirtiden ble alle artiklene oppdatert for hver utgave. Da ble de minst oppdatert hvert 8. år. På nett kan vi oppdatere kontinuerlig. Men da blir det lett til at man jobber med det mye leste, og så blir det noen salderingsposter. Med den nye statistikksiden får de fagansvarlige oversikt over hvilke artikler de har vært innom. Vi håper at dette kan bidra til at vi kommer oss gjennom alle.

Merk at statistikken viser dager siden noen har oppdatert artikkelen, ikke bare fagansvarlig. Det kan for eksempel være en redaktør som har lagt til noen lenker og avsnitt i en artikkel. Det kan fremdeles bety at artikkelen trenger faglig revisjon. Man kan derfor ikke stole blindt på statistikken. Samtidig gir statistikken relevant informasjon til de fagansvarlige om at artikkelen er redigert av noen.

Artiklene merkes med gult etter ett år og rødt etter to år. Vi tror det gir en nyttig indikasjon og gjør det lettere å blinke ut artikler som har ligget lenge.

Samtidig er det viktig å huske at noen artikler er som rødvin og holder seg fint i tiår. Andre er ferskvare og får en uheldig odør etter relativt kort tid om de ikke oppdateres. I redaksjonen kan vi snakke om varme og kalde områder. I prinsippet kan det bety at en rødmerket artikkel kan være eminent. Rødmerking må altså ikke forveksles med en vurdering av artikkelen, men er ofte en god indikasjon på at den kan trenge tilsyn.

Vi har her forsøkt å gi nyttig informasjon samtidig som vi har lagt vekt på å lage systemet enkelt. Framover vil vi supplere med systemer som gjør det mulig å merke artikler som spesielt gode. Da blir det mer balanse i regnskapet.

Lesertall

Artiklene er listet etter mest leste, uavhengig av fagområde. Lesertallene viser sidevisningene de siste 365 dager. Hver natt lastes det statistikk fra Google analytics slik at tallene i kolonnen endrer seg fra dag til dag. I dag er det meitemarkene som troner på toppen av lista til Lauritz. I morgen kan det være blekksprutene.

Dette er informasjon som redaksjonen har hatt tilgang til, og som vi porsjonsvis har gitt fagansvarlige tilgang på. At vi nå får det inn i systemet er et ledd i vår langsiktige strategi om å bygge den digitale arbeidspulten. Kunnskap om fagområdet gjør det lettere å prioritere og høye lesertall gir inspirasjon.

Men hva så med de lite leste?

Hvordan forholder en fagansvarlig som Lauritz seg til at skateigle og klostersnegl er lest 1 gang det siste året?

Her kommer et forsvar for de lite leste:

  • Ordet ensyklopedi kommer av de to ordene ensyklios paideia, som betyr noe slikt som en sirkel av læring eller et sluttet læringsopplegg.  Her samler vi all verdens kunnskap. Vi skal selvfølgelig gjøre et utvalg, men vi skal formidle en helhet.
  • Den minste kan bli den største. Artikkelen om sklerodermi var knapt lest før Gunnhild Stordalen ble diagnostisert med sykdommen, og artikkelen ble over natta den mest leste.
  • Og selv om akkurat denne rekorden hører til sjeldenhetene, så hender det ofte at unnselige artikler blir lest av mange. For selv om det er meitemarkens år kan det fort bli sjøstikkelsbærets dag. Mandag denne uken viste statistikken at det var 18 sidevisninger for sjøstikkelsbær siste 365 dager. To dager senere viste statistikken 1046 sidevisninger. Man kan ikke planlegge for slikt, men når det blir spretthalenes dag er vi forberedt.
  • Og så er det dette med den lange halen som er så typisk for store nettsteder. De 20 % mest leste artiklene står for 80 % av sidevisningene. Et viktig poeng med den lange halen er at de minst leste artiklene til sammen er til glede for et betydelig antall lesere.
Den mest leste artikkelen til venstre på x aksen har over 13000 lesere siste 365 dager. De minst leste artikklene helt til høyre på x-aksen har 1 leser i samme tidsrom. Basert på 214501 sidevisninger av 501 artikler om virvelløse dyr. Insektene er ikke medregnet.

Veien videre

Vi håper de nye verktøyene kommer til nytte og brukes sammen med andre styringsverktøy. Vi vil gjerne høre tilbakemeldinger på den nye statistikken. Spill gjerne inn ønsker for hvordan vi kan justere og supplere.

Og så vil vi rette en stor takk til entomolog og utrettelig fagansvarlig, Lauritz Sømme, som lot oss vise noen øyeblikksbilder fra statistikksidene hans som eksempel.

Fløyelsdyr. Foto av Frupus. CC BY NC 2.0.

Les mer om fløyelsdyr i Store norske leksikon.

Nye krefter i Store norske: Anne Eilertsen

Det hviler et visst mytologisk skjær rundt leksikonets nyansatte Anne Eilertsen. Før hun starter har hun skrevet leksikonartiklene om Tetris og flyttall. Og med brukernummer 28 i leksikonet må hun ha vært tilstede i urtiden da leksikonet våget seg på nett. Hva vil hun denne gang?

Velkommen Anne!
Takk 🙂

Vi går rakt på sak. Hva skal du gjøre i Store norske leksikon?
Jeg skal jobbe med utviklerne, og så skal jeg være redaktør. I første omgang har jeg fått ansvaret for fysikken, og så får vi se hva mer det blir til.

Noe du gleder deg spesielt til?
Jeg gleder meg veldig til å bli kjent med utviklerne og se hva de holder på med. Og så blir det moro å jobbe med leksikonartikler igjen.

Du kommer fra jobben som seniorrådgiver ved Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Hva skjuler seg bak den kryptiske tittelen?
Det er en etat som leverer mange ulike tjenester til departementene. Jeg har hatt ansvar for frittstående nettsteder for departementene, og så har jeg vært en del av teamet som utvikler og drifter Regjeringen.no.

Men du er ikke noen fersking i leksikonet.
Jeg var med i arbeidet med de to siste papirutgavene, så jeg kjenner leksikonet godt. Og jeg jobbet med nettutgaven rundt årtusenskiftet og har vært med på å utvikle den nye nettløsningen til leksikonet fram mot 2009. Dette var jo en overgangsperiode mellom papir og nett hvor vi strevet med å finne gode inntjeningsmodeller. En interessant periode, men også perioder med nedskjæringer. Oppturer og nedturer.

Hva var det som fikk deg til å vende tilbake til leksikonet?
Leksikonet er kanskje den morsomste arbeidsplassen jeg har hatt. Og så tror jeg leksikonet er viktigere nå enn noen gang.

Morsomt, absolutt! Men viktig hvordan?
Samfunnsoppdraget til Store norske leksikon er viktigere enn noen sinne. På internett kan alle skrive og søke opp info. Da trenger man kilder som tilbyr informasjon uten noen hemmelig agenda. Noen som bare er der for å gi deg fakta. Og om demokratiet skal funke må folk forstå hvordan det funker.

Godt ord. Hvordan var papir versus nett?
I dag kan du jo oppdatere og justere hele tiden.  Om noe skjedde like før boka gikk i trykken så var jo artikkelen utdatert før den kom i hylla. Men noe kunne vi hacke til. Da vi hadde trykket D-bindet kom vi på at vi trengte en artikkel om dataspill. Så da kalte vi bare artikkelen elektronisk spill og fikk den inn i E-bindet. 

Noen fordeler med papir?
På papir laget vi oversikter over alt vi skulle gjennom, og du kom deg gjennom alt for hver utgave. I dag blir det lett til at man jobber med de viktigste og så blir det noen salderingsposter.

På profilsiden din kan man se at du har skrevet artiklene om Tetris og flytteori, en herlig kombinasjon. Hva sier det om deg?
Jeg er sivilingeniør med matematikkbakgrunn og har vært redaktør for matematikk og IT i leksikonet. Da jeg var student på 90-tallet spilte jeg Tetris, daglig, mye. Man måtte passe på å ikke få mer enn 32 768 poeng, for da slo scoren over i minus, så du fikk minus 32 768 poeng. Men den artikkelen bør vel kanskje oppdateres nå..

Flere kulturelle interesser?
Jeg og mannen min er veldig glade i å reise og gå på konserter. Noen høydepunkter har vært Tom Waits i Amsterdam og Magnetic Fields i London. London er jeg veldig glad i. Vi var ganske nylig på teatertur til London hvor vi så Book of Mormon, Hamlet og The Curious incident of the dog in the nighttime.

Bredt spekter; religion, kongelige og autisme..
De har til felles at de handler om menn som sliter med å passe inn.

På bloggen din (avsporinger) presenterer du deg seg selv som «profesjonell dilettant og mer eller mindre heltids flisespikker.»
Jeg brenner for at folk skal forstå ting. Jeg er veldig glad i å forklare ja 🙂

Da er du på rett plass. Hell og lykke!

Så til slutt, sjefredaktør Erik Bolstad: Hvorfor har du ansatt Anne?
Anne kjenner leksikonet og redaktørrollen veldig godt, hun har prosjektledererfaring og er vant til å følge opp mange eksterne utviklere. Vi snakker samme språk. Jeg ser veldig fram til å arbeide med henne.

Erik Bolstad (39) blir ny sjefredaktør i Store norske leksikon

Erik Bolstad. Foto: Erik Dyrhaug. CC-BY 3.0

Styret i Store norske leksikon har ansatt Erik Bolstad (39) som ny sjefredaktør i leksikonet. Han tar over etter Anne Marit Godal, som slutter etter seks år i stillingen.

Erik Bolstad (39) har 15 år bak seg fra NRK. Han sto bak Yr.no og var del av ledergruppa i NRKs Nye medier-avdeling i seks år. Han har vært ansvarlig for flere store norske nettsteder, blant annet NRK Nett-TV, Nettradio, Yr.no og NRKbeta. Det siste året har han vært kommunikasjonssjef og redaktør i Store norske leksikon.

– Vi har ansatt en god og erfaren leder som vi er trygge på kan utvikle Store norske leksikon videre som en brukerorientert digital redaksjonell tjeneste av høy kvalitet, og som kan gjøre leksikonet enda sterkere og mer kjent og brukt, sier styreleder Knut Olav Åmås.

Med to millioner brukere i måneden og 250 000 leste artikler hver dag er snl.no Norges største nettsted for formidling av kvalitetssikret kunnskap. Leksikonet er eid av de åtte norske universitetene og seks kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og stiftelser.

– Store norske leksikon er en fantastisk nettjeneste med et viktig samfunnsoppdrag, sier Erik Bolstad. – Det er svært få andre nasjonalleksika som har klart overgangen til en digital tidsalder like godt som Store norske; jeg er imponert over arbeidet som er gjort til nå. De høye brukertallene er inspirerende og viser at leksikonet behøves.

Anne Marit Godal er glad for å kunne forlate skuta i visshet om at den flyter så utmerket.

– Oppgaven jeg fikk med å skape og få finansiert et levedyktig digitalt leksikon er løst. Store norske er nå mellom de tjue største norskpubliserte nettstedene. Vi har laget en formidlingsdugnad med mange hundre aktive og faglig høyt kvalifiserte skribenter. Vi har mange solide eiere. Nå gleder jeg meg til å finne nye utfordringer, sier Godal.

Les intervjuet fra da Erik ble ansatt  i Store norske leksikon i 2015

Flyttemelding

Små organisasjoner gjør som krepsdyr. De slipper skallet for å kunne vokse. Store norske leksikons redaksjon er på flyttefot.

Vi har flyttet fra Vitenskapsakademiets lysekroner i Drammensveien til Myrens verksted på Torshov, der vi forsøker å smelte inn blant teknologibedriftene.

Et lokale forteller om og påvirker en organisasjonen på så mange måter – når det gjelder kommunikasjon, møter (planlagte og uforutsette), kultur og identitet. Man må leie krypinn etter lommeboka og etter hvilke oppgaver man vil løse bedre. Så; vassende i tomme flyttepappkasser og uten tilgang til fellesområdet på PC-en får man tid til å filosofere: Hvor kommer vi fra, hvem er vi og hvor skal vi?

Nybrottstid

I stallen var det flere saccosekker enn lysekroner.

Det er drøyt fire år siden leksikonets forrige og noe mer dramatisk hamskifte, etter at Kunnskapsforlaget sjenerøst donerte leksikonet til en storstilt og farefull redningsaksjon. På en dårlig dag kan det være stor styrke i en stivet skjorte og en presset bukse. Videnskapsakademiets ærverdige bygning på Skarpsno ble slik et trygt hjem for en nasjonal hukommelse som var satt litt ut av spill. Det var preses Nils Christian Stenseth, leksikonets utrettelige våpendrager, som åpnet dørene. Øyvind Sørensen innlemmet oss i Akademiets stab. Øyvind Østerud og Kirsti Strøm Bull var aldri vonde å be når man trengte råd. Leksikonets skjulte helt og regnskapsmedarbeider, Elisabeth Dahl, ble utlånt fra Akademiet og sørget for at folk fikk betalt. Nærheten til Akademiet gjorde at Akademimedlem Lauritz S. Sømme tok turen over plassen og ble redaksjonens første nye fagansvarlige.

Stallen i Akademiet ga redaksjonen en atmosfære av oppstart. Ingen av oss hadde laget leksikon før.

Men vi var få personer som satt tett og med en overbevisning om at det beste argumentet skulle vinne frem. Det var alle mot alle og mye på sparket. Fagansvarlige som kom innom må ha blitt slått av en overgang fra en drillet redaksjon i Kunnskapsforlaget til en uerfaren, men pågangsvillig og risikovillig gjeng strødd rundt med laptoper i saccosekker.

Ferskinger overveldet av pomp.

Akademiet ga samtidig prosjektet kredibilitet i redaksjonens læretid, omgitt som vi var av akademikerhelter, Abelprisvinnere og Kavliprisvinnere. Av og til slang det en og annen Nobelprisvinner innom. På vår første representasjonsoppdrag på Abelutdelingen ble vi starstruck av Kongen, men etterhvert ble vi både mer belevne og blaserte på Abelfesten. Og hver dag åpnet med visdomsord fra en alltid like positiv Arve Johnsen i 1. etasje.

Vår umulige hage av leksikonartikler har i løpet av tiden hos Videnskapsakademiet blitt et langt mer ryddig og velstelt parkanlegg. Selv om vi ikke har alt på stell, blir vi stadig likere det Kunnskapsforlaget som overlot leksikonet til oss. Det er rutiner og prosedyrer for stort og smått. Redaktører og fagansvarlige har blitt proffere og fått mer selvtillitt. Forventningene til et leksikon med 130 000 brukere hver dag er betydelig høyere enn da vi startet.

Redaktøreroppgaver er så ymse.

Det var ikke gitt hvordan leksikonorganisasjonen skulle utvikle seg, og det har vært stormfullt og regelrett farlig. Til sist fant vi land – og ble Foreningen Store norske leksikon, der alle universitetene er medlemmer sammen med Sparebankstiftelsen, Fritt Ord, NFFO og Videnskapsakademiet. Det er denne organisasjons- og finansieringsmodellen som er leksikonets fundament.

Visjonen justert

Det er en sunn livsinnstilling å se forandring som noe grunnleggende godt. Så når vi nå har tatt av oss Akademiets stivede skjorte og må holdes oppe av vår egen ryggrad, når vi ikke lenger kan søke råd hos Francis Sejersted. Hva ser vi da?

Redningsaksjonen for leksikonet ble båret frem av en sterk visjon om et norskspråklig, redigert og signert leksikon; det skulle bygges videre på en nasjonal hukommelse med historie tilbake til unionsoppløsningen. Leksikonet skulle bidra til å legge til rette for en opplyst offentlig debatt (jfr. Grunnlovens §100, som Francis også sto bak). Terminologi og thesaurus skulle være en ressurs for norsk som fagspråk. Ikke minst skulle leksikonet være lett tilgjengelig for studenter og skoleelever slik leksikon alltid har ønsket, men kanskje ikke alltid har levd opp til. Alt dette ligger fast.

Kjernevirksomheten i et leksikon er produksjon og redigering av artikler. Men vi har også lagt vekt på å være nyskapende teknologisk. Og med mål om å være godt integrert i nettøkologien, er Myrens verksted et godt sted å være. På Torshov får leksikonet kontakt med andre som publiserer digitalt innhold. Forskning.no og NRK Østlandssendingen er vegg i vegg.

Flytting henger sammen med vekst, og leksikonet har styrket redaktørkorpset. En tryggere økonomi førte til at vi like før sommeren i rask rekkefølge ansatte nye redaktører: Andreas Tjernshaugen, Guro Djupvik og Erik Bolstad. Og kommer du på besøk blir dere bedre kjent.

For i det nye lokalene har vi bedre plass. Man kan ha møter uten at de andre redaktørene må iføre seg hørselvern. Man kan snakke i telefonen uten å sette seg i entreen. Ingen trenger lenger å avholde møter utendørs på grunn av trappeproblematikk. De nye kontorene er universelt utformet.

I mange år har Store norske vært et prosjekt i oppstart. Nå er vi blitt voksne, snakker om drift og byr på kaffe rundt et langt møtebord. Store norske har kommet for å bli.

Velkommen skal dere være!

Stort møtebord. Etablert nå.

Leksikon på ville veier

Vi trodde det var i skoleoppgaver og Ex-phil besvarelser leksikonet ble brukt, og i middagskonversasjon og fyllekrangler selvfølgelig. Men nå viser det seg at leksikonreferanser også finner veien inn i poesien.

I forordet til debutboka Hver morgen kryper jeg opp fra havet, skriver Frøydis Sollid Simonsen at tekstene står i gjeld til blant annet Store norske leksikon. Slik kan det høres ut da.

«FORDI DU KYSSA MEG OG SPURTE. Er du med? Fordi du bodde rett over gata fra festen. Det var praktisk. Fordi noen har det verre. Minst fem av pinnedyrartene formerer seg ved selvkloning. Det vil si at alle er helt identiske, det vil si at de ikke har hatt sex på over en million år. Noen har det verre.»

Men kan man også gå den andre veien, fra poesi til leksikon?  Hvordan ville det i så fall sett ut?

«OM MORGENEN-TIDLIG, fortsatt mørke – våkner jeg og er en amøbe. Forsvinner i søvnen igjen til vekkerklokka ringer. Jeg går gjennom alle utviklingens stadier, hver morgen kryper jeg opp fra havet, ut av dyna, gror bein å gå på, beveger fingrene, reiser meg på to, tar på meg klær og blir langsomt en mer og mer kompleks organisme: Jeg pusser tennene. Alt sammen mens hjernen folder seg ut mot et stadig sterkere og mer smertefullt lys: bevisstheten. Den slår til når jeg har sittet i cirka fem minutter ved kjøkkenbordet og drukket kaffe

Vi har trodd at sakprosa-e-bøkene ville være de første til å begynne å lenke til Store norske. Men kanskje det er poesien vi skal satse på?

Her er flere fotnoter til Hver morgen kryper jeg opp fra havet.

Om morgenen tidlig

I begynnelsen var vannet

Fordi du spurte

Jeg sitter på biblioteket og leser

Det der med form og innhold

Gjør noe nytt hver dag

Stanser for rødt lys

Sølvkre på badegulvet

Universet er jevnt over

Vi kan ikke se mørket

Ligger i senga

Blekksprutens forfedre skilte seg

Det er ikke mulig

Jeg vil ikke at du skal se

Jeg har prøvd

Hvorfor er giraffens hals så lang

Alt vi ser (Lyset) går gjennom blodet

Redselen for at kantene

E-Coli-Bakterien er enkel

Da jeg var liten

Planeten er ikke så solid

Jeg slikker huden din

Jeg lytter til stemmen din

Verdens eldste dyr

Store norske stortingsvalg

Det er valg, og de mest leste artiklene i leksikonet akkurat nå er demokrati, Arbeiderpartiet og Høyre.

For å gjøre det lettere for skoleelever å finne frem til gode artikler om valget har vi laget en Skoleressurs for valget 2013. Den fungerer også godt for andre valginteresserte. Her kan du finne forklaringen på hva et utjevningsmandat er, lese en grundig biografi om Jens Stoltenberg og sette deg inn i Senterpartiets historie. Dessuten har vi pekere videre til historien om stemmerett for kvinner og Grunnlovens historie.

Vi jobber med å tilpasse språket i mange artikler slik at de blir lettere å lese. Flere artikler blir blant annet brukt av nettstedet minstemme.no, laget av senter for IKT i utdanningen. Vi jobber hele tiden med å gjøre artiklene så gode å lese som mulig og vi vil gjerne ha forslag til hvordan de kan bli bedre. Du kan legge inn forslag direkte i artiklene eller sende en mail til hovde@snl.no.

Godt valg og god lesning!

 
Mest leste artikler i uka som gikk
  1. Arbeiderpartiet
  2. Høyre
  3. Demokrati
  4. Senterpartiet
  5. Venstre
  6. Sosialistisk venstreparti
  7. Stortinget
  8. Fremskrittspartiet
  9. Kristelig folkeparti
  10. Sokrates (Noen leser også til Ex-phil)

La den rette komme inn

Hvor mye menneskeblod skal en mygg suge før den får plass i Store norske leksikon?

Innen dyreriket er det beskrevet ca. 1,35 millioner arter. 96 prosent av dem er virvelløse dyr. Hvordan velger leksikonet i mylderet?

Noen ganger er valget enkelt. Da entomolog Preben Ottesen begynte å skrive artikler om insekter i Store norske i 1986 var oppdraget å beskrive alle arter med norske navn, det vil si alle som sto oppført i et spesialnummer av tidsskriftet Fauna. Hadde arten et norsk navn var det sikkert viktig, og det var sikkert riktig. I senere år har den flittige Artsdatabanken gitt navn til så mange virvelløse dyr, at det ikke lenger duger som kriterium. 

Leksikonets redaksjon for virvelløse dyr har derfor satt seg fore å definere noen kriterier for hva som skal til for at et virvelløst dyr får sin egen leksikonartikkel:  

Nærhetskriteriet
Da professor Lauritz S. Sømme ble med på leksikonlaget og startet på sitt oppdateringsmaraton i 2011, begynte han med de krypene vi bryr oss mest om:  dyr som irriterer oss, som brennmaneter, de vi spiser, som kongekrabber  og de som spiser på oss, som bendelormer. Dette utgjør vårt første kriterium: Store norske leksikon skal ha artikler om virvelløse dyr som er godt kjent i den norske befolkningen og arter som er mye utbredt i Norge.

Guinneskriteriet
Citius, altius, fortius. Som i Guinnes rekordbok må spektakulære arter få sin plass i leksikonet.  Giganten Goliatbillen (10 cm), Morphosommerfugler med sitt vingespenn (20 cm) og de mikroskopiske bjørnedyrene  som har en imponerende varme og kuldetoleranse (tåler tørke og nedfrysning i flytende luft).  For ikke å glemme andenebb, muligens den eldste dyreslekt som enda lever.

Helsekriteriet
Virvelløse dyr kan ha store helsemessige konsekvenser for andre arter, som flåtten som kan overføre farlige sykdommer, som borreliose, til mennesker. Hundens treleddede bendelorm,  den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris og reinsdyrets nesebremser er andre eksempler.

Økonomikriteriet
De virvelløse kan ha stor økonomisk betydning som nytte eller skadedyr. Biene, sneglene, nematodene, kakkerlakkene og iktene. Hvor mye kvalm skal så en snegle lage før den er verdig en artikkel som følge av dette kriteriet? Det får bli en vurderingssak, men brunskogsneglen ble i hvert fall beskrevet da den gjorde livet sleipt for de med grønne fingre.

Nøkkelarter
Nøkkelarter er arter som står sentralt i økosystemene og er viktige for mange andre arter. Rauåte er et krepsdyr som forekommer i enorme mengder i havet og gir næringsgrunnlag for mange av våre viktigste fisk og for bardehvaler. Krill, også det et krepsdyr, er en nøkkelart i Sørishavet og gir grunnlag for hval, fisk og pingviner.

Sårbarhetskriteriet
Utrydningstruede og sårbare arter som står på Artsdatabankens rødlister og svartlister er det viktig å omtale. Elvemuslingen som danner perler. Mnemosynesommerfuglen som kan påtreffes i Norddal, Sunndal og Stranda (Møre og Romsdal), og Luster (Sogn og Fjordane). Slåttehumla som nylig ble observert for første gang på flere år. Det er imidlertid mange rødlistede arter, blant annet 444 biller og 340 sommerfugler, så SNL kan ikke skrive om alle. Her er det neste kriteriet til god hjelp.

Systematikk
Biologene setter arter i bås. De virvelløse dyrene kategoriseres i 35 rekker, som igjen deles i ordener, klasser og familier. De systematiske betegnelsene er gode utgangspunkt for artikler fordi de gir oversikt over feltet og gir mulighet til å samle mange arter i en artikkel. Av 4000 arter mosdyr er 340 observert i Norge. Men det holder lenge med én artikkel.

Artikler om familier er også de mest leste artiklene i kategorien virvelløse dyr, som marihøner, sommerfugler, edderkopper og bendelormer.

Aktualitetskriteriet
Til slutt; leksikonets aktualitetskriterium. Når det gjelder utvelgelse av arter er det ikke styrt av medienes interesse, men av forskernes interesse.

Med dette avrundes blogginnlegget med en oppfordring til alle som forsker på virvelløse dyr. Hva står på forskningsagendaen om dagen?

Innlegget er også publisert på Forskning.no

Store norske romjulskalender, 28. desember

Vi gjør stas på de 24 mest produktive fagansvarlige i leksikonet i året som gikk. Den tredje mest produktive heter Lars Mæhlum. Han er fagansvarlig for Hedmark, Lange, Stange og Sverige, men er samtidig en sann ensyklopedist som kan påstøtes både høyt og lavt i leksikonet. Mæhlum er dessuten en habil fotograf som i år bidratt med et tresifret antall bilder til leksikonet.

Tre spørsmål til dagens fagansvarlige

Hva jobber du med i leksikonet nå?
Når jeg kommer over noe som jeg får lyst til å vite mer om, undersøker jeg
gjerne hva SNL sier om saken. Hvis jeg ikke finner det jeg er ute etter i
leksikonet, prøver jeg å finne ut mer i andre kilder og legger inn et
forbedringsforslag. Det er alltid spennende å se om rette fagansvarlige vil
godkjenne.

Hva er din favorittartikkel i leksikonet?
Store norske har utallige artikler av meget høy standard. Blant egne
arbeider så jeg over en artikkel om databasearkitektur som jeg skrev for en
god stund siden. Det er et emne jeg ikke kan mye om, men jeg synes at jeg
fikk til noe der etter mye strev. Den ligger fortsatt som brukerforslag,
uten at leksikonet har noe bedre å bidra med foreløpig.

Har du et nyttårsforsett som fagansvarlig?
Jeg har lyst til å bidra med noen bilder i året som kommer. Leksikonet har
mye tekst men få bilder.

Takk for innsatsen i 2011 Lars!  I påvente av ny fagansvarlig for IT gjør vi med «databasearkitektur» som vår gode nabo Wikipedia. Publiserer først og redigerer etterpå.  Wilhelm Joys Andersen, Ida Aalen, Ida Jackson, Berge Schwebs Bjørlo, Svein Askheim og andre EDB-kyndige, jeg ser på dere.

Store norske julekalender, 24. desember

Vi gjør stas på de 24 mest produktive i leksikonet i året som gikk. Den desidert mest produktive i Store norske leksikon i 2011 er Svein Askheim. Han er fagansvarlig for Akershus, Finnmark, Sogn og Fjordane,  luftsport,  geologi og landformer  samt utdanning i verdens land. Han oppdaterer tidlig og sent, og her om dagen rundet han 1. million tegn, endret eller skrevet i 2011.  Jeg gjentar 1 million. Askheim var av dem som holdt leksikonet gående da det så utrygt ut. Askheim er vår helt.

Tre spørsmål til dagens fagansvarlig

Hva jobber du med i leksikonet nå?

Nylig har jeg begynt å oppdatere fagområdet Utdanning. Dette er et omfattende område der det allerede ligger svært mange gode artikler men der også mye gjenstår.

Hva er din favorittartikkel i leksikonet?
Ringerikssandstein er nok min favoritt, siden jeg overtalte Inge Bryhni til å skrive den. Geologi har forøvrig også mange gode artikler selv om mange av dem begynner å bli gamle. Dessuten har jeg mange favoritter siden jeg følger flere fagområder når jeg oppdaterer artikler og lager lenker.
Har du et nyttårsforsett som fagansvarlig?

Møtet på Fuglen var svært oppløftende og gir håp utover prosjektperioden. Jeg har store ambisjoner på vegne av snl som kan skimtes i enden av tunnelen. Fremdeles gjenstår mest arbeid med å omgjøre teksten fra papir-leksikonet til et digitalt leksikon med multimedia. I første omgang innebærer det lenking av artiklene internt i leksikonet og til andre nettsteder, dernest å illustrere artiklene med bilder osv.

Vi har trua på 2012. God jul og godt nyttår Svein!

Store norske julekalender, 23. desember

Vi gjør stas på de 24 mest produktive fagansvarlige i leksikonet. Den nest mest produktive i Store norske leksikon i 2011 heter Dag Leraand og han er ikke snau. Han er faganvarlig for samtidshistorie i Angola, Bahrain, Benin, Botswana, Burkina Faso, Burundi, Djibouti, Egypt, Elfenbenskysten, Eritrea, Etiopia, Forente arabiske emirater, Gambia, Ghana, Guinea, for ikke å glemme Guinea-Bissau, Irak, Israel, Jemen, Jordan, Kapp Verde, Kenya og Komorene. Nå er ikke Komorende der det skjer mest, men om du legger til  Kuwait, Kypros, Lesotho, Libanon, Liberia, Libya, Madagaskar, Mali, Marokko, Mauritania, Mauritius, så blir det litt- og så var det Mosambik, Namibia, Niger, Nigeria, Oman, Palestina, Qatar, Réunion, Rwanda, São Tomé og Príncipe. Legger vi til  Saudi-Arabia, Senegal, Seychellene, Sierra Leone, Somalia, Sør-Afrika, Sør-Sudan, Sudan, Swaziland, Syria, Tanzania, Togo, Tsjad, Uganda, Vest-Sahara, Zambia og  Zimbabwe, ja da har man et dagsverk. Leraand har også ansvaret for kategorien med det litt pussige navnet  Midt-Østen generelt  og han har i løpet av høsten gitt kategorien Fredsbevarende operasjoner et skikkelig løft.

Tre spørsmål til dagens fagansvarlige

Hva jobber du med i leksikonet nå?

Vesentlig gjennomgående restrukturering av landartiklene, dvs den samlede framstilling av enkeltland, med Egypt som pilot. Dertil prøver jeg nokså løpende å holde særlig Libya og Syria oppdatert, samtidig som jeg forsøker å fylle på med omtaler av internasjonale militære operasjoner.

Hva er din favorittartikkel i leksikonet?

Av de over 200 000? Blir vel gjerne den en sist hadde nytte av, og da kan nevnes den om teatersjef Henry Gleditsch, et av de ti sonofrene som ble henrettet av tyskerne på Falstad under unntakstilstanden i Trøndelag i oktober 1942. Han var en standhaftig brikke i den sivile motstandskampen, holdningskampen, som er noe jeg jobber med for tiden, dog ikke for SNL!

Har du et nyttårsforsett som fagansvarlig?

Få avhendet mest mulig av det jeg har hatt ansvar for fra papirutgave-epoken, og gå i dybden på det jeg blir sittende igjen med!

Takk for innsatsen i 2011! God juleferie Dag Leraand. Det har du sannelig fortjent.  Dag Leraand har forøvrig ansvar for Historiske riker i Øst-Afrika, Sentral-Afrika, i sørlige Afrika og i Vest-Afrika.